8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Offentlig forvaltning

I 2001 ble det registrert 34 519 meldinger vedrørende foretaksnavn. Dersom registreringskontrollen begrenses som foreslått i kapittel 7, vil den totalt sett kreve noe mindre ressurser og slik bli noe mindre kostnadskrevende for Foretaksregisteret. Foretaksregisteret estimerer at det gjennomsnittlig benyttes 2,45 minutter per melding til kontroll av særpreg og/eller forvekselbarhet. Totalt vil endringene i registreringskontrollen innebære en effektiviseringsgevinst på ca. ett årsverk.

Ettersom særpreg og relative hindre ikke skal kontrolleres ved registrering, vil det ikke kunne klages på slike forhold. Statistisk sett knytter ca. 80 pst. av klagesakene til Foretaksregisteret seg til denne type forhold. På bakgrunn av dette forventes en reduksjon i antall klagesaker til Foretaksregisteret med ca. 225 (basert på Foretaksregisterets statistikk for år 2001). Dette utgjør en besparelse i Foretaksregisteret på ca. ett årsverk. De foreslåtte endringene innebærer også at antall klagesaker for departementet reduseres med ca. 70 pst., fra ca. 100 til ca. 30 pr. år. Departementets arbeidsbyrde vil imidlertid ikke reduseres tilsvarende, da det vil være de enklere klagesakene som forsvinner.

Opphør av kontrollen av relative registreringshindre vil innebære at det vil kunne registreres forvekselbare foretaksnavn. Antall krav om administrativ overprøving ved rettighetskonflikter ventes derfor å bli større enn antall klagesaker om dette i dag. Det er imidlertid vanskelig å fastlå omfanget. Dels vil det avhenge av de næringsdrivendes egen aktivitet for å unngå konflikter i forkant av registreringen, og dels vil omfanget avhenge av i hvilken grad partene selv løser konflikter. Det er i den sammenheng viktig å tilrettelegge for gode søkemuligheter i Foretaksregisteret og i varemerkeregisteret.

Departementet foreslår å legge ordningen med administrativ overprøving til Patentstyret. Det innebærer at dette organet får en ny type saker til behandling. Innholdet i vurderingen vil imidlertid være kjent for Patentstyret, og de foreslåtte saksbehandlingsreglene er i hovedtrekk basert på de regler som Patentstyret forholder seg til i dag. Ordningen medfører likevel nye administrative og økonomiske byrder for Patentstyret. Ordningen med administrativ overprøving foreslås å være gebyrfinansiert, innenfor et selvfinansieringsprinsipp, slik at gebyrene dekker den løpende driften av overprøvingsordningen. Det vil være et mål at ordningen gjøres så kostnadseffektiv som mulig, innenfor rammen av faglig forsvarlig saksbehandling.

Patentstyret har, på bakgrunn av erfaringer fra Foretaksregisteret og fra varemerkeområdet, anslått en saksmengde på ca. 700 saker. Sakene antas å kreve totalt sett ca. 3 dagsverk, dvs. i alt 7-8 årsverk. Dette vil gi et gebyr på ca. kr. 5 000 pr. overprøvingssak. Det vil bli vurdert om det skal innføres en ordning der det vil være gratis å fremsette krav om administrativ overprøving i den første perioden etter registreringen. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i forskriftsarbeidet. Det vil i tillegg komme noen kostnader knyttet til oppstart, som for eksempel tilrettelegging av datasystemer, administrative rutiner, kompetanseoppbygging osv.

8.2 Næringslivet

En begrenset registreringskontroll forutsettes å bidra til en litt kortere gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Foretaksregisteret, og som sådan gi en positiv effekt for de registreringspliktige.

Valgfriheten mht. til foretaksnavn blir større når kravet til særpreg fjernes. Det er ikke mulig å tallfeste hvor mange foretak som har opplevd særpregskravet som et problem, men tilbakemeldingene til departementet viser at det for mange er et stort ønske om større frihet til å kunne velge et navn uten særpreg (se kapittel 7.2.2).

En begrenset registreringskontroll som foreslått pålegger de næringsdrivende et noe større ansvar for å ivareta sine rettigheter (se kapittel 7.2.3). Ordningen forutsetter at næringsdrivende som ønsker størst mulig grad av sikkerhet, selv søker opp og vurderer om det foreligger forvekselbare foretaksnavn og varemerker i forkant av registrering. I dag har en stor del av norske bedrifter tilgang til Internett. Det er mulig å søke på foretaksnavn i Foretaksregisteret, og det vil bli tilrettelagt for søk i varemerkeregisteret. Departementet vil, før lovens ikrafttredelse, vurdere om det er behov for forbedringer i søkeverktøy mv. i forhold til de nye rammebetingelsene, slik at det tilrettelegges best mulig for at foretakene kan ivareta sitt ansvar. I tillegg vil andre offentlige servicetiltak være aktuelle, for eksempel tilrettelegging av telefontjenestene i Brønnøysundregistrene og Patentstyret for å bistå alle brukerne, også de som ikke har Internettilgang.

Kjennetegnsinnehavere vil måtte ta et større ansvar selv for å ivareta sine rettigheter (se kapittel 7.4). Dette vil kunne føre til at de næringsdrivende, i større grad enn etter dagens ordning, selv løser rettighetskonflikter seg i mellom. En ordning med administrativ overprøving finansiert ved gebyr vil medføre at det blir noe dyrere for dem som ønsker å få prøvd rettighetskonflikter, sammenlignet med dagens ordning der dette kontrolleres ved registrering. Bruk av ordningen vil imidlertid være et billigere alternativ enn domstolsprøving. Kostnadene vil først og fremst komme på dem som har et foretaksnavn eller varemerke av verdi. Det vil med overveiende sannsynlighet oppstå flere rettighetskonflikter som følge av endringene i registreringskontrollen. Hvordan disse konfliktene vil fordele seg på de ulike alternativene for konfliktløsning er det ikke mulig å tallfeste nå.

For øvrig vil forslagene gi økt harmonisering med varemerkeretten, bl.a. gjennom felles klageorgan for rettighetskonflikter og felles særpregsvurdering, noe som totalt sett vil gi enklere regelverk og mer forutsigbare rammebetingelser på kjennetegnsrettsområdet.