8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsolideringsmodellen innebærer en konsolidering av tidligere lovverk og vil ytterligere styrke det offentlige eierskapet som alltid har ligget til grunn for norsk vannkraftproduksjon. Hjemfallsreglene har sikret et sterkt spredt offentlig eierskap. Konsekvensene av de endringene som nå gjøres er derfor begrensede.

8.1 Konsekvenser for private aktører

Formålet med konsolideringsmodellen er offentlig eierskap til vannkraften. Bare offentlige aktører vil ha anledning til å erverve vannfall. Fortsatt vil det være et krav at offentlige selskap er minimum 2/3 offentlig eid og konsolideringsmodellen styrker dette regelverket. Private vil fortsatt kunne erverve inntil 1/3 av offentlige selskap. For vannfall som kan utbringe mindre enn 4000 naturhestekrefter er det ingen begrensninger på det private eierskapet.

Reglene om tidsbegrensede konsesjoner med hjemfallsvilkår ved privates erverv, har fram til innføring av konsolideringsmodellen gjort det mindre attraktivt med private erverv. Konsekvensene av at private ikke lenger har anledning til å erverve vannkraftproduksjon er derfor begrensede.

Konsolideringsmodellen innebærer at det ikke lenger vil være anledning for dagens private eiere av konsederte kraftverk å få foregrepet hjemfall med tilbakesalg/leie. Foregrepet hjemfall ville ha vært aktuelt for kraftverk som ikke allerede har hatt foregrepet hjemfall (ca. 4,6 TWh/år). Foregrepet hjemfall ville ikke ha gitt en økonomisk fordel til eierne, fordi kraftverkene måtte kjøpes tilbake fra staten til markedspris. Imidlertid ville de nåværende eierne ved foregrepet hjemfall ha hatt mulighet til å sikre seg eierskap til vannkraftproduksjon for nye 50 år. Bortfall av foregrepet hjemfall vil derfor redusere disse privates muligheter til å sikre seg krafttilgang.

Inngåelse av kraftkontrakter og eierskap av inntil 1/3 av offentlige verk vil føre til at private fortsatt har mulighet til å sikre seg langsiktig krafttilgang.

Forslaget innebærer ingen endringer for ukonsederte kraftverk utover at adgangen til salg til private med vilkår om hjemfall etter en konsesjonsperiode på 60 år nå fjernes.

8.2 Konsekvenser for kommunal sektor

Kraftsektoren er en viktig inntektskilde for mange kommuner og fylkeskommuner. Det vil ikke bli noen endringer på beregningen av konsesjonskraft, konsesjonsavgifter, eiendomsskatt etc. som følge av konsolideringsmodellen.

Kommunene og fylkeskommunene er også betydelige eiere av den norske vannkraftproduksjonen. I 2006 mottok kommunene og fylkene henholdsvis 2,8 og 0,7 milliarder kr i utbytte fra denne virksomheten. Konsolideringsmodellen innebærer i utgangspunktet ingen endringer i det kommunale eierskapet. Når kraftverk som i dag er i privat eie går over til offentlig eie, kan det bli mulighet til å øke det kommunale eierskapet. Muligheten til å leie ut kraftverk vil gi kommunale eiere en fleksibilitet i hvordan de ønsker å forvalte sitt eierskap til vannkraften.

Vertskommunene mottar inntil 1/3 av verdien av hjemfalte kraftverk, jf. gjeldende industrikonsesjonslov § 41 femte ledd. Forbudet mot foregrepet hjemfall innebærer at enkelte kraftverk som kunne hjemfalt to ganger nå bare vil hjemfalle én gang. Dette innebærer at vertskommunenes potensielle inntekter fra hjemfall reduseres noe.

8.3 Konsekvenser for staten

Når det gjelder konsolideringsmodellens virkninger for staten, vises det til punkt 5.7 om statens disponering av hjemfalte kraftverk, jf. punkt 5.10 om overdragelse av vannfall underlagt hjemfallsvilkår fra private til offentlige eiere.

8.4 Konsekvenser for kraftmarkedet

Konsolideringsmodellen vil i liten grad ha konsekvenser for kraftmarkedet i forhold til dagens situasjon. Spredt offentlig eierskap sikrer at et stort antall offentlige aktører produserer vannkraft i Norge. I det nordiske kraftmarkedet er det et stort mangfold av aktører.

Sammenlignet med en situasjon hvor alle aktører, private og offentlige, har mulighet til å erverve og bygge ut kraftproduksjon, vil modellen begrense antall aktører og gjøre markedet noe mindre dynamisk. Imidlertid er dette nødvendig for å ivareta det overordnede hensynet til et sterkt offentlig eierskap av norsk vannkraftproduksjon. Muligheten for private til å erverve inntil 1/3 av offentlige selskap vil sammen med et fortsatt spredt offentlig eierskap bidra til dynamikk i kraftmarkedet.