4 Registrering

4.1 Gjeldende rett

Kredittilsynet registrerer i dag forsikringsmeglere som er omfattet av forskrift om forsikringsmegling, jf. forskrift om forsikringsmegling § 6.

4.2 Direktivet

Det følger av direktivet artikkel 3 nr. 1 at forsikrings- og gjenforsikringsmeglere skal registreres i sin hjemstat hos en vedkommende myndighet som definert i artikkel 7 nr. 2. Forsikrings- og gjenforsikringsmeglere blir definert i artikkel 2 nr. 5 og 6 som «enhver fysisk eller juridisk person som mot vederlag innleder eller utøver forsikringsmegling». Med hjemstat forstås for fysiske personer der vedkommende har sitt hovedkontor og utøver sin virksomhet, og for juridiske personer der vedkommende har sitt forretningskontor, jf. artikkel 2 nr. 9. Myndighetene som omhandlet i artikkel 7 nr. 2 skal være offentlige myndigheter eller organer, anerkjent etter nasjonal lovgivning eller anerkjent av offentlige myndigheter som er utrykkelig bemyndiget til dette etter nasjonal lovgivning. De skal ikke være forsikrings- eller gjenforsikringsforetak.

Det følger likevel av artikkel 3 nr. 1 tredje ledd at medlemsstatene ikke er forpliktet til å anvende kravet i første og annet ledd på alle fysiske personer som arbeider i et foretak, og som utøver forsikrings- eller gjenforsikringsmegling. Direktivet krever altså ikke at alle ansatte forsikringsmeglere i et foretak skal registreres. I forhold til juridiske personer, skal disse registreres, og navnene på de personene i ledelsen som er ansvarlig for meglingsvirksomheten skal angis.

Direktivet åpner for at medlemsstatene kan bestemme at forsikrings- og gjenforsikringsforetak eller andre organer kan samarbeide med vedkommende myndigheter ved registrering av forsikrings- og gjenforsikringsmeglere. Særlig kan bundne forsikringsmeglere registreres av et forsikringsforetak eller en sammenslutning av forsikringsforetak som kontrolleres av vedkommende myndighet. Direktivet har i artikkel 2 nr. 7 en definisjon av «bundet forsikringsmegler»:

«enhver person som utøver forsikringsmegling for og på vegne av et forsikringsforetak eller flere forsikringsforetak, dersom forsikringsproduktene ikke konkurrerer innbyrdes, men som ikke krever inn premier eller beløp til kunden, og som handler fullt og helt på disse forsikringsforetakenes ansvar for de produkter som angår de respektive forsikringsforetak.

Med bundet forsikringsmegler menes også enhver person som utøver forsikringsmegling i tillegg til sin yrkesmessige hovedvirksomhet, som handler på ett eller flere forsikringsforetaks ansvar for de produkter som angår de respektive forsikringsforetak, dersom forsikringen utgjør et supplement til varer eller tjenester som leveres i forbindelse med denne yrkesmessige hovedvirksomheten, og personen ikke krever inn premier eller beløp til kunden.»

Medlemsstatene skal videre sørge for at forsikringsmeglingsvirksomhet bare registreres dersom kravene fastsatt i direktivets artikkel 4 er oppfylt. Forsikringsmeglere som ikke lenger oppfyller kravene skal strykes fra registeret.

Direktivet åpner for at medlemsstatene kan opprette mer enn ett register, forutsatt at de fastsetter vilkårene for registrering av meglerne. Medlemsstatene skal sørge for at det opprettes et enkeltstående informasjonssted som gir hurtig og enkel tilgang til opplysninger fra de forskjellige registrene, og som skal opprettes elektronisk og holdes løpende oppdatert.

4.3 Høringsforslaget

Det er i høringsnotatet foreslått at Kredittilsynet skal ha ansvaret for registreringen av forsikrings- og gjenforsikringsmeglingsforetak. Det foreslås at foretaket og den eller de i ledelsen som er ansvarlig for forsikringsmeglervirksomheten skal registreres. Den enkelte forsikringsmegler skal verken registreres eller ha tillatelse fra Kredittilsynet.

