5 Regnskapsføring av tingsinnskudd
5.1 Forslaget i høringsbrevet
I høringsbrevet uttales det følgende om aksjelovens og allmennaksjelovens regler om regnskapsføring av aksjeinnskudd i andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd):
«Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-7 tredje punktum og § 10-12 første ledd tredje punktum at tingsinnskudd i forbindelse med stiftelse og kapitalforhøyelse skal vurderes til virkelig verdi. Bestemmelsene bygger på hovedregelen etter regnskapsloven om at regnskapsføringen skal skje etter transaksjonsprinsippet.
Regnskapsloven gjør imidlertid enkelte unntak fra transaksjonsprinsippet, jf § 5-14 første ledd annet punktum, § 5-15 og § 5-16, som innebærer at regnskapsføring av fusjon i visse tilfeller skal gjennomføres etter kontinuitetsprinsippet. Aksjelovene og regnskapsloven må forstås slik at i de tilfeller det følger av regnskapsloven at man skal bruke kontinuitetsprinsippet, må disse reglene gå foran aksjelovenes regler om regnskapsføring til virkelig verdi. Dette er også lagt til grunn i Finansdepartementets høringsbrev 29 september 1998 om endringer i regnskapsloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, forretningsbankloven og selskapsskatteloven.
Det er imidlertid ikke bare i tilfeller hvor regnskapsloven gir uttrykkelig hjemmel for det, at regnskapsføringen skal skje etter kontinuitetsprinsippet. Også i enkelte andre tilfeller kan det følge av regnskapsmessige prinsipper at regnskapsføringen skal gjennomføres med kontinuitet (kontinuitetsgjennomskjæring). Det heter om dette i Ot prp nr 42 (1997-98) Om lov om årsregnskap m v (regnskapsloven) s 87:
«Departementet viser til at flere høringsinstanser har etterlyst en klargjøring av transaksjonsbegrepet. Etter departementets forståelse består en transaksjon av en ytelse og et vederlag. Det regnskapsmessige transaksjonsprinsippet har anvendelse når partene i transaksjonen fatter beslutning på grunnlag av sammenhengen mellom ytelse og vederlag. Ved kjøp og salg innebærer det at partene hver for seg aksepterer prisen som et uttrykk for verdien av ytelsen. Regnskapsmessige transaksjoner skal ha et reelt innhold. Departementet viser i den forbindelse til IAS «Framework for the Preparation and Presentation of Financial Statements», hvor det heter:
«If information is to represent faithfully the transactions and other events that it purports to represent, it is necessary that they are accounted for and presented in accordance with their substance and economic reality and not merely their legal form. The substance of transactions or other events is not always consistent with that which is apparent from their legal or contrived form. For example, an enterprise may dispose of an asset to another party; nevertheless, agreements may exist that ensure that the enterprise continues to enjoy the future economic benefits embodied in the asset. In such circumstances, the reporting of a sale would not represent faithfully the transactions entered into (if indeed there was a transaction).»
Innholdet i en transaksjon er drøftet også i et diskusjonsnotat fra Norsk RegnskapsStiftelse om regnskapsføring av inntekt (oktober 1996), hvor det bl.a. heter:
«Om transaksjon er gjennomført avgjøres ved om det har funnet sted en overføring av risiko og kontroll, men overføring av risiko og kontroll vil ikke nødvendigvis skje samtidig. Transaksjonstidspunktet (salgstidspunktet) er det tidspunkt hvor både risiko og kontroll i hovedsak er overført.
Risiko som overføres ved transaksjon er eiendelens gevinst- og tapspotensial. Overføring av denne form for risiko er en betingelse for at salg har funnet sted. Med kontroll menes beslutningsmyndighet og råderett (...).
Spørsmålet om overføring av risiko og kontroll må vurderes ut i fra substans og økonomiske realiteter, ikke formell form. Elementer i avtaleforholdet kan føre til at risiko og kontroll ikke anses overført, og avtalen kan bli gjenstand for kontinuitetsgjennomskjæring.»
Departementet slutter seg til de synspunkter som her kommer til uttrykk.»
