10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1-1

For å få samlet reglene om registrering, er andre ledd siste punktum (henvisning til foretaksregisterloven) foreslått flyttet til ny § 2-7, se merknad til denne.

Firmalovens § 1-1 tredje ledd gir bestemmelser om sekundære forretningskjennetegn. Disse får ikke vern gjennom ibruktagelse eller registrering, men først når de er innarbeidet, dvs. når de er godt kjent innen vedkommende omsetningskrets som særlig kjennetegn for et foretak. § 3-1 første ledd skal derfor ikke komme til anvendelse for sekundære forretningskjennetegn.

Vilkåret for vern for sekundære forretningskjennetegn er således det samme som det varemerkeloven setter for vern for uregistrerte varemerker, og i praksis vil et innarbeidet sekundært forretningskjennetegn normalt også være et innarbeidet varemerke eller annet varekjennetegn. Når det er godt kjent innen vedkommende omsetningskrets som særlig kjennetegn for et foretak, vil det gjerne også være godt kjent som særlig kjennetegn for foretakets varer eller tjenester. Det er i denne situasjon lite hensiktsmessig om det gjelder ulike regler for innarbeidede sekundære forretningskjennetegn og innarbeidede varekjennetegn. For å få vern mot forvekselbare foretaksnavn må det sekundære forretningskjennetegn ha særpreg, se § 3-2 første ledd.

§ 3-1 andre ledd om opphør av vernet er også foreslått unntatt i § 1-1 tredje ledd. Slik anvendelse ville føre til at vernet for et innarbeidet forretningskjennetegn opphører «fra den dag faktisk bruk opphører», mens regelen for de innarbeidede varemerker, som ikke er eksplisitt uttalt i gjeldende varemerkelov, er at vernet varer så lenge kjennetegnet faktisk er godt kjent i omsetningskretsen som særlig kjennetegn for noens varer. For at bestemmelsen skal harmonisere med varemerkeretten er det nå tatt inn en passus om at kjennetegnet er innarbeidet når og så lenge det er godt kjent i omsetningskretsen.

De foreslåtte endringene i § 1-1 tredje ledd er en oppfølging av et forslag i NOU 2001:8 «Lov om varekjennetegn med motiver fra Varemerkeutredningen II». Forslaget er tatt inn for å oppnå bedre harmonisering med bestemmelsene i varemerkeloven. I utredning foreslås det også et unntak for kapittel IV. Endringene denne passusen knytter seg til er imidlertid ikke foreslått her, se omtale i kapittel 6.3.1, og unntaksbestemmelsen er følgelig ikke tatt med.

Til § 2-1

Den foreslåtte endringen i denne bestemmelsen innebærer at kravet til særpreg oppheves og erstattes med et krav om at et foretaksnavn ikke kan være identisk med et eldre registrert foretaksnavn. Kravet «identisk» ligger nært opp til kravet i firmaloven av 1890 § 10, kravet i den danske lov 18. februar 1994 om erhvervsdrivende virksomheder § 6 og kravet som er foreslått i den svenske firmaloven, se SOU 2001:26.

Det er ikke et vilkår for registrering at foretaksnavnet skiller seg fra foretaksnavn/sekundære forretningskjennetegn som er tatt i bruk, men ikke registrert. Foretaksregisteret har ikke mulighet til å avdekke uregistrerte foretaksnavn eller sekundære forretningskjennetegn. Innehavere av foretaksnavn med eldre rett som er tatt i bruk, men ikke registrert, vil kunne påberope seg vern etter § 2-6 nr. 4 overfor parten, ved krav om overprøving til Patentstyret etter §§ 3-6 flg., eller ved sak for domstolene.

Kravet om at foretaksnavn ikke kan være identiske må tolkes bokstavlig. Et tall eller en bokstav vil være tilstrekkelig til å skille ellers like foretaksnavn. Ortografiske tegn, dvs. komma, punktum eller lignende vil imidlertid ikke ha tilstrekkelig adskillende evne. Likt med identiske foretaksnavn regnes også foretaksnavn som bare adskiller seg ved et prefiks eller suffiks som angir selskapsformen. For enkeltpersonforetak ser man bort fra innehaverens slektsnavn.

