3 Aksjelovgivningens bestemmelser om tingsinnskudd og regnskapslovens bestemmelser om regnskapsføring av fusjon og fisjon mv

3.1 Gjeldende rett

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven skal tingsinnskudd vurderes til virkelig verdi. Etter § 2-7 første ledd skal eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd ved stiftelse av selskapet vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen. Etter § 10-12 første ledd gjelder tilsvarende ved forhøyelse av aksjekapitalen.

Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-6 annet ledd regnes som utdeling enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.

Etter regnskapsloven § 4-1 første ledd nr 1 skal transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet). Fusjoner og fisjoner vil normalt være transaksjoner etter denne bestemmelsen. I Ot prp nr 42 (1997-98) om lov om årsregnskap mv (regnskapsloven) s 87 drøftes transaksjonsbegrepet (se nærmere under pkt 3.3). Det er der forutsatt at disposisjoner som ikke innebærer noen økonomisk realitet for den eller de regnskapspliktige ikke er regnskapsmessige transaksjoner, og at det derfor ikke skal foretas endringer i balanseførte verdier. Dette betegnes gjerne «kontinuitetsgjennomskjæring». Når fusjon eller fisjon finner sted mellom foretak under samme kontroll, vil kontinuitetsgjennomskjæring kunne være aktuelt.

Etter regnskapsloven § 5-14 første ledd første punktum skal fusjon regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Det er angitt enkelte unntak fra dette i regnskapsloven, som kan betegnes «kontinuitetsunntak». Ved fusjon ved stiftelse av nytt foretak skal eiendeler og gjeld i et overdragende foretak som i realiteten må anses som et overtakende foretak, likevel videreføres til balanseførte verdier, jf § 5-14 første ledd annet punktum. Dersom en fusjon innebærer en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier, jf § 5-15. Ved fusjon mellom små foretak kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier, jf § 5-16.

Sammenhengen mellom bestemmelsene om tingsinnskudd i aksjeloven og allmennaksjeloven og bestemmelsene om transaksjonsprinsippet og fusjon i regnskapsloven er nærmere omtalt i høringsnotatet, jf pkt 3.3.

3.2 EØS-regler

EØS-regler som svarer til selskapsrettsdirektivene har ikke særskilte bestemmelser om regnskapsføring av fusjon (sammenslåing) og fisjon (deling).

EØS-regler som svarer til rdir 77/91/EØF (annet selskapsrettsdirektiv) har visse regler om aksjeinnskudd i annet enn penger (tingsinnskudd), men selskapsrettsdirektivene har ikke egne bestemmelser om hvilke regnskapsprinsipper som skal legges til grunn ved vurdering av tingsinnskudd.

3.3 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet omtaler og vurderer departementet bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven om tingsinnskudd og forholdet til bestemmelsene om transaksjonsprinsippet og fusjon i regnskapsloven. Det uttales innledningsvis:

«Etter ny aksjelovgivning skal tingsinnskudd og tingsuttak regnskapsføres til virkelig verdi. Etter ny regnskapslov skal fusjon regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. I visse tilfeller skal regnskapsføringen være en videreføring av balanseførte verdier (kontinuitet). Fisjon vil etter aksjelovgivningen kunne bestå både av tingsinnskudd og tingsuttak. Det er ikke gitt særskilte regler om regnskapsføring av fisjon i regnskapsloven. Det er dermed forutsatt at fisjon skal regnskapsføres etter transaksjonsprinsippet. Også for fisjon er det forutsatt kontinuitet hvis fisjonen ikke innebærer en reell transaksjon. Det kan reises spørsmål om det her foreligger en motsetning mellom bestemmelsene i aksjelovgivningen og regnskapsloven. Departementet ser derfor behov for en klargjøring av sammenhengen mellom bestemmelsene og en presisering av regnskapsloven på dette punktet.»

