2 Sammendrag
Som oppfølging av St. meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille,oppnevnte regjeringen i januar 2000 et utvalg ledet av professor Jan Fridthjof Bernt. Utvalgets mandat var å utrede nødvendige endringer i lov- og regelverk for å få til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høgskoler. Utvalget skulle gjøre rede for dagens system for kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høgskoler, vurdere om det bør foretas endringer i lov og regelverk og peke på mulige konsekvenser av forslagene. Utvalget leverte sin utredning Fra innsikt til industri(NOU 2001:11) i mars 2001, og utredningen ble senere sendt på høring. Denne proposisjonen er en oppfølging av NOU 2001:11 og inneholder forslag til lovendringer for å fremme økt anvendelse av oppfinnelser fra universiteter og høgskoler.
Bernt-utvalget mente at universitetene og høgskolene for fremtiden måtte satse mer på kommersialisering av forskningsresultater og at institusjonene burde få en andel av eventuelle inntekter fra patenterte oppfinnelser. Utvalget var imidlertid delt i et flertall (3) og et mindretall (2) i synet på hvem som bør ha retten til næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser frembrakt ved universiteter og høgskoler. Flertallet mente forskeren fortsatt burde ha denne retten, mens mindretallet mente institusjonen burde kunne overta utnyttelsesretten dersom den ønsket det. Hele utvalget var opptatt av at samfunnet bør få noe igjen for sin investering i disse institusjonene. Regjeringen støtter dette synspunktet og har lagt vekt på endringer som kan bidra til dette.
Regjeringens lovforslag innebærer følgende:
Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere (arbeidstakeroppfinnelsesloven) endres slik at universiteter og høgskoler, dersom de ønsker det, får anledning til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av ansatte ved institusjonen. Dette skjer gjennom å oppheve «lærerunntaket».
For å sikre forskerne mulighet for åpen spredning av kunnskap, foreslås samtidig å innføre et nytt unntak fra lovens generelle bestemmelser. Det nye unntaket innebærer at lærere og vitenskapelig personale i hel- eller deltidsstillinger ved universiteter og høgskoler får en lovfestet rett til fritt å publisere sine forskningsresultater, selv når dette kan hindre institusjonen i å utnytte en oppfinnelse næringsmessig. Publiseringsretten må være benyttet innen ett år etter at institusjonen er varslet om oppfinnelsen, for at institusjonen ikke skal kunne overta retten til oppfinnelsen.
Forskere må varsle institusjonen uten ugrunnet opphold dersom det foreligger et forskningsresultat eller en oppfinnelse som kan antas å være patenterbar.
Eventuelle verdier fra oppfinnelser fordeles mellom forsker og institusjon. Det foreslås ikke å lovfeste nærmere fordelingsnøkkelen mellom forsker og institusjon, eller hvordan institusjonen skal bruke sin del av eventuelle verdier.
Ved ekstern finansiering av forskningsprosjekter må rettighetsforholdet avklares gjennom separate avtaler mellom institusjon, finansieringskilde og forsker, forut for prosjektets oppstart.
Forslaget gir en rimelig balansering av rettigheter og plikter for forsker og institusjon, og gjør det praktisk lettere å organisere arbeidet med næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser ved universiteter og høgskoler. Forslaget vil føre til at forskerne gis hjelp av institusjonen i arbeidet med utnyttelsen av oppfinnelsen, og sikrer dem i større grad enn i dag anledning til å konsentrere seg om forskning og undervisning. Institusjonen må på sin side organisere et apparat som kan sikre forskernes og institusjonens rettigheter, og som sørger for at oppfinnelser blir patentert og formidlet til næringslivet.
Forslaget imøtekommer flertallet i Bernt-utvalget, som mente at forskeren bør ha en valgmulighet med hensyn til om en oppfinnelse skal søkes patentert og utnyttet næringsmessig eller ikke. Forslaget imøtekommer samtidig mindretallets vektlegging av at bare en overføring av utnyttelsesretten til institusjonen kunne sikre institusjonene et tilstrekkelig engasjement i arbeidet med næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser.
Regjeringen fremmer samtidig med foreliggende proposisjon et forslag om å endre universitets- og høgskoleloven slik at institusjonene under loven får et større ansvar for å sikre anvendelsen av forskningsresultater i norsk samfunns- og næringsliv, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 12. mai 1955 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell.Forslagene i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) inneholder forutsetninger for det foreliggende lovforslaget.