Et foretaksnavn må bestå av minimum tre bokstaver. Det er ikke noe krav om at de tre bokstavene må ha et meningsbærende innhold eller utgjøre et ord. Bokstavene må ikke være sammensatt på en slik måte at de er egnet til å forveksles med forkortelsene for selskapsformene etter § 2-2. Det vil bli ansett som villedende, og kan derfor nektes etter § 2-3. Dagens praksis med å godta foretaksnavn som inneholder ortografiske tegn, så langt dette ikke hindrer elektronisk søk, videreføres. Dette innebærer at bindestrek, skråstrek, apostrof, parenteser, tegnene & og § samt matematiske tegn godtas som del av foretaksnavn. Slike elementer vil som nevnt i forrige avsnitt ikke ha adskillende evne.

Opphevelse av kravet om at et foretaksnavn må ha særpreg medfører ikke endring i særpreg som vilkår for å få vern mot lignende foretaksnavn og andre kjennetegn, herunder sekundære forretningskjennetegn og varemerker. Se for øvrig § 3-1 og merknadene til denne bestemmelsen.

Det tidligere tredje ledd om geografiske navn er blitt nytt andre ledd, og endret ved at «land» er føyd til og passusen «og lignende områder» fjernet. Den skjønnsmessige delen av bestemmelsen er fjernet for å gjøre det mulig å kontrollere kravet maskinelt. Forbudet omfatter nå de geografiske områdene der friholdelsesbehovet synes størst. Forbudet gjelder som i dag bare i de tilfellene der de geografiske navnene blir brukt som foretaksnavn alene.

Til § 2-6

Bestemmelsens nr. 4 foreslås omformulert ved at det presiseres i lovteksten at foretaksnavnet ikke må være egnet til forveksling med et varekjennetegn som er vernet etter varemerkeloven, eller et foretaksnavn som har vern etter foretaksloven. Dette innebærer ingen realitetsendring.

Til § 2-7

Bestemmelsen er ny og regulerer omfanget av registerførerens (Foretaksregisteret) kontrollplikter. Registerføreren skal kontrollere om foretaksnavnet skiller seg fra allerede registrerte foretaksnavn, jf. § 2-1. Videre skal registerfører kontrollere at vilkårene i §§ 2-2 til 2-5 (absolutte registreringshindre) er oppfylt.

Registerføreren skal ikke lenger vurdere om det foreligger krenkelse av rettigheter etter firmaloven § 2-6, dvs. heller ikke om det foreligger forvekselbart foretaksnavn eller varemerke etter § 2-6 nr. 4, se omtale i kapittel 7.3.3. Dette presiseres i første ledd, andre setning. Dette innebærer en overføring av ansvar på de næringsdrivende. De næringsdrivende må være mer oppmerksomme før registrering dersom de ikke vil risikere å krenke andres rettigheter. De må selv søke opp lignende foretaksnavn og varemerker mv.

Saksbehandlingen ved registrering, herunder eventuell klage på registreringsvedtaket, skal som i dag følge foretaksregisterloven, jf. forslag til andre ledd.

Til § 3-1

Første ledd i bestemmelsen er uendret. Rett til foretaksnavn kan oppnås ved registrering eller ved bruk.

Andre ledd er nytt og angir omfanget for vernet av rettighetene til et foretaksnavn som er oppnådd ved ibruktakelse eller registrering etter første ledd. Opphevelse av særpregskravet i nåværende § 2-1 og fjerning av kontrollen mot rettigheter etter § 2-6 vil innebære at rett til foretaksnavn i seg selv kun gir vern mot registrering eller bruk av yngre identiske firma. Dette er en enerett med meget begrenset omfang.