Departementet legger i høringsnotatet til grunn at kontinuitetsunntakene ved fusjon som følger av regnskapsloven § 5-14 første ledd annet punktum om fusjon ved nystiftelse, § 5-15 om fusjon som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser og § 5-16 om fusjon mellom små foretak vil gå foran de generelle bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven om regnskapsføring av tingsinnskudd til virkelig verdi, og uttaler:

«Etter departementets syn vil disse tre unntakene som er uttrykkelig nevnt i loven, gå foran de generelle bestemmelsene om regnskapsføring av tingsinnskudd i aksjelovgivningen.»

Departementet viser i høringsnotatet til omtale av transaksjonsprinsippet ved fusjon og fisjon i NOU 1995:30 om ny regnskapslov, og uttaler:

«Det er således forutsatt [i NOU 1995:30] at prinsippet om «kontinuitetsgjennomskjæring» skal gjelde for fusjon og fisjon som ikke er en reell transaksjon. Dette vil innebære kontinuitet for tingsinnskuddet i det overtakende selskapet og for eventuelt tingsuttak i det overdragende selskapet. Slik «kontinuitetsgjennomskjæring» er ansett å følge av transaksjonsprinsippet i regnskapsloven § 4-1 nr 1, som sier at transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.»

I høringsnotatet vises det videre til omtale av transaksjonsprinsippet i Ot prp nr 42 (1997-98), der departementet uttaler på s 87:

«Det regnskapsmessige transaksjonsprinsippet har anvendelse når partene i transaksjonen fatter beslutning på grunnlag av sammenhengen mellom ytelse og vederlag. Ved kjøp og salg innebærer det at partene hver for seg aksepterer prisen som et uttrykk for verdien av ytelsen. Regnskapsmessige transaksjoner skal ha et reelt innhold. Departementet viser i den forbindelse til IAS «Framework for the Preparation and Presentation of Financial Statements».»

I IAS «Framework for the Preparation and Presentation of Financial Statements» heter det:

«If information is to represent faithfully the transactions and other events that it purports to represent, it is necessary that they are accounted for and presented in accordance with their substance and economic reality and not merely their legal form. The substance of transactions or other events is not always consistent with that which is apparent from their legal or contrived form. For example, an enterprise may dispose of an asset to another party; nevertheless, agreements may exist that ensure that the enterprise continues to enjoy the future economic benefits embodied in the asset. In such circumstances, the reporting of a sale would not represent faithfully the transactions entered into (if indeed there was a transaction).»

Departementet legger imidlertid til grunn at bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven om regnskapsføring av tingsinnskudd til virkelig verdi vil gå foran kontinuitetsgjennomskjæring etter transaksjonsprinsippet i regnskapsloven, og uttaler:

«Prinsippet om «kontinuitetsgjennomskjæring» bygger således på at det ikke er noen bestemmelse i regnskapsloven som tillater regnskapsføring av ikke-reelle transaksjoner, og at det derfor i slike tilfeller skal være kontinuitet. Dette synspunktet holder imidlertid ikke i de tilfeller regnskapsføring er regulert i annen lovgivning, som tilfellet er med tingsinnskudd.»

I høringsnotatet vises det til at fusjon skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Det vises videre til at tingsuttak forekommer i en fisjon hvis det overdragende selskapet ikke blir oppløst ved fisjonen, og at tingsuttak etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-6 om utdeling skal regnskapsføres til virkelig verdi. Departementet legger etter en fornyet vurdering til grunn en annen lovforståelse når det gjelder tingsuttak, se omtale i pkt 3.5.

I høringsnotatet foreslås det en bestemmelse i regnskapsloven om at når fusjon og fisjon finner sted mellom foretak under samme kontroll, skal balanseførte verdier på eiendeler og gjeld i det overdragende foretaket videreføres. Departementet uttaler bl a følgende om forslaget:

«Etter departementets syn er det viktig at lovgivningen ikke har et slikt innhold at regnskapsføringen kan manipuleres ved pro forma transaksjoner. F.eks. bør det ikke være anledning til å få ny verdimåling på eiendeler og gjeld i et eksisterende selskap ved å fusjonere det inn i et tomt selskap med samme eiere. Det kan imidlertid hevdes at det er det som følger av vedtatte lover, dersom bestemmelsene om regnskapsføring av tingsinnskudd og tingsuttak i aksjeloven går foran «kontinuitetsgjennomskjæring» etter transaksjonsprinsippet. Departementet antar derfor at det kan være behov for en klar bestemmelse om dette. Det vises til forslag til endring i § 5-14, jf. forslag til endring i § 1-9.

