10 Merknader til de enkelte bestemmelser

10.1 Merknader til endringene i aksjeloven

Til § 1-4

Endringen av § 1-4 annet ledd annet punktum er nærmere begrunnet i avsnitt 8. Det må bero på en konkret vurdering av vedkommende EØS-lands lovgivning om reglene kan anses å tilsvare eller være strengere enn de norske reglene om kreditt til og sikkerhetsstillelse for aksjeeiere. Ved vurderingen vil det først og fremst være aktuelt å legge vekt på om reglene som gjelder for det utenlandske morselskapet, ivaretar de hensyn som begrunner de norske begrensningene. Om reglene i vedkommende EØS-land har et virkeområde som ikke i detalj er i samsvar med de norske reglene, kan ikke være til hinder for at reglene kan anses «å tilsvare» de norske reglene.

Til § 2-6

Aksjeloven § 2-6 krever at det skal utarbeides en redegjørelse om aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger og særskilte rettigheter. Hvilke typer bestemmelser eller avtaler i stiftelsesdokumentet som § 2-6 gjelder for, er angitt i første ledd som innledningsvis lyder slik: «Skal selskapet overta eiendeler eller bli part i en avtale som nevnt i §§ 2-4 og 2-5, skal det utarbeides en redegjørelse ...». Henvisningen til § 2-5 innebærer at det skal utarbeides en redegjørelse også i tilfeller hvor det er fastsatt i stiftelsesdokumentet at selskapet skal dekke utgiftene ved stiftelsen. Kravene til hva det skal redegjøres om etter § 2-6, er imidlertid ikke utformet med sikte på bestemmelser om at selskapet skal dekke stiftelsesutgifter. Siden § 2-5 første ledd annet punktum stiller krav om at utgiftene, beregningen av dem og navn og adresse på den som er tilgodesett, skal angis i stiftelsesdokumentet, kan det dessuten reises spørsmål om behovet for en ytterligere redegjørelse etter § 2-6. Et hensyn er også at en vesentlig del av stiftelsesutgiftene ofte vil gjelde revisors arbeid i forbindelse med stiftelsen, herunder nettopp utarbeidelsen eller bekreftelsen av redegjørelsen etter § 2-6. Det virker da lite hensiktsmessig at han eller hun skal utarbeide en redegjørelse eller bekrefte en redegjørelse om de samme utgiftene.

Kravet i § 2-6 om at det skal utarbeides en redegjørelse også for bestemmelser i stiftelsesdokumentet om at selskapet skal dekke stiftelsesutgiftene, har bakgrunn i lovforslaget i Ot prp nr 23 (1996-97). I de øvrige utredninger og proposisjoner som ligger til grunn for den nye aksjeloven og den nye allmennaksjeloven, var det ikke foreslått noen tilsvarende regel. Mye taler for å se henvisningen i § 2-6 til § 2-5 som en inkurie, og Justisdepartementet foreslår en endring av bestemmelsen. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot forslaget.

Til § 2-7

§ 2-7 tredje punktum slår fast at tingsinnskudd skal vurderes til virkelig verdi. Det foreslås en presisering om at innskuddet i noen tilfeller likevel skal videreføres til balanseførte verdier. Dette vil gjelde i de tilfeller regnskapsloven gjør unntak fra transaksjonsprinsippet (jf § 5-14 første ledd annet punktum, § 5-15 og § 5-16), eller hvor det etter regnskapsloven skal foretas såkalt kontinuitetsgjennomskjæring. Forslaget er nærmere omtalt i avsnitt 5. I høringsbrevet var bestemmelsen formulert slik at det skulle gjøres unntak når dette fulgte av «regnskapsmessige prinsipper». Som enkelte av høringsinstansene har pekt på, er dette et upresist uttrykk, og formuleringen er erstattet av en henvisning til regnskapsloven, som må anses å gi hjemmel både for kontinuitetsunntak og kontinuitetsgjennomskjæring.