Tidligere andre ledd er blitt nytt tredje ledd.

Til § 3-2

Bestemmelsen angir, som etter gjeldende rett, firmavernets omfang, men er endret på flere punkter.

Første ledd er nytt. Her foreslås det tatt inn en bestemmelse om at særpreg er et vilkår for å få et mer omfattende kjennetegnsrettslig vern for et foretaksnavn. Innholdet i særpregskravet foreslås endret slik at det blir i samsvar med det som gjelder for varemerker, jf. varemerkeloven § 13. Dette vil i praksis si at bare de foretaksnavn som oppfyller særpregskravet i varemerkeloven kan få vern mot lignende foretaksnavn og mot lignende eller identisk varemerke.

Andre ledd består av elementer fra tidligere første og andre ledd, og angir omfanget av vernet for et registrert eller ibruktatt foretaksnavn som oppfyller særpregskravet i første ledd. Et slikt foretaksnavn vil ha vern mot identiske varemerker, og mot lignende foretaksnavn og varemerker dersom det er egnet til å forveksles med slike. Det vil videre ha vern mot identiske foretaksnavn etter § 3-1. Dersom de konkurrerende kjennetegnene ikke er identiske, må det som i dag foretas en sammensatt vurdering av kjennetegnslikheten. I tillegg til særpregsgrad vil det fortsatt legges vekt på ordlikhet, herunder skriftbilde, den uttale navnet vil få og forestillingsbildet i sin helhet.

De foreslåtte endringene innebærer at områdeavgrensningen av vernet oppheves. Identiske foretaksnavn, eller foretaksnavn som er forvekselbare etter andre ledd, vil ikke kunne brukes samtidig, selv om foretakene driver virksomhet i forskjellige geografiske områder (med mindre det foreligger samtykke, jf. § 2-6).

Til § 3-6

I §§ 3-6 til 3-8 reguleres den nye ordningen med administrativ overprøving i Patentstyret. Det er gitt utfyllende bestemmelser om saksbehandlingen. Forvaltningsloven gjelder ikke ved behandling i Patentstyret, og det er vanlig å løse dette i særlovgivningen (se for eksempel Ot.prp. nr. 2 (2002-2003) om lov om design). Ordningen samsvarer så langt det er mulig med forslaget til ny designlov.

Bestemmelsen i § 3-6 er ny og gjelder innlevering og behandling av krav om administrativ overprøving.

I første ledd reguleres uttømmende hvem som kan fremme krav om administrativ overprøving og hva det kan fremmes krav om. Patentstyret kan ikke selv sette i gang en overprøvingssak. Kravet skal fremmes for Patentstyret innen tre år etter at registreringsvedtaket er truffet. Alle registreringsvedtak blir kunngjort på Brønnøysundregistrenes nettsted samme dag.

Det er ikke gitt regler om adgang til fristoppreisning. Departementet finner at på grunn av den lange fristen for å kreve administrativ overprøving, er det et svært begrenset behov for dette. Det legges avgjørende vekt på hensynet til den andre part og til forutberegnelighet.

Andre ledd gjelder innlevering og utforming av kravet om administrativ overprøving. Etter forslaget skal kravet om overprøving innleveres skriftlig til Patentstyret. Det skal oppgi navnet og adressen til den som har satt frem kravet, se andre ledd nr. 1. Foretaksnavnet som ønskes overprøvd må alltid oppgis, sammen med organisasjonsnummeret til foretaket som har dette navnet. Dette er nødvendig for å sikre sikker identifikasjon av foretaket. Andre opplysninger (som adresse m.m.) er ikke nødvendig.