Departementet foreslår etter dette et nytt tredje ledd i § 5-14, hvor det går fram at ved fusjon og fisjon som finner sted mellom foretak under samme kontroll, skal det være kontinuitet ved regnskapsføringen. Dette vil på samme måte som de andre bestemmelsene om regnskapsføring av fusjon være en spesialbestemmelse som etter departementets syn vil gå foran de generelle regler om tingsinnskudd og tingsuttak i aksjelovgivningen. Med et slikt tillegg er det nødvendig også å ha en hovedregel om regnskapsføring av fisjon. Dette kan mest hensiktsmessig gjøres ved å la første punktum også omfatte fisjon. Departementet foreslår videre et nytt annet ledd i regnskapsloven § 1-9 med en definisjon av fisjon som tilsvarer definisjonen av fusjon i første ledd. Endringen har sammenheng med forslaget til endring av § 5-14.»

3.4 Høringsinstansenes merknader

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norske Siviløkonomers Forening, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) og Skattedirektoratet er enige med departementet i at det er behov for en klargjøring av forholdet mellom aksjelovgivningens bestemmelser om tingsinnskudd og regnskapslovens bestemmelser om regnskapsføring av fusjon og fisjon. Den norske Bank, som har gitt merknader utenom høringen, gir uttrykk for at forslaget i høringsutkastet vil kunne være av vesentlig betydning for DnB-konsernet ved gjennomføring av omorganiseringen av bank- og forsikringsvirksomheten, og uttaler:

«Konserninterne omorganiseringer bør ikke medføre virkninger av hverken regnskapsmessig eller selskapsrettslig karakter. Det vil kunne hindre eller vanskeliggjøre fornuftige tilpasninger til nye rammebetingelser og nødvendige effektivitetskrav. Det er derfor viktig at de foreslåtte regler vedtas så raskt som mulig.»

Ingen høringsinstanser går mot forslaget i høringsnotatet. NRS, NHO, Norske Siviløkonomers Forening og NSRF gir imidlertid uttrykk for at de foreslåtte endringene ikke favner vidt nok ved at de kun omfatter kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon og ikke f eks ved omdanning fra en selskapsform til en annen. NRS uttaler:

«Etter vår oppfatning representerer imidlertid ikke de foreslåtte endringene en fullstendig løsning.

For det første er det helt nødvendig å få avklaret om departementets fortolkning av regnskapsloven som en spesiallov i forhold til aksjelovgivningen er riktig. Et alternativ i så måte kan være i aksjelovgivningen å åpne for bruk av kontinuitet når det er i samsvar med regnskapsloven.

Dersom departementets lovfortolkning legges til grunn vil likevel ikke de foreslåtte endringene i § 1-9 og § 5-14, gi en fullgod løsning på konflikten mellom transaksjonsprinsippet og aksjelovgivningens bestemmelser utenfor tilfellene med fusjon og fisjon. Lovendringen vil for eksempel ikke dekke omdannelse fra en selskapsform til en annen selskapsform med samme eiersammensetning. En slik omorganisering representerer ingen reell transaksjon, og prinsippet om kontinuitetsgjennomskjæring tilsier således videreføring av balanseførte verdier ved omdannelse. [...]

Som en midlertidig løsning støtter vi departementets forslag til endringer i § 1-19 [ny definisjon av fisjon] og § 5-14 [lovfesting av kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon].»

NHO uttaler:

«Regnskapsloven har uttrykkelige bestemmelser om kontinuitetsunntak for sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser og for fusjon mellom små foretak. Departementet har valgt å foreslå regler om kontinuitetsgjennomskjæring i § 5-14 nytt tredje ledd. Det kan tenkes andre forhold enn de som nevnt i forslaget til § 5-14 tredje ledd. Et eksempel på dette kan være omdanning av virksomhet fra en type juridisk form til en annen.

