5 Kontinuitet ved konserndannelse
5.1 Gjeldende rett
I regnskapsloven § 5-20 om kontinuitetsunntak ved konserndannelse er det i første ledd fastsatt at dersom konserndannelse som nevnt i § 5-19 er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapet til balanseførte verdier. Bestemmelsen regulerer ikke regnskapsføringen i selskapsregnskapet. Regnskapsloven § 5-19 omfatter konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler mv. Etter § 5-20 annet ledd kan konserndannelse bare regnes som sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet eller konsolidert datterselskap, og morselskapet etter bytte av aksjer eller andeler direkte eller indirekte eier minst 90 prosent av aksjene eller andelene i datterselskapet.
Ved konserndannelse som omfattes av regnskapsloven § 5-20 vil aksjer eller andeler i det ervervede datterselskapet være tingsinnskudd i forhold til kapitalforhøyelsen i morselskapet (det selskapet som blir morselskap ved konserndannelsen). Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 10-12 første ledd siste punktum skal eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd (tingsinnskudd) ved forhøyelse av aksjekapitalen vurderes til virkelig verdi.
5.2 EØS-regler
Etter EØS-regler som svarer til rdir 83/349/EØF (syvende selskapsrettsdirektiv) artikkel 20 kan medlemsstatene tillate eller fastsette «at den bokførte verdi av aksjene eller andelene i kapitalen til foretaket som inngår i konsolideringen, bare skal regnes mot den tilsvarende andelen i kapitalen» (omtalt som kontinuitetsmetoden). Bestemmelsen gjelder bare dersom:
datterselskapet er eiet med minst 90 pst («de aksjer eller andeler som eies, utgjør minst 90 % av pålydende verdi eller, i mangel av pålydende verdi, den bokførte pariverdi av foretakets aksjer eller andeler bortsett fra de som er nevnt i artikkel 29 nr 2 bokstav a) i direktiv 77/91/EØF [aksjer som har en begrenset rett til å delta i utdeling]»)
vederlaget har bestått av aksjer fra morselskapet eller annet konsernselskap («det forhold som er nevnt under bokstav a), er oppnådd i henhold til en ordning der det fastsettes at et foretak som inngår i konsolideringen, utsteder aksjene eller andelene») og
maksimalt 10 pst av vederlaget er kontanter («den ordning som er nevnt under bokstav b), ikke forutsetter en kontant utbetaling på over 10 % av pålydende verdi, eller i mangel av pålydende verdi, den bokførte pariverdi av de aksjer eller andeler som er utstedt»).
5.3 Forslag i høringsnotatet
Departementet viser i høringsnotatet til at kontinuitet ved konserndannelse etter bestemmelsen i regnskapsloven § 5-20 bare skal kunne anvendes ved konserndannelse der minst 90 pst av vederlaget er aksjer utstedt av morselskapet eller konsolidert datterselskap. Det vises videre til at departementet i Ot prp nr 42 (1997-98) legger til grunn at de nevnte kriterier «ikke i seg selv er tilstrekkelige betingelser for å anvende kontinuitetsmetoden», men at de øvrige kriteriene videreføres og utvikles gjennom god regnskapsskikk. Det er videre vist til at alternativet med oppgjør i aksjer i konsolidert datterselskap går lenger enn det som i dag følger av Norsk RegnskapsStiftelses anbefaling til god regnskapsskikk for regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon (desember 1988). En sammenslåing av interesser foreligger ifølge denne anbefalingen når følgende kriterier er oppfylt:
sammenslåingen må skje i en operasjon eller en sammenhengende rekke av operasjoner
minst 80 pst av vederlaget må bestå av ordinære stemmeberettigede aksjer/andeler
de vesentlige deler av de to selskapenes virksomhet må fortsette
hver av eiergruppene i de to selskapene må ha minst en tredjedel av de ordinære stemmeberettigede aksjene i det sammenslåtte selskapet
morselskapet må etter byttet av aksjer eie minst 90 pst av de ordinære stemmeberettigede aksjene i datterselskapet.
