3 Flertallskrav for innføring av omsetningsbegrensninger i vedtektene

3.1 Flertallskravene for innføring av omsetningsbegrensninger i vedtektene etter gjeldende lov

Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-20 første ledd nr 2 at en beslutning av generalforsamlingen som for utgitte aksjer innebærer en innskrenkning av retten til å overdra, erverve eller eie aksjer som hovedregel bare kan vedtas med tilslutning fra samtlige aksjeeiere. Begrunnelsen for lovens enstemmighetskrav er den inngripende betydning en begrensning av omsetteligheten kan ha for aksjeeierne.

Kravet om enstemmighet modifiseres ved bestemmelsen i § 5-19 annet ledd i de to lovene, som bestemmer at en beslutning av generalforsamlingen som for utgitte aksjer innebærer at retten til å erverve aksjer skal være betinget av samtykke fra selskapet, kan vedtas med tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring. Regelen i § 5-19 annet ledd svarer langt på vei til aksjeloven 1976 § 9-15 annet ledd, som igjen videreførte aksjeloven 1957 § 39. Også etter aksjeloven 1957 var utgangspunktet at vedtak om å begrense aksjenes omsettelighet krevde enstemmighet, men ved en lovendring 8 mars 1963 ble det innført en adgang til å endre vedtektene med kvalifisert flertall når det gjaldt bestemmelser om at overgang av aksjer skulle være betinget av samtykke fra styret. Endringen var begrunnet med det sterke behovet mange selskaper hadde for å kunne kontrollere omsetningen av selskapets aksjer, særlig i forbindelse med oppkjøp av aksjer med sikte på å tvinge selskapet til å legge om sin virksomhet eller utbyttepolitikk, se nærmere Ot prp nr 16 (1962-63) s 3.

Det følger § 5-20 første ledd nr 2 at både innføring av vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett, jf §§ 4-19 til 4-23, og innføring av såkalte personklausuler, jf § 4-18, krever enstemmighet. Når det gjelder forkjøpsrett, er regelen om enstemmighet i samsvar med aksjeloven 1976, mens det for personklausuler var noe mer usikkert hvilket flertallskrav som gjaldt etter 1976-loven, se Tore Bråthen: Personklausuler i aksjeselskaper, Oslo 1996, s 374 flg og Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer, 2 utg, Oslo 1996, s 387.

3.2 Behandlingen av spørsmålet om flertallskrav i forbindelse med Ot prp nr 44 (1997-98)

Under høringen av forslaget som ligger til grunn for endringsloven 26 juni 1998 nr 46 av aksjeloven og allmennaksjeloven 1997, tok to av høringsinstansene opp spørsmålet om rimeligheten av lovens krav om enstemmighet for å innføre andre former for omsetningsbegrensninger enn samtykkeklausuler. I brev 26 november 1997 uttalte Næringslivets Hovedorganisasjon:

«Vedtektsbestemte krav om at en erverver eller eier av aksjer skal ha visse egenskaper er en form for omsetningsbegrensning som spiller en betydelig rolle i praksis, både for fastsettelse av en ønsket eierstruktur og ved utøvelse av aksjonærrettighetene. Aksjeloven bør derfor ikke stille så strenge krav til vedtektsfestelse at mulighetene i praksis i realiteten vil kunne være avskåret. [...] Forarbeidene til aksjeloven av 1997 gir ingen begrunnelse for hvorfor det skulle være ønskelig å gjøre det vanskeligere å få vedtektsfestet slike omsetningsbegrensninger. Det er dessuten knyttet færre betenkeligheter til slike vedtektsbestemmelser til aksjeloven av 1997 enn etter den tidligere aksjeloven. Dette skyldes for det første at en aksjonær som rammes av en personklausul slik at han ikke tilfredsstiller vilkårene for å være aksjonær, kan kreve aksjene innløst av selskapet, jfr. asl § 4-18 (3). Dessuten følger det av asl § 4-15 (4) at avtaleloven § 36 kommer til anvendelse mot urimelige vilkår. Som etter aksjeloven av 1976 kan det dessuten reageres mot generalforsamlingsbeslutninger om vedtektsbestemmelser som innebærer myndighetsmisbruk, jfr. asl § 4-21.»