Aksjelovens og allmennaksjelovens regler om virkelig verdi er etter dette noe misvisende, fordi regnskapsloven - både uttrykkelig og forutsetningsvis - innebærer at man i flere sammenhenger skal anvende kontinuitetsprinsippet. Departementet foreslår en endring av aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-7 tredje punktum og § 10-12 første ledd tredje punktum, slik at dette kommer klarere til uttrykk. Forslaget fremmes i samråd med Finansdepartementet, jf Finansdepartementets høringsbrev 29 september 1998 hvor enkelte spørsmål i tilknytning til denne problemstillingen er behandlet.»
5.2 Høringsinstansenes syn
Et klart flertall av høringsinstansene støtter forslaget om endring av § 2-7 tredje punktum og § 10-12 første ledd tredje punktum. Dette gjelder Finansdepartementet, Den norske Revisorforening, Finansieringsselskapenes Forening, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk RegnskapsStiftelse og Næringslivets Hovedorganisasjon.
Finansdepartementet uttaler:
«Finansdepartementet legger til grunn at forslaget innebærer at hovedregelen fremdeles skal være vurdering av tingsinnskudd til virkelig verdi og et en endring iht. forslaget i seg selv ikke innebærer noen rett for den regnskapspliktige til å velge verdsettingsprinsipp. Finansdepartementet er enig i at en endring som foreslått av Justisdepartementet vil gi bedre samsvar med regnskapsreglene, og støtter forslaget.»
Noen av høringsinstansene reiser imidlertid spørsmål om det bør gjøres en tilsvarende endring når det gjelder såkalte tingsuttak, jf aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-6 annet ledd annet punktum, som bestemmer at ved overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode, skal verdien beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. Den norske Revisorforening, Norsk RegnskapsStiftelseog Næringslivets Hovedorganisasjon går inn for at det også i § 3-6 gjøres unntak for tilfeller hvor det følger av regnskapsloven at man skal bruke kontinuitetsprinsippet. Finansdepartementet antar at en slik endring bør vurderes. Disse høringsinstansene viser til at begrunnelsen som er gitt for forslaget om å endre reglene om tingsinnskudd, har samme relevans i forhold til reglene om «tingsuttak».
Norsk RegnskapsStiftelse uttaler:
«Begrunnelsen er helt tilsvarende det som gjelder tingsinnskudd. Det er særlig i tilfelle fisjon at det kan være aktuelt å regnskapsføre tingsuttak til kontinuitet, jf Finansdepartementets høringsnotat 29 september 1998.»
Norsk RegnskapsStiftelse mener at også § 3-9 om konserninterne transaksjoner bør endres, og uttaler:
«Etter al og asal § 3-9 første ledd første punktum skal transaksjoner mellom selskaper i samme konsern grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Det kan være noe tvil om hva denne bestemmelsen inneholder i konkrete tilfeller. I denne sammenheng vil vi spesielt peke på at bestemmelsen kan forstås å oppstille et krav om «armlengdes prising», eller markedsprising, på transaksjoner mellom selskaper i samme konsern. I enkelte sammenhenger vil det imidlertid kunne være riktig med regnskapsmessig kontinuitet. Dette kan f eks gjelde salg av et virksomhetsområde til et datterselskap. For regnskapsføringen i morselskapet kan det argumenteres for kontinuitet i dette tilfellet, dvs at det ikke skal regnes gevinst ved salget. Vi gjør oppmerksom på at internasjonal praksis for kontinuitetsgjennomskjæring i slike tilfeller ikke er entydig. Kontinuitet lar seg vanskelig gjennomføre hvis aksjeloven må forstås å inneholde et krav om at vederlag må tilsvare virkelig verdi.
Vi vil bemerke at forarbeidene til nye aksjelover ikke uttaler seg konkret om bestemmelsen må forstås å inneholde et krav om markedsmessige priser. Vi holder det for sannsynlig at begrepet «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper» tillater vederlag til balanseført verdi i de tilfeller regnskapslovgivningen forutsetter kontinuitet.»
