1 Utenlandsk rett

1.1 Danmark

1.1.1 Farskap

Justisministeriet nedsatte i november 1992 et barnelovsutvalg for å fremme forslag om endringer i barneloven av 1960, som omhandler regler om farskap og barns forsørgelse. Utvalget har blant annet til oppgave å vurdere nye regler om farskap, særlig sett i lys av de nye arvebiologiske bevismuligheter og utviklingen i samlivsformer. Utvalget skal også vurdere om det er behov for uttrykkelige sivilrettslige regler om farskap og morskap til barn som er født etter sæd- og eggdonasjon. Etter det departementet kjenner til har utvalget ennå ikke fremmet noen endringsforslag. Nedenfor gis en oversikt over gjeldende rett.

Er barnet født av gift mor skal ektemannen regnes som faren i henhold til pater est-regelen, dersom barnet kan være unnfanget under ekteskapet. Reises det farskapssak når farskapet følger av pater est-regelen, trer regelens bevismessige funksjon fram. Den inneholder både en formodning om at ektefellene har hatt samleie med hverandre i unnfangelsestiden, og en formodning om at ektemannen er far til barnet. Det gjelder ikke noen regel om samleieformodning dersom ektefellene levde separert, eller samlivet var opphevet på grunn av uoverensstemmelse i hele unnfangelsestiden.

Selv om foreldrene giftet seg etter at barnet var unnfanget, regnes ektemannen som faren. Men reises det da farskapssak, er farskapet lettere å bestride fordi det da ikke gjelder noen samleie- eller farskapsformodning. Saken skal da avgjøres etter reglene som gjelder for barn født av ugift mor. Er barnet født av ugift mor kan farskapet erkjennes av barnets far, eller fastsettes ved dom.

Rett til å reise farskapssak når farskapet følger av ekteskap har moren, ektemannen og barnet, eller en verge for barnet. For foreldrene og vergen gjelder en søksmålsfrist på 3 år fra barnets fødsel, som retten kan dispensere fra i særlige tilfeller. For barn over 18 år gjelder ingen frister. Rett til å reise farskapssak når farskapet følger av erkjennelse har moren og barnet, eller verge for barnet, samt i visse tilfeller en offentlig institusjon eller person som forsørger barnet og har foreldremyndighet eller pleietillatelse. Det gjelder ikke noen særlig søksmålsfrist. Gjenopptakelse av saker avgjort ved dom kan skje dersom det fremlegges nye opplysninger som ville ført til at saken ville fått et annet utfall. Frist for å reise søksmål er 3 år fra barnets fødsel. Retten kan dispensere fra fristen i særlige tilfeller.

1.1.2 Foreldreansvar og samværsrett

Lov om forældremyndighet og samvær trådte i kraft 1.1 1996 og innebærer følgende regelverk på området for foreldreansvar og samværsrett:

Foreldre som er gift ved barnets fødsel, eller som gifter seg senere, har «fælles forældremyndighet». Hvis foreldrene ikke er gift, har moren foreldremyndigheten alene. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldremyndighet, men en slik avtale må meldes til statsamtet for å være gyldig. Etter et samlivsbrudd kan hver av foreldrene kreve at den felles foreldremyndigheten skal opphøre. Avtaler foreldrene inngår skal godkjennes av statsamtet. Avtalene godkjennes med mindre de strider mot barnets beste. Hvis foreldrene er uenige, kan retten avgjøre hvem av dem som skal ha foreldremyndigheten alene. Foreldremyndigheten kan ved avtale overføres til den andre av foreldrene eller til andre. Foreldremyndigheten kan overføres til et ektepar sammen, for eksempel den ene av foreldrene og dennes nye ektefelle. Avtale om overføring av foreldremyndigheten må godkjennes av statsamtet. I tilfeller hvor foreldrene har vært samboende med felles barn, og mor har hatt foreldremyndigheten alene, kan far ved samlivsbruddet kreve foreldremyndigheten. Retten kan overføre foreldremyndigheten fra moren til faren alene, hvis endringen er best for barnet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om innehaveren av foreldreansvaret uten rimelig grunn har forhindret gjennomføring av samvær.

