3 Omtale av erfaringene med innføring av poststemmegivning
3.1 Generelle erfaringer med innføringen av poststemmegivning
Hensikten med å innføre poststemmegivning var først og fremst å gjøre det enklere for velgerne å stemme. Det ble også antatt at jo enklere det blir for velgerne å få avgitt stemme, jo flere vil bruke stemmeretten sin, og at innføring av poststemmegivning dermed kunne bidra til økt valgdeltakelse.
Statens postselskap oppnevnte stemmemottakere blant de tilsatte i selskapet. Statens postselskap mottok forhåndsstemmer på så godt som alle landets postkontor. Dessuten mottok alle landpostbudene forhåndsstemmer i forbindelse med at de utførte de daglige posttjenestene på rutene sine. Statens postselskap mottok også stemmer på institusjoner, som sykehus, pleie- og omsorgsinstitusjoner og fengsler, og hos syke og uføre velgere som hadde søkt om å få avgi stemme til ambulerende stemmemottaker fordi de ikke var i stand til å møte opp i valglokalet på valgdagen. Som følge av innføringen av poststemmegivning økte antallet mottakere av forhåndsstemmer vesentlig. Dette medfører økt tilgjengeligheten for velgere som ønsker å forhåndsstemme.
Ved stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble alle forhåndsstemmer innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, mottatt av statens postselskap. Det ble avgitt 478.671 forhåndsstemmer til stortingsvalget til statens postselskap. Til sammenlikning ble det avgitt tilsammen 238.349 forhåndsstemmer i 1993, hvorav ca 233.500 ble avgitt innenriks. Det ble avgitt totalt 2.593.669 stemmer ved stortingsvalget i 1997. Det vil si en fremmøteprosent på 78,3. Ved stortingsvalget i 1993 ble det avgitt totalt 2.472.551 stemmer. Det vil si en fremmøteprosent på 75,8 og en økning i fremmøtet på 2,5 prosentenheter. Det er sannsynlig at noe av den økte deltakelsen kan tilskrives innføringen av poststemmegivning.
Etter valget gjennomførte Norsk Gallup en undersøkelse for departementet for å finne ut om velgerne synes at innføring av poststemmegivning er et godt tiltak og om de ønsker at det skal gjennomføres poststemmegivning ved fremtidige valg. Undersøkelsen viser at ni av ti er fornøyd med den nye ordningen med poststemmegivning. Svært få har hatt problemer med å forhåndsstemme. Hver tredje som har forhåndsstemt, sier at poststemmegivning er en mer praktisk måte å forhåndsstemme på. Forhåndsstemmegivning var mer utbredt blant eldre enn yngre. Nesten hver fjerde person over 60 år ser ut til å ha avgitt forhåndsstemme ved valget i 1997.
87 % av de som ble spurt, var fornøyd og opplevde ingen problemer med å forhåndsstemme til statens postselskap. De hadde ikke problemer med å få nødvendig informasjon og veiledning, verken før valget eller i forbindelse med stemmegivningen. De opplevde heller ingen problemer forbundet med den praktiske tilretteleggingen av poststemmegivningen eller med stemmemateriellet. I underkant av 8 % var misfornøyd med den nye ordningen. 70 % ville stemt ved høstens valg selv om det ikke hadde vært mulig å forhåndsstemme til statens postselskap. 24 % sa de ikke ville ha stemt. Hele 37 % svarte at det er aktuelt å avgi forhåndsstemme ved fremtidige valg. Dette er en kraftig økning sammenliknet med en undersøkelse i juni 1997, før forhåndsstemmeperioden. Da svarte 16 % at det var aktuelt å forhåndsstemme. Undersøkelsen indikerer derfor fortsatt vekst i antall forhåndsstemmer.
Av de 478.671 poststemmene som ble avgitt i 1997, ble 1.047 forkastet. Av de 238.349 forhåndsstemmene som ble avgitt i 1993, ble 1.934 forkastet. Andelen forkastelser har gått kraftig ned. Dette viser at ordningen med poststemmegivning, slik den ble organisert, gir velgerne vesentlig større sjanse for at forhåndsstemmen deres er med og påvirker valgresultatet. Nedgangen i antall forkastelser skyldes for det første at omslagskonvolutten som ble utarbeidet til poststemmegivningen, var enklere å bruke enn den som ble benyttet ved tidligere valg. Det ble dermed færre forkastelser på formelt grunnlag. Dessuten må det antas at pålagt bruk av valgkort ved poststemmegivningen medførte at vesentlig færre forhåndsstemmer ble sendt til en annen kommune enn der velgeren var manntallsført.