Videre foreslås det at forsikringsselskapene registrer sine agenter når de inngår avtale med disse. Forsikringsagentforetaket, daglig leder og eventuelt annen person som faktisk leder forsikringsagentvirksomheten skal registreres. En slik registrering innebærer at forsikringsselskapet gir forsikringsagentforetaket fullmakt til å formidle forsikringsselskapets produkter. Ved registrering er det forsikringsselskapet som skal godtgjøre at vilkårene for registrering er oppfylt.

Det foreslås at Finansdepartementet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om føringen av registeret for forsikringsagentvirksomheten.

4.4 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjonuttaler følgende til forslaget om registrering:

«FNH er enig i at forsikringsmeglerforetak skal ha tillatelse fra Kredittilsynet og at Kredittilsynet er registerfører for forsikringsmeglerforetakene».

Finansnæringens Hovedorganisasjon uttaler videre at:

«FNH ser positivt på at forsikringsselskapet selv er registerfører for sine agentforetak, og at registreringen innebærer at forsikringsselskapet gir fullmakt til agentforetaket til å formidle selskapets produkter. Vi antar at registrene kan være internettbaserte og at offentlighetskravet kan ivaretas gjennom linker og søkehjelpemidler. En felles portal i Kredittilsynet synes hensiktsmessig. Vi er inneforstått med at Finansdepartementet fastsetter nærmere regler om føring av slike registre.

FNH er enig i at forsikringsagentforetaket før registrering godtgjør overfor forsikringsselskapet at ledelsen i foretaket og agentene oppfyller de nødvendige kvalifikasjons- og egnethetskrav, og at forsikringsselskapet i avtale med agentforetaket er ansvarlig overfor kunden for erstatningsansvar som agentforetaket måtte pådra seg ved utøvelsen av agentvirksomheten».

4.5 Departementets vurdering

Departementet anser det hensiktsmessig at Kredittilsynets registrering av meglere videreføres og utvides til å omfatte både forsikringsmeglere, forsikringsrådgivere og gjenforsikringsmeglere.

Det kan imidlertid reises spørsmål ved om det, i tillegg til tillatelse til og registrering av selve foretaket, også bør innføres krav om at den enkelte forsikringsmegler skal ha tillatelse og skal være registrert av Kredittilsynet. Dette kreves etter det Finansdepartementet har fått opplyst i Danmark, og er forslått både i Sverige og Finland. En slikt krav vil imidlertid bryte med det som kreves ellers av sammenlignbare virksomheter i Norge. Det stilles ikke slike krav til verken eiendomsmeglere eller fondsmeglere. Videre vil et slikt krav innebære økt administrasjon for offentlige myndigheter, ved at antallet registreringer og tillatelser vil øke. Departementet anser at ordningen som er for meglere i dag med at bare foretaket registreres, fungerer tilfredsstillende, og mener at det ikke er tilstrekkelig behov for å innføre et krav om tillatelse til og registrering av den enkelte megler som er ansatt i forsikringsmeglerforetaket. Det vises til lovforslaget § 2-1.

Departementet støtter forslaget om at forsikrings- og gjenforsikringsforetak selv registrerer sine agenter når de inngår avtale med disse. Agentforetakene handler på vegne av det eller de forsikrings- eller gjenforsikringsforetak de har inngått avtale med, og det anses naturlig at det er forsikrings- eller gjenforsikringsforetaket som både registrerer og godtgjør at agentforetaket oppfyller kravene som stilles i loven. En slik ordning synliggjør den nære tilknytningen det er mellom forsikrings- eller gjenforsikringsforetaket og deres agenter, og at agentene faktisk handler fullt og helt på forsikringsselskapets ansvar for de produktene som formidles. Lovforslaget gjør det også klart at det må foreligge en fullmakt fra forsikrings- eller gjenforsikringsforetaket til agentforetaket. Det vises til lovforslaget § 7-1.