6 Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslaget
Av høringsuttalelsene til Planlovutvalgets forslag går det klart frem at det er bred enighet om at den foreslåtte integreringen av dagens konsekvensutredningsbestemmelser i den ordinære planleggingen etter plan- og bygningsloven vil kunne medføre betydelige effektiviseringsgevinster. Også de øvrige forslagene til endringer av dagens bestemmelser om konsekvensutredning for tiltak vil kunne gi en raskere og mindre ressurskrevende prosess.
Forslaget til nye bestemmelser om konsekvensutredning for tiltak vil medføre endringer av oppgave- og ansvarsforhold. Kommunene vil få ansvar for noen flere saker. Dette er saker som i dag håndteres av Nærings- og handelsdepartementet, Bergvesenet, Kystdirektoratet og Vegdirektoratet og utgjør ca. 10 til 15 saker pr. år. Integreringen av KU for tiltak i planleggingen vil imidlertid medføre at kommunenes totale arbeid knyttet til konsekvensutredninger for tiltak ikke vil bli mer omfattende enn etter dagens system. Det legges til grunn at endringene ikke skal medføre at flere tiltak enn i dag vil bli omfattet av nytt regelverk.
Suppleringen av bestemmelsene om konsekvensutredninger som følge av EUs direktiv om vurdering av miljøvirkninger av visse planer og programmer, vil trolig medføre noe merarbeid og da særlig for kommunesektoren. Dette er et inntrykk som også høringen av utvalgets forslag bekrefter. Hvor mye merarbeid dette vil utgjøre for kommunene vil være avhengig av antallet kommunalt eller fylkeskommunalt initierte planer som faller inn under bestemmelsene og hvilken praksis kommunene har med hensyn til dokumentasjon av planforslag etter dagens regler. I rapport 22/99 «Miljøvurdringer av planer og programmer. Administrative og økonomiske konsekvenser» konkluderte ECON med at EU-direktivet om miljøvurderinger av visse planer og programmer vil medføre begrensede økonomiske eller administrative konsekvenser sammenliknet med «god praksis» som allerede er nedfelt i eksisterende retningslinjer og veiledninger.
Internasjonale erfaringer med konsekvensutredninger tyder på at økt ressursinnsats på oversiktsplannivå kan gi besparelser på prosjektnivå. Særlig vil det kunne redusere behovet for konsekvensutredninger av det enkelte utbyggingstiltak, enten det er offentlig eller privat, hvis det ikke medfører vesentlig andre konsekvenser enn de som allerede er utredet i forbindelse med overordnet plan.
Forslaget til nye bestemmelser vil medvirke til at viktige verdier og hensyn blir integrert i en tidligere fase av planleggingen, noe som vil medføre bedre ivaretagelse av hensynet til miljø, naturressurser og samfunn.
En mer detaljert vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av endringene vil først kunne gis ved utarbeidelse av forskrifter til bestemmelsene.