På den annen side uttaler KPMG AS at det ikke bør gjøres unntak fra aksjelovenes regler om vurdering til virkelig verdi. Når det gjelder det regnskapsmessige prinsippet om at det ved ikke-reelle transaksjoner skal foretas kontinuitetsgjennomskjæring, heter det i uttalelsen:
«Dette synet er etter vår oppfatning inspirert av amerikansk (US GAAP) og internasjonal (IAS) regnskapspraksis og det er viktig å være oppmerksom på at disse ikke omtaler selskapsregnskapet. Etter vår oppfatning er det nemlig en grunnleggende misforståelse å påstå at transaksjoner mellom to selskaper innen et konsern er en transaksjon uten reelt innhold. Dersom eksempelvis en vare selges mellom to selskap i et konsern er dette klart en reell transaksjon for begge disse selskapene - men - i forbindelse med utarbeidelsen av konsernregnskapet vil en - [i] tråd med vanlig konsernregnskapsteori - se bort i fra transaksjonen.
Etter vår oppfatning bør følgelig alle transaksjoner, tingsinnskudd og tingsuttak mellom konsernselskaper skje til virkelig verdi i selskapsregnskapet, mens en i konsernregnskapet «foretar de nødvendige grep» for å vise et konsernregnskap som er «riktig» i hht. regnskapsloven og god regnskapsskikk. Konsekvensen av dette er følgelig at transaksjonsprinsippet legges til grunn i selskapsregnskapene mens kontinuitet benyttes i konsernregnskapet dersom kriteriene for dette er oppfylt.»
5.3 Departementets vurdering
Spørsmålet om hvordan en eiendel skal verdsettes, har i aksjelovgivningen og regnskapslovgivningen betydning i forskjellige sammenhenger. For det første har spørsmålet betydning når en eiendel skytes inn i et selskap mot vederlag i aksjer (tingsinnskudd). Videre har spørsmålet betydning når en eiendel tas ut av et selskap ved overføring til aksjeeierne (tingsuttak). Dessuten kommer verdsettingsspørsmålet inn i forbindelse med transaksjoner hvor eiendelen skifter eier mot vederlag, særlig ved salg og bytte.
Verdsettingen av tingsinnskudd er i aksjeloven og allmennaksjeloven regulert i § 2-7 tredje punktum (ved stiftelse) og § 10-12 første ledd tredje punktum (ved kapitalforhøyelse). Etter disse reglene skal innskuddet vurderes til virkelig verdi. Verdsettingen av innskuddet har i denne sammenheng betydning for hvilket beløp innskyteren kan godskrives for som vederlag for de aksjer han eller hun tegner, jf § 2-3 første ledd nr 3 og § 2-12 første ledd første punktum. Siktemålet med aksjelovenes regler om tingsinnskudd er å sikre at tingsinnskuddet har en verdi som minst svarer til det vederlaget som skal ytes for aksjene, jf særlig §§ 2-6 og 2-7.
Regnskapsloven bygger på at det bare er reelle transaksjoner som kan begrunne en endring av regnskapsmessige verdier. Synspunktet er at det ikke skal være anledning til å få en ny verdimåling av eiendeler og gjeld ved å foreta pro forma transaksjoner. Ved en fusjon kan man for eksempel tenke seg at regnskapsføringen manipuleres ved at eiendeler og gjeld i et selskap fusjoneres inn i et annet selskap som har de samme eierne som det overdragende selskapet. Etter regnskapsloven skal det derfor i noen tilfeller gjøres unntak fra hovedregelen om virkelig verdi ved at det i disse tilfellene skal være kontinuitet ved regnskapsføringen, jf omtalen av regnskapslovens regler om kontinuitetsunntak og prinsippet om kontinuitetsgjennomskjæring i sitatet fra høringsbrevet i avsnitt 5.2. Regnskapsmessig kontinuitet innebærer i allminnelighet i forbindelse med tingsinnskudd at den verdien eiendelen var ført opp med i balansen til det selskap den er tatt ut fra, også må benyttes i balansen til det selskapet den skytes inn i.( Det kan riktignok oppstå særlige regnskapsmessige spørsmål der et datterselskap benyttes som tingsinnskudd ved fusjon med morselskapet. Aksjer i datterselskap som konsolideres vurderes etter egenkapitalmetoden i morselskapets selskapsregnskap, jf regnskapsloven § 5-17 annet ledd. Vurdering etter egenkapitalmetoden innebærer bl a at aksjene i datterselskapet vurderes til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet og at resultatandelen fratrukket utdelinger fra selskapet skal tillegges aksjene i balansen. Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer, skal anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill, jf regnskapsloven § 5-19. Ved fusjon med datterselskap der det skal være kontinuitet ved regnskapsføringen, er det spørsmål om det er balanseførte verdier i datterselskapet eller i morselskapets selskapsregnskap/konsernregnskapet som skal videreføres. Departementet legger til grunn at dette utvikles gjennom god regnskapsskikk.)