Kontinuitetsgjennomskjæring følger av det lovfestede transaksjonsprinsippet. Det kan være uheldig å lovfeste enkelte tilfeller av kontinuitetsgjennomskjæring, mens det vil kunne tenkes andre tilfeller som faller utenfor den foreslåtte lovendringen.

Kontinuitetsgjennomskjæring er naturlig nok ikke veletablert i norsk regnskapsskikk siden nær alle fusjoner og fisjoner under dagens lovgivning regnskapsføres etter kontinuitet. Begrepet og dets innhold må sies i stor grad å ha fremkommet og blitt presisert som et resultat av regnskapslovutvalgets arbeid. Regler om kontinuitetsgjennomskjæring kan derfor trenge videre utredning.

NHO mener at forslaget til nytt fjerde ledd i § 5-14 ikke representerer noen god løsning. Etter vårt syn vil det være bedre å la aksjelovene åpne for bruk av kontinuitet når dette følger av regnskapsloven.

Man vil da videreføre en lovteknikk som er i pakt med regnskapsloven som en dynamisk rammelov basert på de grunnleggende regnskapsprinsipper. En nærmere definering og avgrensing av det ulovfestede kontinuitetsgjennomskjæringsprinsippet vil da også kunne utvikles gjennom god regnskapsskikk knyttet til transaksjonsprinsippet.»

Justisdepartementet mener også at det bør vurderes å foreta en endring av aksjelovens regler på dette punktet. Etter å ha vist til gjennomgangen i høringsnotatet av aksjelovens regler om tingsinnskudd og forholdet til regnskapsloven, uttaler Justisdepartementet:

«Aksjelovens og allmennaksjelovens regler om virkelig verdi blir etter dette noe misvisende, fordi regnskapsloven - både uttrykkelig og forutsetningsvis - gjør flere unntak fra transaksjonsprinsippet. Etter vårt syn bør det vurderes å foreta en endring av aksjelovens regler, slik at det kommer klarere til uttrykk også i aksjeloven at regnskapsføringen i noen tilfeller skal gjennomføres med kontinuitet. For eksempel kan man tenke seg at bestemmelsene utformes slik: «Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier.»

Justisdepartementet arbeider for tiden med et høringsbrev med forslag om enkelte endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Vi er innstilt på å ta med et forslag om endring av § 2-7 tredje punktum og § 10-12 første ledd tredje punktum i dette høringsbrevet.»

NRS, NSRF og Skattedirektorateter enige med departementet i at egne bestemmelser om regnskapsføring av fisjon bør tas inn i regnskapsloven.

NRSser det som ønskelig at departementets lovforslag blir supplert med egne bestemmelser om fusjon mellom morselskap og datterselskap, og uttaler:

«Slik fusjon er definert i § 1-9, er det bare fusjon med vederlag som omfattes av regnskapslovens bestemmelser. Fusjon av heleiet datterselskap, jf asal § 13-24, er fusjon uten vederlag, og slik fusjon faller utenfor bestemmelsene. NRS har anbefalt at regnskapsføring av slik fusjon skal være med kontinuitet på konsernnivå. Konsernregnskapet skal vise mor- og datterselskapet som en enhet (jf § 3-2), og når selskapsenheten endres til konsernenheten, må det være korrekt med videreføring av verdiene i dette regnskapet i den fusjonerte enheten.

Etter NRS' syn kan det samme gjelde for fusjon av et datterselskap som ikke er heleiet. Fusjon av et ikke heleiet datterselskap er imidlertid fusjon med vederlag. Fusjon med ikke heleiet datterselskap har likhetstrekk med trinnvis kjøp av aksjer og hvor flere alternative løsninger er aktuelle. Det er ikke ønskelig å eliminere noen av metodene, men i stedet utvikle regnskapsføringen nærmere gjennom god regnskapsskikk. [...]

