12 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Arbeidstakeroppfinnelsesloven regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når arbeidstaker har gjort en oppfinnelse i forbindelse med aktiviteter som er et naturlig ledd i arbeidsforholdet. Hovedinnholdet i lovforslaget er å oppheve det såkalte «lærerunntaket» i lovens § 1 annet ledd, slik at også lærere og vitenskapelig personale skal regnes som arbeidstakere i arbeidstakeroppfinnelseslovens forstand. Forslaget innebærer at universiteter og høgskoler i hovedsak får mulighet til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser gjort av lærere og vitenskapelig personale ved institusjonen. Denne gruppen ansatte likestilles med andre arbeidstakere når det gjelder retten til næringsmessig utnyttelse av en oppfinnelse som er blitt til som ledd i deres alminnelige arbeid utført i kraft av arbeidsforholdet. Lærere og vitenskapelig personale vil således ikke lenger ha enerett til økonomisk utnyttelse av en oppfinnelse. Departementet ønsker likevel å beholde særrettigheter som sikrer lærere og vitenskapelig personales rett til selv å bestemme formidlingsformen for forskningsresultatene.

Loven omfatter etter dette alle typer ansatte og arbeidsgivere.

Til § 4

Departementet foreslår tilføyet en ny siste setning i § 4 tredje ledd. Denne gjelder oppfinnelser som er blitt til ved universiteter og høgskoler, men uten at det er noen naturlig sammenheng mellom oppfinnelsen og de arbeidsoppgaver arbeidstakeren skal utføre som et ledd i tilsettingsforholdet. Hensikten med forslaget er å avskjære den førsterett en arbeidsgiver ellers har til å utnytte oppfinnelser arbeidstaker har gjort i annet samband med tjenesten enn den som har sammenheng med arbeidstakerens ordinære virke. Forslaget har sammenheng med at universiteter og høgskoler etter universitets- og høgskoleloven både har et svært bredt virkeområde, og et fagfelt som normalt er svært bredt. Departementets forslag til unntaksbestemmelse innebærer f. eks. at dersom en filolog skulle finne opp et mikroskop med en særlig virkemåte, vil hans arbeidsgiver normalt ikke ha noen førsterett til å overta utnyttelsesretten. Dersom for eksempel en realist finner opp et mikroskop vil forholdet lettere falle inn under § 4 første ledd, eventuelt andre ledd, fordi oppfinnelsen i slike tilfeller kan ha en naturlig sammenheng med de oppgaver forskeren skal utføre for arbeidsgiver.

Det er viktig å merke seg at dette unntaket gjelder generelt for arbeidstakere ved universiteter og høgskoler, og ikke bare lærere og vitenskapelig personale.

Selv om departementet her foreslår et lovfestet unntak fra hovedregelen om arbeidsgivers førsterett til utnyttelse, utelukker ikke det en frivillig avtale mellom institusjon og arbeidstaker om utnyttelsesretten. For oppfinnelser gjort av arbeidstakere i delte stillinger (for eksempel ved universitet og helseforetak) vises det til omtale av tilsvarende problemstilling i merknad til § 6.

Til § 6 nytt tredje ledd

Etter § 6 første ledd må en arbeidsgiver som er underrettet av arbeidstakeren om en arbeidstakeroppfinnelse, innen 4 måneder gi skriftlig beskjed om han vil erverve de rettigheter som § 4 gir ham. Etter dagens § 6, annet ledd må arbeidstaker ikke forføye over oppfinnelsen til skade for arbeidsgiver i denne perioden, for eksempel gjennom publisering som hindrer patentering. Den foreslåtte publiseringsretten for lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler vil være et unntak fra hovedregelen i § 4 annet ledd, om at arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren kan forføye over en oppfinnelse gjort i arbeidsforhold, eller foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering eller utnyttelse for annens regning. Dersom oppfinneren velger å benytte seg av publiseringsretten, vil institusjonen ikke kunne søke overført utnyttelsesretten til den varslede oppfinnelsen til seg.

Lovutkastets ordning er at selve publiseringsretten legges til lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler, dvs. de grupper som tidligere ikke var omfattet av arbeidstakeroppfinnelsesloven. Dette omfatter alle som har et fast eller midlertidig reelt ansettelsesforhold i hel- eller deltidsstilling ved universitet eller høgskole. Publiseringsretten omfatter dermed i utgangspunktet også tilfeller der lærere og vitenskapelig ansatte innehar delte stillinger mellom universitet/høgskole og henholdsvis helseforetak, forskningsinstitutt eller næringsliv. Det er imidlertid en forutsetning for at publiseringsretten skal gjelde i disse tilfellene at forskningsresultatene knytter seg til en oppfinnelse som har fremkommet i forbindelse med arbeidstakerens delstilling ved universitet eller høgskole.

Hvis det derimot er på det rene at oppfinnelsen også dels er frembrakt som ledd i arbeidstakerens delstilling ved annen institusjon enn universitet og høgskole, for eksempel delstilling i helseforetak eller næringsliv, vil dette normalt innebære at tredjemanns rett er til hinder for publisering etter bestemmelsen. Andre arbeidsgivere enn universiteter og høgskoler, for eksempel helseforetak og næringsliv, vil ha rett til å overta oppfinnelser som har sammenheng med deltidsstilling hos disse arbeidsgiverne etter de vanlige regler i arbeidstakeroppfinnelsesloven. Publiseringsretten vil dermed ikke gjelde i slike tilfeller, selv om oppfinnelsen også har tilknytning til deltidsstilling på universitet eller høgskole.

