2 Bakgrunnen for lovforslaget

Det finnes ingen offisiell statistikk i tilknytning til vannscootere. Antall vannscootere vet vi derfor ikke noe sikkert om. Fra importørhold har vi fått opplyst at det i dag er mer enn 1000 vannscootere i Norge, og tallet er stigende.

Selv om antallet vannscootere foreløpig ikke er særlig stort, oppfattes bruken likevel som svært forstyrrende. Vannscootere brukes av private kun til lystkjøring og sport, og tjener ingen nyttefunksjon utover dette. Føreren opplever fart og spenning, men bruken er til sjenanse for andre. Bruksmåten og farten gjør at støyen blir svært intens. Fastboende og hytteeiere blir forstyrret, og likeledes berøres badeliv, båtliv og annen rekreasjon i tilknytning til sjø- og strandområder. Fordi vannscootere kan brukes i grunne områder, vil de også lett kunne komme til å påvirke dyreliv og planteliv. Stor fart kan innebære at vannscooterbruken blir en ulykkesrisiko for badende og andre sjøfarende, og også for nyttetrafikken. Erfaringer fra USA, der bruk av vannscooter er mer vanlig, viser at vannscooterbruken innebærer stor risiko for alvorlige ulykker.

Miljøverndepartementet har fått mange henvendelser om vannscootere og liknende de siste årene. De første henvendelsene kom så langt tilbake som i 1986, omtrent på det tidspunkt de første vannscootere og jetski kom til Norge. Det har bl.a. vært henvendelser fra enkeltpersoner som opplever denne type fartøy som en plage, og fra kommuner som ønsker å regulere bruken.

Signaler gitt i sentrale dokumenter for miljøvernpolitikken gir støtte for at bruken av vannscootere og liknende bør reguleres. I St meld nr 58 (1996-97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, er det angitt som et mål at områder av verdi for friluftslivet skal sikres mot nedbygging, inngrep og støy, og forvaltes som grunnlag for miljøvennlige former for friluftsliv for lokalbefolkning og tilreisende. Beskyttelse av kystområdene er dessuten særlig framhevet. I St meld nr 29 (1996-97), Regional planlegging og arealpolitikk, er arealplanlegging i sjø tatt særskilt opp, og temaet er også framhevet i den tilhørende innstilling fra Stortingets energi- og miljøkomité. I St prp nr 1 (1998-99) om Miljøverndepartementets budsjett for 1999, er det pekt på at støy knyttet til fritidsaktiviteter og naturbruk er et økende problem. Hensynet til naturmiljøet og menneskenes trivsel er dessuten sentrale miljømålsettinger nedfelt i formålsparagrafene til miljølover som forurensningsloven, motorferdselloven og friluftsloven. I Voksenåsen-erklæringen, som gir grunnlaget for Regjeringens arbeid, legges det også vekt på å sikre allmennhetens adgang til kystsonens strandområder. Dessuten uttales at et «føre var»-prinsipp må ligge til grunn for all miljø- og ressursforvaltning.

På denne bakgrunn foreslår Miljøverndepartementet at det vedtas nye regler for å få en strengere og klarere regulering av bruken av vannscootere og liknende, før problemet får utvikle seg og bli for omfattende.