Etter andre ledd nr. 3 skal klager oppgi hvilke «grunner» kravet bygger på. Et krav om administrativ overprøving må begrunnes i at rettigheter hjemlet i § 2-6 er krenket, for eksempel at foretaksnavnet er forvekselbart med et allerede registrert foretaksnavn. Det må opplyses om hvilke foretaksnavn, varemerke, slektsnavn eller lignende som hevdes å være krenket. Nærmere begrunnelse er ikke nødvendig. Det kan ikke anføres grunner som knytter seg til det som skal kontrolleres av Foretaksregisteret ved registreringen, jf. § 2-7 første ledd. Eventuelle feil ved registreringen må påklages til Foretaksregisteret etter bestemmelsene i foretaksregisterloven § 9-1.

Plikten etter andre ledd nr. 4 til å innlevere dokumentasjon gjelder bare i den grad det er «nødvendig». Blir det for eksempel vist til at et forvekselbart varemerke allerede er registrert, må den som setter frem påstanden dokumentere sin rett til varemerket.

Etter tredje ledd skal den som krever overprøving betale en avgift. Ordningen skal være selvfinansierende. Avgiften vil bli nærmere regulert i forskrift.

Etter fjerde ledd skal Patentstyret gi den som fremsetter et krav om administrativ overprøving som ikke oppfyller vilkårene i andre ledd, anledning til å rette opp manglene.

Femte ledd gir en lignende regel som i forvaltningsloven § 33 tredje ledd, som gjelder ved klage på enkeltvedtak. Bestemmelsen pålegger Patentstyret snarest mulig å gi innehaveren av det registrerte foretaksnavnet melding om overprøvingskravet med en rimelig frist for uttalelse. Meldingen må angi hva saken dreier seg om og inneholde en kopi av kravet om overprøving. Av styreloven § 9 og forvaltningsloven § 17 kan det følge en plikt til å sende også andre dokumenter til partene for uttalelse etter hvert som de kommer inn til Patentstyret.

Blir det innlevert flere krav om administrativ overprøving av samme registrering, følger det av sjette ledd at Patentstyret kan slå sakene sammen til én sak. Bestemmelsen vil først og fremst være aktuell hvis sakene reiser parallelle problemstillinger. En sammenslåing kan da rasjonalisere saksbehandlingen hos Patentstyret. De ulike partenes argumenter for oppheving kan supplere hverandre, slik at sjansen for å nå frem blir større. Sakene kan ikke slås sammen hvis en part kommer med saklige innvendinger mot dette. En slik saklig innvending kan være at en mulig forsinkelse forårsaket av at den ene saken må vente på den andre, kan skape særlige problemer for parten. For at partene skal ha mulighet til å komme med innvendinger, må de varsles i forkant om at Patentstyret tar sikte på felles behandling, og de må gis en kort frist for uttalelse.

Patentstyret trenger ikke å holde seg innenfor grunnlagene og argumentene som er anført av partene. Dette følger av sjuende ledd. Det er som utgangspunkt ikke meningen at Patentstyret skal ha noen plikt til å gjøre undersøkelser utenfor de anførte forholdene. Det kan imidlertid være at Patentstyret ser relevante forhold som ikke har vært hevdet av partene, og disse skal i så fall inntas i vurderingen. Dette er viktig for å ivareta hensynene til parter med liten kjennskap til varemerke- og foretaksnavneretten.

Hvis nye forhold trekkes inn i saken, må Patentstyret varsle partene, jf. styreloven § 9 og forvaltningsloven § 17.

Åttende ledd inneholder uttømmende regler om innsynsrett. De generelle reglene i offentlighetsloven vil ikke gjelde. Reglene bygger på systemet som gjelder for de øvrige sakstypene i Patentstyret (varemerke, patent, design). Dette er viktig av hensyn til saksbehandlingen i Patentstyret. I praksis vil denne ordningen gi om lag samme resultat som om offentlighetslovens regler ble gjort gjeldende. Vi viser ellers til vurderingen som er lagt til grunn for forslaget til ny designlov (Ot.prp. nr. 2 (2002-2003)).