Hvis foreldrene har felles foreldremyndighet og den ene avgår ved døden, forblir foreldremyndigheten hos den andre. Hvis barnet ikke bor hos den gjenlevende, kan en annen i forbindelse med dødsfallet framsette begjæring om å få foreldremyndighet. Begjæringen kan bare imøtekommes dersom hensynet til barnets beste taler mot at foreldremyndigheten forblir hos den gjenlevende forelderen. Hvis den ene av foreldrene har foreldremyndigheten alene og denne dør, avgjøres det ut fra hensynet til barnets beste hvem som skal ha foreldremyndigheten. Hvis den gjenlevende forelderen begjærer foreldremyndighet, skal begjæringen imøtekommes, med mindre hensynet til barnets beste taler mot det. Den som har foreldremyndigheten kan tilkjennegi hvem som etter vedkommendes død bør få foreldremyndighet for barnet. Tilkjennegivelsen skal følges med mindre hensynet til barnets beste taler mot det. Den gjenlevende forelderens fortrinnsrett gjelder selv om det foreligger en motsatt tilkjennegivelse.

Barnets forbindelse med begge foreldrene søkes bevart ved at den som ikke har barnet boende hos seg, har rett til samvær. Hvis foreldrene ikke blir enige, kan statsamtet treffe avgjørelse om omfanget og utøvelsen av samværet. Avgjørelsen skal rette seg etter barnets beste. Det gis forskiftshjemmel for å fastsette nærmere regler om samvær under tilsyn. Før det treffes avgjørelse om foreldremyndighet og samvær, skal det finne sted en samtale med barn over 12 år. Samtale kan unnlates dersom det må antas å være til skade for barnet eller uten betydning for saken. Statsamtet skal tilby foreldre og barn «børnesagkyndig rådgivning» ved uenighet om foreldremyndighet og samvær. Formålet er å hjelpe partene til å løse konflikten under hensyn til hva som er best for barnet. Statsamtet kan likevel unnlate å tilby en slik rådgivning hvis det anses som unødvendig eller uhensiktsmessig i det enkelte tilfelle. Statsamtet kan i særlige tilfeller treffe bestemmelse om annen kontakt for den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet, som telefonsamtaler, brevveksling og lignende.

Den av foreldrene som ikke har foreldremyndigheten har rett til å få opplysninger om barnets forhold fra skoler, barneinstitusjoner og helse- og sosialvesen. Det må ikke gis fortrolig opplysninger som gjelder den andre av foreldrene. Opplysninger kan nektes gitt hvis det er til skade for barnet. Statsamtet kan i særlige tilfeller frata den av foreldrene som ikke har foreldremyndighet denne retten.

1.2 Sverige

1.2.1 Farskap

Farskap reguleres av föreldräbalken av 1949, med endringer fra 1993. Er barnet født av gift mor regnes ektemannen automatisk som barnets far. Det samme gjelder dersom moren er enke ved barnets fødsel, dersom barnet kan være unnfanget før mannen døde. Er barnet født av ugift mor fastsettes farskapet ved erkjennelse eller dom. Rett til å reise farskapssak har den som står som barnets far, og barn over 18 år. Er barnet under 18 år, kan sak reises av barnets formynder, vanligvis moren. Er faren død, kan hans arvinger på visse vilkår og innen visse frister reise sak. For far og barn gjelder ingen tidsfrister.

1.2.2 Foreldreansvar og samværsrett

Den svenske föräldrabalken er fra 1949, men reglene om vårdnad og umgänge har blitt endret i 1973, 1977 og 1983.

Reglene om «vårdnad og umgänge», som tilsvarer foreldreansvar og samvær i norsk rett, finnes i 6. kapittel: Den som har «vårdnaden» (foreldreansvar) for et barn har ansvaret for barnets personlige forhold og skal sørge for at barnets behov blir tilfredsstilt. Foreldre som er gift har «gemensam vårdnad» (felles foreldreansvar), ellers har moren foreldreansvaret alene. Retten kan etter foreldrenes begjæring fastsette felles foreldreansvar dersom dette ikke er åpenbart uforenlig med barnets beste. Foreldrene kan også få felles foreldreansvar ved sammen å melde fra til skattemyndigheten. Dersom foreldrene oppløser ekteskapet, fortsetter foreldrene å ha felles foreldreansvar hvis det ikke bestemmes at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar og den ene ønsker å ha det alene, skal retten ut fra en vurdering av hva som er best for barnet gi en av foreldrene foreldreansvaret alene. Hvis den av foreldrene som har begjært det felles foreldreansvaret oppløst likevel ikke motsetter seg det, kan retten avgjøre at foreldrene fortsatt skal ha felles foreldreansvar. I skilsmissesak kan retten på eget initiativ avgjøre at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene.

Hvis den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene og denne avgår ved døden, skal retten gi foreldreansvaret til den andre av foreldrene, eller til en eller to særskilte formyndere dersom det er bedre. Er begge foreldrene døde, utøves foreldreansvaret av barnets formyndere.

Den som har foreldreansvaret har ansvar for å tilgodese barnets behov for samvær med den av foreldrene som ikke har foreldreansvar eller med noen andre som står barnet nær. Den som har foreldreansvaret skal, hvis ikke særlige grunner taler mot det, gi opplysninger vedrørende barnet som kan fremme samværet. Dersom den som har foreldreansvaret motsetter seg samvær av et slikt omfang som den andre av foreldrene begjærer, kan retten fastsette samværets omfang ut fra hva som er best for barnet. Dersom den som har foreldreansvaret motsetter seg at barnet skal ha samvær med andre enn foreldrene avgjør retten spørsmålet om samvær ut fra hva som er beste for barnet. Sosialnemnden bringer saken inn for retten. Ved avgjørelser om samvær skal retten ta i betraktning risikoen for at barnet i forbindelse med samværet utsettes for overgrep, ulovlig bortføring eller tilbakeholdelse eller annen fare. Barnet skal høres av retten hvis særlige grunner taler for det og det er åpenbart at barnet ikke tar skade av å høres.

I Sverige har man nylig vurdert spørsmål omkring foreldreansvar og samværsrett på nytt. I SOU 1995:79 - Vårnad, boende, umgänge - har man vurdert å innføre automatisk felles foreldreansvar for ugifte foreldre, men kommet til at man beholder nåværende ordning med at moren i disse tilfellene får foreldreansvaret alene. En egen ordning for samboende er ikke vurdert. I utredningen foreslår man at domstolene, i motsetning til i dag, skal kunne pålegge foreldrene felles foreldreansvar selv om en av foreldrene motsetter seg dette. Betydningen av felles foreldreansvar samt framheving av barnets beste-vurderingen ligger til grunn for forslaget. Videre foreslår man at domstolene skal kunne avgjøre hos hvem av foreldrene barnet skal bo. I overensstemmelse med gjeldende rett innføres en bestemmelse om at den som har foreldreansvar og bor sammen med barnet, skal bestemme i spørsmål som gjelder den daglige omsorg for barnet. Viktigheten av samværsrett med den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos fremheves, både som plikt for forelderen og rettighet for barnet. Utredningen foreslår at den som har foreldreansvaret ikke få ta med seg barnet utenlands i mer enn 30 dager uten samtykke fra den av foreldrene som ikke har foreldreansvar, forutsatt at vedkommende har regulert samvær med barnet. Ved tvist om utenlandsreise i mer enn 30 dager avgjør domstolene spørsmålet. I forbindelse med meklingsordningen, som er basert på frivillighet i Sverige, foreslår man et system der avtaler om foreldreansvar og samværsrett kan godkjennes av en person utpekt av sosialetaten. Ved slik godkjenning skal avtalen gis rettskraft tilsvarende dom avsagt av domstolene.

1.3 Finland

1.3.1 Farskap

Farskap reguleres av lov om faderskap 5.9.1975 / 700. Er barnet født av gift mor skal ektemannen regnes som far til barnet. Dør ektemannen før barnets fødsel, skal han regnes som far dersom barnet kan ha blitt unnfanget i ekteskapet. Dette gjelder ikke dersom moren har giftet seg på nytt før barnets fødsel; da skal den nye ektemannen regnes som far. Er barnet født av ugift mor kan farskapet fastsettes ved erkjennelse eller dom. Rett til å reise søksmål om farskap har barnet, moren og den som står som barnets far. For foreldrene gjelder en søksmålsfrist på 5 år etter barnets fødsel. Det kan i visse tilfeller dispenseres fra fristen. Arvinger etter avdød far har en viss søksmålsadgang innen 1 år etter ektemannens død, evt innen 5 år etter barnets fødsel.

