5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

5.1 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om innføring av ventetidsgaranti for barn og unge

De foreslåtte endringene i pasientrettighetsloven som er omtalt i punkt 3 medfører i seg selv ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Gjennomsnittlig ventetid for barn og unge opp til 23 år med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet er i overkant av 80 kalenderdager. Av ca 21 000 nyhenviste rettighetspasienter under 23 år med rus og psykiske lidelser i hele 2006, ventet ca 7.500 barn og unge med rett til nødvendig helsehjelp mer enn 90 kalenderdager på behandling. Ved utgangen av 2006 stod ca 4400 barn og unge med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet under 23 år på venteliste. Av disse hadde ca 1200 ventet mer enn 90 kalenderdager. De aller fleste er henvist til psykisk helsevern for barn og unge. Tallene kan være usikre pga av varierende registreringspraksis.

Innføring av ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten vil skje gjennom endringer i prioriteringsforskriften (forskrift 1. desember 2000 nr 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd), og økonomiske og administrative konsekvenser forutsettes håndtert innenfor budsjettrammen for de regionale helseforetakene og den ressursstyrking av spesialisthelsetjenesten som er lagt til grunn for Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008). Innføring av ventetidsgaranti betyr ikke at et økt antall pasienter skal behandles, men at det gis raskere hjelp til de som hittil har ventet lengst. I tråd med arbeidsgruppens forslag, legger departementet til grunn at dette i hovedsak skal skje ved økt produktivitet og endringer av praksis. I tillegg kan departementet i oppdragsbrevet til regionale helseforetak for 2008 markere at innføring av ventetidsgaranti må prioriteres innenfor tildelte rammer.

I Nasjonal helseplan, i bestillerdokumentet for 2006 og i oppdragsdokumentet for 2007 til regionale helseforetak er det varslet at særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige er under innføring. I oppdragsdokumentet for 2007 er det stilt krav om at ventetid til vurdering i BUP skal være mindre enn 10 virkedager, og at antall tiltak pr årsverk skal økes. Det er videre stilt krav om redusert ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Det forventes ikke direkte økonomiske konsekvenser for kommunene som resultat av innføringen av ventetidsgaranti.

Flere av arbeidsgruppens ikke rettslige forslag vil kunne bedre tilretteleggingen i førstelinjetjenesten, bla styrket samhandling mellom førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten, bedret henvisningsrutiner og rutiner for bedre oppfølging i ventetiden med individuelle tilbakemeldinger i pasient/pårørende og behandler. I St.prp.nr.1 (2006-2007) er kommunale tilbud til barn og unge med psykiske vansker et prioritert område som er finansiert gjennom øremerket tilskuddet fra Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) i 2007 og 2008.

5.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til endringer etter rusreformen m.m.

Forslagene til endringer i pasientrettighetsloven som er omtalt i punkt 4.1 til 4.3 og 4.4.1 innebærer presiseringer av allerede gjeldende rett og lovfesting av dagens praksis. Disse forslagene som i hovedsak er av lovteknisk karakter, anses derfor ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

I punkt 4.5 foreslås en lovteknisk forenkling av nåværende forskriftshjemler for forskrifter om øyeblikkelig hjelp og akutt behandling for rusmiddelmisbruk. I tillegg foreslås det å pålegge de regionale helseforetakene å utpeke på forhånd hvilke institusjoner eller avdelinger i institusjoner som har plikt til å gi akutt rusbehandling. Plikten til å sørge for disse tjenestene følger allerede av bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a første ledd nr. 5. Selve utpekingen av hvilke steder slik behandling skal gis, innebærer ikke administrative konsekvenser av betydning.

Forslagene i punkt 4.6 til endringer i spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 er endringer for å forbedre den lovtekniske reguleringen av området. Forslagene har ikke økonomiske konsekvenser.

Departementet foreslår i punkt 4.7 en lovhjemmel som gir adgang til å gi nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering. En slik lovhjemmel har i seg selv ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom det blir utarbeidet en slik forskrift, vil de økonomiske og administrative konsekvensene bli utredet på vanlig måte i forbindelse med høringen av utkastet til forskrift. Det samme gjelder forslaget i punkt 4.4.4 om en lovhjemmel til å fastsette nærmere regler om gjennomføringen av retten til fritt sykehusvalg.