9 Merknader til de enkelte bestemmelsene
9.1 Merknader til endringer i industrikonsesjonsloven
Merknader til endringene i § 1
Nytt første ledd i § 1 uttrykker det generelle utgangspunkt at vannkraftressursene tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten.
Nytt første ledd lovfester det som hele tiden har vært formålet bak reglene om konsesjon for erverv av vannfall etter industrikonsesjonsloven, som er å sikre et offentlig eierskap til vannkraftressursene. Hjemfall skal være et virkemiddel for å oppnå dette målet. Kravet til offentlig eierskap er oppfylt når vannkraftressursene er eid av staten, fylkeskommunene eller kommunene. Kravet oppfylles også når vannkraftressursene eies av selskap, foretak, lag eller sammenslutning som tilhører staten eller kommunal sektor på en slik måte som følger av § 2 nytt første ledd.
Utover å tilkjennegi og synliggjøre lovens hovedformål vil bestemmelsen kunne få en betydning ved tolking og anvendelse av de andre bestemmelsene i loven.
Nytt annet ledd tilsvarer i hovedsak gjeldende første ledd med noen endringer. Tidligere kunne ingen andre enn staten erverve eiendomsrett, bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett til vannfall. Adgangen til å inngå nye avtaler om erverv av bruksrett og langsiktig disposisjonsrett foreslås nå opphevet, jf. punkt 5.5 og 5.6. Slike rettigheter er i realiteten omfattende leierettigheter. Opphevelsen av reglene om bruksrett og langsiktig disposisjonsrett får ingen konsekvenser for eksisterende bruksretter og langsiktige disposisjonsretter.
Av nytt annet ledd siste punktum går det fram at erverv av andre rettigheter over vannfall enn eiendomsrett bare kan skje med hjemmel i kapittel I. Hvilke andre rettigheter kapittel I åpner for er regulert i ny § 4, og det vises til spesialmerknadene til denne bestemmelsen. Bakgrunnen for at forslaget ikke åpner for å kunne erverve andre rettigheter over vannfall enn det som går fram av kapittel I, er at slike rettigheter kan uthule innholdet i det offentlige eierskapet.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd med en liten justering. Henvisningen til fjerde ledd i § 2 tas ut. Det vises nå til hele § 2 fordi en tillatelse til erverv av vannfall som ikke skal utnyttes til kraftproduksjon kan innebære at flere av grunnreglene i § 2 ikke kan oppfylles.
Merknader til endringene i § 2
Nåværende § 2 regulerer private aktørers erverv av eiendomsrett til vannfall. Paragraf 2 nytt første ledd er i stor grad en videreføring av gjeldende § 4 om erverv av eiendomsrett til vannfall for offentlige aktører. Etter § 5 a kan vilkårene for konsesjon etter industrikonsesjonsloven kapittel I tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Er det gitt flere ervervskonsesjoner i samme vassdrag, kan kortere revisjonstid fastsettes. Endringene av nåværende §§ 2 og 4 får ingen betydning for revisjonsadgangen etter § 5 a for tidligere meddelte konsesjoner etter disse bestemmelsene.
Til § 2 nytt første ledd
Som offentlige aktører regnes foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner. Vannfall og kraftverk som eies direkte av de nevnte, regnes som offentlig eide kraftverk. Vannfall og kraftverk som eies av selskap som direkte eller indirekte eies av statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner er også i utgangspunktet offentlige eide kraftverk.
Kravet om at statsforetak, kommuner og fylkeskommuner enten alene eller sammen skal ha minst 2/3 av kapitalen og stemmene i et selskap for at dette skal regnes som offentlig er i utgangspunktet i samsvar med nåværende bestemmelse. Bakgrunnen for å tillate private inntil 1/3 eierskap og fortsatt betegne selskapet som offentlig, er at det kreves mer enn 1/3 eierskap for å kunne blokkere viktige selskapsavgjørelser (negativ kontroll), som beslutning om forhøyelse av aksjekapital og beslutning om fusjon mv.