Når det gjelder verdsetting av tingsinnskudd, er det en nær sammenheng mellom regnskapsreglene og aksjelovenes regler. Det er vanskelig å tenke seg at man i selskapsrettslig sammenheng skulle kunne legge til grunn en annen verdi enn den verdien eiendelen skal føres opp med i balansen etter regnskapsloven. Det er også vanskelig å se at selskapsrettslige hensyn skulle tilsi at tingsinnskuddet ble satt til virkelig verdi, selv om det etter regnskapsloven var riktig å regnskapsføre etter kontinuitetsprinsippet. På denne bakgrunn er det naturlig å forstå aksjelovenes regler om verdsetting av tingsinnskudd som en direkte henvisning til regnskapslovens vurderingsregler. Dette har også støtte i forarbeidene, jf Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) s 132.
Departementet foreslår etter dette en endring av aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-7 tredje punktum og § 10-12 første ledd tredje punktum. Som i høringsbrevet foreslås det en presisering om at det skal gjøres unntak fra prinsippet om vurdering til virkelig verdi i de tilfeller det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier. Som det er gitt uttrykk for i høringsuttalelsen fra Finansdepartementet, vil hovedregelen likevel fremdeles være at tingsinnskudd skal vurderes til virkelig verdi, slik at en endring av aksjelovenes regler ikke i seg selv innebærer noen rett for den regnskapspliktige til å velge verdsettingsprinsipp.
En del av høringsinstansene foreslår som nevnt at et tilsvarende unntak bør gjelde for tingsuttak. Departementet legger til grunn at det med «tingsuttak» siktes til overføring av selskapets eiendeler til aksjeeierne uten vederlag, eventuelt vederlag i form av aksjer (ved fisjon).
Tingsuttak er regulert i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-6 annet ledd. Første ledd i bestemmelsen slår fast at utdeling fra selskapet bare kan skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper og tilbakebetaling etter oppløsning. Annet ledd første punktum bestemmer at som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeierne til gode. I annet punktum bestemmes det at verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.
Det virker noe uklart hvor langt bestemmelsen i § 3-6 annet ledd annet punktum rekker. Ved tingsuttak kan verdsettingen ha betydning i forskjellige selskapsrettslige relasjoner. Det reiser seg for det første et spørsmål om det er virkelig verdi eller balanseført verdi som er avgjørende for vurderingen av om det i det hele tatt foreligger en utdeling, jf § 3-6 annet ledd første punktum, jf første ledd. Spørsmålet om det er virkelig verdi eller balanseført verdi som skal legges til grunn, har dessuten betydning for utbyttebegrensningen i § 8-1, med andre ord om det ved utdeling av en eiendel til en aksjeeier er den balanseførte verdi eller virkelig verdi som må ligge innenfor selskapets frie egenkapital. Verdivurderingen har dessuten en side til likhetsprinsippet, hvor det er naturlig å legge til grunn at det er en eiendels virkelige verdi som er avgjørende i forhold til spørsmålet om likebehandling av aksjeeierne.
På bakgrunn av sammenhengen med annet ledd første punktum antar departementet at § 3-6 annet ledd annet punktum først og fremst regulerer spørsmålet om en overføring til en aksjeeier skal anses som en utdeling. Mer konkret innebærer bestemmelsen at selv om en eiendel overføres til en aksjeeier mot vederlag, kan det være at vederlaget er satt så lavt i forhold til virkelig verdi at differansen må anses som en utdeling som må gjennomføres etter ett av de regelsett som er nevnt i første ledd, se nærmere NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning s 102.