Det foreslås i høringsnotatet å ta ut alternativet med vederlag i aksjer utstedt av konsolidert datterselskap i regnskapsloven § 5-20 annet ledd. Departementet uttaler om dette:
«Departementet antar at det ved konserndannelse med oppgjør i aksjer utstedt av konsolidert datterselskap oftere vil oppstå tilfeller der oppkjøpet ikke bør gjennomføres med regnskapsmessig kontinuitet enn tilfellet vil være der oppgjøret skjer i aksjer utstedt av morselskapet (det selskapet som blir morselskap ved oppkjøpet). Departementet har etter en fornyet vurdering funnet grunn til å reise spørsmål ved om alternativet med regnskapsmessig kontinuitet ved oppgjør i aksjer utstedt av konsolidert datterselskap bør tas ut av regnskapsloven § 5-20 annet ledd. Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter på dette spørsmålet.»
Det påpekes i høringsnotatet at investeringen i datterselskapet på anskaffelsestidspunktet vil bli vurdert til virkelig verdi i selskapsregnskapet, jf aksjeloven og allmennaksjeloven § 10-12 første ledd, mens datterselskapets eiendeler og gjeld vil bli videreført til balanseført verdi i konsernregnskapet, jf regnskapsloven § 5-20 første ledd. Departementet går i høringsnotatet inn for at det skal være kontinuitet også i selskapsregnskapet ved konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, og uttaler om dette:
«Kontinuitetsunntak ved konserndannelse gjelder en kategori fusjonslignende konserndannelser, fordi vederlaget i all hovedsak skal være aksjer utstedt av morselskapet. På samme måte som for fusjon, jf § 5-15, skal det være kontinuitet bare når det er sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser. Det har vært en målsetting å få lik regnskapsføring av transaksjoner med likt innhold. Slik bestemmelsene er utformet blir det likevel en ulikhet mellom regnskapsføringen ved de to kontinuitetsunntakene. Ved kontinuitetsunntaket ved fusjon vil kapitalforhøyelsen, korrigert for fusjonsdifferansen, være lik balanseført egenkapital i det overdragende selskapet. Ved kontinuitetsunntaket ved konserndannelse som nevnt ovenfor, blir kapitalforhøyelsen i morselskapet lik virkelig verdi av egenkapitalen i datterselskapet. For å få full likhet både mellom selskapsregnskap og konsernregnskap, og mellom konserndannelse og fusjon, må kapitalforhøyelsen i morselskapet regnskapsføres til balanseført verdi.»
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har i brev 28. august 1998 til Finansdepartementet gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter. NRS uttaler bl.a:
«§ 5-17 i den nye regnskapsloven synes å legge til grunn at egenkapitalmetoden basert på virkelige verdier også i et slikt tilfelle skal anvendes i morselskapets selskapsregnskap. Dette gir en uheldig forskjell mellom konsernregnskap og selskapsregnskap.»
Departementet uttaler videre i høringsnotatet:
«Departementet foreslår en justering av bestemmelsen slik at dette fremgår. Bestemmelsen slik som foreslått av departementet, er i samsvar med regnskapsstandarden om foretaksintegrasjon. Bestemmelsen vil innebære et unntak fra aksjelovgivningens generelle bestemmelser om tingsinnskudd.»
Departementet foreslår i høringsnotatet at i selskapsregnskapet skal kapitalforhøyelsen i morselskapet, ved konserndannelse som nevnt i regnskapsloven § 5-19 som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, regnskapsføres til balanseført verdi av egenkapitalen i datterselskapet.
Departementet påpeker i høringsnotatet at forskjell mellom verdien på kapitalforhøyelsen og verdien på balanseført egenkapital i datterselskapet vil gi en elimineringsdifferanse i konsernregnskapet for investering som er regnskapsført til kontinuitet etter regnskapsloven § 5-20. Departementet uttaler om dette:
«Den balanseførte verdien av datterselskapet vil normalt avvike fra den nominelle verdien av aksjene som morselskapet utsteder. Differansen mellom de to størrelsene vil tilsvare fusjonsdifferansen ved en fusjon som er regnskapsført til kontinuitet. Departementet legger til grunn at denne kontinuitetsdifferansen bør avregnes mot overkursfond.»