Sett på bakgrunn av formålsbestemmelsen i ny § 1 er fokus bare på kapitalen og stemmene i hvert selskap imidlertid ikke tilstrekkelig. Det er avgjørende for konsesjonsmyndigheten også å kunne vurdere konkret om selskapets organisering tilsier at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap. Det inntas derfor en bestemmelse som gir anledning til å vurdere dette.
Ved vurderingen av organiseringen vil det være relevant å se nærmere på om det foreligger vedtektsbestemmelser, selskapsavtaler, aksjonæravtaler eller lignende som kommer i strid med kravet til åpenbart reelt offentlig eierskap. Aktuelle eksempler på slike disposisjoner er bestemmelser som måtte fravike selskapslovgivningens normale regler om stemmerett, stemmegivning, styrerepresentasjon, utbytterett m.v. til fordel for private eiere.
Stemmerettsreglene i selskaper som reguleres av selskapsloven tilsier at de hensyn som ligger bak adgangen til 1/3 privat eierskap i aksjeselskaper ikke gjør seg gjeldende for disse selskapene. I tillegg kommer at erverv av andeler i slike selskaper behandles som erverv av ideell andel av fysisk fall, jf. kap. 5.3.2. Det vil derfor ikke være anledning for private å erverve andeler i ansvarlige selskaper som innehar konsesjonspliktige vannfallsrettigheter eller for ansvarlige selskaper som har private andelshavere å søke om ervervskonsesjon.
Ved vurderingen av eierskapet bak det vannfalleiende selskapet må det også ses på graden av offentlig eierskap i hvert ledd i den bakenforliggende eierkjeden, og at dette sikrer et reelt offentlig eierskap i det vannfalleiende selskapet. Andre aktuelle momenter det kan være relevant å vektlegge er om organiseringen bak det vannfalleiende selskap har en reell begrunnelse, om det er de samme eller forskjellige eiere i hvert ledd i eierkjeden, antall ledd i eierkjeden bak det vannfalleiende selskap, og graden av spredning i eierskapet i hvert ledd. Det vil også være aktuelt å se på den matematiske eierinteressen som de private aktørene samlet sett har i ulike ledd i eierkjeden til det selskap som skal søke om konsesjon.
Ved endringer av organiseringen i alle offentlige selskaper som innehar konsesjonspliktige vannfallsrettigheter får bestemmelsene i § 2 første ledd tilsvarende anvendelse så langt de passer, jf forslaget til ny § 3. Det vises for øvrig til punkt 5.3.2.
Til opphevelsen av nåværende § 2 annet ledd
Konsolideringsmodellen fjerner adgangen til å gi konsesjoner til private aktører. Paragraf 2 første ledd angir uttømmende hvem som kan meddeles konsesjon for erverv av eiendomsrett til vannfall. Nåværende § 2 annet ledd foreslås derfor opphevet. Som følge av opphevelsen blir gjeldende tredje til sjette ledd annet til femte ledd. Det vises til punkt 5.3.2.
Til endringen i § 2 tredje ledd post 1:
Bestemmelsen fastslår at konsesjoner som nevnt i første ledd gis på ubegrenset tid, og tilsvarer i hovedsak gjeldende § 4 tredje ledd. Det vises til punkt 5.3.2.
Til opphevelsen av § 2 tredje ledd post 10
Det vises til punkt 5.3.2.
Til opphevelsen av § 2 tredje ledd post 17 første ledd første punktum:
Det vises til punkt 5.3.2.
Til opphevelsen av § 2 tredje ledd post 21:
Det vises til punkt 5.3.2
Til endringene i § 2 tredje ledd post 22:
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 2 fjerde ledd post 22 med endringer som følge av konsolideringsmodellen. Det vises til punkt 5.3.2.
Til opphevelsen av § 2 femte ledd:
Gjeldende § 2 femte ledd oppheves. Det vises til punkt 5.3.2.
Merknader til ny § 3
Tidligere § 3 ble opphevet ved lov nr. 119 fra 1992.
Ny § 3 første ledd gir bestemmelsen i § 2 første ledd tilsvarende anvendelse ved direkte eller indirekte endringer av organiseringen i alle offentlige selskaper, foretak, lag eller sammenslutninger som innehar konsesjonspliktige vannfallsrettigheter etter industrikonsesjonsloven eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom. Med endringer av organiseringen siktes det til de samme forhold som er angitt å falle inn under dette begrepet i § 2 nytt første ledd, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen med videre henvisninger.