1.3.2 Foreldreansvar og samværsrett

Den finske loven om «vårdnad om barn och umgängesrätt» er fra 1983: Hvis barnets foreldre er gift ved barnets fødsel, har begge foreldrene «vårdnad» (foreldreansvar). Er foreldrene ikke gift, har moren foreldreansvaret alene. Hvis foreldrene senere inngår ekteskap, får foreldrene felles foreldreansvar. Den som har foreldreansvaret for barnet har rett til å bestemme over barnets oppfostring, bosted og andre personlige anliggende. Før det tas avgjørelser om barnets personlige forhold, skal den som har foreldreansvaret samtale med barnet dersom det er mulig ut fra barnets alder, utvikling og avgjørelsens karakter. Det skal tas hensyn til barnets ønske. De som har foreldreansvaret sammen skal ta avgjørelser som angår barnet i fellesskap, hvis ikke annet er bestemt. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar eller at en av dem skal ha foreldreansvaret alene. De kan avtale at barnet skal bo hos den ene av foreldrene og at barnet ut fra hva foreldrene avtaler, har rett til å holde kontakt med og treffe den andre av foreldrene. Avtale om foreldreansvar og samvær skal inngås skriftlig og skal forelegges for sosialnemnden for godkjennelse. En avtale godkjent av sosialnemnden har samme virkning som en domstolsavgjørelse.

Retten kan bestemme at foreldrene skal ha felles foreldreansvar, at en av dem skal ha foreldreansvaret alene eller at foreldreansvaret gis til en eller flere personer ved siden av eller istedenfor foreldrene. Retten kan videre bestemme at barnet skal bo hos den ene av foreldrene (hvis foreldrene ikke bor sammen)og at barnet har rett til å holde kontakten med og treffe den av foreldrene det ikke bor fast sammen med. Retten kan ved behov gi bestemmelser om oppgavene, rettighetene og pliktene til den som har foreldreansvar. Hvis det er to eller flere som har foreldreansvar kan retten fastsette en fordeling av oppgavene mellom dem. Når retten fatter avgjørelse om samværsrett, kan det settes vilkår for samværsretten og retten til å ha barnet hos seg. Retten skal ta hensyn til barnets beste og barnets egne ønsker.

Spørsmål som angår foreldreansvar og samværsrett skal først og fremst avgjøres etter hva som er best for barnet. Det skal særlig legges vekt på hvordan foreldreansvaret og samværsretten best kan ordnes i framtiden. Saksanlegg som gjelder foreldreansvar eller samværsrett skal avgjøres i overensstemmelse med foreldrenes ønske, når det ikke er grunn til å tro at dette strider mot barnets beste. Det følger av den finske ekteskapsloven at domstolen på eget initiativ skal ta opp spørsmål om barnefordeling under behandling av skilsmisse, men retten kan ikke fatte avgjørelse dersom ikke partene ønsker det. Dersom ikke annet fastsettes, fortsetter det felles foreldreansvaret etter skilsmissen. Dersom noen av partene ønsker en avgjørelse om foreldreansvar eller samvær, må domstolen avgjøre dette etter loven om «vårdnad om barn och umgängesrätt». Foreldrene kan også inngå avtale om saken. Etter at sosialnemnden har godkjent avtalen, likestilles den med domstolsavgjørelser.