Vi vil foreslå et nytt tredje punktum § 5-14 første ledd som kan lyde:

«Når det overdragende foretaket er datterselskap av det overtakende foretaket, skal dets eiendeler og gjeld videreføres til verdiene i konsernregnskapet, med mindre annet følger av god regnskapsskikk.»

NRS og NSRFmener at departementets lovforslag også bør suppleres med egne bestemmelser om kontinuitetsunntak ved fisjon. NRS uttaler:

«NRS har påbegynt arbeidet med en standard om fusjon og fisjon. Når det gjelder fisjon synes det klart at mange av disse vil omfattes av departementets forslag til kontinuitetsgjennomskjæring i § 5-14 tredje ledd. Dette mener vi er hensiktsmessig og i samsvar med økonomiske realiteter.

Noen fisjoner innebærer skjevdeling mellom aksjonærene i det overdragende selskapet, og slike fisjoner må etter NRS' syn som hovedregel regnskapsføres som transaksjon. Da melder det seg et spørsmål om det bør være en regel om kontinuitetsunntak for fisjon på samme måte som for fusjon i § 5-15. NRS vil komme tilbake til dette i løpet av kort tid. Nærmere kriterier for kontinuitetsunntak forutsettes utviklet gjennom god regnskapsskikk.»

NSRFgir i tillegg uttrykk for at kontinuitetsunntak for fisjon mellom små foretak også bør lovfestes.

NSRFgår i sin høringsuttalelse nærmere inn på spørsmål om kontinuitetsgjennomskjæring og regnskapsføring av transaksjoner mellom selskaper under felles kontroll. NSRF uttaler om dette:

«Kontinuitetsgjennomskjæring er naturlig nok ikke veletablert i norsk regnskapsskikk siden nær sagt alle fusjoner og fisjoner under dagens lovgivning regnskapsføres etter kontinuitet. Begrepet og dets innhold har fremkommet som et resultat av regnskapslovutvalgets arbeid. Høringsutkastet fra Norsk RegnskapsStiftelse om konsernregnskap utdyper heller ikke begrepet.

Kontinuitetsgjennomskjæring i en konsekvent form vil etter vårt syn kunne innebære at alle transaksjoner mellom selskaper under felles kontroll må foretas til regnskapsførte verdier. Dette vil også inkludere ordinært salg av varer og tjenester. Etter dagens praksis finner slik gjennomskjæring ikke sted. Det drøftes tvert i mot i regnskapsstandarden om nærstående parter hvorvidt man skal regnskapsføre transaksjonen til virkelig verdi selv om den er foretatt til en annen verdi. Standarden konkluderer med at pga. måleproblemer vil normal noteopplysning være tilstrekkelig.

Prinsippet om at transaksjoner mellom forskjellige juridiske enheter skal finne sted til virkelig verdi er også lovfestet i de nye aksjelovenes § 3-9 første ledd:

«Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.»

Kontinuitetsgjennomskjæring begrunnes til dels med at det reellt sett ikke har funnet sted en overføring av risiko og kontroll fordi det er de(n) samme eier(ne) som har fortsatt sitt eie, men gjennom en annen juridisk enhet. For den juridiske enheten som avhender en eiendel må imidlertid hovedregelen være at vederlaget skal fastsettes til virkelig verdi. Dette av hensyn til både kreditorer, ansatte og øvrige interessegrupper knyttet til enheten.

Dersom kontinuitetsgjennomskjæring ikke vil finne sted ved ordinært kjøp mellom konsernselskaper, er spørsmålet om det likevel bør finne sted for overdragelser knyttet til fusjon, fisjon, tingsuttak og tingsinnskudd. Et eksempel kan illustrere dette:

Et konsern ønsker å overdra en virksomhet i datterselskap A knyttet til en maskin til et nystiftet datterselskap B. Balanseført verdi av maskin med tilknyttet drift er 50 mens virkelig verdi er 100. Dersom datterselskap B lånefinansierer (f eks i mor) og velger å kjøpe maskinen må selskapet betale 100 til A. Maskinen vil derfor bli balanseført til 100 i B. (Dersom man ønsker å beholde skattemessig lavere verdier er det dessuten et krav at man skal legge virkelig verdi til grunn, jf § 6 i forskrift av 13 mai 1991.)