Bestemmelsen gjelder også for selskap, foretak, lag eller sammenslutninger som kun innehar rettigheter som omhandlet i ny § 4, jf. henvisningen til konsesjonspliktige vannfallsrettigheter etter tidligere lovgivning. Henvisningen til tidligere lovgivning er for øvrig inntatt for å hensynta blant annet eksisterende konsederte vannfall mellom 1 000 og 4 000 naturhestekrefter, jf. Ot.prp. nr. 54 (2003-2004) punkt 6.1 og Innst. O. nr. 75 (2003-2004).
Etter ny § 3 annet ledd får reglene i §§ 30, 31 og 32 tilsvarende anvendelse dersom selskapet, foretaket, laget eller sammenslutningen som følge av endringer som nevnt i første ledd ikke oppfyller vilkårene i § 2 første ledd. Bestemmelsen regulerer virkningen av erverv eller andre endringer som måtte medføre at offentlige selskap, foretak, lag eller sammenslutninger ikke oppfyller kravene til offentlig eierskap i § 2 første ledd. I praksis vil ervervet eller disposisjonen da enten måtte omgjøres, eller aksjer eller parter overdras til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. § 31 første ledd. For ytterligere merknader vises det til punkt 5.3.2.
Merknader til ny § 4
Nåværende § 4 hjemler offentlige aktørers rett til erverv av eiendomsrett, bruksrett og langsiktig disposisjonsrett. Bestemmelsen om erverv av eiendomsrett er foreslått flyttet til § 2, jf. merknadene til endringene i § 2.
Ny § 4 første ledd åpner for at departementet etter søknad kan treffe vedtak om at konsesjon for leie av vannfall som allerede er bygget ut forlenges for inntil 30 år av gangen. Allerede foretatte utbygginger vil normalt ha vært gjennomført basert på en tidligere meddelt bruksrettskonsesjon, men det kan også tenkes at tidligere utbygging har vært basert på tidligere konsesjonsfri leie av statens vannfall. Første ledd annet punktum presiserer derfor at departementet også etter søknad kan treffe vedtak om at forlengelse av konsesjonsfrie inngåtte avtaler kan foretas uten konsesjon for inntil 30 år av gangen. Ved forlengelse etter første ledd første punktum vil det være adgang til endring av vilkårene, jf. annet ledd.
Foreligger det også reguleringskonsesjon knyttet til utbyggingen, vil det være adgang til revisjon etter de generelle reglene for vassdragsreguleringer, i tillegg til adgangen til å endre/oppdatere vilkår som følger av annet ledd.
Det presiseres i første ledd tredje punktum at det ikke er adgang til videre overdragelse av leieforholdet til ny leietaker. Dette følger også av at henvisningen til § 2 tredje ledd post 22 er utelatt i annet ledd. På linje med eksisterende bruksretter og langsiktige disposisjonsretter kan imidlertid leieforholdet overdras på de vilkår som fremgår av tredje ledd.
Annet ledd første punktum åpner for å sette vilkår for forlengelser etter første ledd første punktum. Annet ledd annet punktum gir bestemmelsene i § 2 tredje ledd post 2-12, 14, 16 og 23 tilsvarende anvendelse så langt de passer. Det vil normalt treffes vedtak om forlengelse på de samme vilkår som for tidligere meddelte konsesjoner, men med nødvendige oppdateringer av vilkårssettene. Det kan ikke settes vilkår for forlengelser etter første ledd annet punktum. Departementet viser til at det i de tilfeller som vil omfattes av dette alternativet normalt vil foreligge en reguleringskonsesjon eller en tillatelse etter vannressursloven eller tidligere vassdragslovgivning. Ny § 4 endrer ikke på adgangen til å gi nye slike konsesjoner eller til å fastsette, endre eller revidere vilkår for disse.
Det presiseres videre at bestemmelsene i §§ 37 og 39 også gjelder for erverv av andeler eller aksjer/parter i selskaper som innehar rettigheter etter ny § 4, jf. merknadene til denne bestemmelsen.