I niende ledd gis det bestemmelser om rettsvirkningene av Patentstyrets vedtak i overprøvingssaken. Et vedtak om å oppheve registreringen av foretaksnavn fordi det er i konflikt med rettigheter etter foretaksnavneloven § 2-6, vil føre til at foretaksnavnet må endres. I forhold til foretaksnavnets offentligrettslige funksjoner vil dette få som virkning at foretaksnavnet er ugyldig fra og med vedtakstidspunktet ( ex nunc). For andre funksjoner (som for eksempel brukt som kjennetegn på vare), vil foretaksnavnet som hovedregel anses som ugyldig med virkning fra registreringstidpunktet ( ex tunc), dvs. med tilbakevirkende kraft. På grunn av foretaksnavnets spesielle offentligrettslige funksjon kan det ikke regnes som en nullitet. Enhver næringsdrivende har plikt til å ha et foretaksnavn, og dette skal benyttes som foretakets offisielle navn i offentligrettslige sammenhenger frem til foretaket på lovlig måte har endret foretaksnavnet sitt. Foretakene er forpliktet til å gjøre dette snarest, men tidsbruken vil avhenge noe av foretakstypen. Vi viser ellers til den generelle drøftingen av virkninger av vedtak om oppheving av registrering i kapittel 7.5.2.2.

Til § 3-7

Bestemmelsen er ny og fastsetter at partene kan klage på vedtak i sak om overprøving etter § 3-6 til Patentstyrets annen avdeling. Den som har fremsatt krav om administrativ overprøving kan også klage dersom kravet blir avvist fra realitetsbehandling. Klageretten i innsynssaker omfatter både avgjørelser i saker der det er bedt om innsyn, og i saker der det er bedt om hemmelighold av forretningshemmeligheter. Bestemmelsen inneholder regler om klageadressat og frist for klage, og det stilles også visse formkrav til klagen. Departementets forslag til regler om formkrav er utformet med utgangspunkt i forvaltningsloven § 32.

Første ledd annet punktum fastsetter at klagen må være kommet inn til Patentstyret innen to måneder etter at meldingen om avgjørelsen ble sendt til parten. Dette er en annen løsning enn den som følger av forvaltningsloven § 29 om frist for klage på enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven § 29 begynner ikke klagefristen å løpe før slik melding er kommet frem til parten, og den private parten blir med andre ord ikke skadelidende som følge av forsinkelser i postgangen. Til gjengjeld er forvaltningslovens klagefrist i utgangspunktet vesentlig kortere enn etter § 3-6 (tre uker). At klagefristen begynner å løpe allerede når melding om avgjørelsen sendes fra Patentstyrets første avdeling, innebærer at den private parten kan forholde seg til brevdatoen ved beregningen av fristen. Dette gjør fristberegningen enkel og kan forebygge tvister om spørsmålet. Det vises her til omtale i kapittel 7.5.2.

Det er en stor fordel for Patentstyret å ha felles saksbehandlingsregler for de ulike fagområdene de behandler, så langt det er mulig. Mange av brukerne vil være de samme, og også derfor bør det være felles regler. For andre (og i praksis «sporadiske» brukere) vil det viktigste være at de sammen med vedtakene fra første avdeling i Patentstyret får god informasjon om frister osv. for å klage. Departementet har lagt sitt forslag tett opp mot det som er foreslått i ny lov om design.

Etter tredje punktum skal klagen oppgi klagerens navn og adresse, avgjørelsen det klages over og hvilken endring som ønskes i avgjørelsen. Det stilles videre krav om at klagen skal begrunnes. Departementet understreker at det ikke skal stilles strenge krav til begrunnelsen.

Andre ledd fastsetter at det skal betales fastsatt klageavgift. Avgiften skal dekke Patentstyrets kostnader, og vil bli regulert i forskrift.

Bestemmelsene i tredje ledd flg. innebærer en tilnærming til forvaltningsloven §§ 33 og 34 om behandling av klage. Tredje ledd pålegger Patentstyret å varsle eventuelle motparter snarest mulig etter at klagen er mottatt.