Til § 2-13

Endringen i annet ledd gjelder retting av en rent språklig feil.

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-13 regulerer tilfeller hvor aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelsen av selskapet ikke gjøres opp innen forfallstidspunktet. Bestemmelsen er gitt tilsvarende anvendelse ved kapitalforhøyelse, jf § 10-12 fjerde ledd i de to lovene. § 2-13 tredje ledd bestemmer at ved forsinkelse med oppgjøret av krav på aksjeinnskudd skal styret i rekommandert brev oppfordre aksjeeieren til å gjøre opp innen sju dager regnet fra avsendelsen av brevet. Etter fjerde ledd skal også rettighetshaver til aksjen varsles. Femte ledd regulerer følgene av at den nevnte fristen oversittes. Styret kan da la en annen tegne aksjen mot å påta seg innskuddsforpliktelsen, og styret kan også på visse vilkår slette aksjen.

I boken «Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper», Oslo 1998, uttaler Mads Henry Andenæs på s 98-99:

«Asl. 1976 § 2-11 første ledd tredje punktum inneholdt i tillegg en bestemmelse som gav selskapet rett til å kunngjøre varsel i Norsk Lysingsblad hvis noen som har krav på varsel, ikke har kjent adresse. Regelen ble strøket i NOU 1996: 3 med den begrunnelse at et aksjeselskap ikke kan henvende seg til en ubestemt krets, og at det derfor bare i helt spesielle tilfelle vil være behov for den. Dette er jo en mager trøst for selskapet i de spesielle tilfellene der det er behov for den. Og begrunnelsen slår overhodet ikke til ved kapitalforhøyelse i allmennaksjeselskaper, der regelen også er sløyfet.

Spørsmålet er nå hvordan loven skal tolkes hvis noen som skal ha varsel, ikke har kjent adresse. Selskapet kan ikke uten videre gå frem etter § 2-13 femte ledd uten å gi en eller annen form for lovlig varsel. Noen enkel løsning på det dilemma selskapet her kan komme i, er ikke så lett å få øye på.»

Justisdepartementet foreslår en endring av § 2-13 tredje ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven, slik at selskapet kan varsle aksjeeieren ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad i de tilfeller han eller hun ikke har kjent bosted. På grunn av henvisningen til § 2-13 i § 10-12 fjerde ledd får endringen også betydning ved kapitalforhøyelse. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

Til § 3-2

Den foreslåtte endringen av § 3-2 annet ledd nr 2 går ut på at «fri egenkapital» erstattes av «annen egenkapital». Annen egenkapital er en post i balansen etter regnskapsloven § 6-2 C II nr 2, som omfatter mer enn fri egenkapital etter definisjonen i aksjeloven § 8-1 tredje ledd. Som Norges Statsautoriserte Revisorers Forening har påpekt i et brev 29 oktober 1998 til Justisdepartementet, er det vanskelig å se noen grunn til at det bare er fri egenkapital som skal anvendes til å dekke underskudd før man kan benytte overkursfondet til dekning av underskudd. Etter forslaget må posten annen egenkapital være benyttet til å dekke underskuddet før det er adgang til å belaste overkursfondet.

Til § 3-3

Forslaget gjelder retting av en henvisning til regnskapsloven.

Til § 4-18

Det foreslås retting av en rent språklig feil i første ledd.

Til §§ 5-19 og 5-20

Bakgrunnen for forslagene er nærmere omtalt i avsnitt 3.

Til § 6-4

Forslaget gjelder retting av en inkurie. I likhet med aksjeloven 1976 § 8-17 femte ledd første punktum bør Kongens kompetanse til å gjøre unntak etter fjerde ledd tredje punktum også gjelde bestemmelsen i tredje ledd.

