6 Endringsbehov

6.1 Næringslivets behov

Firmaloven og registerordningen for firma utgjør en del av næringslivets rammevilkår. Departementets målsetting er at rammevilkårene skal være best mulig. Næringslivet er en sammensatt gruppe. Et enkeltmannsforetak og et multinasjonalt konsern kan ha svært forskjellige behov på mange områder, men også mellom samme type foretak kan behovene være ulike. I norsk næringsliv utgjør de såkalte små og mellomstore bedrifter en vesentlig andel.

Det stilles krav om firma for å bli registrert i Foretaksregisteret. De aller fleste næringsdrivende har registreringsplikt og dermed plikt til å ha et firma. Dette er forskjellig fra varemerkeområdet der registrering av varemerke er frivillig. Ved registrering i Foretaksregisteret får foretakene tildelt et organisasjonsnummer. Dette nummeret er unikt for enheten, og tilstrekkelig til å identifisere virksomhetene maskinelt. I praksis vil de aller fleste foretak ha behov for et firma i tillegg til organisasjonsnummeret. Det kan imidlertid spørres om det skal oppstilles en firmaplikt eller om registrering av firma skal være frivillig, slik ordningen er for varemerker. Ettersom omverdenen som regel identifiserer virksomhetene ved firma og ikke alle har tilgang til organisasjonsnummeret, vil firmaplikt knyttet til foretaksregistrering gi best oversikt over eksisterende foretak. Det antas at både samfunnet og næringslivet selv fortsatt er tjent med en slik ordning.

Firmaloven regulerer i dag et særlig vern for rett til firma. Vernet er først og fremst viktig for dem som har nedlagt ressurser i å skape et firma av verdi. Som stimulans til nyskapning har firmavernet også en samfunnsmessig verdi. Der firma brukes som kjennetegn for varer og tjenester, vil det kunne få vern gjennom varemerkerettens regler. Det kan spørres om det i tillegg er behov for et særskilt firmavern. Noen firma brukes utelukkende som kjennetegn for virksomheten (forretningskjennetegn) og kan ikke oppnå vern som kjennetegn for virksomhetens varer og tjenester. Eksempler er der foretaket benytter forskjellige kjennetegn for selve virksomheten og varer og tjenester som produseres, eller der utviklingen av en forretningsidé pågår i flere år før produksjon av varer og tjenester settes i gang. Som forretningskjennetegn kan firmaet likevel ha betydelig goodwillverdi, for eksempel i forhold til investorer, kreditorer, arbeidskraftressurser, underleverandører og stat og kommune. Dette illustrerer at det er behov for et særlig vern for firma brukt som forretningskjennetegn. Behovet for vern varierer imidlertid. Firma som ikke brukes som kjennetegn utad har som regel ikke behov for omfattende vern. Der firma brukes i markedsføring rettet mot en stor krets investeres det ofte betydelige beløp, og behovet for vern øker. Ut fra dette mener departementet det fortsatt er et klart behov for å beholde lovreguleringen av firma.

Registrering i Foretaksregisteret er lovpålagt for de aller fleste næringsdrivende, og noe som må gjøres før de kan starte opp næringsvirksomhet. Foretaksregisterets erfaring er at næringslivet generelt har behov for kort saksbehandlingstid og at mange har behov for hastebehandling, dvs på dagen. Dette behovet antas heller å øke enn å avta i fremtiden. Uten godkjent registrering i Foretaksregisteret kan foretaket i dag ikke lovlig drive virksomhet. Videre brukes registerets opplysninger i stor grad av næringslivet, og det må derfor være best mulig oppdatert til enhver tid. Kravene til hurtighet øker generelt og kommunikasjonen foregår i stadig større grad elektronisk, både i forhold til det offentlige, omsetningskretsen og omverdenen for øvrig.

Det er videre en fordel for næringslivet med lave registreringsgebyrer, ettersom høye kostnader forbundet med registrering kan være et etableringshinder.

