4 Andre lands rett

I Norden har prinsippet siden 1990 vært uttrykkelig lovfestet i Sverige for helse- og miljøfarlige kjemikalier, men har enda lengre rettslig tradisjon, også der fra arbeidmiljølovgivningens område. Den lovfesting som fant sted i 1990 var mest en presisering og klargjøring av det som allerede ble ansett å følge av lovens aktsomhetsregler. Denne regelen framsto som en forlengelse og presisering av den generelle aktsomhetsplikten i Lag (1985:426) om kemiska produkter (LKP) § 5: «Den som hanterar eller importerar en kemisk produkt skall vidta de åtgärder och iaktta de forsiktighetsmått i övrigt som behövs för att hindra eller motverka skada på människor eller i miljön. Därvid skall sådana kemiska produkter undvikas som kan ersättas med mindre farliga produkter.»

Svenske myndigheter mener at regelen har hatt stor betydning som en rettesnor i kjemikaliearbeidet til tross for at den ikke har vært håndhevet strengt. Deres erfaring er at regelens effektivitet avhenger av flere faktorer, hvor særlig tilgangen til produktinformasjon, kunnskap om aktuelle alternativer, og grunnlag for å vurdere miljøfarlighet, er sentrale. Prinsippet anses som ett av de sentrale i svensk kjemikalielovgivning, og er nå videreført i ny samlet miljølovgivning i Sverige, «Miljöbalken», som trådte i kraft fra 1.1.1999. Det svenske substitusjonsprinsippet, «Produktvalsregeln», er lovfestet som en «allmän hänsynsregel» i § 6 i kap. 2 i loven: «Alla som bedriver eller avser att bedriva en verksamhet eller vidta en åtgärd skall undvika att använda eller sälja sådana kemiska produkter eller biotekniska organismer som kan befaras medføra risker för människors hälsa eller miljön, om de kan ersättas med sådana produkter eller organismer som kan antas vara mindre farliga. Motsvarande krav gäller i fråga om varor som innehåller eller har behandlats med en kemisk produkt eller bioteknisk organism.» Bestemmelsen skal suppleres med en rimelighetsavveining, «skälighetsregeln». En avveining av «skälighet» får likevel ikke medføre at en miljøkvalitetsnorm tilsidesettes. Systemet i Miljöbalken er slik at de allmenne reglene i kap. 2 også skal tillegges vekt ved enkelttillatelser og ved utferdigelse av generelle regler, og substitusjonsprinsippet antas på denne måten å få økt betydning i de svenske miljøvernmyndighetenes praksis.

Finske miljøvernmyndigheter har fremmet et forslag om å lovfeste prinsippet, som nå er til vurdering i forvaltningen.

Prinsippet er ikke lovfestet i Danmark, men myndighetene bruker andre virkemidler for å få næringslivet til å substituere farlige kjemikalier. Det er utarbeidet offisielle kriterier for uønskede egenskaper, sammen med «Listen over uønskede stoffer». Det publiseres også «Grøn Information» om produkter med uønskede kjemiske stoffer. Videre vurderes kjemikalier i forbindelse med krav om best anvendelig teknologi. Samlet gir disse tydelige signaler til næringslivet om ønsket substitusjon.