Til §§ 6-2, 6-12 og 6-14

Det foreslås å oppheve § 6-12 første ledd tredje punktum. Videre foreslås det å flytte § 6-2 første ledd tredje punktum til § 6-14 første ledd annet punktum, samtidig som at det foreslås en endring av bestemmelsen. Samtlige forslag er omtalt i avsnitt 4.

Til § 8-1

Det er foreslått et nytt nr 3 i første ledd.

Aksjeloven har flere regler som bestemmer at forskjellige disposisjoner må ligge innenfor selskapets frie egenkapital slik dette er definert i § 8-1 tredje ledd. Dette gjelder blant annet utbytte (§ 8-1), konsernbidrag (§ 8-5 annet ledd), kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeierne (§ 8-7 første ledd) og erverv av egne aksjer (§ 9-3). Lovens system er at dersom den frie egenkapitalen «benyttes» til å foreta en av disse typene disposisjoner, begrenser det adgangen til å foreta ytterligere disposisjoner som etter loven må ligge innenfor fri egenkapital.

Ved overgang fra ett regnskapsår til et annet håndteres dette i utgangspunktet av regnskapsføringen, siden disposisjonen vil medføre at egenkapitalen i balansen blir mindre, noe som igjen reduserer selskapets frie egenkapital etter § 8-1. Dette er likevel bare tilfellet for disposisjoner som innebærer en utdeling. Erverv av egne aksjer og kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-9 medfører ikke en slik endring av balansen, og reiser derfor særlige spørsmål.

Når det gjelder egne aksjer, foreslås det en presisering i § 8-1 første ledd nr 3, hvor det fremgår at den samlede pålydende verdi av selskapets egne aksjer skal komme i fradrag ved vurderingen av selskapets frie egenkapital. Forslaget er nærmere omtalt i avsnitt 6. Som det er nevnt der, er definisjonen av fri egenkapital i § 8-1 bestemmende også for de andre bestemmelsene i aksjeloven som stiller krav om at disposisjoner må ligge innenfor fri egenkapital. Den foreslåtte endringen vil dermed få konsekvenser ikke bare for adgangen til å dele ut utbytte, men også for disse andre bestemmelsene.

Det fremgår av ordlyden at både aksjer som er ervervet til eie og aksjer som selskapet har avtalepant i, jf § 9-5, skal komme til fradrag. For morselskaper omfatter bestemmelsen på den annen side bare egne aksjer som morselskapet selv har ervervet, og ikke aksjer i morselskapet som er ervervet av et datterselskap, jf § 9-2 annet ledd tredje punktum. I NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper s 112 og Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) s 158 er det forutsatt at det er datterselskapets egen egenkapital som er avgjørende i forhold til § 9-3 når datterselskapet erverver aksjer i morselskapet etter § 9-8. Datterselskapets beholdning av aksjer i morselskapet er dermed ikke relevant ved vurderingen av morselskapets frie egenkapital etter § 9-3.

I nr 3 foreslås det også en regel om fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeiere m v som etter §§ 8-7 til 8-9 skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital. Begrunnelsen for forslaget er noe av den samme som for forslaget om fradrag for egne aksjer i samme bestemmelse.

Det er en nyhet etter den nye aksjeloven § 8-7 at det er selskapets stilling på det tidspunktet kreditten eller sikkerhetsstillelsen gis, som er avgjørende for om disposisjonen er lovlig. Etter aksjeloven 1976 måtte vilkårene etter loven (blant annet kravet om at kreditten eller sikkerhetsstillelsen måtte ligge innenfor rammen av fri egenkapital) være oppfylt i hele lånets løpetid. Denne endringen gjør at det etter den nye aksjeloven har blitt mer uklart i hvilken grad allerede inngåtte låneavtaler etter §§ 8-7 flg begrenser selskapets adgang til senere å foreta disposisjoner som må ligge innenfor fri egenkapital. Departementet foreslår derfor en tilføyelse i § 8-1 første ledd nr 3 som går ut på at også kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 flg skal komme i fradrag ved beregningen av selskapets frie egenkapital. En slik regel er etter departementets syn nødvendig hvis det skal være noen realitet i kravet etter § 8-7 første ledd om at slike disposisjoner må ligge innenfor rammen av fri egenkapital.

Den foreslåtte regelen innebærer at låneavtaler m v etter §§ 8-7 flg begrenser utbyttegrunnlaget så lenge lånet løper. Dette gir styret en særlig grunn til å vurdere hensynet til andre aksjeeiere og forholdet til likhetsgrunnsetningen ved inngåelse av slike låneavtaler.

Selv om det ikke kommer direkte til uttrykk, er det naturlig å forstå loven slik at begrensningene knyttet til fri egenkapital også begrenser adgangen til å foreta forskjellige disposisjoner innenfor ett og samme regnskapsår. Det må legges til grunn at den frie egenkapital, slik denne fremkommer på bakgrunn av balansen og de beregninger som skal gjøres etter § 8-1 første og annet ledd, bare kan benyttes én gang. Det vil for eksempel si at dersom selskapet har ervervet egne aksjer, begrenser det adgangen til senere på året å yte lån etter § 8-7 første ledd eller utdele utbytte. Dette er ikke regulert i § 8-1, men må antas å følge av lovens system og de hensyn som begrunner reglene.

Til § 10-12

Det foreslås en endring av § 10-12 første ledd tredje punktum. Endringsforslaget er det samme som forslaget om endring av § 2-7. Det vises til merknaden til § 2-7 og avsnitt 5, hvor forslaget er nærmere omtalt.

Til § 13-10

Endringsforslaget er nærmere kommentert under merknaden til den tilsvarende § 13-10 i allmennaksjeloven.

Til § 15-1

Det foreslås et nytt annet ledd i bestemmelsen. Bestemmelsen i annet ledd første punktum er ny, men tilsvarer aksjeloven 1976 § 14-23 annet ledd første punktum. Annet ledd annet punktum er en videreføring av nåværende første ledd annet punktum. Endringen i nytt fjerde ledd er kun en tilpasning av henvisninger som følge av det nye annet ledd. De foreslåtte endringene er nærmere begrunnet i avsnitt 7.

Til § 16-15

Endringsforslaget gjelder retting av en henvisning til en paragraf i regnskapsloven.

10.2 Merknader til endringene i allmennaksjeloven

Til § 1-4

Det vises til merknaden til aksjeloven § 1-4, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 2-6

Det vises til merknaden til aksjeloven § 2-6, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 2-7

Det vises til merknaden til aksjeloven § 2-7, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 2-13

Det vises til merknaden til aksjeloven § 2-13, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 3-2

Det vises til merknaden til aksjeloven § 3-2, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 3-3

Forslaget gjelder retting av en henvisning til regnskapsloven.

Til § 4-23

§ 4-23 første ledd annet punktum fastsetter en frist for når en rettighetshaver må ha meldt at han eller hun ønsker å gjøre gjeldende forkjøpsrett. Utgangspunktet for fristen er den tidligere eiers melding til Verdipapirsentralen om at aksjen har skiftet eier etter § 4-7. Siden det etter § 4-20 kan tenkes at det er selskapet som blir underrettet om eierskiftet, foreslås det en justering av bestemmelsen for å fastsette at fristen i disse tilfelle løper fra selskapet fikk underretning.

Til §§ 5-19 og 5-20

Bakgrunnen for forslagene er nærmere omtalt i avsnitt 3.

Til § 6-4

Forslaget gjelder retting av en inkurie. I likhet med aksjeloven 1976 § 8-17 femte ledd første punktum bør Kongens kompetanse til å gjøre unntak i fjerde ledd tredje punktum også gjelde bestemmelsen i tredje ledd.