Dersom det er tvil om hvilken av to delstillinger oppfinnelsen har tilknytning til, og spørsmålet ikke er avtaleregulert eller løses i minnelighet, må spørsmålet om publiseringsrett eller ikke løses ut fra alminnelige prinsipper for bevisvurdering. I bevisvurderingen må det legges særlig vekt på hvor vedkommende forsker har sin hovedstilling. For å unngå uklarheter er det viktig at arbeidsgivere allerede ved igangsetting av forskningsprosjekter sørger for å avklare og ivareta sine rettigheter i forhold til publisering, patentering og videreutvikling av eventuelle oppfinnelser.

Når det gjelder spørsmål i tilknytning til bruk av publiseringsretten ved oppfinnelse fremkommet i forskergrupper eller oppfinnelser gjort av ansatte i delte stillinger, vises det ellers til omtalen under kap. 6.6.

I enkelte tilfeller kan situasjonen være slik at man på et tidlig tidspunkt har forskningsresultater man gjerne vil formidle straks. Av og til kan dette komme til fortrengsel for en oppfinnelse som kanskje ligger et stykke frem i tid, og som kanskje forutsetter en noe annen innretning på forskningen fremover. Loven kan ikke ta sikte på å løse alle slike dilemmaer som oppstår underveis.

Den foreslåtte publiseringsretten for lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler i § 6 vil være et unntak fra hovedregelen i § 4 annet ledd om at arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren kan forføye over en oppfinnelse gjort i arbeidsforhold, eller foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering eller utnyttelse for annens regning. Et eventuelt ønske om bruk av publiseringsretten må varsles samtidig som institusjonen varsles om oppfinnelsen, jf. forslag til § 6. Et varsel om publisering som gis senere enn meldingen etter § 5 vil ikke gi forskeren rett til å publisere eller avskjære institusjonens rett til å overta utnyttelsen av oppfinnelsen.

For å sikre at varsel om bruk av publiseringsretten faktisk oppfylles, gis universitet eller høgskole rett til å overta oppfinnelsen dersom publiseringsretten etter bestemmelsen i § 6 ikke er benyttet innen ett år fra tidspunktet etter at varselet etter § 5 ble sendt. Publiseringsretten må ansees benyttet dersom forskeren publiserer oppfinnelsen på en slik måte at adgang til å søke patent vil være avskåret på grunn av nyhetskravet i patentlovens § 2 eller dersom et manuskript innen ettårsfristen er sendt et tidsskrift eller lignende for vurdering. Det er ingen forutsetning at manuskriptet faktisk må være antatt av tidsskriftet, eller at et forhåndssendt muntlig foredrag faktisk er holdt, for at forskeren kan sies å ha oppfylt publiseringsretten. Det vises for øvrig til nærmere omtale av publiseringsretten og varslingsplikten under kap. 6.6 og kap. 7.

Til ny § 6a

Departementet foreslår i § 6 a en generell forskriftshjemmel som vil bli benyttet hvis det skulle oppstå behov for en nærmere regulering av de arbeidstakeroppfinnelser som blir gjort ved universiteter og høgskoler.

Til § 12

Det eksisterende system for løsning av tvister vedrørende arbeidstakeroppfinnelser er velprøvd og velfungerende. Det foreslås å videreføre det eksisterende system for tvisteløsning, også for tvister mellom lærere og vitenskapelig personale på universiteter og høgskoler og deres arbeidsgivere.

Arbeidstakeroppfinnelsesloven regulerer retten til næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser gjort i arbeidsforhold. I arbeidstakeroppfinnelseslovens tredje ledd finnes det derfor bestemmelser som sikrer at både arbeidsgiver og arbeidstaker har sine representanter i nemnda. Disse gruppene blir representert hvis de ber om det eller nemnda finner det nødvendig. Dersom en part er medlem av arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon, skal oppnevningen skje i samråd med vedkommende organisasjon. Unntaksvis kan det forekomme at tvisten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ved universiteter og høgskoler dreier seg om forhold der organisasjonene til partene i arbeidslivet ikke nødvendigvis har best innsikt. Det foreslås derfor som en ny siste setning i § 12 siste ledd en adgang for departementet til å oppnevne representanter i tråd med de aktuelle partenes ønsker, uten å gå veien om partene i arbeidslivet.

Normalt er det Nærings- og handelsdepartementet som oppnevner medlemmene av nemnda. I enkelte tilfeller skal Utdannings- og forskningsdepartementet formelt oppnevne de særskilte medlemmene. Dette skjer i tilfeller hvor nemnda skal behandle tvister vedrørende oppfinnelser som er blitt til under arbeid ved institusjoner som tilhører dette departementet. Forskriftene for meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser vil bli endret tilsvarende.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Lovendringene får bare anvendelse på oppfinnelser som er gjort etter at endringene er trådt i kraft.