1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen legger med dette frem forslag om endring av lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) som gir Kongen hjemmel til å fastsette særskilte bestemmelser i forskrift om regnskapsføring av anleggsmidler som foretakene overtar eiendomsretten til, både når det skjer i forbindelse med overtakelse av ansvaret for offentlige oppgaver og i forbindelse med omdanning. Forslaget er en oppfølging av blant annet St.prp. nr. 1 (2003-2004), St.prp. nr. 63 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005) og Stortingets vedtak i tilknytning til disse forslagene. Med bakgrunn i Stortingets tidligere behandling av temaet, gis det i proposisjonen også en orientering om hovedlinjene i den forskrift som skal fastsettes med hjemmel i loven.

Etter helseforetaksloven § 43 gjelder regnskapslovens bestemmelser for regionale helseforetak og helseforetak. Ved sykehusreformen har det vært et viktig premiss at økonomisk styring av helseforetakene skal innrettes mot regnskapsmessig balanse. Stortingsdokumentene om sykehusreformen bygger på særskilte forutsetninger om regnskapsmessige kostnader knyttet til avskrivninger 1 av bygninger, anlegg og utstyr som helseforetakene overtok fra fylkeskommunene ved iverksettelsen av sykehusreformen. Det vises her særlig til St.prp. nr. 1 (2002-2003) og Budsjett-Innst. S. nr. 11 (2002-2003).

Regnskapsføringen av bygninger, anlegg og utstyr i årsregnskapene for de regionale helseforetakene for 2003, har ikke vært i samsvar med disse forutsetningene. Dette er et resultat av regnskapsmessige vurderinger i foretakene og av deres revisorer inkludert anvendelsen av regnskapsloven på disse anleggsmidlene. Dette har gjort at de regionale helseforetakene fremstår med årsresultat som ikke bygger på de forutsetningene som har vært gjort om styring mot regnskapsmessig balanse og nødvendig nivå på bevilgninger til helseforetakene som skal dekke kostnader ved avskrivning av slike anleggsmidler.

Som redegjort for i St.prp. nr. 63 (2003-2004) skal eventuelle regnskapsmessige underskudd som følge av denne måten å verdsette anleggsmidler på, ikke inngå i styringsmålene knyttet til ressursbruk og tjenesteproduksjon som Stortinget har fastsatt for foretakene. Slike sammensatte årsresultat, gjør det følgelig vanskelig å måle hvordan ressursene er forvaltet i foretaket i løpet av året i forhold til Stortingets krav til økonomisk resultat.

Departementets utgangspunkt for å fremme dette lovforslaget er at verdsettingen av foretakenes kapital også må baseres på det bevilgningsnivå som er gitt av Stortinget, i tillegg til tekniske vurderinger av gjenanskaffelsesverdien. Dette bevilgningsnivået gjenspeiler det som fram til nå har vært brukt og har vært tilstrekkelig for å produsere spesialisthelsetjenester i et tilstrekkelig omfang, og en verdsetting der også dette elementet inngår, gir, etter departementets vurdering, dermed det beste estimatet på en riktig bruksverdi. Denne måten å fastsette verdiene som foretakene overtok ved etableringen på, gir ingen negativ resultateffekt i foretakenes driftsregnskaper og er dermed i overensstemmelse med forutsetningene som ble presentert i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Etter departementets vurderinger vil en videreføring av måten regnskapene ble avlagt på i 2003 vanskeliggjøre økonomisk styring og oppfølging av resultatkrav satt av Stortinget. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig å foreta særskilte reguleringer av regnskapsføringen av anleggsmidlene som foretakene overtok ved etableringen i en forskrift. For å kunne gjøre det, trengs en forskriftshjemmel i helseforetaksloven § 43. Det er denne lovendringen som foreslås her.

Proposisjonen innledes med en gjennomgang av de relevante stortingsdokumentene som er knyttet til saken. Deretter redegjøres det for gjeldende rett og beregning av åpningsbalansen. Videre presenteres forslagene i høringsbrevet og høringsinstansenes merknader. Dernest behandles lovforslaget nærmere med en gjengivelse av høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger av noen sentrale punkter. Det redegjøres så for forholdet til EØS-avtalen og økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, før merknadene til lovendringsforslaget gjengis til slutt.