Tredje ledd slår fast at departementet kan gi samtykke til at eksisterende bruksretter, langsiktige disposisjonsretter og leieforhold som nevnt i første ledd overdras til offentlige aktører som nevnt i § 2 første ledd i forbindelse med omorganisering eller liknende. Bestemmelsen er et unntak fra § 1 annet ledd annet punktum som ellers ville ha medført forbud mot at slike eksisterende rettigheter kunne overdras i forbindelse med omorganisering o.l. av offentlige selskaper. Ved vurderingen av om samtykke skal gis vil departementet bygge på de samme kriterier som gjelder søknader om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter § 1 femte ledd, jf. punkt 7.3.
Fjerde ledd slår fast at bestemmelsene i §§ 5 a annet ledd første punktum, 30, 31 og 32 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.
Det vises for øvrig til punkt 5.5 og 5.6.
Merknader til opphevelsen av § 5
Bestemmelsen åpner i dag for at private aktører kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett, bruksrett og langsiktig disposisjonsrett til vannfall under visse forutsetninger. Lovforslaget forbyr privat erverv av vannfall for kraftutbygging. Bestemmelsen må derfor oppheves. Etter forslaget til ny § 4 kan imidlertid departementet treffe vedtak om at konsesjon for leie av allerede utbygde vannfall kan forlenges for inntil 30 år av gangen. Det kan også vedtas at konsesjonsfrie inngåtte avtaler om leie av statens vannfall kan forlenges uten konsesjon for inntil 30 år av gangen, jf. merknadene til ny § 4. Det åpnes også for at departementet kan gi samtykke til at eksisterende bruksretter, langsiktige disposisjonsretter og leieforhold som nevnt i ny § 4 første ledd overdras i forbindelse med omorganisering og liknende så lenge erververen oppfyller kravene i § 2 første ledd, jf. merknadene til ny § 4.
Etter § 5 a kan vilkårene for konsesjon etter industrikonsesjonsloven kapittel I tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Er det gitt flere ervervskonsesjoner i samme vassdrag, kan kortere revisjonstid fastsettes. Opphevelsen har ingen betydning for revisjonsadgangen etter § 5 a for tidligere meddelte bruksrettskonsesjoner etter § 5.
Det vises for øvrig til punkt 5.5 og 5.6.
Merknader til § 5 a annet ledd nytt annet punktum
Bestemmelsen i nåværende § 5 a annet ledd regulerer søknad om endring av vilkår fra en konsesjonær. En tilsvarende rett til omgjøring som foreslås som nytt tredje punktum i § 27, foreslås også inntatt i § 5 a annet ledd nytt annet punktum. Innholdet i bestemmelsen er tilsvarende som for § 27 nytt tredje punktum, men ordlyden er tilpasset at § 5 a regulerer søknader fra konsesjonæren, og ikke en erverver slik tilfellet er for § 27. Det vises til merknadene til § 27 nytt tredje punktum og punkt 5.10.
Merknader til opphevelsen av § 10
Bestemmelsen gir staten og subsidiært fylkeskommunen og så kommunen fortrinnsrett til å tre inn som part i bruksleiekontrakten ved erverv av bruksrett til vannfall. Siden adgangen til å inngå nye avtaler om erverv av bruksrett blir opphevet, foreslås § 10 opphevet. Det vises til punkt 5.5.4.
Merknader til endringen i § 26 første ledd
Bestemmelsen i § 26 første ledd gir i dag mulighet for å gi tvangsmulkt ved brudd på vilkår som fastsatt i konsesjonen. Ved endringen av første ledd bringes industrikonsesjonslovens bestemmelse om tvangsmulkt i samsvar med Sanksjonslovutvalgets tilrådinger for lovmessig utforming av slike bestemmelser. Tvangsmulkt kan vedtas for å sikre at en plikt som følger av eller i medhold av industrikonsesjonsloven eller av vilkår som er satt for konsesjon eller vedtak i eller i medhold av loven blir overholdt. Tvangsmulkten vil kunne fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Det vises til punkt 5.8.1.
Merknader til endringen av § 27
Gjeldende § 27 regulerer søknader om endring av konsesjonsvilkår fra en erverver. Etter § 2 tredje ledd post 22 annet punktum må erververen ved videre overdragelse av konsedert vannfall i tilfelle underkaste seg de i den opprinnelige konsesjon fastsatte betingelser, jf. dog § 27.