Sett i forhold til velgernes interesser, har innføringen av poststemmegivning vært en positiv reform i valgordningen.
Departementets evaluering av poststemmegivningen viste at så godt som alle kommunene mener at innføringen av ordningen gikk bra. Ingen foreslår at oppgaven med å motta forhåndsstemmer innenriks skal føres tilbake til kommunene. En god del kommuner fremhever at poststemmereformen har spart kommunen for mye av valgarbeidet. De kommunene som gir uttrykk for at det ble like mye valgarbeid som tidligere, begrunner det særlig med at opptellingen av forhåndsstemmene ble mer krevende enn tidligere. Dette skyldes selvsagt at det kom inn mange flere forhåndsstemmer enn ved tidligere valg. Først og fremst er imidlertid årsaken at fristen for når forhåndsstemmene må komme inn til valgstyret for å bli godkjent, ble flyttet til kl 24 tirsdag etter valgdagen i forbindelse med innføringen av poststemmegivning. For å sikre at prinsippet om hemmelig valg også skal gjelde for forhåndsstemmer som kommer inn etter at grovtellingen av forhåndsstemmer har begynt, er valgstyrene dessuten pålagt å legge til side et forholdvis stort antall forhåndsstemmer som ikke kan telles opp før fristen kl 24 på tirsdag har gått ut. Denne problemstillingen blir omtalt i punkt 3.7 og 4.4 nedenfor.
Samtlige kommuner var fornøyde med samarbeidet med statens postselskap. Noen få kommuner melder fra om mindre problemer i startfasen av forberedelsene, senere gikk det bra. Det er derfor lagt et godt grunnlag for fremtidig lokalt samarbeid om valgavviklingen mellom kommunene og statens postselskap.
3.2 To sammenklistrede stemmesedler i én stemmeseddelkonvolutt
I Innst S nr 1 (1997-98) påpekte komiteen at en del velgere la flere stemmesedler i stemmeseddelkonvolutten fordi stemmesedlene klistret seg sammen.
Dette problemet har gått igjen i forbindelse med forberedelsene og gjennomføringen av tidligere valg også. Når åpningen av stemmeseddelkonvoluttene viser at en del velgere har lagt to stemmesedler i konvolutten, kan det selvsagt skyldes at velgeren forsøker å få avgitt flere stemmer, men det er grunn til å regne med at det stort sett skyldes at stemmesedlene klistrer seg sammen, slik at velgeren ikke legger merke til at han legger to stemmesedler ned i konvolutten. Dette var også et - tildels stort - problem ved gjennomføringen av valget i 1997. Sammenklistringsproblemet gjaldt både de stemmesedlene som ble brukt på valgdagen og de stemmeseddelsettene som ble brukt ved poststemmegivningen.
Årsakene til at stemmesedler som legges i bunker har en tendens til å klistre seg sammen, er mange, blant annet at det oppstår statisk elektrisitet i papiret. Departementet har derfor orientert kommunene og fylkeskommunene om hva som kan gjøres for å forebygge sammenklistring av stemmesedlene på valgdagen. Det er også fastsatt forskrifter om minstevekt for papiret i stemmesedlene. Gjennomføringen av valget i 1997 viste imidlertid at disse tiltakene ikke har vært tilstrekkelige.
For å unngå at dette problemet fører til feil ved valgoppgjøret, er det viktig at de som åpner stemmeseddelkonvoluttene og tar ut stemmeseddelen er aktpågivende og nøyaktige slik at de «doble stemmegivningene» blir oppdaget. Dette må innskjerpes i forbindelse med opplæringen av valgmedarbeiderne i kommunene. Departementet vil for øvrig på nytt vurdere bestemmelsen om minimumsvekt for papir som brukes til stemmesedler, og ulike informasjonstiltak rettet mot velgeren.
3.3 Behov for forbedring og videre utvikling av ordningen med poststemmegivning
Selv om valgorganenes erfaringer med innføringen av poststemmegivningen jevnt over har vært meget positive, avdekket valgoppgjøret, kontrollen av stortingsvalget og evalueringen at det er behov både for forbedringer innenfor gjeldende ordning og at ordningen på enkelte punkter kan utvikles videre. Dersom de svakhetene som er avdekket blir forbedret, vil antakelig en del av de 8% av velgerne som ikke var fornøyd med ordningen i 1997, bli mer fornøyde ved neste valg.