Dersom man velger å fisjonere denne maskinen fra A og legge den inn i B vil foretaket etter kontinuitetsgjennomskjæring balanseføre maskinen til 50.

To ulike måter å overføre virksomheten på vil derfor gi ulik regnskapsmessig presentasjon.

Dersom kontinuitetsgjennomskjæring skal legges til grunn for fusjon og fisjon under felles kontroll, vil man kunne stille spørsmål ved om også et tingsutbytte fra et aksjeselskap til eneaksjonær (f eks morselskap) skal foretas til balanseførte verdier (kontinuitet) da det er felles kontroll, med de effekter dette får blant annet for fastsettelsen av utbytte, herunder de skattemessige konsekvenser. I den forbindelse peker vi på departementets uttalelse i Ot prp nr 42 (1997-98) på side 88:

«Regnskapsføring av tingsuttak til annet enn virkelig verdi vil innebære feil informasjon til tredjepart, bl.a. kreditorer og skattemyndigheter.»

Det kan stilles spørsmål ved om bruken av kontinuitetsgjennomskjæring i selskapsregnskapet gir en fornuftig løsning. Vi tror det er behov for ytterligere utredning og klargjøring av omfanget av kontinuitetsgjennomskjæring. Vi foreslår at det igangsettes en utredning som vil kunne være ferdig i god tid før den vedtatte evaluering av regnskapsloven. Det vil også som nevnt tidligere være behov for å utrede de aksjerettslige konsekvenser av at kontinuitet legges til grunn.»

NRS og Den norske Bank anbefaler i likhet med NSRF at departementet setter igang et særskilt utredningsarbeid med tanke på å avklare problemstillinger i tilknytning til kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon.

Norges Kooperative Landsforening (NKL) påpeker særskilte forhold ved regnskapsføring av sammenslåing (fusjon) av samvirkelag, og uttaler:

«Bestemmelsene [om regnskapsføring av fusjon og fisjon i regnskapsloven] synes å være utarbeidet med aksjeselskap i tankene. En del av norsk næringsvirksomhet er organisert som samvirkelag. Innenfor forbrukersamvirket, hvor NKL er fellesorganisasjonen, er 315 samvirkelag eid av 820.114 medlemmer (01.01.98). Hvert medlem har blitt eier ved å innbetale ansvarsinnskuddet på kr 300,-. Ansvarsinnskuddet kan ikke omsettes (samvirkelag kan ikke selges/kjøpes), men vil bli tilbakebetalt ved utmelding. Den egenkapital som finnes i samvirkelaget, utover det samlede ansvarsinnskudd, vil forbli i samvirkelaget hvis et medlem melder seg ut. To samvirkelag som vurderer fusjon har ikke eierandeler i hverandre. Ved fusjon mellom samvirkelag vil verdien av det enkelte medlems ansvarsinnskudd være det samme (kr 300,-) før og etter fusjon.

Begrepet «verdien av fusjonsvederlaget» gir ikke mening i fusjon mellom samvirkelag. Dersom dette skulle legges til grunn for beregning av goodwill vil de fleste fusjoner faktisk måtte gjøres opp med badwill. Etter vår oppfatning er det korrekt å behandle fusjon mellom samvirkelag som fusjon mellom tilnærmet likeverdige interesser. Dette synspunktet gjelder uavhengig av størrelse på lagene som fusjonerer og uavhengig av om ett av lagene fortsetter den samlede virksomheten, eller om det dannes et nytt lag som driver virksomheten videre. Vi ønsker at denne forståelse kommer til uttrykk i lov eller forskrift. Selv om fisjon ikke har vært aktuelt innenfor forbrukersamvirket i moderne tid bør det samme gjelde for fisjon.»