Dagens praksis ved søknader om omgjøring av vilkår om tidsbegrensning og hjemfall ved videre overdragelse av konsedert vannfall til en offentlig erverver lovfestes som nytt tredje punktum. Etter langvarig praksis har slike søknader alltid blitt innvilget dersom erververen oppfyller vilkårene i nåværende § 4. Det lovfestes at slike søknader om omgjøring skal innvilges så fremt erververen oppfyller vilkårene i § 2 første ledd. Det vises for øvrig til merknadene til § 2 første ledd og til punkt 5.3.2 og 5.10.
Merknader til endringene i § 28
Bestemmelsen gjelder krav til representasjon for utlending som ikke bor i riket og får konsesjon til erverv av vannfall eller bergverk. Siden lovforslaget ikke åpner for at andre enn norske offentlige aktører kan få konsesjon i framtiden for erverv av vannfall, foreslås første og andre ledd i denne bestemmelsen endret slik at de ikke viser til gjeldende §§ 2 og 5, men derimot kun til gjeldende §§ 13 og 17 i lovens kapittel II om bergverk. Bestemmelsen oppdateres slik at den bruker kjønnsnøytrale uttrykk. Det vises til punkt 5.8.2.
Merknader til endringene i § 29 første ledd
Paragraf 29 første ledd gjelder avtaler som kommer i strid med bestemmelsene i §§ 1, 11 eller 36 og fastslår at disse bare kan fullbyrdes så lenge de får konsesjon. Etter § 1 trenger ikke staten konsesjon for erverv, mens private etter dette lovforslaget som bygger på konsolideringsmodellen ikke kan få konsesjon for erverv av eiendomsrett til vannfall. Bestemmelsen i § 29 første ledd kan dermed endres slik at den ikke gjelder for vannfall. Henvisningen til § 1 tas ut og henvisningen til § 36 som i dag gjelder både for bergverk og vannfall, vil etter lovendringen ikke lenger gjelde for vannfall. Det vises til punkt 5.8.3.
Merknader til endringene i § 36
Det foreslås tre hovedendringer i denne bestemmelsen.
For det første foreslås en forenkling og modernisering av identifikasjonsreglene i første ledd.
For det annet foreslås det en regel i nytt åttende ledd som fastslår at det ikke kan gis konsesjon etter § 36 som medfører at et selskap, foretak, lag eller sammenslutning som nevnt i § 3 første ledd ikke oppfyller vilkårene til offentlig eierskap i § 2 første ledd. Bestemmelsen følger opp konsolideringsmodellen om at konsesjon begrenses til offentlig selskap, foretak, lag eller sammenslutning som nevnt i § 3 og de som i fremtiden får konsesjon etter endret § 2.
Det foreslås videre en forskriftshjemmel i nytt niende ledd om meldeplikt for ethvert direkte eller indirekte erverv av aksjer eller stemmerettsandeler i vannfalleiende selskaper. Meldeplikten kan også gjelde vesentlige endringer som kan påvirke organiseringen av selskaper med vannfallsrettigheter. Med organiseringen siktes det også til forhold som har betydning for eksempel for minoritetseieres reelle innflytelse i selskapet, så som vedtektsendringer, aksjonæravtaler, selskapsavtaler o.l. Det vises til punkt 5.3.2 og 5.8.4.2, samt til de spesielle merknadene til § 2 nytt første ledd og ny § 3 for en nærmere redegjørelse for hvilke forhold som kan være relevante i denne sammenheng.
Det presiseres i ordlyden i første ledd at § 36 også kommer til anvendelse ved erverv av aksjer eller parter i selskaper som innehar rettigheter som omfattes av ny § 4, jf. ordlyden «eller vedtak».
Det vises for øvrig til henholdsvis punkt 5.8.4.1 og 5.8.4.2 for nærmere kommentarer til disse forslagene.
Merknader til ny § 37
Bestemmelsen regulerer erverv av eierandeler i andre selskaper, lag eller sammenslutninger enn selskaper med begrenset ansvar.
