3 Utvidelse av havarikommisjonens mandat til også å omfatte vegsektoren

3.1 Innledning

Samferdselsdepartementet gjennomgår i dette kapittelet bakgrunnen for forslaget om utvidelse av havarikommisjonens mandat til også å omfatte vegsektoren. Videre gis det en kort omtale av gjeldende rett, og behovet for en ny lovhjemmel som rettslig grunnlag for utvidelsen.

Andre emner, blant annet omfanget av varslingsplikten og problemstillinger knyttet til hvilke typer ulykker mv. som bør undersøkes i vegsektoren, blir behandlet i egne kapitler sammen med tilsvarende emner for de to andre transportsektorene.

3.2 Bakgrunn

Det finnes i dag ingen fast og uavhengig havarikommisjon for undersøkelse av ulykker i vegtrafikken. Undersøkelser av slike ulykker gjøres imidlertid av Politiet og av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper. Formålet med undersøkelsene er forskjellig i de to etatene. Politiet søker primært å avdekke skyld og ansvar, mens Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper har som formål å frembringe kunnskap om årsaksforholdene med tanke på å bedre sikkerheten.

I 2000 gjennomførte Statens vegvesen forsøk med ulykkesanalysegrupper i 10 fylker. Forsøkene er evaluert og opplegget justert, og vegvesenet startet med permanente ulykkesanalysegrupper i alle sine fem regioner fra 1. januar 2005. Analyser fra gruppene, i kombinasjon med offisiell ulykkesstatistikk, bidrar til en bedre forståelse av årsakene til ulykker i vegtrafikken og gir dermed muligheter til å sette inn effektive forebyggende tiltak. Ulykkesanalysegruppene til Statens vegvesen er primært et verktøy i etatens trafikksikkerhetsarbeid.

I Sem-erklæringen har regjeringen Bondevik II nedfelt et mål om å etablere én felles ulykkeskommisjon for de ulike transportformene.

På denne bakgrunn ble det etablert en arbeidsgruppe, som i sin rapport i februar 2002, tilrådde at den nåværende havarikommisjonens mandat burde utvides til å omfatte undersøkelse av visse kategorier vegtrafikkulykker. Arbeidsgruppen anbefalte at det først skulle utredes nærmere hvilke typer ulykker og hendelser som er aktuelle å undersøke, og at havarikommisjonen innenfor en slik avgrensning måtte gis mandat til selv å avgjøre når den skal iverksette undersøkelse og omfanget av denne.

Tilrådingen dannet grunnlaget for etablering av ytterligere en arbeidsgruppe som skulle foreta en nærmere vurdering av en utvidelse av havarikommisjonens mandat. Rapport fra denne arbeidsgruppen ble fremlagt i april 2003.

I rapporten ble behovet for lovendringer for å utvide havarikommisjonens virkeområde påpekt. Gruppen mente det burde etableres et tilsvarende hjemmelsgrunnlag for ulykkesundersøkelser innen vegsektoren som innen luftfart og jernbane. Det ble foreslått at undersøkelsesmyndigheten innenfor vegsektoren skulle gis mandat til selv å avgjøre når den skal iverksette undersøkelser og undersøkelsenes omfang. Gruppens tilråding på dette punktet ble gitt ut fra en vurdering av at enhver undersøkelse må baseres på et ønske om å tilegne seg kunnskap man ikke allerede besitter, og som gir høy læringseffekt i forhold til å unngå nye ulykker. Arbeidsgruppen mente videre at undersøkelsesmyndigheten burde ha retningslinjer for hvilke kategorier ulykker dens virksomhet primært skal rettes mot. Den tilrådde at det i vurderingen av om undersøkelsesmyndigheten skal undersøke en vegtrafikkulykke, må vektlegges om ulykken, eller ulykkestilløpet, har et risikopotensial og hvorvidt undersøkelsen slik kan ha en sikkerhetsgevinst. Arbeidsgruppen viste til at ulykkesforhold som har et stort risikopotensial kan være ulykker hvor farlig gods er involvert, ulykker i tunneler eller ulykker med buss. For å muliggjøre en avgrensning av undersøkelsesmyndighetens arbeid på vegsektoren, tilrådde arbeidsgruppen at den primært skulle undersøke ulykker med mange omkomne eller hvor mange kunne omkommet. Gruppen mente imidlertid at undersøkelsesmyndigheten ikke burde binde sine undersøkelser til bestemte typer ulykker. For å sikre at undersøkelsene utføres mest mulig effektivt, tilrådde arbeidsgruppen at det ble etablert et nært samarbeid med politiet og Statens vegvesen.

Rapporten fra sistnevnte arbeidsgruppe ble sendt på høring til berørte departementer og instanser i mai 2003 med frist for merknader 15. august 2003. Høringsinstansene var i hovedsak positive til etablering av en fast og uavhengig myndighet for undersøkelser av ulykker i vegtrafikken. Dessuten ble viktigheten av å etablere et godt samarbeid mellom undersøkelsesmyndigheten, politiet og Statens vegvesen påpekt, herunder at rollene til de ulike aktørene i forbindelse med ulykkesundersøkelser i vegsektoren må være klart definert. Tilbakemeldingene fra høringsrunden tydet på at det var stor interesse knyttet til hvilke typer ulykker undersøkelsesmyndigheten skal undersøke i vegsektoren.

