2 Sammendrag

I kap 3 omtales de generelle erfaringene med innføring av poststemmegivning, herunder kostnadene for statskassen. Dessuten omtales en del områder der ordningen bør forbedres uten at dette krever endringer i valgloven. Dette gjelder:

• de postale rutinene for forsendelse av forhåndsstemmer til valgstyrene

• intern opplæring av postale stemmemottakere og

• håndtering av kø på postkontorene.

I tillegg omtales en del problemstillinger knyttet til den øvrige valgordningen som dels har fremkommet i forbindelse med departementets evaluering av stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 og dels er omtalt i tidligere stortingsdokumenter, særlig Fullmaktskomiteens innstilling i Innst S nr 1 (1997-98). En del av disse problemene er løst, eller kan løses, uten endringer i valgloven. Det gjelder:

• rutinene for utstedelse av duplikatvalgkort,

• stemmesedler som klistrer seg sammen,

• merkelapper med blindeskrift som brukes som stemmesedler og

• utskriving av valgkort på grunnlag av et landsomfattende manntall.

I kap 3 omtales også problemer ved valgordningen hvis løsning forutsetter lovendringer som ikke foreslås nå. Det gjelder en del av bestemmelsene om opptelling av forhåndsstemmer og bestemmelsene om åpningtid for valglokalene. Dette er blant de spørsmål Valglovutvalget vil vurdere.

I kap 4 omtales de lovendringene som foreslås i denne proposisjonen. Det foreslås:

• at nordiske borgere får stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg straks de bosetter seg i Norge, jf § 3,

• at en større gruppe av de nordmennene som er bosatt utenriks føres automatisk inn i manntallet og at søknadsfristen for de øvrige endres til 14 dager før valgdagen, jf § 5,

• at det gis fritaksrett for listekandidater som vil få vanskeligheter med å skjøtte sine plikter i vervet som medlem av kommunestyre eller fylkesting, jf § 14 tredje ledd,

• en definisjon av valgkort i bestemmelsen om forkastelse av forhåndsstemmer, jf § 47 sjuende ledd,

• at behandlingen av søknader om å få avgi stemme til ambulerende stemmemottaker foretas av statens postselskap, jf § 36,

• at statens postselskap treffer beslutning - etter forslag fra kommunene - om når og på hvilke institusjoner det skal motta forhåndsstemmer og informerer om dette på de enkelte institusjonene, jf § 33 tredje ledd,

• at reglene om hvorledes velgerne kan utføre endring på stemmeseddelen forenkles og at fylkesvalgstyret og valgstyret i kommunen pålegges å trykke en veiledning om fremgangsmåten på selve stemmeseddelen, jf § 26 nr 3 og § 44 nr 4,

• at kravet om nummerering av hele forhåndsstemmegivningen oppheves, jr § 34 nr 4, § 47 niende ledd og § 48 første ledd,

• at det lempes på kravet om antall forhåndsstemmegivninger som må legges til side før opptellingen av forhåndsstemmer kan begynne, jr § 46 åttende ledd og § 48 tredje ledd,

• at den første forhåndsstemmen godkjennes dersom en velger har forhåndsstemt flere ganger, jf § 47 fjerde ledd,

• at det fastsettes hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om bruk av valgurner og annen oppbevaring av mottatte stemmer på valgdagen, jf § 40 siste ledd,

• at det fastsettes hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om fylkesvalgstyrets møtebok ved stortingsvalg og

• at det åpnes for godkjenning av stemmegivning avgitt til stortingsvalg med stemmeseddel beregnet på sametingsvalg, jf § 44 nr 6.

Kap 5 omtaler administrative og økonomiske konsekvenser av lovforslagene.