7 Varslingsplikt

7.1 Gjeldende rett

Arbeidstakeroppfinnelsesloven regulerer arbeidstakers plikt til å varsle arbeidsgiver når det foreligger en oppfinnelse. Etter lovens § 5 skal oppfinneren varsle sin arbeidsgiver uten unødig opphold etter at han eller hun har gjort oppfinnelsen. Arbeidsgiveren har deretter 4 måneder til å avgjøre om han ønsker en overføring av utnyttelsesretten til oppfinnelsen eller ikke. Forskere ved universiteter og høgskoler skal i henhold til «lærerunntaket» i lov om arbeidstakeroppfinnelser ikke regnes som arbeidstakere etter denne lov. Forskere er således unntatt lovens § 5 om varslingsplikt om oppfinnelser overfor arbeidsgiver.

7.2 Bernt-utvalget

En forutsetning for at institusjonen skal kunne gi positive bidrag til utnyttelsen av forskningsresultater, er ifølge Bernt-utvalget at den har oversikt over den aktuelle virksomheten ved institusjonen. Institusjonen må således ha krav på å bli underrettet uten ugrunnet opphold hvis en forsker har gjort en oppfinnelse som han eller hun ønsker å utnytte næringsmessig.

Utvalget foreslo i NOU 2001:11 kap. 8 følgende lovendring:

§ 36d Varslingsplikt. Rådgiving

«Har en tilsatt i undervisnings- eller forskningsstilling gjort en oppfinnelse, skal hun eller han uten ugrunnet opphold underrette institusjonen om dette. Institusjonen skal vurdere om oppfinnelsen har et kommersielt potensiale, og skal gi oppfinneren råd og veiledning om hvordan kommersialisering i tilfelle best kan skje.»

7.3 Høringsrunden

Kun et lite mindretall av høringsinstanser har innsigelser til den foreslåtte varslingsplikten, hvor varsling av patenterbare oppfinnelser skal forekomme uten ugrunnet opphold. Enkelte instanser har kommentarer om at varslingsplikten ikke må føre til for mye arbeid for forskeren og en byråkratisering av forholdet mellom forsker og institusjon. Enkelte instanser påpeker også at varslingsplikten forutsetter at en forsker har kunnskap til å vurdere hvilke forskningsresultater som det er mulig å patentere, noe som ifølge disse instansene ikke alltid er tilfelle.

7.4 Departementets vurdering

Forskernes varslingsplikt er en forutsetning for at institusjonene skal kunne engasjere seg i arbeidet med næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser. Forskeren må varsle institusjonen såfremt det som resultat av hans eller hennes arbeid ved institusjonen foreligger en oppfinnelse som er patenterbar her i riket og som for øvrig oppfyller vilkårene i lovens § 4. Dersom forskeren ønsker å benytte seg av sin publiseringsrett, må forskeren samtidig varsle institusjonen om dette. Et senere varsel om bruk av publiseringsrett anses ikke som gyldig. Dersom forskeren ikke ønsker å benytte seg av sin publiseringsrett, har institusjonen etter arbeidstakeroppfinnelsesloven 4 måneder på seg til å vurdere om den skal overta utnyttelsesretten eller ikke. Forskerens varsling må forekomme skriftlig og uten ugrunnet opphold. Departementet vil vurdere behovet for ytterligere lovreguleringer eller sanksjonsbestemmelser dersom det viser seg at varslingsplikten ikke overholdes av forskerne i tilstrekkelig grad.

Institusjonen bør av hensyn til forskeren sende bekreftelsen på mottatt varsel hurtigst mulig. Uavhengig av om oppfinnelsen skal publiseres eller patenteres, forutsettes det at forsker og institusjon står i dialog med hverandre og blir enige om fremgangsmåte for bruk eller utvikling av oppfinnelsen.

Forskning er til tider preget av konkurranse mellom forskere eller forskergrupper om å komme frem til løsninger eller resultater. En forsinket varsling om oppfinnelsen kan dermed innebære at muligheten for å oppnå patent på en oppfinnelse svekkes eller hindres av andre forskeres patentsøknader. Det er en forutsetning at forskeren gir institusjonen alle nødvendige opplysninger om oppfinnelsen, i den grad opplysningene er til stede, for at den skal kunne vurdere oppfinnelsens innhold og potensial for patentering.

Varslingsplikten forutsetter at den gjeldende forsker vet eller burde vite at en oppfinnelse er patenterbar. Departementet er imidlertid klar over at det kan være vanskelig for forskeren å vurdere om et forskningsresultat eller en oppfinnelse er patenterbar eller ikke, og dermed om eller når institusjonen skal varsles. En løpende dialog mellom forsker, fagmiljø og innovasjonssenter vil i de aller fleste tilfeller kunne bidra til å avklare om det bør søkes patent på den konkrete oppfinnelsen.