3.3 Gjeldende rett

Vegtrafikkloven § 12 Plikter ved trafikkuhell inneholder regler om hvordan ulike involverte er forpliktet til å opptre i forbindelse med trafikkuhell. Kort angitt omhandler paragrafens første og annet ledd blant annet plikten for den som er innblandet i uhellet til å stanse og hjelpe, samt plikten til å oppgi navn og adresse. I tredje ledd omhandles blant annet plikten til å underrette politiet om trafikkuhell som har medført død eller ikke ubetydelig skade på person, samt til å bli på stedet. Fjerde og femte ledd har regler om hvordan de som er innblandet skal opptre på skadestedet, blant annet for å ivareta behovet for bevissikring, fremkommelighet og for å unngå ytterligere skade.

Som det fremgår, skisserer vegtrafikkloven § 12 en rekke plikter i forbindelse med trafikkuhell. Samferdselsdepartementet mener imidlertid at paragrafen ikke på noen måte gir tilstrekkelig hjemmel for den type offentlig undersøkelse av vegtrafikkulykker som det nå foreslås at havarikommisjonen skal gjennomføre. En ny hjemmel må derfor utarbeides på vegtrafikkområdet.

3.4 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet av 19. desember 2003 foreslo Samferdselsdepartementet å tilføye en ny § 12 a i vegtrafikkloven, for å hjemle havarikommisjonens ulykkesundersøkelser i vegsektoren. Opplysninger om hvilke høringsinstanser som mottok høringsbrevet og avga uttalelse fremgår av kapittel 2 foran.

Ved utformingen av lovforslaget var det et siktemål å lage en bestemmelse som på vesentlige punkter tilsvarte reguleringen på luftfarts- og jernbaneområdet. Vegtrafikkens særtrekk gjorde imidlertid at det ikke var mulig eller ønskelig med et identisk regelverk.

Forslaget ble gitt en lovteknisk utforming som skilte seg fra den som ble foreslått for de andre transportområdene, for å tilpasses gjeldende vegtrafikklov. Det ble lagt opp til at nærmere detaljer om bl.a. undersøkelsesmyndighetens arbeidsoppgaver skulle reguleres i forskrift.

3.5 Høringsinstansenes syn

I dette punktet gjengis kun høringsuttalelser som knytter seg til forslaget om å utvide havarikommisjonens mandat til også å omfatte vegsektoren. Øvrige høringsuttalelser knyttet til vegsektoren er inntatt i drøftelsen av de ulike temaene i proposisjonen.

Helsedepartementetstøtter prinsipielt forslaget om å legge et rettslig grunnlag for at en fast og uavhengig undersøkelsesmyndighet skal kunne undersøke ulykker og hendelser i vegtrafikken med formål å bedre trafikksikkerheten.

Statens vegvesen mener utvidelse av havarikommisjonen er positivt i forhold til arbeidet for økt trafikksikkerhet, og påpeker at habilitetsspørsmålet vil bli bedre ivaretatt ved å benytte en helt uavhengig undersøkelseskommisjon, særlig når det gjelder forhold ved veg eller kjøretøy.

Transportbedriftenes Landsforening støtter en utvidelse, og påpeker viktigheten av at havarikommisjonen kan fungere som et korrektiv i forhold til Statens vegvesens og politiets funksjoner.

Finansnæringens Hovedorganisasjon støtter forslaget om en felles havarikommisjon, og påpeker at havarikommisjonen vil være en uavhengig instans som kan fungere som et nyttig korrektiv og supplement til det arbeidet som gjøres av politiet og Statens vegvesen.

Norges Lastebileier-Forbund er tilfreds med at det legges til rette for effektiv ulykkesundersøkelse på vegsektoren. Når dette gjøres ved å utvide havarikommisjonens mandat, frykter de imidlertid at ulykker på veg får lav prioritet.

Motorførernes Avholdsforbund (MA) er meget positive til forslaget om å utvide havarikommisjonens mandat til vegsektoren, og fremhever at det er vesentlig at havarikommisjonens uavhengighet er tydelig. MA påpeker det viktige i å tydeliggjøre ansvarsforholdene i veg/trafikk-systemet. De mener at ulykkesanalysegruppenes oppgaver må legges til havarikommisjonen for å sikre uavhengighet i granskingen.

Connex Norge AS mener det er et riktig tiltak å etablere en tilsvarende lovhjemmel for å undersøke ulykker og hendelser i vegsektoren som for luftfart og jernbane, da vegsektoren har høyest risiko for personskade og dødsfall.

3.6 Departementets vurderinger

Departementet konstaterer at de høringsinstansene som kommenterer utvidelsen av havarikommisjonens mandat til også å omfatte vegsektoren er positive til dette.

Departementet mener, i likhet med flere av høringsinstansene, at bruk av en uavhengig myndighet til undersøkelse av ulykker i vegtrafikken vil innebære en styrking av trafikksikkerhetsarbeidet.