Til § 6-36

Endringen gjelder retting av en inkurie. Bestemmelsen gir enkelte regler om styremedlemmer tilsvarende anvendelse for medlemmer av bedriftsforsamlingen. Henvisningene bør også omfatte § 6-8 om suppleringsvalg.

Til § 8-1

Forslaget gjelder en tilsvarende endring som den som er foreslått i aksjeloven § 8-1. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 9-6

Allmennaksjeloven § 4-24 åpner for at et allmennaksjeselskap kan innløse små aksjeposter etter samtykke fra departementet. Det følger av første ledd tredje punktum at ervervet skal skje etter reglene om erverv av egne aksjer i §§ 9-2 til 9-8. Henvisningen til disse reglene innebærer blant annet at pålydende verdi av de aksjer som erverves, ikke må overstige ti prosent av aksjekapitalen (§ 9-2), at selskapet må ha fri egenkapital som minst tilsvarer vederlaget (§ 9-3), og at det må foreligge fullmakt fra generalforsamlingen (§ 9-4). Det følger på den annen side av § 9-6 første ledd at bestemmelsene i §§ 9-2 til 9-5 ikke gjelder ved innløsning etter § 4-24. § 4-24 første ledd tredje punktum og § 9-6 første ledd er på dette punktet i motstrid med hverandre, og det foreslås en endring av § 9-6, slik at den ikke omfatter innløsning etter § 4-24. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

Til § 10-4

Allmennaksjeloven § 10-4 gir aksjeeierne fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer. Tredje ledd første punktum bestemmer at dersom fortrinnsretten ikke blir benyttet fullt ut, har de aksjeeiere som har brukt sin fortrinnsrett, og som vil overta en større andel av aksjene, rett til å tegne den andelen av kapitalforhøyelsen som ikke er tegnet. Etter tredje ledd tredje punktum kan imidlertid styret i stedet bestemme at de ubrukte tegningsrettene skal selges, slik at verdien kommer de aksjeeierne til gode som ikke har nyttet tegningsretten. Det heter i bestemmelsen at de ubrukte tegningsrettene kan selges «til de øvrige aksjeeierne». En slik begrensning gjelder etter den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 10-4 tredje ledd tredje punktum, hvor den må ses i sammenheng med aksjelovens regel i § 10-1 første ledd tredje punktum om at de aksjer som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen, bare kan tegnes av aksjeeierne eller bestemte navngitte personer. En tilsvarende regel finnes ikke i allmennaksjeloven, og det synes derfor heller ikke å være behov for noen regel om at tegningsrettene bare kan selges til aksjeeierne. Begrensningen skyldes antakelig en inkurie, jf Mads Henry Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Oslo 1998, s 393. Allmennaksjeloven § 10-4 tredje ledd tredje punktum foreslås etter dette endret slik at den nevnte begrensningen sløyfes. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

Til § 10-12

Det vises til merknaden til aksjeloven § 10-12, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 12-7

Allmennaksjeloven § 12-7 annet ledd gir på visse vilkår adgang til å gjennomføre en innløsning av aksjer uten å foreta kreditorvarsel når det er fastsatt i vedtektene at aksjene kan innløses. Bestemmelsen avløser aksjeloven 1976 § 6-4 tredje ledd. 1976-lovens bestemmelse er imidlertid begrenset til å gjelde innløsning etter krav fra selskapet, og den gjelder dermed ikke innløsning etter krav fra aksjeeiere. Begrensningen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv (77/91/EØF) art 36, se nærmere om denne bestemmelsen NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper s 134-135. Det må skyldes en inkurie at begrensningen ikke er videreført i allmennaksjeloven § 12-7 annet ledd, og bestemmelsen foreslås endret slik at det kommer uttrykkelig frem at den bare gjelder innløsning etter krav fra selskapet. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

Til § 13-10

Det følger av allmennaksjeloven § 13-10 tredje ledd at det for det overtakende selskapet skal utarbeides en redegjørelse etter de samme regler som gjelder ved stiftelse og kapitalforhøyelse. Dersom det gjelder fusjon ved overtakelse, og det skal foretas en kapitalforhøyelse i det overtakende selskapet, skal redegjørelsen fylle vilkårene i § 10-2. Etter § 10-2 tredje ledd annet punktum skal redegjørelsen tidligst være datert fire uker før generalforsamlingens beslutning. På den annen side bestemmer § 13-12 første ledd at fusjonsplanen og øvrige saksdokumenter (herunder redegjørelsen) skal sendes til hver enkelt aksjeeier senest en månedfør generalforsamlingen skal behandle planen. De nevnte fristene etter allmennaksjeloven lar seg ikke forene, og det foreslås en tilføyelse i § 13-10 tredje ledd om at redegjørelsen tidligst skal være datert åtte uker før generalforsamlingen.

Aksjeloven § 13-10 har et tilsvarende krav om at redegjørelsen skal utarbeides etter reglene i § 10-2. Aksjeloven § 13-12 første ledd bestemmer imidlertid at dokumentene skal sendes aksjeeierne senest to ukerfør generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen. Det er dermed ikke noen direkte motstrid mellom fristene etter aksjeloven, slik det er etter allmennaksjeloven. Fristene er imidlertid relativt stramme også etter aksjeloven, og det skulle ikke være grunn til å ha strengere regler for aksjeselskaper enn for allmennaksjeselskaper på dette punktet. Det foreslås derfor en ny bestemmelse også i aksjeloven § 13-10 om at redegjørelsen tidligst skal være datert åtte uker før generalforsamlingen. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot forslaget.

Til § 15-1

Det foreslås å endre § 15-1 første ledd annet punktum. Forslaget er nærmere omtalt i avsnitt 7. For øvrig foreslås bare en teknisk endring i bestemmelsen.

Til § 16-15

Endringsforslaget gjelder retting av en henvisning til en paragraf i regnskapsloven.

10.3 Merknader til endringen i stiftelsesloven

Til § 28A

Forslaget gjelder retting av en inkurie. Stiftelsesloven § 28A nr 3 ble opphevet ved vedtakelsen av lov 17 juli 1998 nr 56 om årsregnskap m v (regnskapsloven), jf regnskapsloven § 9-4 nr 29. I Ot prp nr 42 (1997-98) s 246 er opphevelsen begrunnet med at reglene i § 28A nr 3 om plikt til å utarbeide konsernoppgjør ville bli overflødige ved vedtakelsen av konsernregnskapsreglene i den nye regnskapsloven. Man overså imidlertid at et «konsern» som nevnt i stiftelsesloven § 24 første ledd nr 3 ikke faller inn under definisjonen av konsern i regnskapsloven § 1-3, jf § 1-2, og at dermed får heller ikke regnskapslovens regler om konsernregnskap anvendelse. Det foreslås at den tidligere § 28A nr 3 tas inn igjen i stiftelsesloven, men likevel med nødvendige tilpasninger til den nye regnskapsloven.

10.4 Merknader til endringene i foretaksregisterloven

Til § 4-4

Foretaksregisterloven § 4-4 første ledd bokstav g knytter seg til bestemmelser i aksjeloven 1976, og er ikke tilpasset de nye aksjelovene 1997. Reglene i 1976-loven om plikt til å utforme tegningsinnbydelse når aksjene var ment å skulle tegnes av andre enn aksjeeierne eller bestemte navngitte personer, er ikke videreført i de nye aksjelovene, men er erstattet av verdipapirhandellovens regler om prospekt. Det foreslås en tilpasning til de nye lovenes bestemmelser.

Til § 5-1

Endringen gjelder justering av paragrafhenvisninger til de nye aksjelovene 1997, siden bestemmelsen nå viser til paragrafer i aksjeloven 1976.