I høringsnotatet vurderes videre anvendelse av egenkapitalmetoden når et datterselskap er tatt opp i konsernet etter bestemmelsen i § 5-20. Departementet uttaler:
«Etter bestemmelsen i § 5-17 annet ledd skal datterselskap som konsolideres vurderes etter egenkapitalmetoden i morselskapets selskapsregnskap. Det har vært reist spørsmål om forutsetningene for denne bestemmelsen er til stede når et datterselskap har blitt opptatt i konsernet etter bestemmelsen i § 5-20. Departementet har i utformingen av § 5-17 lagt til grunn at vurdering av datterselskap etter egenkapitalmetoden kan baseres på konsolideringen i konsernregnskapet. Dette forutsetter imidlertid lik inngangsverdi i konsernregnskapet og selskapsregnskapet. Ved den endring som departementet foreslår vil denne forutsetningen være oppfylt. Det må imidlertid bemerkes at balanseført egenkapital må regnes som anskaffelseskost ved gjennomføring av egenkapitalmetoden i et slikt tilfelle, jf § 5-17 tredje ledd nr 2.»
5.4 Høringsinstansenes merknader
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) og Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF)støtter forslaget i høringsnotatet om kontinuitet i selskapsregnskapet ved konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser.
NSRFgår mot forslaget i høringsnotatet om å ta ut alternativet med vederlag i aksjer utstedt av konsolidert datterselskap i regnskapsloven § 5-20 annet ledd, og uttaler:
«NSRF deler departementets oppfatning om at denne typen konserndannelser oftere vil være reelle oppkjøp som skal måles til virkelige verdier. Det kan imidlertid tenkes konserndannelser med oppgjør i andre selskaper enn morselskapet som kan være en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, eksempelvis der aksjonæravtaler regulerer forholdet mellom partene. Vi ser derfor ingen grunn til at lovteksten bør innskrenkes. Dersom konserndannelse faktisk er en sammenslåing av interesser, bør ikke en slik innskrenkende lovendring som foreslås hindre regnskapsføring i samsvar med den økonomisk realitet.»
Nærings- og handelsdepartementet omtaler forholdet mellom forslaget i høringsnotatet og syvende selskapsrettsdirektiv artikkel 20 (se pkt 5.2), og uttaler:
«Når det gjelder punkt 5 vedrørende ny regnskapslov § 5-20 annet ledd setter Nærings- og handelsdepartementet spørsmålstegn ved om den begrunnelse som er gitt er tilstrekkelig til at det avvikes fra syvende selskapsrettsdirektiv artikkel 20.»
Nærings- og handelsdepartementet sikter her formodentlig til forslaget i høringsnotatet om å ta ut alternativet med vederlag i aksjer utstedt av konsolidert datterselskap.
Ingen andre høringsinstanser har hatt merknader til forslagene i høringsnotatet om kontinuitet ved konserndannelse.
5.5 Departementets vurdering
Ved konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, jf regnskapsloven § 5-20 første ledd, skal eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapet til balanseførte verdier. Etter regnskapsloven § 5-20 annet ledd kan konserndannelse bare regnes som sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet eller konsolidert datterselskap. I høringsnotatet ba departementet om høringsinstansenes synspunkter på om alternativet med regnskapsmessig kontinuitet ved oppgjør i aksjer utstedt av konsolidert datterselskap bør tas ut av regnskapsloven § 5-20 annet ledd. Som påpekt i høringsnotatet går et slikt alternativ lenger enn det som følger av Norsk RegnskapsStiftelses anbefaling til god regnskapsskikk for regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon fra desember 1988.