3.5 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn at balanseførte verdier skal videreføres ved fusjon og fisjon som ikke er noen reell transaksjon i samsvar med transaksjonsprinsippet i regnskapsloven § 4-1 nr 1. Departementet mener at videreføring av balanseførte verdier på slikt grunnlag (kontinuitetsgjennomskjæring) bør gå foran bestemmelsene om vurdering av tingsinnskudd til virkelig verdi i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 2-7 og 10-12. Dette er i tråd med forslaget i høringsnotatet og støttes av de høringsinstanser som har uttalt seg om dette.

Departementet viser til at flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at særregler om kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon ikke vil favne vidt nok. Disse har vist til at forslaget ikke omfatter bl a omdanning av foretak fra en selskapsform til en annen med samme eiersammensetning. Justisdepartementet foreslår i høringsbrev 25 november 1998 en endring i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 2-7 og 10-12. Det foreslås at tingsinnskudd skal vurderes til virkelig verdi «med mindre det følger av regnskapsmessige prinsipper at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier», jf også Justisdepartementets høringsuttalelse. En slik endring vil gjøre det klart at kontinuitetsunntakene i regnskapsloven og kontinuitetsgjennomskjæring etter transaksjonsprinsippet, vil gå foran bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven om vurdering av tingsinnskudd til virkelig verdi. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-6 annet ledd annet punktum, skal verdien av utdelinger fra selskapet beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. I samråd med Justisdepartementet legges det til grunn at dette er en selskapsrettslig regel, som ikke gir anvisning på regnskapsføring av tingsuttak.

En endring av aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 2-7 og 10-12 som foreslått av Justisdepartementet utelukker ikke lovfesting av kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon som foreslått i høringsnotatet. Som påpekt av enkelte høringsinstanser kan det imidlertid være uheldig bare å lovfeste enkelte tilfeller av kontinuitetsgjennomskjæring. Departementet har videre kommet til at avgrensningen til selskap under samme kontroll¹1som ble foreslått i høringsnotatet, ikke nødvendigvis gir fullgodt uttrykk for når transaksjonsprinsippet tilsier kontinuitet ved regnskapsføring av fusjon og fisjon. Andre forhold vil, uavhengig av kontinuitet på eiersiden, kunne medføre at en fusjon eller fisjon må anses som en reell transaksjon som skal vurderes til virkelig verdi. Departementet antar bl a at vesentlige endringer i sammensetningen av egenkapitalen kan medføre at fusjonen eller fisjonen må anses som en reell transaksjon. Dette taler etter departementets syn mot å fastsette særregler om kontinuitetsgjennomskjæring. Departementet ser imidlertid ikke bort fra at en slik lovfesting vil kunne anses hensiktsmessig etter at regnskapsloven har fått virket en tid, og den nærmere anvendelsen av transaksjonsprinsippet ved fusjon og fisjon har fått festnet seg noe gjennom utviklingen av god regnskapsskikk. Det vises i denne sammenheng til at Stortinget 19 juni 1998 vedtok at regnskapsloven skal evalueres etter tre regnskapsår.

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) viser i sin høringsuttalelse til at kontinuitetsgjennomskjæring i en konsekvent form etter NSRFs syn vil kunne innebære at alle transaksjoner mellom selskaper under felles kontroll må foretas til regnskapsførte verdier, også ordinære salg av varer og tjenester. NSRF viser videre til aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-9 første ledd om at konserninterne transaksjoner skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper og regnskapspraksis som tilsier at salg av varer og tjenester mellom konsernselskaper regnskapsføres til virkelig verdi. NSRF påpeker at dette kan medføre at overdragelse innen et konsern skal regnskapsføres til virkelig verdi ved salg, men til balanseførte verdier ved fisjon eller fusjon. Departementet legger til grunn at aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-9 første ledd er en selskapsrettslig regel. Departementet viser til begrunnelsen for bestemmelsen i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-9 om konserninterne transaksjoner i NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning, der det står under pkt 10.3:

«Spenningsforholdet mellom konsernet som en organisasjonsmessig- og økonomisk enhet på den ene siden og konsernselskapene som selvstendige juridiske enheter på den andre, skaper en særlig risiko for at hensynet til det enkelte konsernselskaps særkreditorer, minoritetsaksjeeiere, ansatte mv kan bli tilsidesatt.»

