6 Forankringen av nye regler for bruk av vannscootere og liknende

Det er mulig å innpasse nye regler for bruk av vannscootere og liknende flere steder i lovverket. I høringsnotatet uttalte Miljøverndepartementet at det ville være nærliggende å forankre de nye reglene om bruk av vannscootere i den nye fritids- og småbåtloven. Det ble pekt på at alternativet kunne være å ta de nye reglene inn i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Det ble særskilt bedt om høringsintansenes synspunkter på hvor reglene burde plasseres. I høringsnotatet ble det dessuten gitt uttrykk for at det ville være naturlig at Miljøverndepartementet fikk ansvaret for de nye bestemmelsene om vannscootere, da de er begrunnet ut fra miljøhensyn.

I høringen har 90 uttalelser kommentert spørsmålet om i hvilken lov de nye reglene bør tas inn. 43 mener de bør innpasses i den nye fritids- og småbåtloven. 34 høringsinstanser, herunder mange innlandskommuner, enkelte fylkeskommuner, de fleste av fylkesmennene, Direktoratet for naturforvaltning og Statens Naturforvaltningsråd, mener at reglene heller bør vedtas gjennom endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Dette synet begrunnes med at motorferdselloven er en miljøvernlov som allerede sorterer under Miljøverndepartementet, samt at forvaltning av denne loven er godt innarbeidet i kommunene. 9 mener det ikke har noen betydning hvor reglene forankres, men flere av disse ser det allikevel som viktig at de nye reglene forvaltes av Miljøverndepartementet. Fiskeridepartementet og enkelte kystkommuner mener forbudsbestemmelsen isteden bør hjemles i havneloven. Fiskeridepartementet viser til at denne loven brukes for å regulere ferdselen til sjøs, og at det derfor er naturlig at også restriksjoner på bruk av vannscootere og liknende reguleres med hjemmel i denne loven. Statens forurensningstilsyn mener det bør vurderes om forbudet mot bruk av vannscootere bør slås sammen med det eksisterende forbudet mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddemping i eksossystemet. Fylkesmannen i Buskerud mener en egen lov om bruk av vannscootere kan være en mulig løsning.

Miljøverndepartementet mener det vil være den beste løsningen å innarbeide de nye reglene om bruk av vannscootere og liknende i den nye loven av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter. Denne loven er ment å være en samlelov for fritids- og småbåter, og nye regler for bruk av vannscootere og liknende kan lett innpasses der. Det foreslås at de nye reglene tas inn som et eget nytt kapittel 5 i denne loven. For innlandskommunene ville det nok ha vært enklere å forholde seg til regler inntatt i motorferdselloven, som de kjenner fra før. Dersom reglene skulle innpasses i motorferdselloven, ville lovens virkeområde måtte utvides til å gjelde også for sjø. Dette ville være en omfattende endring som kunne gjøre loven mer uoversiktlig. Hvor reglene forankres har ikke betydning for innholdet og rekkevidden av dem. Miljøhensynene blir like godt ivaretatt om reglene tas inn i fritids- og småbåtloven som i motorferdselloven.

Fritids- og småbåtloven sorterer under Justisdepartementet. Det vil være naturlig at det nye kapittel om bruk av vannscootere og liknende legges under Miljøverndepartementet, ettersom reglene er begrunnet hovedsaklig ut fra miljøhensyn. En slik deling av forvaltningsansvar mellom flere departementer forekommer også for en rekke andre lover uten at dette har gitt problemer i praksis.

Når det gjelder forholdet til forskrift om forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddemping i eksossystemet, som er gitt med hjemmel i produktkontrolloven, er dette ivaretatt i fritids- og småbåtloven ved at § 21 henviser til produktkontrolloven og den aktuelle forskriften. En nærmere samordning er det etter Miljøverndepartementets vurdering ikke nødvendig å foreta. Eventuelle endringer i den aktuelle forskriften vil bli vurdert uavhengig av reglene som foreslås her.

Miljøverndepartementet ser det ikke som naturlig at reglene om forbud mot vannscootere og liknende forankres i havneloven. Reglenes klare miljøbegrunnelse gjør at de på sentralt nivå bør forvaltes av miljøvernmyndighetene og ikke av havnemyndighetene. Fritids- og småbåtloven utgjør det best egnede hjemmelsgrunnlag for de foreslåtte nye reglene.