2 Bakgrunn for lovforslaget
Lov 17 juli 1998 nr 56 om årsregnskap mv (regnskapsloven), lov 13 juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13 juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) trådte i kraft 1 januar 1999. Regnskapsloven erstatter regnskapsreglene i tidligere regnskapslov av 13 mai 1977 nr 35 og i tidligere aksjelov av 4 juni 1976 nr 59. Aksjeloven og allmennaksjeloven har flere bestemmelser som forutsetter regnskapsstørrelser fastsatt etter bestemmelsene i regnskapsloven. Bl a gjelder dette bestemmelser om adgangen til å dele ut utbytte. Lovene inneholder dessuten enkelte særregler om regnskap for aksje- og allmennaksjeselskaper, bl a om vurdering av tingsinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse.
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) ga i brev 19 og 28 august 1998 til Finansdepartementet uttrykk for at det bør vurderes endringer i følgende bestemmelser i regnskapsloven:
§ 1-6 om små foretak (om størrelser som definerer små foretak bør baseres på siste årsregnskap i stedet for de to siste årsregnskap),
§ 4-4 om ensartet prinsippanvendelse (unntak fra krav om ensartet prinsippanvendelse i selskaps- og konsernregnskapet),
§ 5-8 om markedsbaserte finansielle omløpsmidler (utvidelse av virkeområdet),
§ 5-16 om fusjon mellom små foretak (utvidelse til å omfatte fisjon),
§ 5-17 om investering i tilknyttet selskap og datterselskap og § 5-18 om deltakelse i felles kontrollert virksomhet (bruk av egenkapitalmetoden og bruttometoden - forholdet til fond for vurderingsforskjeller og til små foretak som frivillig utarbeider konsernregnskap),
§ 5-20 om kontinuitetsunntak ved konserndannelse (videreføring av balanseførte verdier i selskapsregnskapet) og
§ 6-6 om sammenligning med foregående årsregnskap (omarbeiding av sammenligningstall ved prinsippendring som følge av nye regnskapsregler).
Finansdepartementet har vurdert behovet for en nærmere harmonisering av enkelte bestemmelser i regnskapsloven og aksjeloven utover forslagene fra NRS.
Ut fra et antatt behov for justeringer i ny regnskapslovgivning, utarbeidet Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til endringer i forretningsbankloven, regnskapsloven, aksjeloven og allmennaksjeloven. Notatet ble sendt på høring til berørte instanser ved brev av 29 september 1998, med frist for merknader 9 november 1998. I høringsbrevet uttalte departementet:
«Etter vedtakelsen av ny regnskapslov og nye aksjelover har Finansdepartementets kommet til at det vil være hensiktsmessig med visse justeringer i regnskapsloven og i enkelte lovregler om regnskap i forretningsbankloven, aksjeloven og allmennaksjeloven. Justeringer vil bl.a. bidra til å sikre harmonisering mellom regnskapsloven og aksjeloven/ allmennaksjeloven.»
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til forslagene i høringsnotatet:
Brønnøysundregistrene
Forbrukersamvirket (NKL)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Registrerte Revisorers Forening
Norges Statsautoriserte Revisorers Forening
Norsk RegnskapsStiftelse
Norske Siviløkonomers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Riksadvokaten
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Statistisk sentralbyrå
ØKOKRIM
Justisdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Den norske Bank (har kommet med merknader utenom høringen)
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til forslagene i høringsnotatet:
Aksjesparerforeningen i Norge
Datatilsynet
Den norske Bankforening
Finansieringsselskapenes Forening
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landslaget for Regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norsk Oppgjørssentral ASA
Posten Norge
Regjeringsadvokaten
Skattebetalerforeningen
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utenriksdepartementet