De feil som ble gjort ved mottaket av poststemmer og som førte til, eller kunne ha ført til, forkastelse av stemmen, var følgende:
Mange valgkort ble signert av stemmemottaker til tross for at de bare skulle signeres dersom velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse e l (§ 41 annet ledd).
Noen stemmemottakere glemte å legge valgkortet ned i omslagskonvolutten.
Enkelte stemmemottakere la stemmeseddelkonvolutten direkte ned i valgurnen uten først å legge den ned i en omslagskonvolutt.
Noen stemmemottakere la stemmeseddelen rett ned i omslagskonvolutten uten å bruke stemmeseddelkonvolutt.
Noen stemmemottakere ba velgeren legge stemmeseddelen ned i den konvolutten som settet med stemmesedler lå i, i stedet for i en offisiell stemmeseddelkonvolutt.
Noen stemmemottakere ga samme velger både stemmesedler for alle listene i fylket og stemmesedler med bare partinavn.
I en del tilfelle var omslagskonvolutten ikke klebet igjen.
Enkelte poststemmer kom fram etter fristen kl 24 tirsdag.
Disse feilene vil, etter departementets vurdering, kunne unngås ved fremtidige valg ved hjelp av forbedret opplæring av stemmemottakerne og forbedring av de interne rutinene i statens postselskap. Etter en samlet vurdering mener departementet at statens postselskap særlig bør arbeide videre med ordningen med poststemmegivning på følgende punkter:
rutinene for forsendelse av mottatte stemmer til valgstyrene,
intern opplæring av stemmemottakerne,
håndbok og opplæringsmateriellet til stemmemottakerne og
køhåndtering.
Departementet vil samarbeide med statens postselskap om disse forbedringene gjennom sin deltakelse i styringsgruppen for statens postselskaps valgprosjekt.
Departementets erfaringer med å gjennomføre forhåndsstemmegivningen som poststemmegivning ved valget i 1997, var generelt sett meget positive, særlig tatt i betraktning at det dreide seg om en så stor og omfattende reform. Ut fra erfaringene foreslås det at ordningen forbedres eller utvides på en del punkter, men det foreslås ingen større omlegging eller endring av ordningen.
Nedenfor, i dette kapitlet, omtales erfaringene med en del av de problemstillingene som ble vurdert i forbindelse med innføringen av poststemmegivning. Likeledes omtales andre erfaringer som ikke har ført til at det fremmes forslag om endringer i valgloven. De erfaringene som har medført at det fremmes forslag om lovendring, omtales under egne punkter i kap 4.
3.4 Landsomfattende manntall og produksjon av valgkort
I Innst O nr 32 (1996-97) ber komiteen departementet, med sikte på senere valg, vurdere et sentralt utarbeidet manntall for å unngå at en velger får utstedt valgkort fra flere kommuner. Valgkortene til valget i 1997 ble produsert sentralt av departementet, ikke i den enkelte kommune. Valgkortene ble skrevet ut av en datasentral på grunnlag av sentralens landomfattende manntall som ajourholdes maskinelt. For sikkerhets skyld ble manntallet «vasket» for å avsløre eventuelle dobbeltføringer. Det vil si at det ble sjekket om noen velgere sto oppført to steder. Så langt departementet er kjent med, fikk derfor ingen velgere flere valgkort fordi vedkommende var manntallsført i flere kommuner.
Etter dette forutsetter departementet at det heller ikke med sikte på senere valg er nødvendig å utarbeide et eget sentralt manntall av hensyn til den sentrale produksjonen av valgkort til alle stemmeberettigede i landet.
Etter valgloven er det det enkelte valgstyrets ansvar å utarbeide manntall over de som er stemmeberettiget i kommunen. Før dette ansvaret kan vurderes overført til en sentral valgmyndighet, er det nødvendig å foreta en grundig vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av en eventuell overføring og av de aktuelle tekniske og administrative løsningene. Departementet vil derfor ikke foreslå endring av valglovens bestemmelse om ansvaret for å utarbeide manntall før valglovutvalget eventuelt har vurdert spørsmålet.
