Forslag til lov om endringer i pasientrettighetsloven m.m. (ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet og justeringer etter rusreformen)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres følgende endringer:
§ 2-1 andre ledd skal lyde:
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp.
§ 2-1 femte ledd skal lyde:
Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp, fordi det ikke finnes et adekvattilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er fastsatt etter annet ledd.
§ 2-1 syvende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmerebestemmelser om fastsettelse av og informasjon om tidsfristen for å ytehelsehjelp som nevnt i annet ledd, herunder en frist for nårbarn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighetsenest skal motta nødvendig helsehjelp. Departementet kan iforskrift også gi nærmere bestemmelser om organiseringenav og oppgjøret for tjenester pasienten har rett til å mottafra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket etter fjerdeledd.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Pasient som henvises til sykehus, spesialistpoliklinikkeller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandlingfor rusmiddelmisbruk, som omfattes av § 2-4, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. Deregionale helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner somskal fastsette tidsfrist for å yte helsehjelp som nevnti § 2-1 annet ledd når pasienten er henvist tiltverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
§ 2-2 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at barn ogunge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighethar rett til vurdering raskere enn innen 30 virkedager.
§ 2-3 skal lyde:
Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand. Vedbehov for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk,gjelder retten til fornyet vurdering også etter henvisningfra sosialtjenesten.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Rett til valg av sykehus m.m.
Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus, distriktspsykiatrisksenter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandlingfor rusmiddelmisbruk, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett.
Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå.
For pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 3, gjelder ikke retten etter første ledd dersom dette vil være uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekke formålet med det tvungne vernet. Tilsvarende gjelderfor pasienter som tas inn på institusjon med hjemmel isosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a, dersom dettevil være uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekkeformålet med inntaket. Retten etter første leddgjelder heller ikke valg av senter for legemiddelassistert rehabiliteringi spesialisthelsetjenesten dersom dette vil være uforsvarligeller i betydelig grad egnet til å svekke formåletmed behandlingen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om innholdetog gjennomføringen av valgretten etter bestemmelsen herog om slike avtaler som er omtalt i første ledd.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:
§ 3-1 andre ledd skal lyde:
Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp ,ogpasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
§ 3-1a oppheves.
§ 3-14 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere reglerom gjennomføringen av opphold ved institusjoner som tilbyrtverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det kanherunder gis regler om fastsettelse av husordensregler og reglerom pasientens rettigheter under oppholdet og vern om pasientenspersonlige integritet. Det kan dessuten gis regler om følgendetvangstiltak:
a) adgang til å kreve urinprøverfor kontrollformål
b) kontroll av pasientens post
c) forbud mot rusmidler og farlige gjenstanderi institusjonen
d) beslaglegging og tilintetgjøring avrusmidler og farlige gjenstander
e) kroppsvisitasjon og ransaking av pasientensrom og eiendeler
f) adgang til å nekte besøk
g) adgang til å nekte permisjoner og annetfravær
h) bruk av tvang i nødssituasjoner i trådmed alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger
Ny § 3-16 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og kan blant annet gi regler om:
a) formål med legemiddelassistert rehabilitering
b) kriterier for inntak og utskrivning
c) krav om at det skal utarbeides individuell plan for alle pasienter i legemiddelassistert rehabilitering
d) når individuell plan skal utarbeides og konsekvenser for behandlingen dersom individuell plan ikke foreligger
e) ansvarsgrupper
f) hvem som beslutter inntak og utskrivning fra legemiddelassistert rehabilitering
g) adgang til å kreve urinprøver og blodprøver for kontrollformål
Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasientrettighetsloven § 2-1 andre og fjerde ledd.
Nåværende § 3-16 blir ny § 3-17.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.