Det har vært forutsatt at næringslivet har behov for en offentlig firmakontroll. Etter firmaloven har virksomhetene i utgangspunktet et ansvar for å ha et lovlig firma og å ikke krenke andres rettigheter. Registreringskontroll, innebærer en praktisk og økonomisk støtte ettersom det offentlige da tar en del av ansvaret med å vurdere om firmaet krenker andres rett, eller om andre krenker deres firmarett. For mange spiller det ikke stor rolle om det registreres firma som ligger nært opp til deres eget. Innen enkelte bransjer blir det for eksempel registrert mange svært like firma uten at registeret mottar klager på dette. For andre, typisk de med særpregede eller sterkt innarbeidede firma, er det av stor betydning at ikke noen legger seg nært opp til deres firma. For disse vil registreringskontrollen være av betydning. Det kan imidlertid spørres om næringslivet generelt skal betale med lengre saksbehandlingstid for at det offentlige ivaretar disses rettigheter. Alternativet er å la dette være den enkeltes ansvar. Registeret opplever at enkelte brukere er misfornøyd med dagens kontroll, men dette utgjør en liten andel sett i forhold til den store saksmengde som avvikles.

Næringslivet har behov for et godt regelverk. Firmaloven inneholder i dag mange skjønnsmessige vurderingstema. Mer skjematiske bestemmelser vil kunne gi de næringsdrivende større grad av formell likebehandling og forutberegnlighet. En fordel ved skjønnsmessige vurderingstema er imidlertid at de gir mulighet for å ta hensyn til enkelttilfellenes egenart og å tilpasse reglene nye situasjoner. Dette gir større mulighet til å fatte riktige avgjørelser i det enkelte tilfellet. Ved rettighetskonflikter vil dette bli vektlagt av partene. Disse behovene må sees i sammenheng ved utforming av regelverket.

6.2 Det offentliges behov

Det offentliges behov for å identifisere og kontrollere foretakene kan i dag ivaretas gjennom organisasjonsnummeret. Den offentlige firmakontrollen foretas i stor grad av hensyn til næringslivet. Det kan spørres i hvilken grad offentlige ressurser fortsatt skal prioriteres til kontroll av privates rett til firma.

Internasjonalt er det en trend å begrense den offentlige registreringskontrollen av varemerker og firma. Dette gjelder særlig den ressurskrevende kontrollen i forhold til eldre rettigheter. En mer begrenset kontroll er ofte det eneste alternativ dersom man skal avvikle store søkermasser innen rimelig tid. Konsekvensen er at de næringsdrivende selv får et større ansvar før registrering og i ettertid for å ivareta sine rettigheter.

For norsk næringsliv er det svært viktig med en effektiv foretaksregisterordning. For å sikre dette må det vurderes om firmakontrollen skal begrenses i tråd med utviklingen i våre naboland, se omtale i kapittel 4. Behovet for firmakontroll må vurderes i forhold til behovet for en effektiv registreringsordning.

Firmakontroll

For kundekretsen og allmennheten for øvrig har det vært antatt at kontroll av særpreg vil begrense registrering av mange lignende firma som kan forveksles. Innen flere bransjer eksisterer det alt i dag mange beskrivende firma som er relativt like. Dette kan tyde på at forvekslingsproblemene i praksis ikke er store, og at det ofte fungerer bra å benytte slike navn, ettersom det gir omsetningskretsen opplysninger om virksomhet og lokalisering. Kontroll av at firma ikke strider mot allmenne normer er en fordel for næringsliv og samfunnet for øvrig. Alle er tjent med at illojal og støtende firmabruk stoppes så tidlig som mulig. Slike tilfeller er imidlertid sjeldne.

Registreringspraksis i dag er ikke alltid konsekvent og det kan forekomme registreringsfeil. Det kan derfor hevdes at firmakontrollen ikke er fullt ut tilfredsstillende. En omfattende registreringsmasse skal kontrolleres mot svært skjønnsmessige regler, samtidig som saksbehandlingstiden må være kort. Dersom den manuelle kontrollen økes vil det føre til økt ressursbruk og behandlingstid. Selv om kontrollen intensiveres vil den aldri kunne gi fullstendig garanti mot at eldre rettigheter krenkes. Forvekselbare uregistrerte firma og sekundære kjennetegn vil ikke fanges opp, med mindre saksbehandler er kjent med dem. Det vil videre alltid være vanskelig å fange opp om registrerte firma har mistet vernet på grunn av ikke-bruk, jf. firmal. § 3-1 andre ledd. Gjennom dagens registreringskontroll forsvares slik også de rettigheter som ikke oppfyller lovens vilkår for vern.

Effektiv registreringsordning

Det er en overordnet målsetting å legge til rette for en effektiv registreringsordning, da dette er svært viktig for næringslivet. Foruten firmakontroll skal Foretaksregisteret kontrollere bl.a. en rekke krav i selskapslovgivningen. Det har lenge vært en målsetning at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i registeret skal ligge på fem dager. Dette ble nådd i 2001. På bakgrunn av den økende saksmengden, er det nødvendig å effektivisere registreringsordningen ytterligere for å kunne holde på denne målsettingen fremover.

