4 Ansvaret for den daglige ledelse når selskapet ikke har daglig leder

4.1 Forslaget i høringsbrevet

I aksjeloven § 6-12 første ledd tredje punktum bestemmes det at dersom selskapet ikke har daglig leder, står styret for den daglige ledelse. § 6-2 første ledd tredje punktum bestemmer på den annen side at dersom selskapet ikke har daglig leder, står styrelederenfor den daglige ledelse. Det er uklart hvordan de to bestemmelsene skal forstås i forhold til hverandre, og i høringsbrevet ble det foreslått å oppheve § 6-12 første ledd tredje punktum. Det heter i høringsbrevet:

«Aksjeloven § 6-12 første ledd første punktum slår fast at forvaltningen av selskapet hører under styret. Dette innebærer at i utgangspunktet har styret ansvaret for all ledelse av selskapet.

Har selskapet daglig leder, følger det av § 6-14 første ledd at daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet. Når selskapet har daglig leder, er ansvaret for forvaltningen av selskapet dermed delt mellom styret og daglig leder. I aksjeloven 1976 § 8-7 første ledd annet punktum er dette slått fast uttrykkelig. Bestemmelsen er ikke direkte videreført i aksjeloven 1997, men det er ikke noe i forarbeidene som tyder på at man med dette mente å gjøre en realitetsendring.

Har selskapet ikke daglig leder, bestemmer aksjeloven 1997 § 6-12 første ledd tredje punktum at styret står for den daglige ledelsen. Dette må ses som et utslag av prinsippet om at styrets ansvar for forvaltningen av selskapet som utgangspunkt også omfatter den daglige ledelse.

I § 6-2 første ledd tredje punktum bestemmes det imidlertid at dersom selskapet ikke har daglig leder, står styrelederen for den daglige ledelse. Det er uklart hvordan denne bestemmelsen skal forstås i forhold til § 6-12 første ledd tredje punktum. Bestemmelsen kom inn i loven under stortingsbehandlingen, jf Innst O nr 80 (1996-97) s 17, hvor det uttales:

«Når det gjeld aksjeselskapa, meiner fleirtalet at desse òg skal ha dagleg leiar, men at dette kan vere styret sin leiar i selskap som kan ha einestyre. Fleirtalet har endra § 6-2 i samsvar med dette.»

I NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning var det foreslått en liknende bestemmelse i lovforslagets § 5-8. I Aksjelovutvalgets forslag var det imidlertid åpnet for at styret kunne fastsette en annen ordning enn at styrelederen skulle stå for den daglige ledelse. Begrunnelsen for Aksjelovutvalgets bestemmelse synes også å være en annen enn det som ble angitt som begrunnelse for justiskomiteens forslag. Det heter på s 139 i utredningen:

«Paragraf 5-8 legger ansvaret for den daglige ledelsen på styret når selskapet ikke har daglig leder. Bestemmelsen innebærer ikke noe brudd med gjeldende lov § 8-7 første ledd. [...] Også i selskaper som ikke har daglig leder, vil det være behov for en person som har et særlig ansvar for den daglige ledelsen av selskapet. Utkastet legger dette ansvaret til styrelederen, men åpner for at styret kan vedta en annen ordning, så som at et annet medlem av styret skal ha ansvaret for den daglige ledelsen eller at styret kollektivt skal ha dette.»

Aksjelovutvalgets forslag ble ikke fulgt opp av Justisdepartementet. På s 147 i Ot prp nr 23 (1996-97) heter det:

«For øvrig mener departementet at dersom selskapet ikke har daglig leder, er det det samlede styret som bør ha ansvaret for den daglige ledelse.»

Ut fra den begrunnelse justiskomiteen har gitt for bestemmelsen i § 6-2 første ledd tredje punktum, taler mye for å oppheve bestemmelsen i § 6-12 første ledd tredje punktum. Meningen fra justiskomiteens side synes å være å pålegge ethvert aksjeselskap å ha daglig leder - på den måten at dersom selskapet ikke har tilsatt en egen daglig leder, er det styrelederen som må fylle denne rollen. Legges denne forståelsen til grunn, virker det unødvendig, eller direkte misvisende, når § 6-12 første ledd tredje punktum bestemmer at i tilfeller hvor selskapet ikke har daglig leder, står styret for den daglige ledelsen.

Når begrunnelsen for bestemmelsen er å gjøre det obligatorisk for aksjeselskaper å ha daglig leder, synes det heller ikke å være plass for den tilføyelsen i bestemmelsen som var foreslått av Aksjelovutvalget, som gikk ut på at styret kunne fastsette en annen ordning enn at det er styrelederen som står for den daglige ledelse.