NHO mente at personklausuler burde kunne vedtas med kvalifisert flertall etter mønster fra aksjeloven 1976 § 9-15 annet ledd. Det ble også uttalt at innføring av regler om forkjøpsrett burde kunne vedtas med samme flertall. Det ble her vist til at vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett ikke kunne anses som en mer inngripende endring for den enkelte aksjeeier enn en samtykkeklausul.

Også Den norske Bankforening ga i brev 8 desember 1997 uttrykk for at personklausuler burde kunne vedtas med samme flertall som etter aksjeloven 1976 § 9-15 annet ledd.

I Ot prp nr 44 (1997-98) Om lov om endringer i forsikringslovgivningen, aksjelovgivningen og enkelte andre lover sa Justisdepartementet seg enig i at det kan være et spørsmål om det burde gjelde samme flertallskrav for personklausuler som for samtykkeklausuler, men departementet fremmet likevel ikke noe forslag om lovendring på dette punktet.

Stortingets justiskomité uttalte i den forbindelse (Innst O nr 57 (1997-98) s 5):

« Komiteen viser for øvrig til at NHO og Den norske Bankforening under høringen og i brev til komiteen har tatt opp enkelte spørsmål knyttet til §§ 5-19 og 5-20 i lovene, bl.a. angående hvilket krav man skal stille til kvalifisert flertall ved vedtektsendringer knyttet til innføring av såkalte personklausuler.

Komiteen registrerer at departementet ikke har gitt uttrykk for vesentlige innvendinger til forslaget fra NHO og Bankforeningen, men at man ikke tar opp noe forslag i denne omgang under henvisning til at loven nettopp er behandlet i Stortinget.

Komiteen finner det på denne bakgrunn ikke naturlig å gå inn på dette spørsmålet nå, men forutsetter at departementet tar spørsmålet opp til vurdering og kommer tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag.

NHO og Den norske Bankforening peker også på at det i allmennaksjeloven § 5-20 første ledd nr. 2 er et strengere kvalifikasjonskrav for å innskrenke aksjenes omsettelighet ved forkjøpsrett, enn ved samtykke. Komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake med en vurdering også av denne problemstillingen, fortrinnsvis før aksjelovens ikraftsettelse.»

3.3 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet ble det foreslått en endring av aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-19 annet ledd, slik at innføring av personklausuler i vedtektene kan besluttes med tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring. Når det gjelder vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett, ble det imidlertid foreslått å videreføre enstemmighetskravet. Det uttales i høringsbrevet:

«Hovedregelen etter aksjeloven og allmennaksjeloven er at vedtektsbestemmelser som begrenser utgitte aksjers omsettelighet må vedtas med enstemmighet blant selskapets aksjeeiere, jf § 5-20 første ledd nr 2. Begrunnelsen for bestemmelsene er at adgangen til å overdra aksjen fritt er en rettighet på aksjeeierens hånd, som ikke bør kunne fratas vedkommende uten hans eller hennes samtykke. Enstemmighetskravet innebærer et vern av den enkelte aksjeeier ved at flertallet ikke kan treffe beslutninger som begrenser eller fratar aksjeeierens etablerte rett til å kunne disponere over aksjen ved overdragelse. I Innstilling om lov om aksjeselskaper 1970 s 136 er enstemmighetskravet begrunnet slik:

«For den enkelte aksjeeier er retten til fritt å kunne selge aksjen av praktisk sett stor betydning, og er han først gått inn i et fellesskap som tillater fri omsettelighet, synes denne retten ikke å burde kunne fratas ham eller begrenses uten hans samtykke.»

Hensynet til den enkelte aksjeeier krysses til en viss grad av hensynet til selskapet og selskapets behov for å kunne beskytte seg mot uønskede eiere. En slik beskyttelse kan selskapet oppnå ved å begrense aksjeeiernes adgang til fritt å kunne overdra aksjer til hvem som helst.