3.5 Utstedelse av duplikatvalgkort
I forbindelse med gjennomføringen av poststemmegivningen produserte departementet valgkort til alle stemmeberettigede i hele landet. Valgkortene ble sendt hjem til den enkelte stemmeberettigede i posten. Med tanke på at en del velgere ville forlegge de tilsendte valgkortene, påla departementet, med hjemmel i valgloven § 9 a, kommunene å utstede duplikatvalgkort til alle velgere som hadde behov for det slik at alle skulle ha mulighet for å forhåndsstemme. Det ble produsert valgkortblanketter med åpen plass for utfylling av personavhengige opplysninger (duplikatvalgkort) som ble sendt til alle kommunene.
I Innst O nr 32 (96-97) forutsetter komiteen at det blir laget rutiner som gjør det mulig å forhåndsstemme på institusjoner for velgere som ikke har med seg valgkortet sitt. Departementet antok at også syke og uføre som får adgang til å stemme hjemme, kunne være i samme situasjon. Ambulerende stemmemottakere og stemmemottakere på institusjon ble derfor instruert i å utstede duplikatvalgkort til velgere som hadde behov for det. Ordningen med duplikatvalgkort utstedt av statens postselskaps stemmemottakere medførte at også velgere som oppholdt seg i institusjon fikk samme mulighet som tidligere til å avgi forhåndsstemme på institusjonen.
Ordningene med duplikatvalgkort fungerte i hovedsak bra, men evalueringen har avdekket at ordningen kan forbedres på en del punkter, noe departementet vil arbeide videre med. I forbindelse med evalueringen har departementet også blitt kjent med at en del av duplikatvalgkortene ikke er blitt fylt ut på en tilfredsstillende måte, f eks har skriften vært utydelig og vanskelig å lese. Både utstedere hos kommunene og hos statens postselskap har vært unøyaktige med utfyllingen. Dette medførte en del ekstraarbeid ved vurderingen av om forhåndsstemmegivningen skulle godkjennes. I noen tilfeller har det til og med ført til at kommunen ikke har kunnet identifisere velgeren. Dette er ikke akseptabelt. Instruksen må derfor innskjerpes og opplæringen av utstederne forbedres.
3.6 Merkelapper i blindeskrift
I Innst S nr 1 (1997-98) har komiteen påpekt at noen av de klebelappene med partinavn i blindeskrift som Norges Blindeforbund har sendt til valgstyrene, og som er beregnet på å klebes på kassetter med stemmesedler, ble brukt som stemmesedler også ved valget i 1997. Komiteen mener at det ikke er opplagt at det er riktig å forkaste slike stemmegivninger og ber departementet vurdere hva som kan gjøres for å unngå at klebelapper med blindeskrift blir brukt som stemmesedler og forkastet.
Klebelapper i blindeskrift er blitt brukt ved flere valg, og departementet har forutsatt at det blir orientert om ordningen i Norges Blindeforbunds medlemsorganer. At klebelappene allikevel blir brukt som stemmesedler, tilsier at det er behov for ytterligere informasjon. Departementet har forutsatt at bruk av stemmesedler med blindeskrift kan komme inn under bestemmelsen om særmerking i valgloven § 44 nr 2 i de tilfellene slik seddel kun blir benyttet av en velger eller svært få velgere i stemmekretsen. I slike tilfeller vil ikke stemmegivningen forbli fullt ut anonym. I det øyeblikket en velger vurderer å bruke en slik stemmeseddel, vil han ikke være kjent med om andre velgere også vil gjøre det slik at hans egen stemmegivning kan forbli hemmelig. På denne bakgrunnen har departementet ikke funnet å kunne anbefale at det blir lagt ut stemmesedler med blindeskrift.
For å sikre at stemmegivninger i blindeskrift vurderes likt i forhold til spørsmålet om forkastelse, mener departementet det bør vurderes om det kan fastslås uttrykkelig at blindeskrift ikke er særmerking i valglovens forstand og at det dermed overlates til velgeren selv å vurdere om han vil ta sjansen på at stemmegivningen kan miste sin anonymitet dersom han benytter stemmeseddel med blindeskrift. Departementet mener at dette spørsmålet og spørsmålene om hvorvidt det skal pålegges valgmyndighetene å stå for produksjon og utlegging av stemmesedler med blindeskrift, og hvorledes dette eventuelt skal finansieres, bør ses i sammenheng med de generelle løsningene som valglovutvalget kommer fram til når det gjelder den praktiske organiseringen av valgavviklingen.