1.4 Island

1.4.1 Farskap

Den islandske børneloven ble vedtatt i mai 1992 og trådte i kraft 1. oktober samme år. Er barnet født av gift mor regnes ektemannen automatisk som barnets far. Fødes barnet etter at ekteskapet er opphørt, regnes også ektemannen som far dersom barnet kan være unnfanget under ekteskapet. Dette gjelder ikke hvis ektefellene var separert da barnet ble unnfanget. Er moren til et barn og den mann som hun oppgir som far til det, samboende ved dets fødsel i henhold til registrering i folkeregisteret eller annet utvetydig bevismateriale, skal han anses som far til barnet. Det samme gjelder hvis moren til et barn og den mann som hun oppgir som far, senere opptar samliv i overensstemmelse med det foran anførte, såfremt barnet ennå ikke har fått utlagt en far. Er barnet født av ugift mor som heller ikke er samboende skal farskapet fastsettes ved erkjennelse eller dom.

Rett til å reise farskapssak har barnet, moren, og den som står som barnets far. Sak må reises senest 1 år etter at saksøkeren fikk kjennskap til nye opplysninger om farskap, men senest 5 år etter barnets fødsel. For barnet gjelder ingen frister. Er far eller samboer død, kan den som er sidestilt med barnet i arverekken, eller som kommer etter barnet, anlegge sak innen 6 mndr etter at vedkommende fikk kjennskap til barnets fødsel eller ektemannens eller samboerens død.

1.4.2 Foreldreansvar og samværsrett

Foreldrene har foreldremyndighet for barnet inntil barnet blir myndig, men enkelte foreldreplikter kan vare lengre såfremt barnets tarv krever det. Har den ene av foreldrene foreldremyndighet alene, er vedkommende forpliktet til å bidra til at barnet kan utøve samvær med den andre av foreldrene, med mindre det er fastsatt at samvær strider mot barnets tarv og interesse.

Bestemmelsene om foreldremyndighetens innhold gjelder for biologiske foreldre, adoptivforeldre, steforeldre, pleieforeldre og for mann eller kvinne som lever i et samlivsforhold med barnets biologiske mor eller far. Foreldrene som er gift eller lever sammen har felles foreldremyndighet. I tilfeller hvor moren ikke er gift eller samboende ved barnets fødsel, har moren foreldremyndigheten alene. Dersom den som har foreldremyndigheten alene inngår ekteskap eller etablerer ugift samliv, får steforelderen eller forelderens samboer også foreldremyndighet. Foreldrene kan avtale at de fortsatt skal ha felles foreldremyndighet eller at en av dem skal ha foreldremyndigheten alene etter et samlivsbrudd. I en avtale om felles foreldremyndighet skal det bestemmes hos hvem av foreldrene barnet skal ha fast bopel. Foreldrene kan også avtale at foreldremyndigheten skal overføres til andre, såfremt det skjer med det sosiale utvalgets godkjennelse. En avtale om foreldremyndighet må godkjennes av sysselmannen for å være gyldig. Sysselmannen skal gi partene veiledning om rettsvirkningene ved avtalen og kan nekte godkjenning dersom avtalen strider mot barnets beste.

Domstolen eller Justisministeriet kan avgjøre hvem som skal ha foreldremyndigheten ut fra en vurdering av hva som er til barnets beste. Felles foreldremyndighet kan ikke pålegges hvis ikke begge foreldrene er enige om det. Hvis ingen av foreldrene en egnet til å ha foreldremyndighet, overføres den til det sosiale utvalg. Har moren foreldremyndigheten til et barn alene, kan denne overføres til faren dersom dette anses for å være til barnets beste. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til barnets kontakt med faren.

Barn som er over 12 år skal gis adgang til å uttale seg i en sak om foreldremyndighet, med mindre det antas å kunne være til skade for barnet eller uten noen betydning for avgjørelsen.

Har foreldrene felles foreldremyndighet og en av dem avgår ved døden, forblir foreldremyndigheten hos den gjenlevende og eventuelt dennes ektefelle eller samboer. Den avdødes ektefelle eller samboer som også har hatt foreldremyndighet kan få foreldremyndighet for barnet, dersom dette anses best for barnet. I tilfeller hvor den ene av foreldrene har hatt foreldremyndighet og hvor en steforelder eller samboer også har utøvet foreldremyndighet, forblir foreldremyndighet hos denne etter at forelderen med foreldremyndighet har avgått ved døden. Begjæring om foreldremyndighet fra den gjenlevende forelderen kan imøtekommes dersom hensynet til barnets beste taler for det. Hvis den av foreldrene som har foreldremyndigheten alene avgår ved døden, går foreldremyndigheten over til den andre av foreldrene. Dersom andre begjærer foreldremyndighet, kan vedkommende få foreldremyndigheten dersom barnets beste taler for det.