Flertallskravet for innføring av samtykkeklausuler i § 5-19 annet ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven må ses et utslag av en avveining mellom disse to hensynene. Kravet om tilslutning fra minst ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, innebærer på den ene side at en slik innskrenkning i omsetteligheten ikke kan innføres uten at det er en betydelig oppslutning blant aksjeeierne om dette. Bestemmelsen gjør det på den annen side praktisk mulig også for selskaper med mange aksjeeiere å innføre samtykkeklausuler i vedtektene. I store selskaper hvor aksjene er spredt blant et stort antall aksjeeiere, er det i praksis vanskelig å tenke seg at man kan oppnå enstemmighet blant samtlige aksjeeiere uansett hva slags beslutning det dreier seg om.

Spørsmålet om hvilket flertallskrav som bør gjelde for å innføre bestemmelser i vedtektene om forkjøpsrett eller personklausuler må avgjøres ut fra tilsvarende vurderinger. Utgangspunktet bør være at den enkelte aksjeeiers rett til fritt å kunne disponere over aksjen ved overdragelse ikke kan fratas han eller henne uten samtykke. Dette må imidlertid veies opp mot selskapets behov for å kontrollere hvem som skal være eiere av selskapet.

Personklausuler vil på samme måte som samtykkeklausuler kunne være et virkemiddel for selskapet til å beskytte seg mot uønskede aksjeeieres innflytelse. Særlig gjelder dette bestemmelser om såkalte eiertak, hvor vedtektene fastsetter et maksimum for hvor stor del av selskapets aksjekapital en person kan eie. Betydningen av slike vedtektsbestemmelser er at ingen enkelt aksjeeier får for stor innflytelse i selskapet.

Som anført av blant andre NHO og Den norske Bankforening, kan det hevdes at det ikke bør være enklere å innføre samtykkeklausuler i vedtektene enn personklausuler. I hvilken grad en personklausul vil oppfattes som mer inngripende for aksjeeierne enn en samtykkeklausul vil riktignok avhenge av den nærmere utformingen, men en fordel ved personklausuler er i det minste at de gjør det enklere for aksjeeieren og erververen å forutse sin rettsstilling.

Justisdepartementet foreslår en endring av aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-19 annet ledd, slik at flertallskravet for innføring av personklausuler i vedtektene blir det samme som det som er fastsatt for samtykkeklausuler, det vil si ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring.

Det foreslås ikke noen forskjeller i reglene for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper på dette punktet. Det kan riktignok hevdes at det først og fremst er i allmennaksjeselskapene - hvor det vanligvis må antas at aksjene i større grad er spredt blant mange aksjeeiere enn i aksjeselskapene - at det er behov for et unntak fra enstemmighetskravet. Også selskaper som reguleres av aksjeloven, kan imidlertid ha en betydelig spredning av aksjene, og departementet kan ikke se at avgjørende grunner taler for en annen løsning for disse selskapene.

Når det gjelder vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett, foreslår departementet å opprettholde kravet om enstemmighet blant aksjeeierne. Unntaket fra dette kravet når det gjelder samtykkeklausuler og personklausuler, kan som nevnt begrunnes med selskapets behov for å beskytte seg mot uønskede aksjeeiere. Dette hensynet slår ikke til i samme grad i forhold til vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett, siden slike vedtektsbestemmelser først og fremst ivaretar hensynet til de andre aksjeeierne. I den grad aksjeeierne gjør bruk av sin forkjøpsrett vil en slik omsetningsbegrensning riktignok begrense mulighetene for at nye personer blir eiere av selskapet, men det vil ligge utenfor selskapets kontroll om forkjøpsretten i det hele tatt utøves, og overfor hvilke erververe den eventuelt utøves. Når hensynet til selskapets behov for å beskytte seg mot uønskede eiere ikke i tilsvarende grad kan begrunne et unntak, taler mye for at man står fast ved utgangspunktet om at en aksjeeier ikke skal måtte tåle innskrenkninger i sin rett til å kunne omsette aksjer fritt uten at han eller hun samtykker.»