Justisdepartementet foreslår etter dette at § 6-12 første ledd tredje punktum oppheves.

Departementet har i denne omgang ikke tatt opp til vurdering alternative løsninger når det gjelder ansvarsfordelingen i tilfeller hvor selskapet ikke har tilsatt daglig leder. Det vises til at bestemmelsen i § 6-2 første ledd tredje punktum nylig er vurdert av Stortinget. Departementet inviterer likevel høringsinstansene til å komme med synspunkter om lovens regulering på dette punktet. § 6-2 første ledd tredje punktum begrenser den fleksibilitet tidligere aksjelovgivning har lagt opp til når det gjelder ledelsesstrukturen i aksjeselskaper, og det vil være hensiktsmessig å få belyst hvordan bestemmelsen oppfattes av lovens brukere.»

4.2 Høringsinstansenes syn

Følgende høringsinstanser uttaler at de støtter forslaget om å oppheve aksjeloven § 6-12 første ledd tredje punktum: Finansieringsselskapenes Forening, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Maskinentreprenørenes Forbund, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjonog StyreAkademiet - Norsk Forening for Styrearbeid.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler:

«I tillegg til å vise til de anførsler Justiskomitéen har til § 6-2 [...] er det etter vår oppfatning også lite hensiktsmessig at styret kollektivt skal stå for den daglige ledelse i slike tilfeller. Vi er derfor enig i at § 6-12 første ledd tredje punktum oppheves til fordel for § 6-2 første ledd tredje punktum slik at det entydig står tilbake at det er styreledersom har ansvaret for den daglige ledelse dersom selskapet ikke har daglig leder.»

StyreAkademiet uttaler:

«Prinsipielt gir jeg imidlertid min tilslutning til at det skal være en daglig leder som står selvstendig i forhold til et styre. De fleste virksomheter, også de helt små, er tjent med at det er aktive styrer, som har et klart definert forhold til en daglig ledelse. Den daglige ledelsen bør være en selvstendig institusjon. § 6-2 første ledd tredje punktum bidrar til å skape klarere ansvarsforhold mellom et styre og den daglige ledelsen. Dette selv om styrelederen står for den daglige ledelsen.

Dersom det av forskjellige grunner er ønskelig at styrelederen ikke står som daglig leder, vil styret stå fritt til å tilsette en annen som daglig leder (§ 6-2 annet ledd).»

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Foreningog Næringslivets Hovedorganisasjon mener at bestemmelsen i § 6-2 første ledd tredje punktum bør åpne for at andre enn styrelederen kan stå for den daglige ledelsen når det ikke er tilsatt en egen daglig leder. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening viser til at det kan være tilfeller der det av ulike årsaker er ønskelig at andre enn styrelederen utpekes til å stå for den daglige ledelsen. Dette bør etter foreningens syn kunne skje på annen måte enn ved formell ansettelse, men det bør ikke være adgang til å bestemme at styret skal ha et kollektivt ansvar for den daglige ledelse.

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«I NOU 1996: 3 asl. § 5-8 gis styret en uttrykkelig hjemmel til å bestemme en annen ordning enn den loven selv anviser. I Innst. O. nr. 80 (1996-97) s. 17 har Justiskomiteens flertall lagt til grunn at et aksjeselskap skal ha daglig leder, men at dette kan være styreleder i selskap som kan ha enestyre. Komiteflertallet legger her ikke opp til en preseptorisk bruk av styreleder, men at det skal være en konkret person som står for den daglige ledelse. Komiteflertallet viderefører således lovutvalgets forslag.

Etter NHOs syn tilsier også hensynet til fleksibilitet i ledelsesstrukturen og selskapets mulighet til å bestemme over denne, at det bør gis mulighet for styret til å benytte en annen person i styret enn styrets leder til å stå for den daglige ledelse, uten å måtte utnevne en formell daglig leder. Hensynet til klarhet i lovteksten taler for det samme.»

Brønnøysundregistrene reiser spørsmål om forståelsen av § 6-2 første ledd tredje punktum, og uttaler:

«Ordninga etter aksjeloven av 1976 med at styret i fellesskap hadde ansvaret for dagleg leiing av selskapet i fall selskapet ikkje hadde tilsett administrerande direktør (dagleg leiar), var smidig og tilpassa dei ymsande behova i den type selskap dette var aktuelt for. Når det under handsaminga av aksjeloven i Stortinget likevel vart vedteki ei føresegn om at det er styreleiaren som skal ha ansvaret for den daglege leiinga i alle slike tilfelle, har vi merka oss det.

Etter vårt syn er føresegna i § 6-2(1) tredje punktum, noko uklår. Det heiter der at dersom selskapet ikkje har dagleg leiar, «står styrelederen for den daglige ledelse». Ein kan spørja seg korvidt dette tyder at styreleiaren i desse tilfella er dagleg leiar i selskapet, eller om han berre skal utføra dei gjeremåla som elles høyrer inn under den daglege leiinga av selskapet. Det må vel vera dette siste som er meint, etter som det i andre punktum i same leden heiter at styret «kan bestemme at selskapet ikke skal ha daglig leder». Dette kan verka noko forvirrande.

Vi vil særleg peika på tilhøvet mellom desse føresegnene og reglane om kva som skal registrerast i Føretaksregisteret. Etter vårt syn vil det vera både ryddig og greit i høve omverda, dersom den som har ansvaret for og syter for den daglege leiinga av selskapet, også står fram utetter som dagleg leiar. Det er inga fullgod ordning at det ikkje går beint fram av Føretaksregisteret kva personar som skal fungera som dagleg leiar. Som loven no er formulert, vil vi likevel ikkje registrera nokon i denne rolla i desse selskapa.»

4.3 Departementets vurdering

Som det fremgår av høringsbrevet, er det ikke opplagt hvordan man skal forstå den nåværende utformingen av aksjelovens regler om ansvaret for den daglige ledelse i de tilfeller det ikke er tilsatt en egen daglig leder. § 6-2 første ledd tredje punktum, som fastslår at det er styrelederen som i disse tilfellene står for den daglige ledelse, lar seg vanskelig forene med § 6-12 første ledd tredje punktum, som bestemmer at det er styret som står for den daglige ledelse når selskapet ikke har daglig leder. Det virker klart at en av bestemmelsene bør oppheves.

Hvis man opphever § 6-2 første ledd tredje punktum, bringes reglene om ledelsesstrukturen tilbake til rettstilstanden etter aksjeloven 1976; det vil si at den daglige ledelse - som forvaltningen av selskapet for øvrig - hører under styret i de tilfeller det ikke er tilsatt særskilt daglig leder. § 6-2 første ledd tredje punktum kom inn under stortingsbehandlingen av den nye aksjeloven, og departementet legger derfor til grunn at det er § 6-12 første ledd tredje punktum som bør oppheves. Antakelig skyldes det en inkurie at bestemmelsen ble videreført når man tok inn § 6-2 første ledd tredje punktum.

Men selv med en slik endring virker det ikke klart hvordan reglene skal forstås. § 6-2 første ledd tredje punktum bestemmer som nevnt at dersom selskapet ikke har daglig leder, «står styrelederen for den daglige ledelse». En mulig forståelse er at det er styrelederen som er daglig leder i de tilfellene det ikke er tilsatt en særskilt daglig leder, slik at det er de samme regler som gjelder for styrelederens funksjon som daglig leder, som for daglige ledere som er særskilt tilsatt. Som Brønnøysundregistrene peker på i sin høringsuttalelse, er det imidlertid et spørsmål om hvordan en slik forståelse av loven lar seg forene med § 6-2 første ledd annet punktum, som bestemmer at i selskaper som har en aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner, kan styret bestemme at selskapet ikke skal ha daglig leder. En annen mulig forståelse er derfor at styrelederen skal ha en noe annen funksjon når han eller hun «står [...] for den daglige ledelse», enn den funksjonen en særskilt tilsatt daglig leder har.

Ut fra sammenhengen med § 6-2 første ledd annet punktum, antar departementet at det er dette som er ment. Det forhold at styrelederen heller ikke skal registreres i Foretaksregisteret som daglig leder, jf Brønnøysundregistrenes høringsuttalelse, taler også for at man ikke har ment å gjøre styrelederen fullt ut til daglig leder.

Departementet legger til grunn at § 6-2 første ledd tredje punktum skal forstås slik at den regulerer den interne kompetanse- og ansvarsfordelingen i styret. Det er da naturlig å anta at styrelederen er ment å ha samme kompetanse som den kompetanse daglig leder er tillagt etter § 6-14. Samtidig må bestemmelsen antakelig forstås slik at den legger ansvaret for den daglige ledelse på styrelederen, slik at styrelederen ikke bare har en rett til å treffe beslutninger som gjelder daglig ledelse, men at han eller hun også har en plikt til å utføre de gjøremål som faller inn under daglig ledelse. Ordlyden i § 6-2 første ledd tredje punktum og § 6-14 første ledd kan tale for en slik tolkning, siden uttrykket «står for den daglige ledelse» brukes i begge bestemmelsene.

Derimot antar departementet at det ikke har vært meningen å gi styrelederen rett til å representere selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelse etter § 6-32. Det ville knapt gi § 6-2 første ledd annet punktum noen reell betydning dersom styrelederen skulle ha nøyaktig samme funksjon som en særskilt tilsatt daglig leder. Hvis styrelederen også utad skulle kunne opptre som daglig leder, burde rollen som daglig leder dessuten fremgå direkte av Foretaksregisteret. Det virker imidlertid ikke nærliggende å forstå § 6-2 første ledd tredje punktum slik at styrelederen skal registreres som daglig leder i Foretaksregisteret i de tilfeller det ikke er tilsatt særskilt daglig leder. Som Brønnøysundregistrene viser til i sin høringsuttalelse, praktiseres heller ikke bestemmelsen slik.

Styrelederens funksjon som daglig leder vil riktignok fremgå indirekte ved at Foretaksregisteret registrerer hvem som er styreleder i selskapet. Men etter departementets syn gir det ikke tilstrekkelig klarhet overfor publikum at kompetansen utad på denne måten bare fremkommer indirekte. Man måtte i så fall basere seg på at publikum hadde tilstrekkelig kjennskap til loven til å vite at den som er registrert som styreleder, også er å betrakte som daglig leder når det ikke fremgår av registeret at det er en annen som er tilsatt som daglig leder. Det ville etter departementets syn kreve for mye av publikum.

Det kan selvsagt reises spørsmål om man burde gjøre det til lovens ordning at styrelederen automatisk ble registrert som daglig leder i Foretaksregisteret i de tilfellene det ikke var gitt melding om at det var tilsatt en annen daglig leder. I så fall ville det være mindre betenkelig å anse styrelederen som daglig leder også i forhold til omverdenen. En slik omlegging ville imidlertid medføre ikke ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser for Foretaksregisteret. (Av ca 141.000 registrerte aksjeselskaper var det 8 mars 1999 24.758 selskaper som ikke hadde registrert daglig leder.) Dessuten skaper det etter departementets syn ryddigere forhold at den som skal være daglig leder, med de fullmakter dette gir utad, tildeles rollen på en tydeligere måte enn som en indirekte følge av styreledervervet.

Departementet legger etter dette til grunn at § 6-2 første ledd tredje punktum skal forstås som en regel som gir styrelederen den kompetanse og det ansvar som følger av § 6-14. Bestemmelsen medfører ikke at styrelederen har rett til å representere selskapet utad som daglig leder etter § 6-32. Skal styrelederen representere selskapet utad, må dette besluttes av styret etter § 6-31, eventuelt må det gis særskilt fullmakt til å opptre på vegne av selskapet i bestemte saker.

Den forståelsen av § 6-2 første ledd tredje punktum som er lagt til grunn ovenfor, bør imidlertid komme klarere til uttrykk i loven. Departementet oppfatter § 6-2 som en regel om hvilke selskaper som har plikt til å ha daglig leder, og om hvilket selskapsorgan som har kompetanse til å tilsette daglig leder. Hvis bestemmelsen i § 6-2 første ledd tredje punktum ikke skal forstås som en regel om at styrelederen er daglig leder, men som en regel om at styrelederen skal utføre noen av daglig leders gjøremål, hører bestemmelsen strengt tatt ikke hjemme i § 6-2. Departementet foreslår å flytte bestemmelsen til § 6-14 første ledd. Ved en slik plassering vil det forhåpentligvis komme tydeligere frem at bestemmelsen gjelder den interne kompetanse- og ansvarsfordelingen i styret.

Spørsmålet om i hvilken utstrekning styrelederen skal likestilles med daglig leder, reiser seg også i forhold til flere andre bestemmelser i aksjeloven som gir daglig leder rettigheter eller pålegger ham eller henne plikter. De fleste av disse bestemmelsene retter seg imidlertid ikke bare mot daglig leder, men også mot styrelederen eller styremedlemmene, slik at det ikke kommer på spissen om styrelederen i disse sammenhengene skal betraktes som daglig leder. Som nevnt antar departementet dessuten at § 6-2 første ledd tredje punktum ikke innebærer at styrelederen er daglig leder. Dette skulle tilsi at øvrige bestemmelser som retter seg mot daglig leder, ikke gjelder for styrelederen. Det er mulig det likevel bør gjøres unntak for bestemmelser som har nær sammenheng med utøvelsen av den daglige ledelse etter § 6-14, jf først og fremst §§ 6-15 og 6-21.

Et særskilt spørsmål er om styret bør kunne bestemme at styrelederen ikke skal fungere som daglig leder, enten ved at en annen utpekes til å ha denne funksjonen, eller ved at det bestemmes at den daglige ledelsen av selskapet fullt ut hører under styret. § 6-2 første ledd tredje punktum må - slik bestemmelsen nå er utformet - antakelig forstås slik at det ikke er adgang til å fravike ordningen om at styrelederen har ansvaret for den daglige ledelse i de tilfeller det ikke er tilsatt særskilt daglig leder.

Når det gjelder adgangen til å utpeke en annen enn styrelederen til å stå for den daglige ledelse, har det neppe stor betydning at § 6-2 første ledd tredje punktum er ufravikelig, fordi styret uansett kan tilsette vedkommende som daglig leder på vanlig måte etter § 6-2 annet ledd. At vedkommende utpekes som daglig leder på vanlig måte, skaper også mest klarhet i forhold til omverdenen, siden det da vil fremgå av Foretaksregisteret hvem som er daglig leder i selskapet.

Spørsmålet om fravikelighet har etter dette størst betydning for de tilfeller der man ønsker at styret som kollektivt organ skal ha ansvaret for den daglige ledelse. Departementet har vanskelig for å se at avgjørende hensyn skulle tilsi at dette bør forbys. Det er et viktig hensyn ved utformingen av reglene om ledelsesstrukturen at regelverket er fleksibelt, slik at ledelsen kan organiseres på den måten selskapet selv finner mest hensiktsmessig. Departementet antar at det for noen selskaper kan være ønskelig at styret som sådan utøver den daglige ledelse, for eksempel i tilfeller hvor selskapet eies av noen få personer som sammen og på lik linje ønsker å ta aktivt del i forvaltningen av selskapet. Tatt i betraktning at loven nå også uttrykkelig åpner for at det kan tilsettes flere daglige ledere som kan utøve den daglige ledelse som et kollektivt organ, jf § 2-2 første ledd nr 7, er det vanskelig å se hvorfor man skal forby styret å gjøre det samme. Departementet foreslår derfor en tilføyelse i den nåværende § 6-2 første ledd tredje punktum som foreslås flyttet til § 6-14 om at det kan bestemmes at styret skal stå for den daglige ledelse. En slik fleksibilitet er i tråd med forslaget i NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning § 5-8, jf merknaden til forslaget på s 139.

Departementet har merket seg at enkelte av høringsinstansene har tatt til orde for at selskapet alltid skal ha en person som er utpekt til å ha ansvaret for den daglige ledelse. Uttalelsene i Innst O nr 80 (1996-97) s 17 kan tyde på at dette også har vært justiskomiteens forutsetning. Skulle man legge avgjørende vekt på dette synspunktet, er det imidlertid et spørsmål om man ikke i stedet burde fastsette at alle aksjeselskaper - på samme måte som allmennaksjeselskaper - skal tilsette en daglig leder. En slik regel ville skape klarere forhold utad ved at det registreres i Foretaksregisteret hvem som er daglig leder. Regelen ville også i større grad tydeliggjøre ansvaret overfor den som utpekes som daglig leder, fordi ansvaret da måtte tildeles som en særskilt oppgave, og ikke bare var en indirekte følge av vervet som styreleder. Videre ville man unngå de tolkningsproblemer som den nåværende § 6-2 første ledd tredje punktum skaper. Departementet mener likevel ikke at dette er veien å gå på det nåværende tidspunktet. For det første er det lite hensiktsmessig å innføre en så betydelig endring så kort tid etter at den nye loven har trådt i kraft. For det annet var det under høringen av NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning bred enighet blant høringsinstansene om at visse aksjeselskaper burde kunne unnlate å ha daglig leder.

Departementets lovforslag tar sikte på en klargjøring av regelen i § 6-2 første ledd tredje punktum i tråd med det som synes å ha vært Stortingets forutsetninger for bestemmelsen. Det må på den ene siden tas hensyn til at man ikke har ment å pålegge alle aksjeselskaper å ha daglig leder, jf § 6-2 første ledd annet punktum, samtidig som man har ønsket at noen uansett skal ha ansvaret for den daglige ledelsen av selskapet. Bestemmelsen fremstår på denne måten som en mellomløsning. I realiteten innebærer den nye aksjelovens regler at man har to typer daglige ledere som er undergitt noe forskjellige regler alt etter hvordan de er utpekt til vervet. Etter departementets syn ville det gi et enklere regelverk om man enten rendyrket prinsippet om at selskaper med en aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner kan unnlate å ha daglig leder, eller gjorde det obligatorisk for alle aksjeselskaper å ha daglig leder. Som nevnt ovenfor synes imidlertid ikke noen av disse alternativene å være aktuelle.