Trygderetten skal ha så mange rettsfullmektiger som departementet bestemmer. Rettsfullmektigene, som tilsettes for en periode på inntil 3 år, kan være rettsformann ved behandlingen av en ankesak og forøvrig utføre de oppgaver i ankebehandlingen som etter loven her er tillagt de juridisk kyndige medlemmer av Trygderetten. Domstolloven § 54 tredje ledd og § 55 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

Domstolloven §§ 53 og 60 får tilsvarende anvendelse.

Trygderetten skal ha så mange saksforberedere og tjenestemenn for øvrig som anses nødvendig. Saksforberederne skal ha juridisk embetseksamen.

Trygderettens formann kan gi nærmere regler om saksforberedelse og om rettens sammensetning i den enkelte sak, og kan gi faste medlemmer av Trygderetten myndighet til å trekke ut eller oppnevne legmenn.

§ 6a oppheves

Retten settes som hovedregel med to medlemmer. Et juridisk kyndig medlem skal være formann. I tillegg settes retten etter sakens art enten med et annet juridisk kyndig medlem, et medisinsk kyndig medlem eller et attføringskyndig medlem.

Retten settes med tre medlemmer i saker der både et medisinsk kyndig og et attføringskyndig medlem bør delta og i saker der grunngiving unnlates i medhold av § 21 tredje ledd. Retten settes også med tre medlemmer dersom retten opprinnelig er sammensatt som angitt i første ledd, men det viser seg at det ikke er enighet om utfallet av saken.

I sak som reiser vanskelige retts- eller bevisspørsmål, kan rett sammensatt etter første eller annet ledd suppleres. Rett skal settes med tre eller fem medlemmer. Inntil to medlemmer kan utpekes fra det særskilte legmannsutvalget.

I sak hvor avgjørelsen antas å ville bli bestemmende for praksis på vedkommende felt, kan retten settes med sju medlemmer. Minst tre juridisk kyndige medlemmer skal delta, og alt etter sakens art, ett legekyndig og/eller ett attføringskyndig medlem. De øvrige medlemmer hentes fra legmannsutvalgene.

Avgjørelser om rettens sammensetning etter første, annet eller tredje ledd treffes av det juridisk kyndige medlem som er rettsformann i saken. De tilsvarende avgjørelser etter fjerde ledd treffes av Trygderettens formann.

Medlemmene fra legmannsutvalgene tas i alminnelighet ut ved loddtrekning fra det alminnelige utvalg og ved oppnevning fra det særskilte utvalg. Trygderettens formann eller den som foretar uttrekningen eller oppnevningen i hans sted, kan bestemme at de samme legmenn skal gjøre tjeneste i flere saker.

§ 13 sjuende ledd oppheves

§ 14a oppheves

Rettens formann bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. På anmodning skal en part gis avskrift, utskrift eller kopi av dokumentene.

Har en part krav på å få se deler av et dokument, kan opplysningene gis ved utdrag av det dersom rettens formann finner det hensiktsmessig.

Blir anmodning om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått, skal parten gjøres oppmerksom på den bestemmelse som ligger til grunn for avslaget, og opplyses om at vedtaket kan påklages etter annet ledd.

Den som har satt fram begjæringen om innsyn, kan påklage avslaget til departementet i samsvar med reglene i forvaltningsloven kap. VI.

Blir ankemotpartens lovtolkning opprettholdt, kan et vedtak om gradering av rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller foreløpig uførestønad etter folketrygdloven §§ 10-10, 11-10 og 12-11, jfr § 12-16, eller om fastsetting av sats for grunnstønad etter folketrygdloven § 6-3 bare endres dersom graderingen derved endres med mer enn 10 prosentpoeng eller grunnstønadssatsen endres med mer enn ett satstrinn.

I den utstrekning rettens grunngiving faller sammen med den som er gitt i ankemotpartens utredning i henhold til § 13 sjette ledd, er det tilstrekkelig å henvise til denne. Grunngiving kan unnlatesi den utstrekning den ikke kan gis uten å røpe opplysning som en part ikke har rett til å gjøre seg kjent med i henhold til bestemmelsene i § 17 nr 2-4.

Grunngiving kan unnlates dersom retten enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre fram, og avgjørelsen antas ikke å få betydning utenfor den foreliggende sak. Det skal framgå av en slik avgjørelse at saken er vurdert i Trygderetten og at rettens medlemmer er enige om utfallet.

Klage og anke i trygdesaker

Trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralenes vedtak etter folketrygdloven kan påklages til Rikstrygdeverket, se likevel andre ledd.

Vedtak gjort av et fylkestrygdekontor eller av et trygdekontor på områder der det er tillagt særskilt avgjørelsesmyndighet etter § 20-2, kan ikke påklages til Rikstrygdeverket. Unntak gjelder for vedtak om ytelser ved medisinsk rehabilitering etter kapittel 10.

Rikstrygdeverket kan delegere sin myndighet som klageinstans for trygdekontorenes vedtak til fylkestrygdekontorene. Fylketrygdekontorenes vedtak i klagesaker kan ikke påklages til Rikstrygdeverket.

Ved klage etter første til tredje ledd gjelder bestemmelsene i lov 16 desember 1966 nr 9 om anke til Trygderetten § 10, § 11 nr 1, § 12, § 13 første og andre ledd og § 14.

Vedtak i klagesak og vedtak som ikke kan påklages etter første til tredje ledd, kan ankes inn for Trygderetten. Dersom en anke også omfatter forhold som er gjenstand for klage etter første til tredje ledd, skal overprøving i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynet til sammenhengen i saken tilsier det.

Vedtak etter kapittel 5 om stønad til helsetjenester kan ikke ankes inn for Trygderetten. Det samme gjelder vedtak etter § 10-6, jfr § 10-7, om ytelser til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet, unntatt saker om anskaffelse og gjenanskaffelse av motorkjøretøy. Departementet kan bestemme at visse andre vedtak etter loven skal unntas fra anke til Trygderetten.

Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for Rikstrygdeverkets eller fylkestrygdekontorets vedtak som klageinstans.

Vedtak i førsteinstans som ikke kan påklages etter første til tredje ledd og som er unntatt fra anke til Trygderetten, kan påklages til overordnet organ, eller til eventuelt særskilt klageorgan, etter reglene i forvaltningsloven kap VI.

Fristen for klage og anke er seks uker.

Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut.