4 Dagens eierskap til vannkraften

4.1 Utviklingen i eierstrukturen – fra privat til spredt offentlig eierskap

Den norske kraftnæringen har lange tradisjoner. Siden de første vannkraftutbyggingene på slutten av 1800-tallet har sektoren hatt en betydelig utvikling. Muligheten til å bruke fossekraft i tyngre industri var bakgrunnen for de første utbyggingene. I Norge var det imidlertid lite kapital til slike store investeringer og i den tidlige fasen av vannkraftutbyggingen var det derfor stort innslag av privat og utenlandsk kapital. I 1906 var over tre fjerdedeler av de utbygde fossene utenlandsk eid. 1

I 1909 ble det lovfestet at konsesjoner til private skulle inneholde vilkår om hjemfall til staten. Etter hvert bygde kommunene ut kraftverk til alminnelig forsyning. Kommuner som var og er en del av den offentlige forvaltningen ble unntatt fra hjemfallsvilkåret. I mellomkrigstiden førte den økonomiske stagnasjonen til at det i mindre grad ble utbygd kraft til industrien og det ble heller ikke igangsatt nye kraftverksprosjekter i statlig regi. Kommunal kraftutbygging til alminnelig forsyning fortsatte fordi kommunene, og delvis fylkene, hadde ansvaret for å sørge for best mulig strømforsyning innenfor sitt geografiske område. Generelt var industrien tidlig ute med å bygge ut vannkraft og industrien bygde ofte ut vassdrag som hadde lave byggekostnader, gjerne vassdrag med et betydelig fall over en kort strekning. De offentlige utbyggingene som ble foretatt senere utnyttet vanligvis vassdrag som krevde større investeringer pr. kWh.

Kilde: Econ Pöyry

Etter andre verdenskrig ble storskala kraftutbygging til industrielle formål prioritert og Statskraftverkene forsynte industrien med elektrisitet gjennom langsiktige kraftkontrakter. Private kraftprodusenter produserte også kraft til egen kraftintensiv industri. Det var også et viktig politisk mål å elektrifisere hele landet, og den kommunale produksjonen var rettet mot den alminnelige forsyningen.

Figur 4.1 2 ovenfor viser at det nesten bare var privateide kraftverk som ble bygget ut frem til 1920. Fra 1920 startet den kommunale utbyggingen og i 1950 var det like mange kraftverk som ble bygget ut kommunalt som privat. Etter 1950 økte den kommunale og statlige utbyggingen markant mens den private utbyggingen økte i liten grad. Fra 1980 stoppet den private utbyggingen nesten helt og norsk vannkraftutbygging har i all hovedsak vært offentlig siden.

Staten ervervet sine første vannfall i 1895. I 1921 ble dagens forløper til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stiftet og gitt i oppgave å bygge og drive kraftverk. I 1960 ble Direktoratet for Statskraftverkene etablert som et av fire direktorat under ledelse av Hovedstyret i NVE. I 1986 ble Statskraftverkene skilt ut som en forvaltningsbedrift underlagt Olje- og energidepartementet.

Innføringen av energiloven i 1990 la grunnlaget for omfattende endringer i norsk kraftforsyning. Energiloven bygger på prinsippet om markedsbasert kraftomsetning. I forbindelse med innføringen av energiloven ble Statskraftverkenes delt og kraftanleggene ble skilt ut av statsforvaltningen og lagt til statsforetaket Statkraft SF. Overføringsnettet ble lagt til Statnett SF. I 2002 ble forvaltningen av eierskapet i Statkraft SF overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 53 (2003-2004) ble det lagt til rette for at morselskapet i Statkraftkonsernet nå er et aksjeselskap som er eid av staten gjennom et statsforetak. Statkraft SF eier 100 prosent av Statkraft AS som igjen har flere heleide datterselskap.

