11 Merknader til de enkelte paragrafer

Forslaget til nye regler for bruk av vannscootere og liknende er utformet i tre paragrafer, etter mønster av reglene i Danmark og Sverige. Bestemmelsene foreslås inntatt som nytt kapittel 5 i lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Nåværende kapittel 5 i denne loven blir da kapittel 6, og nummereringen av paragrafene forskyves. De nye reglene for bruk av vannscootere og liknende foreslås som §§ 38, 39 og 40 i loven.

Til § 31

I § 31 annet punktum er ordet «oppstiller» ved en inkurie brukt istedenfor «oppfyller». På anmodning fra Justisdepartementet foreslås det at denne feilen rettes opp. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Til § 38

I § 38 første ledd er reglenes rekkevidde angitt. Det foreslås at de nye bestemmelsene skal omfatte bruk av vannscootere og andre liknende mindre motordrevne fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter.

De nye reglene retter seg mot bruk av motoriserte fartøy som er konstruert for forlystelseskjøring, ikke for nyttekjøring, og som også på denne måten skiller seg fra vanlige motorbåter. I dag brukes vannscootere og liknende mindre fartøy i Norge til ren lystkjøring, foruten til sport og konkurranser. Det drives også næringsvirksomhet ved utleie av denne type fartøy. Formuleringen av paragrafen foreslås såpass vid at også nye typer liknende motoriserte fartøy kan falle inn under definisjonen. Bestemmelsen vil også omfatte fartøy med tilsvarende brukerpotensiale, uansett motorteknisk framdriftssystem eller liknende (f.eks. luftputefartøy). Normalt vil den type fartøy som omfattes av definisjonen mangle reling.

Definisjonen kan skape avgrensningsproblemer i praksis. Dette er tenkt løst ved en bestemmelse i § 38 annet ledd om at Sjøfartsdirektoratet i tvilstilfeller skal kunne avgjøre om en type fartøy skal anses som vannscooter eller liknende i denne forbindelse. Sjøfartsdirektoratet vil kunne ta stilling til dette på eget initiativ, eller etter en konkret anmodning. Sjøfartsdirektoratets avgjørelse av om et fartøy må regnes som vannscooter eller liknende er ikke et enkeltvedtak og kan dermed ikke påklages til overordnet myndighet.

Til § 39

I § 39 første ledd fastsettes at bruk av vannscootere og liknende ikke er tillatt. I utgangspunktet blir det dermed et generelt forbud mot bruk av denne typen fartøy.

Forbudet er generelt formulert og gjelder for bruk både på sjø og i vassdrag (innsjøer og elver). For vassdrag innebærer dette en overlapping i forhold til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977. Denne loven setter i utgangspunktet forbud mot bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer og elvestrekninger som ikke inngår som del av et farbart vassdrag. Det blir også overlapping i forhold til allerede fastsatte kommunale forskrifter om forbud mot bruk av denne type fartøy på større innsjøer. De nye reglene fører til at motorferdselloven blir mindre viktig i forhold til vannscootere og liknende.

Det nye forbudet overlapper til en viss grad også de øvrige lovbestemmelser som er nevnt foran under kapittel 3. De nye reglene gjør det unødvendig å bruke de eksisterende lokale reguleringsmuligheter i havneloven og friluftsloven til å begrense bruken av vannscootere og liknende. Gitte bestemmelser blir likevel stående, men får mindre betydning ved siden av den nye generelle forbudsbestemmelsen.

§ 39 annet ledd gir kommunen hjemmel til å fravike forbudet for bruk av vannscootere og liknende. Kommunen kan fastsette forskrifter som angir områder der bruk av slike fartøy er tillatt, helt eller delvis. Dette betyr at kommunene kan la bruken innenfor de nærmere avgrensede områdene være fri, eller at det kan settes nærmere vilkår for bruken.

Det kan f.eks. være aktuelt å tidsbegrense bruken, eller å begrense bruken til bare å gjelde for bestemte typer arrangementer. Miljøverndepartementet antar at den generelle adgangen til å peke ut områder for bruk av vannscootere og liknende vil gi tilstrekkelige muligheter for avvikling av konkurranser, stevner o.l.

Slik bestemmelsen er formulert («nærmere avgrensede områder»), vil det ikke være adgang til å gjøre et generelt unntak fra forbudet mot bruk av vannscootere og liknende for hele kommunen.

Kommunen må ta stilling til om og hvor det eventuelt bør være tillatt å bruke denne type fartøy, og må samtidig vurdere om disse områdene er egnet til formålet. Dersom kommunen vil legge ut områder for bruk av vannscootere og liknende, må det foretas en nærmere konkret vurdering. Det er bare adgang til å åpne områder der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet. I dette ligger anvisningen på den vurdering kommunen må foreta. Både hensynet til mennesker (den generelle ferdselen og allmennheten som sådan) og natur (dyre- og plantelivet) må vurderes ut fra mulighetene for farlige situasjoner, forventet støy og andre forstyrrelser samt skadepotensialet i forhold til dyre- og/eller plantelivet.

Kommunen må også vurdere forholdet til plan- og bygningsloven. Det vil være sterkt ønskelig at kommunen innarbeider vurderinger av områder for bruk av vannscootere og liknende i sine planvurderinger. Å regulere et areal til bruk for denne type fartøy, er imidlertid i seg selv ikke tilstrekkelig. Kommunen må i tillegg åpne for bruken gjennom en særskilt forskrift etter fritids- og småbåtloven § 39 annet ledd. For øvrig kan det ikke fastsettes forskrift for bruk av vannscootere og liknende i strid med arealdisponering fastsatt i arealdelen til kommuneplanen eller i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Heller ikke kan områder legges ut til slik bruk i strid med bestemmelser i eller gitt i medhold av andre lover, herunder særskilte vannscooterforbud som måtte være gitt etter havneloven eller friluftsloven.

For saksbehandlingen av eventuelle kommunale forskrifter gjelder forvaltningslovens kapittel VII. Forvaltningsloven § 37 oppstiller bl.a. krav om høring av berørte interesser. Det er derfor ikke nødvendig å fastsette uttrykkelige krav om hvilke parter som skal høres. Kommunen må vurdere konkret hvilke interesser som er berørt og som må få utkast til forskrift til uttalelse. Normalt må det forutsettes at forskriftsutkastet forelegges politiet, lokale havnemyndigheter (evt. Kystdirektoratet), lokale helsemyndigheter, fylkesmannen, fylkeskommunen samt andre kommuner som berøres direkte eller indirekte av de unntak som foreslås. Hvorvidt bolig- eller hytteeiere i nærheten av de foreslåtte unntaksområdene er så berørte at de skal høres, må vurderes fra tilfelle til tilfelle. En slik konkret vurdering vil også være avgjørende for hvorvidt forskriftsutkastet skal forelegges for andre statlige fagmyndigheter eller miljø- og friluftslivsorganisasjoner.

§ 39 tredje ledd pkt. a) til c) gir enkelte generelle unntak fra forbudet mot bruk av vannscootere og liknende. Formuleringene i a) og b) er hentet fra motorferdselloven § 4 første ledd bokstav a) og d), hvilket innebærer at bruk av vannscootere og liknende i forbindelse med politi-, rednings- og ambulansetjeneste er unntatt fra det generelle forbudet. Det samme er oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov. Videre er også forsvarets øvelser, forflytninger og transporter unntatt fra det generelle forbudet. Også Kystvaktens virksomhet vil inngå i unntaksformuleringene her. Pkt c) gjør unntak for bruk knyttet til marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.

§ 39 fjerde ledd inneholder en generell bestemmelse om at Kongen ved forskrift kan unnta fra forbudet bruk av vannscootere og liknende også til andre transportformål. Denne bestemmelsen er innarbeidet for å ha en mulighet til senere å fange opp også andre samfunnsmessig nyttige transportformål som ikke bør omfattes av det generelle forbudet.

Kommunen må sørge for tilstrekkelig informasjon om hvor det i tilfelle er tillatt å bruke vannscooter i kommunen.

Til § 40

I § 40 foreslås en egen straffebestemmelse i forhold til bruk av vannscootere og liknende. Det foreslås at overtredelse av forbudet skal være belagt med bøtestraff. Tilsvarende er foreslått for brudd på bestemmelser fastsatt i kommunale unntaksforskrifter. Forsettelig og uaktsom overtredelse rammes, samt medvirkning.

Håndheving av de nye reglene om forbud mot bruk av vannscootere og liknende vil ivaretas av politiet på vanlig måte.