Barnet har rett til samvær med den av foreldrene som ikke har foreldremyndighet. Foreldre en forpliktet til å utøve samkvem og samvær med barnet og påta seg de forpliktelsene som det innebærer. Hvis foreldrene er uenige om samværsretten, kan sysselmannen fatte avgjørelse om omfanget og utøvelsen av samværsretten. Sysselmannen kan avslå å fastsette samværsrett og kan endre eller oppheve en avgjørelse eller avtale mellom foreldrene dersom hensynet til barnets beste taler for det.

Hvis den ene eller begge av barnets foreldre er avgått ved døden eller den ene av foreldrene er forhindret i å utøve sine samværsforpliktelser med barnet, kan de nærmeste pårørende familiemedlemmer til den avdøde eller forhindrede forelderen framsette krav om at sysselmannen skal fastsette en samværsordning. Avgjørelsen treffes ut fra hensynet til hva som er best for barnet. Hvis den som har foreldremyndigheten forhindrer at den andre kan utøve det samværet som er fastsatt, kan sysselmannen pålegge dagsbøter opp til 5.000 islandske kroner, såfremt hindringene ikke fjernes. Andre rettslige skritt kan ikke benyttes for å tvangsgjennomføre samværsretten.

1.5 Tyskland

Det ble i 1996 fremmet forslag om endringer i reglene som gjelder barn og foreldre i tysk lov. I følge forslaget kan ugifte foreldre få felles foreldreansvar ved å avgi en erklæring, uavhengig av en rettslig prøving av spørsmålet. Ugifte foreldre som senere gifter seg, vil få felles foreldreansvar for felles barn. Foreldre med felles foreldreansvar som ikke bor sammen, kan reise sak med begjæring om å få foreldreansvaret alene. En slik begjæring skal tas til følge dersom foreldrene er enige og barn over 14 år har gitt sitt samtykke, eller når en slik løsning anses å være til barnets beste. Foreldre med felles foreldreansvar forutsettes å være enige om hvor barnet skal bo fast. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet har rett til samvær. Det er ikke foreslått regler om «delt daglig omsorg».

1.6 England

Englands barnelov (The Childrens Act) fra 1989 har gått bort fra uttrykket «joint custody» og benytter nå begrepet «parental responsibility» som noenlunde tilsvarer vårt foreldreansvar. Foreldre som har vært gift vil alltid fortsette å ha «shared parental responsibility», selv om de har store konflikter. Hver av dem kan utøve foreldreansvaret alene, og det er den som ønsker å hindre at foreldreansvaret blir utøvet på en spesiell måte som må reise sak for å forhindre det. Retten kan ta stilling til avgrensede spørsmål som for eksempel hvor barnet skal bo, samværsrett eller om barnet skal få reise til utlandet. Retten har adgang til å bestemme at barnet skal bo både hos mor og far, selv om disse bor hver for seg. Regelen ble gitt for å snu det etablerte synet på at dette ikke var tillatt, men det er grunn til å tro at regelen benyttes med stor forsiktighet av retten.

1.7 USA

Den californiske barneloven av 1979 hadde «joint custody» som utgangspunkt. I 1984 ble loven modifisert på grunnlag av de erfaringer som var gjort. Loven gir ikke lenger uttrykk for at «joint custody» skal foretrekkes framfor at en av foreldrene får omsorgen. «Joint custody» kan splittes opp i «joint physical custody» som tilsvarer delt daglig omsorg eller en utvidet samværsordning og «joint legal custody» som tilsvarer felles foreldreansvar. Etter en ny familielov som trådte i kraft i California i 1994 skal retten blant andre faktorer også legge vekt på hvem av foreldrene som vil bidra til størst mulig samlet foreldrekontakt. Retten skal ikke legge vekt på foreldrenes kjønn. I dag er «joint custody» et alternativ eller hovedregel i minst 33 av de amerikanske stater.