Fjerde ledd gir Patentstyrets første avdeling kompetanse til å oppheve eller endre sin avgjørelse om de finner klagen godt begrunnet. Forutsetningen er at de formelle klagevilkårene er oppfylt. Klagen må gjelde en type avgjørelse som kan påklages, og den må være innlevert og utformet i samsvar med bestemmelsene i første ledd. Bestemmelsen pålegger ikke Patentstyrets første avdeling å foreta en grundig formell kontroll av alle klager som kommer inn. Er det for eksempel tvilsomt om vilkårene for klage er oppfylt, kan saken i sin helhet overlates til annen avdeling. Første avdeling har heller ingen plikt til å foreta en realitetsvurdering av alle innleverte klager. Bestemmelsen gir samlet sett større fleksibilitet enn det som ville følge av forvaltningsloven § 33. Se nærmere omtale i kapittel 7.5.2.

En part som er misfornøyd med første avdelings omgjøringsvedtak, kan påklage det til Patentstyrets annen avdeling etter § 3-7.

Hvis det opprinnelige vedtaket ikke blir opphevet eller endret av Patentstyrets første avdeling, skal klagen sendes til Patentstyrets annen avdeling for behandling. Gir Patentstyrets første avdeling en uttalelse til annen avdeling, skal en kopi sendes til partene, se til sammenlikning forvaltningsloven § 33 fjerde ledd annet punktum.

Etter femte ledd skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og mulighet for eventuell retting hvis de formelle klagevilkårene etter §§ 3-6 og 3-7 ikke er oppfylt, for eksempel fordi klagen ikke er begrunnet. Patentstyrets annen avdeling må undersøke om klagevilkårene er oppfylt, selv om første avdeling allerede har tatt stilling til spørsmålet. Dette svarer til regelen i forvaltningsloven § 34 første ledd annet punktum om at klageinstansen ikke er bundet av at førsteinstansen har ansett vilkårene for klage som oppfylt.

Sjette ledd pålegger Patentstyrets annen avdeling å «foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til». Dette innebærer at partens anførsler skal være forsvarlig utredet og vurdert før klagen avgjøres. Bestemmelsen tar ikke sikte på å endre omfanget av annen avdelings utrednings- og veiledningsplikt sammenliknet med gjeldende rett på området for immaterialretten, men det understrekes at en stor del av de foretak som registrerer sitt foretaksnavn er små bedrifter med begrensede ressurser til juridisk bistand og at veiledningen må tilpasses deretter.

Patentstyret kan som utgangspunkt også ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Trekkes nye forhold inn i saken, skal partene gis mulighet til å uttale seg før saken avgjøres, se styreloven § 9 og forvaltningsloven § 17.

Patentstyret kan også vurdere registreringen opp mot absolutte registreringshindre, selv om slike forhold ikke kan bringes inn for Patentstyret til separat overprøving.

Sjuende ledd inneholder en bestemmelse om innsynsrett. Se omtale av tilsvarende bestemmelse i § 3-6.

Henvisningen til § 3-6 åttende ledd innebærer at også retten til å klage etter § 3-7 første ledd i saker om dokumentinnsyn, skal gjelde tilsvarende. Hvis det er Patentstyrets annen avdeling som har truffet avgjørelsen i saken om innsyn i klagedokumentene, behandles klagen av overordnet organ (Nærings- og handelsdepartementet).

Til § 3-8

Paragrafens første og andre ledd skal hindre parallelle saker for Patentstyret og domstolene.

Etter første ledd skal Patentstyret utsette behandlingen av sak om administrativ overprøving hvis det er reist søksmål om samme registrering. Den administrative saken skal utsettes selv om den som har bedt Patentstyret om oppheving er en annen enn den som har reist søksmålet, og selv om det rettslige grunnlaget som er anført i den administrative saken er et annet enn i søksmålet. Det kan forekomme at krav om administrativ overprøving allerede er fremsatt når søksmål reises. I slike tilfeller kan det være mest hensiktsmessig å stille den administrative overprøvingssaken i bero, i stedet for å avvise den. En slik løsning gjør det mulig å sette i gang behandlingen av den administrative saken igjen hvis søksmålet for eksempel blir trukket. Å avvise en overprøvingssak i slike tilfeller ville kunne ha negative konsekvenser for den saksøkte part/tredjepart, for eksempel fordi fristen for å begjære overprøving er gått ut på det tidspunkt saksøker trekker sitt søksmål.

