6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 3 første ledd tredje punktum

Personer som ikke er norske statsborgere må i utgangspunktet ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen for å ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Forslaget unntar nordiske statsborgere fra dette kravet. Bestemmelsen innebærer at nordiske statsborgere - det vil si borgere fra Sverige, Danmark, Finland og Island - får stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg dersom de pr 31 mars står innført i folkeregisteret som bosatt i landet. I tillegg må de fylle de stemmerettsvilkår som gjelder for norske borgere.

Dette innebærer at de etter valgloven § 12 blir valgbare til kommunestyret og fylkestinget, men denne endringen vil i praksis først få virkning fra neste valgperiode.

Til § 5 tredje ledd første og annet punktum

Etter gjeldende rett må norske borgere søke om innføring i manntallet dersom de ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen. Forslaget innebærer at nordmenn bosatt i utlandet automatisk skal føres inn i manntallet dersom de noen gang etter 1964 har vært folkeregisterført som bosatt i Norge. Nordmenn bosatt i utlandet som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge etter 1964, må fortsatt søke om å bli ført inn i manntallet. Søknaden må være valgstyret i hende senest klokken 15 mandag to uker før valgdagen.

Til § 5 fjerde ledd

Forslaget innebærer at norske statsborgere som er bosatt i utlandet og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i landet noen gang etter 1964, skal manntallsføres dersom valgstyret får melding om flyttingen senest klokken 15mandag to uker før valgdagen.

Til § 5 femte ledd annet punktum

Det foreslås at nordmenn som er bosatt utenfor riket, på Svalbard og Jan Mayen, og som flytter til Norge etter 31 mars i valgåret, skal manntallsføres i den kommunen hvor de sist var folkeregisterført som bosatt, dersom de noen gang etter 1964 har vært folkeregisterført som bosatt i riket. I dag gjelder denne regelen for nordmenn som har vært folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen. Forslaget må sees i sammenheng med forslaget til endring i § 5 tredje ledd første og annet punktum.

Til § 10 første ledd tredje punktum

Personer som får godkjent sin søknad om å bli innført i manntallet, skal føres inn etter kjennelsesmøtet frem til valgdagen

Til § 14 tredje ledd

Det blir foreslått å gjeninnføre valgstyrets/fylkesvalgstyrets adgang til å frita fra valg til kommunestyret eller fylkestinget kandidater som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte sine plikter i vervet, jf kommuneloven § 15 nr 2. Fritak for «belastning» er nytt i forhold til den tidligere bestemmelsen i valgloven, men i overensstemmelse med gjeldende regel i kommuneloven.

Til § 26 nr 3 annet ledd

Bestemmelsen innebærer at valgstyret/fylkesvalgstyret plikter å trykke en veiledning på stemmesedlene om hvordan velgerne må gå frem for at rettelser på stemmeseddelen skal få betydning for valgoppgjøret.

Til § 27 første ledd fjerde punktum

Fristen for å vedta endringer i stemmekretsinndelingen er forandret til 15 februar i valgåret. Innen den samme fristen skal folkeregisteret informeres om vedtaket.

Til § 32 bokstav a

Endringen er foreslått fordi alle ansatte i statens postselskap bør kunne fungere som stemmemottakere, ikke bare tilsatte på postkontorer og i landposttjenesten.

Til § 33 annet ledd første punktum

Det foreslås presisert at det kan mottas stemmer på samtlige institusjoner statens postselskap bestemmer, ikke bare på den type institusjoner som forutsetningsvis fremkommer av § 33 annet ledd sjette og sjuende punktum. Dette er særlig aktuelt for fengsler.

Til § 33 tredje ledd

Forslaget innebærer at det er statens postselskap, og ikke valgstyret som etter gjeldende bestemmelse, som skal treffe beslutning om når og på hvilke institusjoner det skal avholdes forhåndsstemmegivning. Vedtaket skal treffes etter forslag fra valgstyret. Likeledes er det statens postselskap som skal kunngjøre stemmegivningen ved oppslag på institusjonen.

Til § 34 nr 4 annet ledd

Valgstyrets leder har ansvaret for at det blir ført liste over de mottatte forhåndsstemmegivningene med angivelse av når stemmene ble mottatt. Lederen trenger ikke å føre listen selv. Det kan være aktuelt for statens postselskap å tilby kommunene lister over velgere som har forhåndsstemt. En slik liste vil kunne være et utgangspunkt for listen som blir omtalt i herværende bestemmelse.

Det er ikke lenger nødvendig å nummerere omslagskonvoluttene.

Til § 36 nr 1 tredje punktum

Forslaget er en oppfølging av forslaget til endring i § 33 annet ledd første punktum og § 33 tredje ledd, hvor det fremgår at statens postselskap overtar visse oppgaver som før lå til valgstyret.

Til 36 nr 2 første punktum

Søknader om å få avgi stemme til ambulerende stemmemottaker skal heretter sendes til og avgjøres av statens postselskap.

Til § 36 nr 4

Fristen for å søke om ambulerende stemmemottak foreslås flyttet fra nest siste fredag før valgdagen til siste tirsdag før valgdagen, slik det var før valget i 1997. Forslaget er ellers en oppfølging av at det er statens postselskap som overtar ansvaret for å gjennomføre ambulerende stemmegivning.