Overdragelse av slike andeler behandles etter reglene i kapittel I. I henhold til konsolideringsmodellen kan bare offentlige eiere i henhold til § 2 første ledd få konsesjon for slike erverv. Med «eller vedtak» siktes det til rettigheter som omfattes av bestemmelsen i ny § 4 om allerede utbygde vannfall.
De hensyn som tilsier at det kan åpnes for inntil 1/3 privat eierskap i aksjeselskaper gjør seg ikke gjeldende i denne type selskaper. Dersom det private eierskapet i slike selskaper, lag eller sammenslutninger skal økes inntil totalt 1/3, må det i tilfelle først skje en omdanning til selskap med begrenset ansvar (AS/ASA). Det vises for øvrig til punkt 5.3.2 og 5.8.5.
Merknader til ny § 39
Forslaget til ny § 39 lovfester departementets praksis siden 1986. Bestemmelsen innebærer at alle erverv på mer enn 90 prosent av aksjene, partene eller rettigheter til aksjene/partene i selskap som eier konsesjonspliktige rettigheter eller rettigheter som krever vedtak etter kapittel I må søke konsesjon for ervervet. Med «eller vedtak» siktes det til rettigheter som omfattes av ny § 4 om allerede utbygde vannfall.
Bestemmelsen gjelder bare ved erverv av aksjer, parter eller rettigheter til aksjer eller parter i selskaper med begrenset ansvar. Erverv av andel i selskap med ubegrenset ansvar med konsesjonspliktige rettigheter utløser direkte konsesjonsplikt etter loven kapittel I, jf. punkt 5.8.5 og merknadene til denne bestemmelsen. For sistnevnte erverv er det ingen nedre grense for konsesjonsplikten med hensyn til eierandelenes størrelse. Det vises for øvrig til punkt 5.8.6 når det gjelder merknader til denne bestemmelsen.
Merknader til endringene i § 41
Konsesjonæren har etter gjeldende § 41 mulighet til å forhandle med staten om foregrepet hjemfall og tilbakesalg/leie av vannfall og ny konsesjon når det står igjen mindre enn 25 år av konsesjonstiden. Konsesjonæren skal betale en pris som er i henhold til regelverket i EØS-avtalen. Ordningen har gjort det mulig for private aktører å få eie sine kraftverk for en ny konsesjonsperiode på 50 år. En slik ordning er i strid med formålet til konsolideringsmodellen om å sikre offentlig eierskap. Bestemmelsene i § 41 første til tredje ledd som hjemler adgangen til å inngå slike avtaler oppheves, og nåværende fjerde og femte ledd blir første og andre ledd. Det vises til punkt 5.3.3.
9.2 Merknader til endringer i vassdragsreguleringsloven
Merknader til endringene i § 10
Det gjøres fem endringer i gjeldende § 10.
Vassdragsreguleringsloven skal i utgangspunktet heretter være eiernøytral. Offentlige selskaper skal som hovedregel gis reguleringskonsesjoner på ubegrenset tid. For å følge opp konsolideringsmodellens krav til offentlig eierskap av vannfall, kan det være nødvendig med tidsbegrensning av reguleringskonsesjoner for private. Annet punktum slår fast at det i tilfeller som nevnt i post 7 første punktum skal nedfelles vilkår etter post 4, jf. nedenfor. Hovedregelen er imidlertid at konsesjoner gis uten tidsbegrensning ettersom loven regulerer tiltak i vassdrag.
Gjeldende § 10 nr. 2 oppheves som følge av at vassdragsreguleringsloven i utgangspunktet gjøres eiernøytral med de unntak som følger av konsolideringsmodellen og av endringene i § 10 nr. 7.
I gjeldende § 10 nr. 3 annet ledd tas det inn et nytt annet punktum som tilsvarer forslagene til endringer i industrikonsesjonsloven §§ 5 a og 27 hva gjelder rett til omgjøring av konsesjonsvilkår om tidsbegrensning og hjemfall. Innholdet i bestemmelsen er i samsvar med de tilsvarende bestemmelsene i industrikonsesjonsloven, men er tilpasset at bestemmelsen gjelder for vassdragsreguleringer. Nåværende første punktum forutsetter at søknad fremmes av reguleringsanleggets eier (konsesjonæren), og dette følges opp i nytt annet punktum. Reguleringsloven er en tiltakslov og har derfor i motsetning til industrikonsesjonsloven ingen bestemmelse om søknad om endring av vilkår fra en erverver. Det vises for øvrig til merknadene til endringene i §§ 5a og 27 i industrikonsesjonsloven og punkt 5.10.