3.7 Opptelling av forhåndsstemmer
I forbindelse med innføringen av poststemmegivning ble det foretatt en del endringer i reglene og rutinene for opptelling av forhåndsstemmer. I Ot prp nr 60 (1996-97) fremgår det at departementet på bakgrunn av erfaringene ved valget i 1997, vil ta initiativ til å vurdere endringene i opptellingsrutinene med tanke på senere valg.
Velgerne kan forhåndsstemme til statens postselskap til og med siste fredag før valgdagen. Dersom stemmegivningen skal kunne godkjennes, må den komme inn til valgstyret senest tirsdag etter valgdagen kl 24. Begrunnelsen for at fristen ble satt til tirsdag, var at man ikke kunne være sikker på at alle poststemmene ville komme fram i løpet av valgdagen mandag. Som en konsekvens av fristen, kan opptellingen av forhåndsstemmer først avsluttes etter kl 24 tirsdag. I forbindelse med stortingsvalget i 1997, påla valgloven for første gang valgstyret å begynne opptellingen av forhåndsstemmer minst fire timer før valglokalene stenger mandag. Opptelling på dette tidspunktet var blitt mulig på grunn av den nye bestemmelsen i valgloven om at forhåndstemmen er endelig.
Ved stortingsvalget i 1997 ble konsekvensen av lovendringene at de fleste valgstyrene begynte opptellingen av forhåndsstemmer om morgenen på valgdagen mandag og avsluttet morgen/formiddag onsdag etter valgdagen. Hvor mange ganger valgstyrene har foretatt opptelling av forhåndsstemmer innenfor dette tidsrommet, synes å ha variert en del. Men samtlige kommuner som har uttalt seg, påpeker at situasjonen omkring opptellingen av forhåndsstemmer er blitt vanskeligere for valgstyrene og tellekorpsene etter innføringen av poststemmegivning. Så godt som alle kommunene er meget positive til at de har fått adgang til å begynne opptellingen av forhåndsstemmer fire timer før valglokalene stenger. Det som opplevdes som et problem, var først og fremst at resultatet blir sent ferdig. Tellekorpsene i kommunene er utsatt for et stort press, både fra media og internt i kommunen, for å få valgoppgjøret ferdig så raskt som mulig. Mange kommuner har også pekt på at i denne situasjonen kan kompliserte opptellingsregler føre til at faren for at det gjøres feil ved valgoppgjøret øker. I og med at det er et press på å få fram valgresultatet så raskt som mulig, følte mange valgstyrer at de måtte foreta godkjenningen/opptellingen av de siste forhåndsstemmene og avslutningen av valgoppgjøret rett etter utløpet av fristen. Flere valgstyrer har sagt at de finner det meget beklagelig at det legges opp til rutiner som innebærer arbeid natt til onsdag. Mange av de samme medarbeiderne har arbeidet med valget natt til tirsdag. En del av dem har også vært i vanlig arbeid tirsdag. Det er derfor et sterkt ønske om at valgloven endres slik at valgoppgjøret kan gjøres ferdig om kvelden/natten på valgdagen eller i alle fall i arbeidstiden på tirsdag etter valgdagen.
Den ideelle ordningen ville være om fristen for når forhåndsstemmene må komme valgstyret i hende, kunne fastsettes til valglokalenes stengetid på valgdagen. Dette forutsetter etter departementets mening at alle forhåndsstemmene som er avgitt til statens postselskap kan komme fram til valgstyret innen denne fristen. Det har imidlertid vist seg at de vanlige postrutinene ikke er gode nok til at poststemmene kommer fram til valgstyrene over hele landet innen denne fristen når det mottas forhåndsstemmer på fredag før valgdagen.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) uttaler fullmaktskomiteen følgende:
«Komiteen har vært opptatt av å finne en løsning som ivaretar to motstridende hensyn: På den ene siden ønsket om at valgresultatet blir klart så raskt som mulig etter at valglokalene er stengt. På den annen side ønsket om at flest mulig velgere får anledning til å avgi forhåndsstemme, og at alle forhåndsstemmer som blir avgitt på lovlig tidspunkt, kommer fram til valgstyret i rett tid til å bli godkjent. Komiteen vil ikke antyde bestemte endringer av valglovens bestemmelser om tidspunktet for avslutning av forhåndsstemmegivningen og fristen for når forhåndsstemmene må være kommet inn til valgstyret for å kunne godkjennes, men ber departementet vurdere om noen av fristene bør endres innenfor rammer som ivaretar de forskjellige hensyn.»
Det hadde vært mulig å endre fristen for når forhåndsstemmene må komme valgstyret i hende fra tirsdag kl 24 til valgdagen mandag kl 24, hvis poststemmegivningen blir avsluttet torsdag. Dersom fristen skal endres til valglokalenes lukningstid, må forhåndsstemmegivningen avsluttes onsdag, blant annet fordi en del kommuner avslutter stemmegivningen allerede på mandag ettermiddag.
En del av høringsinstansene mener at poststemmegivningen må avsluttes på torsdag eller onsdag dersom dette er nødvendig for at alle valgstyrene skal motta forhåndsstemmene før valglokalene stenger mandag. En slik endring ville etter departementets vurdering gå på bekostning av velgerne, som ikke ville få mulighet til å stemme verken onsdag/torsdag, fredag, lørdag eller, i en del kommuner, søndag før valgdagen. Ved vurderingen av når poststemmegivningen skal avsluttes, står valget mellom velgernes interesser i å få forhåndsstemme så nær opp til valgdagen som mulig og få godkjent forhåndsstemmen og politikernes og medias interesse i å få vite resultatet av valget så kort tid etter gjennomføringen av valget som mulig. Det var svært mange velgere som forhåndsstemte på siste fredag før valgdagen ved stortingsvalget i 1997. En god del velgere vil antakelig ønske å stemme på fredag ved neste valg også. Det foreslås derfor ikke å avslutte poststemmegivningen på onsdag eller torsdag før valgdagen.
Etter departementets mening må det være en sammenheng mellom når forhåndsstemmeperioden avsluttes og når det er riktig å sette fristen for når forhåndsstemmen må være valgstyret i hende. Ved vedtakelsen om å innføre poststemmegivning ble det tatt hensyn til denne sammenhengen. Det ble forutsatt at det måtte være et tilstrekkelig langt tidsrom mellom disse fristene til at forhåndsstemmene ved normal postgang kommer fram til valgstyret i tide.
Dersom fristen for når forhåndsstemmen må være valgstyret i hende, settes så nær avslutningen av forhåndsstemmeperioden at man må regne med at en god del stemmer ikke kommer fram, kan fristen bli en felle for velgere som stoler på systemet. De fleste velgere vil antakelig regne med som en selvfølge at så lenge det er adgang til å avgi forhåndsstemme, vil den komme til å telle med i valgoppgjøret.
Hvis situasjonen ved valgoppgjøret skulle tillegges mest vekt, ville den beste løsningen være å endre fristen for å godkjenne forhåndsstemmegivningene og fastsette den til valgdagen mandag, eller i alle fall til tidligere på dagen tirsdag. For å kunne vurdere om det vil gå ut over velgerne om fristen settes til mandag, har departementet undersøkt om valgstyrene mottok mange stemmer tirsdag etter valgdagen. På grunnlag av de opplysningene som er innhentet, må man regne med at det må forkastes langt over 2000 forhåndsstemmer på landbasis dersom fristen flyttes til mandag.
Noen høringsinstanser uttaler at det burde være mulig å få til en effektivisering av postgangen slik at forhåndsstemmene kommer fram innen kl 21 mandag selv med avslutning av stemmemottaket på fredag.
NRK uttaler:
«Det er neppe aktuelt å endre siste frist for avgi forhåndsstemme. Løsningen må derfor være at den instans som har ansvaret for å ta seg av forhåndsstemmegivningen må sette inn tilstrekkelige ressurser for å få fram stemmene til de aktuelle kommuner slik at et foreløpig valgresultat kan presenteres natt til tirsdag. Det vil sannsynligvis føre til noen økte kostnader, men det kan ikke være avskrekkende i forhold til den gevinst man ellers vil oppnå.»
Kvinesdal kommune uttaler:
«Departementet bes legge press på postverket for å oppnå en bedre postgang, slik at forhåndsstemmer som avgis før kl 16 på fredag kan nå fram til valgstyrene innen valglokalene stenger.»
Levanger kommune uttaler:
«Det burde være mulig å sette siste tidspunkt for når poststemmer gyldig skal være valgstyret i hende til f.eks kl 12:00. Da kan valgoppgjøret skje på dagtid tirsdag, og ikke natt til onsdag. En må huske at samme mannskap også er på arbeid natt til tirsdag. Det må kunne stilles såpass krav til Statens Postselskaps framsending av stemmene.»
Statens postselskap har ikke kunnet garantere at den regulære postgangen over helgen, fra fredag ettermiddag til mandag, blir så mye mer effektiv og sikker at man kan forutsette at forhåndsstemmen fra hele landet når fram til de respektive valgstyrene mandag. Det viste seg dessuten ved valget i 1997 at statens postselskap ikke klarte å få fram alle stemmene innenfor vanlig utleveringstid av posten på tirsdag. Statens postselskap måtte derfor iverksette ekstratiltak flere steder i landet. Etter at ordinær postgang var avsluttet, leide statens postselskap ekstratransport av ulike slag og foretok spesielle utleveringer utenom postkontorenes åpningstid, for å klare å levere stemmene i løpet av tirsdagen. De siste stemmene ble overlevert valgstyret kort tid før fristen utløp kl 24. Statens postselskap forutsetter at det blir nødvendig å ha samme beredskap med ekstratiltak også ved neste valg, selv om fristen i valgloven ikke endres. Dersom det skal iverksettes ekstratiltak som fremskynder postgangen med over ett døgn, vil dette bli meget kostnadskrevende. Dessuten vil slike ekstratiltak forutsette brudd på så mange rutiner og involvere så mange personer i postnettet, at departementet ikke er overbevist om at man vil oppnå den ønskede gevinst.
Når forhåndsstemmegivningen avsluttes fredag før valgdagen, er det altså høyst sannsynlig at et vesentlig antall stemmer ville måtte forkastes, dersom fristen for når forhåndsstemmene må komme valgstyret i hende, ble endret fra tirsdag kl 24 til valgdagen mandag eller til tidligere på dagen tirsdag.
Departementet vil imidlertid, sammen med statens postselskap, fortløpende vurdere hva som kan gjøres ved fremtidige valg for å få flere forhåndsstemmer fram til valgstyrene på valgdagen mandag uten at kostnadene ved fremsendelse av forhåndsstemmene øker uakseptabelt mye.
Departementet har, etter å ha foretatt en samlet vurderingen, kommet til at det foreløpig ikke kan foreslås å endre noen av de omtalte fristene. Dette bør imidlertid tas opp til fornyet vurdering når man er rimelig sikker på at alle de stemmene som avgis til statens postselskap på fredag før valgdagen, kan komme fram til valgstyrene over hele landet på valgdagen.
Som nevnt over, kan de gjeldende fristene medføre fare for feil ved valgoppgjøret. Det er derfor viktig at rutinene for valgoppgjøret i den enkelte kommune legges opp slik at det legges større vekt på riktig valgoppgjør enn på når det endelige valgoppgjøret kan offentliggjøres. Det er også viktig at de som arbeider med opptelling og valgoppgjør i den enkelte kommune, vernes mot press som øker risikoen for feil ved valgoppgjøret.
Fordi det var grunn til å regne med at noen kommuner vil motta et lite antall forhåndsstemmer på tirsdag, og at det dermed kan oppstå fare for at disse stemmene ikke forblir hemmelige, ble det vedtatt en ny rutine for opptelling av forhåndsstemmer i forbindelse med at fristen for når forhåndsstemmene må komme valgstyret i hende, ble endret. Valgstyret skal legge til side minst en tiendedel, minimum 75, av de innkomne forhåndsstemmene før opptellingen begynner. Denne bestemmelsen har også bidratt til å komplisere og forsinke valgoppgjøret i mange av kommunene. Det foreslås at denne bestemmelsen endres, se nærmere under punkt 4.4.
3.8 Åpningstid for valglokalene
I Innst S nr 1 (1997-98) påpeker komiteen at det også ved valget i 1997 oppsto problemer som følge av at valglokalene stenger på forskjellige tidspunkt. Velgere som hører i media at valglokalene (særlig i de større byene) er åpne til kl 21, tror at det betyr at valglokalene i deres egen kommune også er åpne til samme tid. Noen av disse har opplevd å komme til stengte dører. Dette er et problem som gjentar seg ved hvert valg. Alle kommunene annonserer rett før valgdagen når alle valglokalene stenger, men med den gjennomslagskraft TV-reportasjer har, legger mange velgere mer merke til reportere som opplyser at valglokalene (underforstått i f eks Oslo) ikke stenger før kl 21.
Årsakene til at valgloven overlater til kommunene å bestemme åpningtid for valglokalene, er at behovet for hvor lenge valglokalene må være åpne, er svært ulikt og at det ikke er hensiktsmessig å holde lokalene åpne til kl 21 i kommuner der alle velgerne alltid stemmer langt tidligere på dagen. I noen kommuner er det av kommunikasjonsmessige årsaker nødvendig å stenge tidligere for å få levert valgurnene på rådhuset i løpet av valgdagen.
Folkeavstemningsloven (om EU) bestemte at alle valglokalene i landet skulle ha felles åpningtid. Bakgrunnen for denne bestemmelsen var det problemet som er nevnt innledningsvis. Denne bestemmelsen vakte stor motstand hos mange lokale valgmyndigheter, både på grunn av kommunikasjonsmessige problemer og fordi unødvendig lang åpningstid påfører merutgifter. En lovfesting av felles åpningstid vil representere en lovendring som bryter med lang tradisjon. Departementet vil derfor ikke foreslå noen endring av bestemmelsene om åpningtid for valglokalene før valglovutvalget har vurdert hvor stor grad av lokalt selvstyre det bør gis rom for i forbindelse med gjennomføringen av valg.
3.9 Kostnadene ved innføring av poststemmegivning
I Innst O nr 32 (1996-97) ber komiteen om at Stortinget får tilbakemeldning om kostnadene ved poststemmegivningen for staten og kommunene etter at stortingsvalget/sametingsvalget er gjennomført. Slik tilbakemelding er tidligere gitt i forbindelse med fremleggelsen av statsregnskapet for 1997, men i og med at statsregnskapet ikke føres på et så detaljert nivå at utgiftene til poststemmegivningen kommer fram på egen post, følger her en oversikt over hovedgruppene av kostnader som poststemmegivningen påførte staten i forbindelse med valgene i 1997:
Alle utgiftene til poststemmegivningen dekkes over statsbudsjettets kap 0502 Valgutgifter.
Kommunal- og regionaldepartementet og statens postselskap inngikk en kontrakt som regulerte statens postselskaps ansvar og oppgaver og den godtgjørelsen statens postselskap hadde krav på etter å ha mottatt forhåndsstemmer innenriks for hele landet ved stortingsvalget og sametingsvalget i 1997. Fordi det ville påløpe en del faste kostnader uansett hvor mange poststemmer som ble avgitt, ble det avtalt en fast godtgjørelse på 19,6 mill kroner. Denne summen dekket hovedsakelig forberedelse, administrasjon og opplæring av stemmemottakerne. For det arbeidet den enkelte stemmemottaker utførte i forbindelse med selve stemmemottaket, fikk statens postselskap 10 kroner pr mottatt stemme. Det ble avtalt at porto for utsendelse av valgkortene skulle dekkes med 10 mill kroner og at utgiftene til å holde langåpent siste torsdagen i forhåndsstemmeperioden skulle dekkes med 838.000 kroner.
Statens postselskap fikk totalt utbetalt 46,7 mill kroner fra departementet.
Følgende utgifter til poststemmegivningen kom i tillegg:
De totale informasjonsutgiftene var 8,4 mill kroner.
Produksjon av valgkort kostet 4 mill kroner.
Det ble også investert 5,2 mill kroner i valgurner og stemmeavlukker til statens postselskap.
På grunn av poststemmegivningen økte departementets utgifter til stemmemateriell med 5 mill kroner i forhold til valget i 1995.
Alt i alt belastet poststemmegivningen statskassen med 68,7 mill kroner. De totale utgiftene for statskassen til valget var i 1997 100,9 mill kroner.
En del av de kostnadene som kommunene tidligere hadde til avviklingen av valgene, påløp ikke ved valget i 1997 fordi statens postselskap hadde overtatt oppgaver i forbindelse med forhåndsstemmegivningen. Departementet antar at det særlig fikk betydning at kommunene ikke skulle avvikle institusjonsstemmegivningen og ambulerende stemmegivning fordi dette er spesielt dyre former for stemmemottak. De kommunene som tidligere har sendt ut valgkort, har spart utgifter. På den annen side har den nye oppgaven med å utstede duplikatvalgkort krevd mye ressurser i en del kommuner.
Det påløper ikke utgifter i kommunene til trykking av stemmesedler ved stortingsvalg. Disse utgiftene dekkes av statskassen. I forbindelse med kommunestyrevalg og fylkestingsvalg vil derimot kommunene og fylkeskommunene få økte utgifter til stemmesedler fordi poststemmegivningen krever at det trykkes flere sedler enn tidligere.