5 Økonomiske og administrative konsekvenser

De endringene som foreslås er av administrativ karakter og består i det vesentlige av forenklinger som ikke får økonomiske konsekvenser av betydning. Det foreslås ikke nye oppgaver, men noen oppgaver foreslås overført fra kommunene til statens postselskap.

Det foreslås noen bestemmelser som gir velgerne utvidede rettigheter i forbindelse med gjennomføringen av valg. Dette er rettigheter som ikke medfører kostnader. To grupper velgere - nordiske borgere og nordmenn i utlandet - kan som følge av endringene øke i antall, men det er ubetydelige og marginale grupper i forhold til det totale antall som har stemmerett ved valgene og de administrative og økonomiske konsekvensene blir uten betydning.

En del av de endringene som foreslås i forbindelse med valgoppgjøret er forenklinger av rutinene som bør føre til raskere og riktigere valgoppgjør og kan medføre noe besparelse av ressurser i kommunene. I sær er nummerering av forhåndsstemmegivningene en ressurskrevende oppgave. Dersom kravet faller bort, vil det medføre en besparelse i forbindelse med valgoppgjøret.

Forslaget om at statens postselskap skal overta oppgaver fra kommunene i forbindelse med forberedelse av ambulerende stemmemottak og institusjonsstemmegivning, vil forenkle ordningen og frita kommunene for en mindre oppgave. Hvis statens postselskap overtar disse oppgavene, må det legges opp en ny intern rutine for mottak og behandling av søknader om å avgi stemme til ambulerende stemmemottaker. Dette vil øke administrasjonen av poststemmegivningen noe, men ikke betydelig. Dersom plikten til å kunngjøre institusjonsstemmegivningen gjennom annonser i avisene faller bort, vil kommunene spare annonseutgifter.