Også i regnskapsmessig sammenheng reiser det seg et spørsmål om hvilken verdi som skal legges til grunn ved tingsuttak. Som ved tingsinnskudd oppstår spørsmålet om regnskapsføring til virkelig verdi eller regnskapsføring med kontinuitet. Ved tingsinnskudd innebærer som nevnt kontinuitetsprinsippet at man skal videreføre tidligere balanseførte verdier. Ved tingsuttak er derimot spørsmålet et noe annet; nemlig om uttaket skal medføre at merverdier i forhold til balanseført verdi skal resultatføres i resultatregnskapet.
§ 3-6 annet ledd annet punktum regulerer etter departementets syn ikke spørsmålet om hvordan et tingsuttak skal regnskapsføres. Som noen av høringsinstansene peker på, kan man i regnskapsmessig sammenheng ikke se bort fra at det ved tingsuttak i noen tilfeller skal gjøres unntak fra hovedregelen om virkelig verdi, men dette kan uansett ikke være bestemmende for den selskapsrettslige verdivurderingen etter § 3-6 annet ledd annet punktum (eller for den saks skyld i forhold til de andre selskapsrettslige regler som er nevnt ovenfor hvor verdsettingen av eiendelen har betydning). Når det gjelder spørsmålet om en overføring av en eiendel til en aksjeeier skal anses som en utdeling etter § 3-6, kan det ikke være aktuelt å legge noe annet til grunn enn virkelig verdi, og i motsetning til ved tingsinnskudd er det dermed ved tingsuttak ikke nødvendigvis parallellitet mellom regnskapsreglene og den selskapsrettslige verdivurderingen.
Departementet går etter dette ikke inn for noen endring av aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-6 annet ledd annet punktum. Denne bestemmelsen er ikke avgjørende for om et tingsuttak skal regnskapsføres med virkelig verdi eller med regnskapsmessig kontinuitet. Dette må i sin helhet anses å være regulert av regnskapsloven.
Norsk RegnskapsStiftelse mener at det også i forhold til § 3-9 første ledd første punktum om konserninterne transaksjoner bør klargjøres at bestemmelsen ikke er til hinder for regnskapsmessig kontinuitet. § 3-9 første ledd første punktum slår fast at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Bestemmelsen slår fast at det ved kjøp, salg og andre avtaler som inngås mellom selskaper i samme konsern, ikke er adgang til å foreta ensidige verdioverføringer fra ett selskap til et annet, som ikke er forretningsmessig begrunnet, jf NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning s 192. Bakgrunnen for bestemmelsen er at nærheten mellom selskaper som tilhører samme konsern kan innebære en fare for at det for det enkelte selskap vektlegges andre hensyn enn det som tjener selskapets interesser i forbindelse med transaksjonen. Bestemmelsen har betydning for kreditorer, mindretallsaksjonærer og andre som står i et forhold til konsernselskapet. Disse kan som hovedregel bare holde seg til vedkommende selskap (og ikke til konsernet som sådan) og må derfor kunne forvente at selskapets disposisjoner fremmer selskapets interesser, og ikke først og fremst tilgodeser andre selskaper i konsernet.
Heller ikke § 3-9 er ment å regulere hvordan transaksjoner som faller inn under bestemmelsen, skal regnskapsføres. Når det gjelder transaksjoner hvor det ytes et vederlag for eiendelen, vil det likevel være en nær sammenheng mellom den selskapsrettslige reguleringen og den regnskapsmessige behandlingen. Som Norsk RegnskapsStiftelse uttaler, lar regnskapsføring med kontinuitet i denne forbindelse seg vanskelig gjennomføre hvis det vederlaget som ytes, tilsvarer virkelig verdi. Slik departementet forstår uttalelsen, mener Norsk RegnskapsStiftelse at i de tilfeller hvor det etter regnskapsfaglige vurderinger er riktig å regnskapsføre med kontinuitet, bør aksjelovenes regel gå ut på at vederlaget skal tilsvare balanseført verdi. Regnskapsføringen skal med andre ord være bestemmende for hvilket vederlag det skal være anledning til å yte. Som det fremgår av det som er sagt foran om aksjelovenes regler om konserninterne transaksjoner, ville en slik regel være i direkte motstrid med det prinsippet man nettopp har ment å uttrykke i § 3-9. Departementet har etter dette ikke fulgt opp forslaget fra Norsk RegnskapsStiftelse.