Det gjøres en teknisk endring i gjeldende § 10 nr. 5 første punktum om adgang til å fastsette innløsningsvederlag dersom konsesjon med hjemfallsvilkår gis for kortere tid enn 60 år og det i konsesjonen er fastsatte vilkår om innløsning. Innløsning kan være ett av flere insentiver til å foreta tilleggsutbygginger o.l. for eksisterende anlegg med hjemfallsvilkår. Gjeldende annet punktum om beregningsmåten for innløsning utgår, og erstattes med en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere forskrifter om beregningen av innløsningsvederlaget.
Hjemfall for nye reguleringskonsesjoner i tilknytning til vannfall som er underlagt tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall etter industrikonsesjonsloven, fremgår av forslaget til endret § 10 nr. 7 kombinert med at det nedfelles vilkår etter § 10 nr. 4 i den enkelte konsesjon. Bestemmelsen justeres slik at den angir at både reguleringsanlegget som helhet eller andeler i reguleringsanlegget følger vannfallet når retten til dette opphører. Begrepet «reguleringsanlegget» forstås på samme måte som i § 10 nr. 4. Det som hjemfaller, er reguleringsanlegget med tilliggende grunn og rettigheter og med de bygninger og andre innretninger som er oppført av hensyn til reguleringen. For eksisterende reguleringskonsesjoner undergitt tidsbegrensning og hjemfallsvilkår har staten rett til å utøve hjemfall ved konsesjonstidens utløp selv om det ikke foreligger konsesjon med hjemfallsvilkår etter industrikonsesjonsloven. Det vises til punktet om konsesjonstidens lengde under punkt 5.9.1.
For øvrig gjengis ordlyden i § 10 nr. 5 og § 10 nr. 7 slik at de blir i tråd med gjeldende rettskrivningsnorm. Dette innebærer ingen materielle endringer av innholdet i bestemmelsene.
Det vises for øvrig til de generelle merknadene under punkt 5.9.1 og til de spesielle merknadene til endringene i § 10 under punkt 5.9.2.1.
Merknader til endringene i § 12
Departementet foreslår å oppheve gjeldende § 12 nr. 22. Det vises til punkt 5.9.2.2.
Merknader til endringene i § 14
Det foreslås to mindre endringer i gjeldende § 14 nr. 2 og nr. 4.
Det foreslås at ordlyden i § 14 nr. 2 oppdateres slik at den blir i tråd med langvarig fortolkning og praksis.
I gjeldende § 14 nr. 4 rettes en feil henvisning i annet punktum. Riktig henvisning er hjemfallsbestemmelsen i § 10 nr. 4. For øvrig gjengis ordlyden i § 14 nr. 4 annet punktum slik at den blir i tråd med gjeldende rettskrivningsnorm. Dette innebærer ingen materielle endringer av innholdet i bestemmelsen.
Det vises til punkt 5.9.2.3.
Merknader til endringen i § 15
I gjeldende § 15 nr. 2 rettes en feil henvisning. Tilsvarende som § 14 nr. 4 skal den riktige henvisningen også her være hjemfallsbestemmelsen i § 10 nr. 4. For øvrig gjengis ordlyden i § 15 nr. 2 slik at den blir i tråd med gjeldende rettskrivningsnorm. Dette innebærer ingen materielle endringer av innholdet i bestemmelsen. Det vises til punkt 5.9.2.3.
Merknader til endringene i § 20 a
Paragraf 20 a første ledd inneholder en tilsvarende bestemmelse om foregrepet hjemfall som industrikonsesjonsloven § 41. Foregrepet hjemfall med ny konsesjonsperiode for en privat eier er i strid med konsolideringsmodellens mål om et styrket offentlig eierskap. Bestemmelsens første ledd oppheves og gjeldende annet ledd blir nytt første ledd.