Til § 36 nr 5 første ledd første punktum og annet ledd

Disse endringene representerer bare en oppfølging av at det er statens postselskap som overtar ansvaret for å gjennomføre ambulerende stemmegivning, samt visse språklige forandringer i teksten.

Til § 36 nr 6 annet ledd

Det er bare stemmeberettigede som oppfyller vilkårene i § 36 nr 2-4 som har krav på å få avgi stemme til ambulerende stemmemottaker. Bestemmelsen må sees i sammenheng med at § 36 nr 11 foreslås opphevet, og innebærer at dersom en velger har fått avgi stemme til ambulerende stemmemottaker til tross for at vedkommende ikke hadde krav på det, skal stemmegivningen likevel ikke forkastes.

Til § 40 femte ledd

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om bruk av valgurner og for oppbevaring av stemmer som tas ut av valgurnene i løpet av valgdagene.

Til § 44 nr 4 og nr 5 første ledd fjerde punktum

Forslaget representerer en forenkling av rettereglene. Hver type retting skal kun utføres på en måte, som skal fremgå av stemmeseddelen. Disse endringene må ses i sammenheng med den foreslåtte endringen i § 26 nr 3 annet ledd, hvor etter valgstyret/fylkesvalgstyret skal sørge for at det blir trykket en veileding på stemmesedlene om hvordan velgerne må gå frem for at de endringene som gjøres, skal få betydning ved valgoppgjøret.

Til § 44 nr 6 første ledd tredje punktum

Forslaget innebærer at en urettet stemmeseddel med kandidatnavn til sametingsvalget skal godkjennes til stortingsvalget under forutsetning av at det dreier seg om stemmeseddel for et registrert parti som stiller liste ved stortingsvalget i fylket.

Til § 46 åttende ledd

Det foreslås å oppheve kravet om at valgstyret skal legge til side minimum 75 av forhåndsstemmegivningene i en særskilt urne før det kan gjennomføre en foreløpig opptelling etter § 46 sjuende ledd. I stedet innføres det et krav om at det skal legges til side så mange stemmer som er nødvendig for at de forhåndsstemmegivninger som kommer inn til valgstyret etter at den foreløpige opptellingen har startet, forblir anonyme ved opptellingen. Hvor mange stemmegivninger som må legges til side i den enkelte kommune, vil blant annet bero på hvilke opptellingsrutiner det blir lagt opp til, hvor mange lister som stiller ved valget osv.

Valgstyret skal også legge til side de forhåndsstemmegivninger som ikke er godkjent før den foreløpige opptellingen starter.

Valgstyret trenger ikke å vente til tirsdag klokken 24 før de begynner opptellingen av de forhåndsstemmegivningene som er lagt i urnen. Valgstyret kan likevel ikke ta ut flere stemmegivninger av urnen enn at det til enhver tid blir liggende igjen et tilstrekkelig antall stemmegivninger i urnen til å sikre at samtlige stemmegivninger forblir anonyme ved opptellingen.

Til § 47 annet ledd første og annet punktum

Bestemmelsen er noe omskrevet for at den skal bli lettere å forstå. I tillegg er «forhåndsstemme» enkelte steder byttet ut med «forhåndsstemmegivning» for å få en mer korrekt terminologi. Forslaget innebærer ingen materielle endringer.

Til § 47 fjerde ledd første punktum

Etter gjeldende rett skal alle forhåndsstemmegivningene forkastes dersom en velger avgir flere forhåndsstemmer. Det foreslås en ny regel om at i slike tilfeller skal den forhåndsstemmegivningen som kommer først frem til valgstyret godkjennes under forutsetning av at den er i forskriftsmessig stand. Forslaget må sees i sammenheng med at kravet til nummerering av forhåndsstemmegivningene er foreslått opphevet. I det øyeblikk en forhåndsstemmegivning er godkjent og stemmeseddelkonvolutten lagt i valgurnen, vil det ikke være mulig å finne den igjen.

Til § 47 sjette ledd første punktum

Det materielle innholdet i bestemmelsen er ikke foreslått endret. Det er kun snakk om språklige/terminologiske forandringer i lovteksten.

Til § 47 sjuende ledd første og annet punktum

For at en forhåndsstemmegivning skal kunne godkjennes, må enten det ordinære valgkortet som er sendt til velgerne direkte eller et duplikatvalgkort utstedt av kommunene eller statens postselskap, ligge ved stemmegivningen. Dersom det sammen med stemmegivningen bare ligger en lapp med velgerens navn og adresse, skal stemmegivningen forkastes.

Endringen i annet punktum er en harmonisering med endringen i § 47 fjerde ledd første punktum.

Til § 47 niende ledd

Bestemmelsen er foreslått forandret i og med at stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ikke lenger skal nummereres.

Til § 48 tredje ledd fjerde punktum

Henvisningen til § 46 sjuende ledd siste punktum er tatt bort da denne bestemmelsen er foreslått opphevet.

Til § 53 tredje ledd

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette regler for hvordan fylkesvalgstyrets møtebok skal føres ved stortingsvalg.