Etter andre ledd kan den som har fremmet krav om administrativ overprøving ikke samtidig reise søksmål om at hans rettigheter etter § 2-6 er krenket. Søksmålsadgangen står igjen åpen når Patentstyret har avsluttet behandlingen av den administrative saken, jf. formuleringen «mens saken pågår for Patentstyret». Dette vil være tilfellet hvis kravet om administrativ overprøving blir trukket tilbake, hvis det foreligger en avgjørelse fra Patentstyrets første avdeling og klagefristen er utløpt, eller hvis en eventuell klage er avgjort. Det er ikke et søksmålsvilkår at klageretten er uttømt. (Se likevel omtale av fjerde ledd om søksmål på grunnlag av vedtak i Patentstyret).

Det kan være betenkelig å hindre tredjepersoners tilgang til domstolene mens Patentstyret behandler kravet om overprøving. Andre ledd kommer derfor bare til anvendelse når stevning inngis av samme person som har fremmet overprøvingskravet for Patentstyret. Reiser en tredjeperson søksmål om rettighetene til et foretaksnavn, følger det av første ledd at Patentstyret skal stanse behandlingen av den administrative saken.

Løsningen harmonerer med forslaget til ny lov om design.

Blir det inngitt stevning i strid med andre ledd, skal domstolen avvise saken.

Etter tredje ledd kan en avgjørelse om å avvise eller avslå krav om administrativ overprøving eller klage, ikke bringes inn for domstolene. I disse tilfellene virker det mest hensiktsmessig at den private parten reiser ugyldighetssøksmål etter foretaksnavneloven § 5-1. Den samme løsningen er foreslått i utkastet til ny designlov, og i varemerkeutredningen II for så vidt gjelder de tilsvarende avgjørelsene på varemerkeområdet.

Den som har fått registreringen av sitt foretaksnavn opphevet i en avgjørelse fra Patentstyret etter § 3-6, kan reise søksmål på grunnlag av avgjørelsen. Adgang til søksmål forutsetter at klageadgangen etter § 3-7 er benyttet, og at Patentstyrets annen avdeling har sluttbehandlet klagen. Kravet om at klageadgangen må være benyttet innebærer at søksmål på grunnlag av avgjørelsen i Patentstyret er utelukket dersom klagefristen har løpt ut. Patentstyrets avgjørelser i innsynssaker er ikke omfattet av bestemmelsen.

Overgangsbestemmelser

Endringene i firmaloven får kun anvendelse på registreringsmeldinger som er mottatt i Brønnøysundregistrene etter lovens ikrafttredelse, og for foretaksnavn som blir registrert på grunnlag av slike søknader. Se for øvrig omtale i kapittel 9.

Øvrige endringer

For øvrig er terminologien endret ved at lovens bruk av «firma» gjennomgående er erstattet med «foretaksnavn». Tilsvarende endring er foreslått i andre lovbestemmelser der begrepet «firma» benyttes som betegnelse på det offisielle navn på en næringsdrivende juridisk person og/eller kjennetegn for et enkeltpersonforetak. For at språket skal bli best mulig er utrykket «navn» benyttet i bestemmelser der det likevel klart fremgår at det er foretaksnavnet det er tale om. Uttrykket å «tegne sitt firma» er ikke endret.

Begrepet «enkeltmannsforetak» er endret med «enkeltpersonforetak». Dette er gjort for å få betegnelsen kjønnsnøytral og i samsvar med straffeloven § 48 a.

I overskriftene er romertall erstattet av arabertall.