Departementet har merket seg at Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) støtter departementets vurdering av at det ved konserndannelse med oppgjør i aksjer utstedt av konsolidert datterselskap oftere vil oppstå tilfeller der oppkjøpet ikke bør gjennomføres med regnskapsmessig kontinuitet enn tilfellet vil være der oppgjøret skjer i aksjer utstedt av morselskapet (det selskapet som blir morselskap ved oppkjøpet). NSRF mener likevel at det kan tenkes konserndannelser med oppgjør i aksjer i andre selskaper enn morselskapet som kan være en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, eksempelvis der aksjonæravtaler regulerer forholdet mellom partene. NSRF mener at dersom konserndannelse faktisk må anses som en sammenslåing av interesser, bør regnskapsføringen foretas i samsvar med den økonomiske realitet. NSRF går derfor mot forslaget i høringsnotatet på dette punktet. Nærings- og handelsdepartementet synes å legge vekt på at hensynet til harmonisering med artikkel 20 i syvende selskapsrettsdirektiv (se pkt 5.2), taler mot å ta ut alternativet med oppgjør i aksjer utstedt av konsolidert datterselskap. Departementet legger til grunn at syvende selskapsrettsdirektiv artikkel 20 åpner for at medlemsstatene kan fastsette snevrere kriterier for å anvende kontinuitetsunntaket enn de som er fastsatt i direktivet. På bakgrunn av bl a de vurderinger NSRF har gitt uttrykk for, vil departementet imidlertid ikke gå inn for endringer i gjeldende bestemmelser nå. Departementet legger da vekt på at det vil være naturlig å gå gjennom utviklingen av regnskapspraksis og god regnskapsskikk for regnskapsføring av konserndannelse i forbindelse med evalueringen av regnskapsloven som i henhold til Stortingets vedtak 19 juni 1998 skal foretas etter tre regnskapsår.
Ved konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, jf regnskapsloven § 5-20 første ledd, skal eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapettil balanseførte verdier. I høringsnotatet ble det foreslått at kapitalforhøyelsen i morselskapet i selskapsregnskapetskal regnskapsføres til balanseført verdi av egenkapitalen i datterselskapet. Forslaget innebærer at det skal være kontinuitet også i selskapsregnskapet ved konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser.
Departementet viser til vurderingen i høringsnotatet av at kontinuitetsunntak ved konserndannelse gjelder en type fusjonslignende konserndannelser fordi vederlaget i all hovedsak skal være aksjer utstedt av morselskapet. Departementet legger vekt på at det har vært en målsetting å få lik regnskapsføring av transaksjoner med likt innhold. Departementet mener at regnskapsføring av konserndannelse der vederlaget er aksjer i morselskapet, bør skje etter tilsvarende prinsipper i selskapsregnskap og konsernregnskap. Departementet legger videre vekt på at de høringsinstansene som har uttalt seg støtter forslaget i høringsnotatet. Departementet går ut fra dette inn for at det skal være kontinuitet også i selskapsregnskapet ved konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser og der vederlaget er aksjer i morselskapet. Den foreslåtte bestemmelsen om dette omfatter ikke de antatt lite praktiske tilfellene av konserndannelse som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser og der vederlaget er aksjer utstedt av konsolidert datterselskap.
Departementet foreslår en tilføyelse i regnskapsloven § 5-20 første ledd om at i selskapsregnskapet skal investeringen regnskapsføres til balanseført verdi av egenkapitalen i datterselskapet dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet.
I høringsnotatet uttalte departementet at kontinuitetsdifferansen mellom den balanseførte verdien av datterselskapet og den nominelle verdien av aksjene som morselskapet utsteder, bør avregnes mot overkursfondet. Det har ikke kommet merknader fra høringsinstansene til dette. Etter en fornyet vurdering av dette spørsmålet har departementet kommet til at dette ikke nødvendigvis er hensiktsmessig. Kontinuitetsbetraktningen, som er begrunnet med at det ikke kan identifiseres en kjøper, kan tilsi at det tilstrebes en videreføring av egenkapitalens sammensetning slik den var før konserndannelsen. Problemstillingen med kontinuitetsdifferanse gjelder tilsvarende ved fusjon som regnskapsføres til kontinuitet. Departementet antar at spørsmålet om hvordan kontinuitetsdifferansen skal føres, bør få en avklaring gjennom utvikling av god regnskapsskikk.