2 Bakgrunnen for proposisjonen

2.1 Behovet for lovendring

Nordmenn blir fra tid til annen dømt til straff i utlandet. Hvis domsstaten er et nordisk land eller en stat som er part i den europeiske konvensjonen av 21. mars 1983 om overføring av domfelte (overføringskonvensjonen) eller den europeiske konvensjonen av 28. mai 1970 om internasjonal gyldighet av straffedommer (gyldighetskonvensjonen), kan fullbyrdingen av dommen skje i Norge etter reglene i lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. eller lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte (overføringsloven). Hvis domsstaten ikke er blant de ovennevnte, er utgangspunktet at straffedommen ikke kan fullbyrdes i Norge.

Soning av dommer på frihetsstraff i utlandet kan være hardt. Den domfelte er som oftest langt fra slektninger og venner og kan ikke nødvendigvis språket. Forholdene i fengselet kan være dårlige. Soning i utlandet kan også vanskeliggjøre den domfeltes tilbakeføring til samfunnet. Det er derfor ønskelig at nordmenn som straffedømmes også i andre stater enn de ovennevnte, får en mulighet for å sone straffen i Norge.

Norske myndigheter forhandlet i mai 1998 frem bilaterale avtaler om samarbeid om fullbyrding av strafferettslige reaksjoner med henholdsvis thailandske og indiske myndigheter. Avtalen med Thailand ble undertegnet 20. mai 1999. Avtalen med India er ennå ikke undertegnet. Avtalene krever ratifikasjon for å bli bindende.

Avtalen med India kan iverksettes uten lovendring i medhold av overføringsloven § 2 (se nærmere punkt 3.1 nedenfor). Avtalen med Thailand kan derimot ikke iverksettes uten lovendring. Ratifikasjon krever derfor Stortingets samtykke, og den nødvendige lovendring må foretas.

Da det kan være aktuelt å forhandle med andre stater om tilsvarende avtaler, har Justisdepartementet vurdert om det i stedet for å foreslå en lovendring som gjelder spesifikt for avtalen med Thailand, bør legges til rette for en utvidelse av adgangen til å iverksette avtaler om fullbyrding av utenlandske straffedommer generelt. Departementet har også funnet det naturlig å vurdere om det er ønskelig at det for særlige tilfeller skal være adgang til å overføre domfelte til (og fra) Norge uten at det foreligger noen generell overføringsavtale mellom Norge og det aktuelle landet.

I Europarådet har man på svensk initiativ utarbeidet en tilleggsprotokoll til den europeiske konvensjonen om overføring av domfelte, som i visse tilfeller lemper på kravet til at den domfelte skal samtykke til overføring. Dette gjelder for det første i de tilfellene der den domfelte selv har reist fra domsstaten til den potensielle fullbyrdingsstaten for å unndra seg straffen, og for det annet i de tilfellene den domfelte i dommen eller som følge av den blir utvist fra domsstaten. Protokollen ble åpnet for undertegning 18. desember 1997 og trer i kraft 1. juni 2000. Da det er nødvendig med lovendring for å kunne iverksette protokollen, er Stortingets samtykke til tilslutning nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Det kan nevnes at Schengenkonvensjonen artiklene 68 og 69 inneholder bestemmelser som tilsvarer bestemmelsene i tilleggsprotokollen artikkel 2.

2.2 Høringen

Departementet sendte på høring forslag til endringer i overføringsloven 30. juli 1998. Dels var det tale om endringer for å kunne iverksette overenskomster om fullbyrding av utenlandske straffedommer uten lovendring, dels lovendringer som er nødvendige for at Norge skal kunne slutte seg til tilleggsprotokollen til overføringskonvensjonen. Departementet sendte 2. september 1998 på høring spørsmålet om Norge bør inngå avtaler med India og Thailand i tråd med de tekstene partene hadde forhandlet fram.

Adressater for høringsbrevene var følgende institusjoner og organisasjoner:

• Barne- og familiedepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Utenriksdepartementet

• Finansdepartementet

• Høyesterett

• Borgarting lagmannsrett

• Hålogaland lagmannsrett

• Oslo byrett

• Riksadvokaten

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Barneombudet

• Likestillingsombudet

• Den norske Dommerforening

• Den Norske Advokatforening

• Forsvarergruppen av 1977

• Juss-Buss

• Norges Juristforbund

• Norges Kristelige Juristforbund

• Norsk forening for kriminalreform (KROM)

• Rettspolitisk forening

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)

• Amnesty International norsk avdeling

• Institutt for menneskerettigheter

Høringsfristen var satt til 27. oktober 1998. Følgende organisasjoner og institusjoner har avgitt realitetsuttalelse:

• Barne- og familiedepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Utenriksdepartementet

• Riksadvokaten

• Oslo statsadvokatembeter

• Troms og Finnmark statsadvokatembeter

• Statsadvokatene i Vestfold og Telemark

• Politimesteren i Larvik

• Nord-Jarlsberg politidistrikt

• Den norske advokatforening

• Forsvarergruppen av 1977

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)

Av disse har Oslo statsadvokatembeter og Troms og Finnmark statsadvokatembeter visse innvendinger mot departementets lovforslag. De øvrige er positive. Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot at overenskomstene med India og Thailand ratifiseres. Det er heller ikke kommet fram innvendinger mot at tilleggsprotokollen til den europeiske overføringskonvensjonen ratifiseres.

Innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet senere i proposisjonen i tilknytning til de enkelte forslagene.