Etableringen av kraftmarkedet førte til en betydelig omstrukturering i kraftbransjen i Norge. Flere kommuner og fylkeskommuner solgte ut eierandeler. Samtidig ble det etablert større regionale kraftselskaper som for eksempel Lyse Energi, Agder Energi, BKK og Skagerak Energi. Dette har skjedd dels gjennom oppkjøp og dels gjennom fusjoner. En viktig del av den strukturendringen som har funnet sted er at kommunale og fylkeskommunale eierposisjoner er overdratt til Statkraft. I noen grad har utenlandske selskaper ervervet eierandeler i norske kraftselskaper, blant annet det statlige danske selskapet Dong gjennom datterselskapet E2 sitt engasjement i flere kraftselskap i Nordland.

Etter at markedsbasert kraftomsetning ble innført tidlig på 1990-tallet, har mange energiverk blitt omdannet fra kommunale bedrifter til aksjeselskap. Eierskapet til de fleste kraftverkene i landet er i dag organisert gjennom aksjeselskap i motsetning til tidligere da kommuner og fylkeskommuner hadde en sameieandel i de ulike kraftverk. Mange kraftselskap er organisert som konsern eller i konsernlignende strukturer.

De siste årene har omsetningen av eierandeler i kraftselskap gått ned i forhold til foregående år.

I dag er norsk kraftproduksjon hovedsakelig i offentlig eie. Det sterke fokuset på spredt offentlig eierskap i kraftsektoren, som blant annet har vært sikret av hjemfallsreglene, har bidratt til at man i Norge har svært mange kraftprodusenter. Om lag 175 selskaper produserer kraft i Norge og de 10 største produsentene disponerer om lag 70 prosent av total midlere produksjonskapasitet.

De norske vannkraftverkene har en samlet midlere årsproduksjon på om lag 120 TWh/år. Det offentlige eierskapet utgjør om lag 88 prosent av produksjonskapasiteten. Staten (gjennom Statkraft) eier om lag 36 prosent 3 av produksjonskapasiteten, private eier om lag 12 prosent mens kommuner og fylkeskommuner eier resten.

Det er et veldig sterkt lokalt eierskap i kraftsektoren som forvaltes av kommuner og fylkeskommuner. Ofte blir dette eierskapet organisert i større regionale selskap med flere kommunale eiere. Kommunene tok i 2006 et utbytte på ca. 2 800 millioner kroner og fylkeskommunene ca. 685 millioner kroner. Statkraft hadde samme år et overskudd på 5 976 millioner kroner og staten tok et utbytte på 5 857 millioner kroner.

4.2 Det gjenværende private eierskap med konsesjon til vannkraftressursene

Private konsesjonsbelagte verk har en produksjonskapasitet på vel 7,8 TWh/år, eller ca. 6,5 prosent. Kraftverk tilknyttet konsesjonsfrie vannfall ervervet før konsesjonsloven av 1909 utgjør ca. 6,5 TWh/år, eller om lag 5,4 prosent.

Det private eierskap til vannkraftressursene er i dag betydelig redusert sammenlignet med da industrikonsesjonsloven ble innført i 1917. Formålet med regelverket om styrking av det offentlige eierskapet har hatt sin forventede effekt.

Det har vært foretatt 9 ordinære hjemfall. I tillegg har det vært gjennomført foregrepne hjemfall hvor konsesjonærene har fått rett til leie av vannfall og kraftverk for en ny periode. Etter innføringen av nye regler om foregrepet hjemfall i 1993 har det vært anledning til å inngå avtale også om erverv av eiendomsrett for en ny periode på 50 år, der konsesjonæren har betalt staten for dette ervervet. Det er inngått avtaler om foregrepet hjemfall for fem kraftverk siden denne lovendringen.

Det gjøres oppmerksom på at oversikten nedenfor kun omfatter vannfall og kraftverk med tidsbegrenset konsesjon og hjemfallsvilkår.

Følgende eiere har kraftverk med hjemfall: