7 Omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap og omvendt

Aksjeloven kapittel 15 regulerer omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Etter disse reglene kan et aksjeselskap omdannes til et allmennaksjeselskap ved beslutning av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Når vedtektene er endret, og beslutningen er registrert i Foretaksregisteret, er selskapet et allmennaksjeselskap. Det er likevel en forutsetning at selskapet oppfyller de særlige krav som allmennaksjeloven stiller til allmennaksjeselskaper, jf særlig allmennaksjeloven § 3-1 første ledd som bestemmer at et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minst en million kroner. Reglene avløser § 14-23 i aksjeloven 1976.

§ 15-1 gir regler om generalforsamlingens vedtak om omdanning, og stiller krav til hva slags dokumentasjon som skal foreligge før generalforsamlingen treffer sitt vedtak. Det følger av første ledd annet punktum at såkalte uavhengige sakkyndige skal utarbeide en redegjørelse etter reglene i allmennaksjeloven § 2-6, og at det skal settes opp en åpningsbalanse etter samme lovs § 2-8. Reglene er i samsvar med aksjeloven 1976 § 14-23 annet ledd annet punktum. Annet ledd første punktum i denne bestemmelsen er imidlertid ikke videreført i den nye aksjeloven. Denne bestemmelsen gikk ut på at selskapet ved omdanningen skulle ha en egenkapital som minst svarte til den aksjekapital som selskapet skulle ha som allment aksjeselskap.

Departementet ser det som en inkurie at denne bestemmelsen ikke er videreført i den nye loven. Regelen om at det skal utarbeides en redegjørelse av uavhengige sakkyndige etter allmennaksjeloven § 2-6 og kravet om åpningsbalanse etter § 2-8 gir liten mening dersom det ikke er noe krav om at selskapet skal ha en bestemt egenkapital på plass ved omdanningen. Det vises til at poenget med disse bestemmelsene er å sørge for at det gis tilfredsstillende dokumentasjon om selskapets eiendeler og gjeld og verdsettingen av «innmaten» i selskapet. Heller ikke forarbeidene tyder på at man har ment å endre reglene i forhold til aksjeloven 1976, jf NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning s 208.

Et krav om at selskapet skal ha en egenkapital ved omdanningen som svarer til den aksjekapital selskapet skal ha som allmennaksjeselskap, tilsvarer kravet til allmennaksjeselskapers egenkapital ved stiftelsen i allmennaksjeloven § 2-8 fjerde ledd, der det bestemmes at selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som svarer til selskapets aksjekapital. Det er et viktig hensyn ved utformingen av reglene om omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap at man ikke skal kunne omgå allmennaksjelovens stiftelsesregler ved først å stifte selskapet som aksjeselskap, og deretter omdanne det til allmennaksjeselskap. Dette tilsier at reglene om omdanning til allmennaksjeselskap svarer til de kravene som stilles for å kunne stifte et allmennaksjeselskap.

Dette prinsippet er også slått fast i annet selskapsdirektiv (77/91/EØF) som Norge er forpliktet til å gjennomføre i norsk rett etter EØS-avtalen. Art 13 i annet selskapsdirektiv bestemmer at medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre minst de samme garantier ved omdanning av annen selskapsform til allmennaksjeselskap som de garantier direktivet fastsetter om stiftelse i art 2 til 12. Det er ikke opplagt hvor langt bestemmelsen rekker, men etter departementets syn vil det være mest i samsvar med direktivbestemmelsen å ta inn en regel også i den nye aksjeloven om at selskapet ved omdanningen skal ha en egenkapital som minst svarer til den aksjekapitalen selskapet skal ha som allmennaksjeselskap.

I allmennaksjeloven kapittel 15 er det gitt regler om omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap som er tilnærmet identiske med aksjelovens regler om omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Også i allmennaksjeloven § 15-1 første ledd annet punktum stilles det krav om at det skal utarbeides en redegjørelse og en åpningsbalanse etter reglene i aksjeloven §§ 2-6 og 2-8, men heller ikke i allmennaksjeloven stilles det krav til selskapets egenkapital ved omdanningen. Ved omdannelse fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap skulle det imidlertid ikke være det samme behovet for å stille krav til egenkapitalen og å sørge for dokumentasjon om at egenkapitalen er på plass, fordi allmennaksjelovens regler gjennomgående er strengere enn aksjelovens regler. Aksjeloven 1976 § 14-24 om omdanning fra allment aksjeselskap til privat aksjeselskap hadde verken krav til egenkapitalen eller krav om at det skulle utarbeides en redegjørelse eller åpningsbalanse, og heller ikke på dette punktet går det frem av forarbeidene at man har ment å gjøre noen endring fra aksjeloven 1976, jf NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning s 229. Som nevnt er det vanskelig å se noen grunn til å stille krav om redegjørelse og åpningsbalanse hvis det ikke samtidig gjelder noe krav til egenkapitalens størrelse. Departementet foreslår derfor å endre allmennaksjeloven § 15-1 ved å oppheve bestemmelsens første ledd annet punktum.

Aksjelovutvalgets forslag til ny allmennaksjelov i NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning § 12-21 hadde en bestemmelse om at beslutning om omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap krevde enstemmighet dersom omdanningen ville medføre en begrensning i retten til å overdra eller erverve selskapets aksjer. Bakgrunnen for bestemmelsen var den foreslåtte forskjellen i adgangen til å omsette aksjer for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Etter forslaget var hovedregelen etter aksjeloven at det gjaldt begrensninger i adgangen til å omsette aksjer, med mindre selskapet fastsatte noe annet i vedtektene, mens det etter allmennaksjeloven var adgang til å omsette aksjer fritt, men mindre vedtektene fastsatte at det skulle gjelde omsetningsbegrensninger. Den foreslåtte bestemmelsen i § 12-21 første ledd annet punktum var begrunnet med at det ikke burde være lettere å innføre omsetningsbegrensninger ved å omdanne selskapet til aksjeselskap (hvor begrensningene i omsetteligheten da ville følge direkte av aksjeloven) enn etter de regler som ville gjelde for et allmennaksjeselskap som ønsket å innføre omsetningsbegrensninger i vedtektene.

I Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) ble det også for aksjeselskaper foreslått som lovens hovedregel at aksjene skulle være fritt omsettelige, og det var dermed ikke behov for en regel tilsvarende Aksjelovutvalgets § 12-21 første ledd annet punktum. Stortinget gikk imidlertid inn for Aksjelovutvalgets forslag om at det etter aksjelovens hovedregel skulle være begrenset omsettelighet, men det ble likevel ikke tatt inn noen regel om flertallskravet ved omdanning tilsvarende Aksjelovutvalgets § 12-21 første ledd annet punktum.

Departementet foreslår at det i tråd med Aksjelovutvalgets forslag tas inn en regel i allmennaksjeloven som skjerper flertallskravet i tilfeller hvor omdanningen vil medføre begrensninger i omsetningsadgangen etter aksjelovens regler. Hensynet til mindretallsaksjeeierne tilsier at det ikke skal være lettere å innskrenke deres rett til fritt å omsette aksjen i forbindelse med en omdanning til aksjeselskap enn ellers. Til forskjell fra det som ble foreslått av Aksjelovutvalget, mener imidlertid departementet at det må være tilstrekkelig med det samme flertallskravet som det som etter § 5-19 annet ledd gjelder når et allmennaksjeselskap ønsker å innføre slike omsetningsbegrensninger i vedtektene. Det vil si at de som stemmer for beslutningen, må representere minst ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten utgjøre det flertall som kreves for vedtektsendring.

For øvrig foreslår departementet å opprettholde det nåværende kravet om at omdanning kan vedtas med flertall som for vedtektsendring, jf § 5-18. Dette flertallskravet vil være tilstrekkelig dersom selskapet i forbindelse med omdanningen tar inn regler i vedtektene som sikrer at aksjene er fritt omsettelige også etter at selskapet har blitt aksjeselskap.