Bestemmelsen gir i seg selv ikke anvisning på regnskapsføringen, herunder vurderingen av om en konsernintern transaksjon vil anses som en transaksjon etter regnskapsloven § 4-1 første ledd nr 1 (transaksjonsprinsippet). Det vises til omtale av transaksjoner med nærstående parter i Ot prp nr 42 pkt 6.2.5 s 88. Departementet har ikke vurdert nærmere i hvilken grad regnskapsføringen vil bli ulik ved henholdsvis konserninterne transaksjoner og fusjon/fisjon, og hvilke konsekvenser ulik regnskapsføring eventult vil få. En anser at eventuelle lovendringer på bakgrunn av slike vurderinger ligger utenfor rammen for slike justeringer det anses aktuelt å ta opp i denne proposisjonen.

Departementet foreslår etter dette at det ikke fastsettes særregler i regnskapsloven om kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon. En slik løsning forutsetter at det foretas endringer i bestemmelsene om tingsinnskudd i aksjeloven og allmennaksjeloven som foreslått av Justisdepartementet. En endring av disse bestemmelsene som foreslått vil gjøre det klart at kontinuitetsunntak etter regnskapsloven § 5-14 første ledd annet punktum, § 5-15, § 5-16 og kontinuitetsgjennomskjæring etter transaksjonsprinsippet, vil gå foran bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven om vurdering av tingsinnskudd til virkelig verdi. I samråd med Justisdepartementet er det besluttet å behandle dette forslaget i en egen proposisjon om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som fremmes av Justisdepartementet.

Enkelte høringsinstanser har gitt uttrykk for at det er behov for nærmere utredning av den nærmere avgrensningen av når fusjon og fisjon og andre disposisjoner skal anses som en regnskapsmessig transaksjon. Disse anbefaler at departementet setter i gang et særskilt utredningsarbeid med tanke på å avklare slike problemstillinger. Departementet legger til grunn at den nærmere avgrensning av transaksjonsprinsippet vil utvikles gjennom god regnskapsskikk.

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har i sin høringsuttalelse tatt opp spørsmålet om regnskapsføring av fusjon av datterselskap. NRS påpeker at fusjon av heleiet datterselskap kan være uten vederlag, og derfor ikke reguleres av bestemmelsen i regnskapsloven § 5-14. NRS har anbefalt at regnskapsføring av slik fusjon skal være med kontinuitet på konsernnivå, dvs videreføring av balanseført verdi av investeringen i konsernregnskapet og i morselskapets selskapsregnskap. Departementet antar at regnskapsloven ikke er til hinder for at kontinuitetsbetraktningen (kontinuitet på konsernnivå) som NRS anbefaler for regnskapsføringen, kan være uttrykk for god regnskapsskikk.

Departementet viser videre til Forbrukersamvirket (NKL) sin drøfting av sammenslåing av samvirkelag. Etter regnskapsloven § 1-9 regnes som fusjon sammenslåing som nevnt i aksjeloven § 13-2 og allmennaksjeloven § 13-2, samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og som gjennomføres på tilsvarende måte. De særskilte bestemmelsene i regnskapsloven om fusjon, gjelder bare slike sammenslåinger. Transaksjonsprinsippet skal anvendes både for fusjon som omfattes av regnskapsloven § 1-9 og andre sammenslåinger, jf regnskapsloven § 5-14 første ledd og § 4-1 første ledd nr 1. Spørsmålet ved regnskapsføring av sammenslåing av samvirkelag er etter departementets syn i første rekke om slik sammenslåing må anses som en transaksjon.

NRS og NSRF uttaler i sine høringsuttalelser at regnskapsloven bør suppleres med egne bestemmelser om kontinuitetsunntak ved fisjon. Det vises til omtalen av høringsmerknadene i pkt 3.3 over. Departementet anser at slike regler ikke er nødvendige justeringer i regnskapslovgivningen på linje med de forslag som har vært på høring. Departementet finner det derfor ikke hensiktsmessig å vurdere slike endringer nå.