3.4 Høringsinstansenes syn

Forslaget om å endre flertallskravet for innføring av personklausuler i vedtektene, slik at det er tilstrekkelig med tilslutning fra ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, får tilslutning fra alle de høringsinstanser som har uttalt seg. Dette gjelder: Den norske Bankforening, Finansieringsselskapenes Forening, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Maskinentreprenørenes Forbund, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Når det gjelder flertallskravet for innføring i vedtektene av regler om forkjøpsrett, uttaler Den norske Bankforening og Næringslivets Hovedorganisasjon at flertallskravet bør være det samme som det som ble foreslått i høringsbrevet for personklausuler. Disse høringsinstansene går med andre ord imot forslaget i høringsbrevet om å videreføre enstemmighetskravet for å innføre regler om forkjøpsrett. Når det gjelder aksjeselskaper, uttaler Næringslivets Hovedorganisasjon:

«Aksjeloven tar typisk sikte på selskaper med få deltakere, som ofte har godt kjennskap til hverandre og til selskapet. I slike selskaper må det legges større vekt på deltagernes mulighet til selv å bestemme sin eierstruktur, jfr. lovens hovedregel om begrenset omsettelighet. Ofte er det også slik at det behovet for personklausuler i et aksjeselskap først viser seg etter at en situasjon med omsetning av aksjer uten mulighet for de øvrige aksjonærer til å utøve forkjøpsrett, og uten personklausuler i vedtektene, har inntruffet. Hensynet til aksjonærene synes således vel ivaretatt ved å legge samme tilslutningskrav til grunn ved gjeninnnføring av forkjøpsrettsbestemmelser i vedtektene som ved samtykkeklausuler og innføring av personklausuler. Det vises særlig til at samtykkekravet er ni tideler, slik at hensynet til et evt. mindretall synes vel avveiet.»

Om allmennaksjeselskapene uttales det:

«Med utgangspunkt i typeselskapet med mange aksjonærer, kan det neppe anføres at hensynet til den enkelte aksjonær bør veie tyngre i denne sammenheng enn ved innføring av samtykkeklausuler eller personklausuler. Innføring av en forkjøpsklausul kan i utgangspunktet ikke ansees som en mer kvalifisert endring for den enkelte enn en samtykkeklausul, hvor aksjenes omsettelighet i det enkelte tilfelle kan være helt fraværende. En forkjøpsklausul for de øvrige aksjonærer vil ikke på samme måte frata aksjonæren muligheten til å tre ut av selskapet ved å avhende sine aksjer. Etter NHOs mening bør derfor kvalifikasjonskrav for innføring av omsetningsbegrensninger, enten de består av samtykke-, person- eller forkjøpsrettsklausuler, behandles likt.»

3.5 Departementets vurdering

Når det gjelder flertallskravet for å innføre personklausuler i vedtektene, går departementet inn for den endringen som ble foreslått i høringsbrevet, slik at personklausuler kan vedtas av generalforsamlingen med tilslutning fra ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten med flertall som for vedtektsendring. (Etter § 5-18 krever beslutning om å endre vedtektene tilslutning fra minst to tredeler såvel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, med mindre det er fastsatt strengere flertallskrav i vedtektene.) Det vises til begrunnelsen i høringsbrevet og den tilslutning forslaget har fått under høringen.

Når det gjelder flertallskravet for innføring av forkjøpsrettsbestemmelser, er departementet noe mer i tvil. Som det er anført i høringsbrevet, kan det hevdes at det bør kreves en særskilt begrunnelse for å gå bort fra prinsippet om at retten til å overdra aksjen fritt ikke kan fratas aksjeeieren uten hans eller hennes samtykke. Spørsmålet er i så fall om det for forkjøpsrettsbestemmelser er tilstrekkelige tungtveiende hensyn som kan begrunne et noe lempeligere flertallskrav. På den annen side er departementet enig i synspunktet som er gjort gjeldende under høringen om at en bestemmelse om forkjøpsrett som regel vil fremstå som mindre inngripende overfor aksjeeieren enn regler om styresamtykke og personklausuler. Når man har konkludert med at det ikke bør være krav om enstemmighet verken for samtykkebestemmelser eller personklausuler, kan det være vanskelig å begrunne hvorfor enstemmighetskravet skal opprettholdes for beslutninger om å innføre regler om forkjøpsrett. Etter en helhetsvurdering går departementet derfor inn for at også forkjøpsrettsbestemmelser skal kunne innføres i vedtektene med tilslutning fra ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring. Endringen foreslås både for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf § 5-19 annet ledd og § 5-20 første ledd nr 2 i aksjeloven og allmennaksjeloven.