Det viktigste tiltaket for å sikre kort behandlingstid vil være overgang til elektronisk saksbehandling i registeret. En effektiv elektronisk saksbehandling innebærer en større grad av elektronisk firmakontroll. Kontrollen kan legges inn både som del av dialogen mellom registeret og foretaket ved utfylling av registreringsskjema på Internett, og/eller som del av saksbehandlingen ved registeret. Slik kontroll kan utelukkende anvendes på klare kriterier, og egner seg ikke til kontroll av skjønnsmessige bestemmelser. Elektronisk og manuell firmakontroll kan kombineres, men effektivitetsgevinsten vil bli større jo mer den manuelle kontrollen begrenses.

Hensynet til å opprettholde en effektiv registreringsordning sett i forhold til det varierende behovet for firmakontroll og det faktum at kontrollen aldri kan bli fullstendig, taler for å forenkle regelverket og å begrense firmakontrollen.

En begrenset offentlig firmakontroll vil legge et større ansvar på virksomhetene. Det offentlige vil legge til rette ved å gi gode muligheter til at de selv kan ivareta sine interesser. Mye er alt gjort gjennom kunngjøring og søkemuligheter i registrene på Internett. Ved elektroniske registreringsskjema kan det utvikles automatiske søk mot eksisterende registre. Så langt mulig må brukerne gis tilgang til elektronisk distribusjon av opplysninger fra andre offentlige registre, først og fremst Varemerkeregisteret. Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Folkeregisterets navneoversikt er i dag tilgjengelig på Internett.

De næringsdrivende har også etter dagens firmalov et selvstendig ansvar for å følge firmaloven og ikke krenke andres rett. I forarbeidene går det frem at det er en grense for hvilke ressurser som kan settes inn ved registreringskontrollen, og at kontrollen må stå i rimelig forhold til det som ventes oppnådd. En mer formelt avgrenset kontroll vil gjør det klarere hva som er det offentliges ansvarsoppgaver. Dette kan gi bedre forutberegnlighet og motvirke forventninger om at det offentlige foretar en mer omfattende kontroll enn det som er praktisk mulig.

Det må antas at en begrenset kontroll ved registrering kan føre til en økning i antallet klagesaker. Generelt er saksbehandling i klagesaker noe mer arbeidskrevende, og det er i utgangspunktet ikke god prosessøkonomi med overgang til et system som kan medføre stor økning i antallet slike saker for et forvaltningsorgan eller for domstolene.

6.3 Forholdet til tilgrensende rettsområder

6.3.1 Varemerke

Varemerkeutredningen gir uttrykk for at firmaloven i dag er dårlig tilpasset reglene om varekjennetegn. Det hevdes at det er manglende harmoni mellom varekjennetegnsretten og reglene om vern for firma. Se for øvrig kapittel 3.

Det er et nært slektskap mellom firma og varemerker, og det er i stor utstrekning grunn til å ha samme rettsregler for de to slags kjennetegn. Varemerket er ofte sammenfallende med firma, eller mer alminnelig, varemerket utgjør en dominerende del av firmaet. Det kan være vanskelig å avgjøre om man i et aktuelt tilfelle har å gjøre med varemerkebruk eller firmabruk. Er rettsreglene de samme trenger man i praksis ikke legge så stor vekt på dette skillet. Det kan også være direkte uheldig med forskjellige rettsregler på så like felter. Det kan for eksempel tenkes at et varemerke er sammenfallende med et firma og at det kolliderer med et annet kjennetegn. Det vil da være urimelig hvis kollisjonen på det ene området skulle være lovlig mens den andre ikke er det.

Nærings- og handelsdepartementet er av den oppfatning at regelsettene må harmoniseres så langt mulig. Der rettsområdene er ulike bør forholdet mellom varemerkeretten og firmaretten være mest mulig avklart. Dette vil gi brukerne større forutberegnlighet.

Varemerkeutredningen tar opp om særpregskravet i firma- og varemerkeloven bør harmoniseres. Om dette viser vi til omtale i kapittel 7.2 om firmavern. Utredningen tar også opp om det bør etableres et felles klageorgan for Patentstyret og Foretaksregisteret i firmasaker. Her viser vi til kapittel 7.3 om overprøving av konflikter om rett til firma. Departementet har for øvrig vurdert Varemerkeutredning II sine forslag til endringer i firmaloven § 1-1, til ny § 4-3 og til endringer i panteloven § 3-4. Endringen i § 1-1 er foreslått her, se forslag til lovtekst og særmerknader i kapittel 10 . De øvrige forslagene har nær sammenheng med den foreslåtte nye lov om varekjennetegn, og vil bli fulgt opp samtidig med den.

6.3.2 Domenenavn

Et domenenavn kan forenklet sies å være en unik adresse på Internett som det kan knyttes diverse Internettjenester til, deriblant e-post adresser. Domenenavn kan derfor brukes til å lokalisere en virksomhet på Internett.

Etter revidert navnepolitikk fra Norid må søker representere en organisasjon, og det kreves at organisasjonstilhørighet dokumenteres ved organisasjonsnummer. Hvorvidt søkeren krenker tredjepersons rettigheter ved tildeling av domenenavnet det søkes om, bærer søkeren selv ansvaret for gjennom en egenerklæring der vedkommende innestår for at han er i aktsom god tro med hensyn til krenkelse av tredjepersons rettigheter. Norid foretar ikke noen kontroll av hvorvidt tredjepersons rettigheter krenkes ved tildeling av domenenavn. Det er ikke adgang til å påklage rettighetskonflikter, kun saksbehandlingsprosedyrer. Tredjepersons rettigheter kan være av mange slag, herunder rett til firma. Registrering av et domenenavn gir ikke større eller andre rettigheter til navnet enn søker hadde fra før. Rett til domenenavn som inneholder firma eller sekundært forretningskjennetegn vil i dag erverves ved registrering eller i ibruktagelse. Registrering av domenenavn medfører ingen innskrenkning i rettigheter andre måtte ha til å bruke navnet. Dersom det viser seg at noen har registrert et domenenavn som er forvekselbart med firma med eldre rett, kan firmaretthaveren i dag angripe domenenavnregistreringen og annen urettmessig bruk av firmaet ved søksmål for domstolene.

En arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet avga i mars 2002 sin rapport med vurderinger og konklusjoner når det gjelder forvaltning av «.no»-domenet og behovet for en klageordning ved tvist om retten til domenenavn, tilbaketrekking av tildelte domenenavn og aktuelle tiltak for å begrense domenepirateri.

Arbeidsgruppen konkluderer med at dagens klageordning for domenenavn bør utvides til også å omfatte såkalte tredjepersonskonflikter. Det vil si tvister mellom en innehaver av et domenenavn og en tredjeperson som mener at registreringen av domenenavnet har krenket hans eller hennes rettigheter. I dag må denne typen konflikter løses av domstolene. Det foreslås derfor opprettet en «Domeneklagenemnd» som tar utgangspunkt i dagens klageorgan, men med utvidet kompetanse til å behandle tredjepersonskonflikter. Arbeidsgruppen konkluderer også med at Norid skal kunne trekke tilbake et domenenavn under «.no» dersom Norid finner at tildelingen er i strid med tildelingsreglene, norsk lov eller tredjepersons rettigheter.

Rapporten fra arbeidsgruppen har vært på høring, og høringsinstansene er positive til forslaget. Det er videre foreslått å utvide nemndens kompetanse fra rådgivende til delvis bindende. Det tas sikte på å innføre en ordningen i løpet av 2003.

6.4 Departementets vurdering

For å opprettholde kort saksbehandlingstid og få en bedre ansvarsfordeling mellom det offentlige og næringslivet, er det behov for å begrense den offentlige firmakontrollen. Det er ønskelig at virksomhetene selv tar et større ansvar for kontroll og beskyttelse av sine rettigheter. Departementet har også lagt vekt på at en effektiv registreringsprosess er av stor betydning for næringslivet generelt. En begrenset firmakontroll ved registrering vil legge større ansvar på virksomhetene for å ivareta sine rettigheter, men det vil også sikre dem kort saksbehandlingstid i Foretaksregisteret. I de øvrige skandinaviske land har man begrenset, eller foreslått å begrense den offentlige foretaksnavnkontrollen ved registrering.

Departementet mener for øvrig at reglene om firma og varemerker må harmoniseres så langt mulig der konflikttemaene er like. Der rettsområdene fortsatt bør være ulike, bør forholdet mellom dem være mest mulig avklart. Dette vil gjøre regleverket enklere for brukerne.