5 Lovfesting av akademisk frihet

5.1 Utvalgets forslag

Underdalutvalget har foreslått en lovfesting av individuell akademisk frihet som skal gjelde for alle ansatte i undervisnings- eller forskningsstillinger ved de institusjoner som går inn under universitets- og høyskoleloven. Det foreslås at bestemmelsen i første rekke skal gjelde forholdet mellom institusjonen og deres ansatte, men utvalget foreslår også bestemmelser om forholdet mellom en ansatt og en ekstern oppdragsgiver og interne eller ekstern samarbeidspartnere.

Utvalget viste til at de foreslåtte bestemmelsene vil kunne ivareta fem hovedfunksjoner:

1. En regulering av de ansattes akademiske frihet vil gi uttrykk for hvilke hovedprinsipper Stortinget som lovgiver forutsetter lagt til grunn i forholdet mellom ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger på den ene siden, og den faglige og administrative ledelsen på den andre.

2. Bestemmelsene vil inngå som rammer for det arbeidsrettslige arbeidsforholdet mellom den enkelte ansatte og institusjonen som arbeidsgiver.

3. Det vil på sikt resultere i en klarliggjøring av forholdet mellom den enkelte ansattes rettigheter og plikter og institusjonens rettigheter og plikter.

4. Bestemmelsen kan ha indirekte effekter overfor offentlige eller private institusjoner som finansierer prosjekter da bestemmelsen gir uttrykk for et overordnet ideal.

5. En lovfesting av kjerneinnholdet i akademisk frihet og vitenskapelighet vil få en viktig symbolfunksjon også utenfor universitets- og høyskolelovens virkeområde.

5.2 Høringsinstansenes merknader

Flertallet av høringsinstansene sluttet seg til utvalgets forslag om å lovfeste den individuelle akademiske friheten. Flere av høringsinstansene mener at utvalget har utført et grundig og godt arbeid, og at utredningen vil bli et viktig referansedokument i fremtiden. Mange av høringsinstansene i universitets- og høyskolesektoren mente at balansen mellom institusjonenes styringsbehov og de individuelle rettighetene var godt ivaretatt. Svært mange mente at utvalget hadde gjort en viktig og grundig jobb og at utredningen vil bli et viktig referansedokument i fremtiden. Et stort flertall av høringsinstansene støttet ordlyden i utvalgets lovforslag.

En del av høringsinstansene påpekte at en lovfesting ikke er tilstrekkelig for å gjøre den akademiske frihet reell. Svekkede rammebetingelser er en større trussel for akademisk frihet enn direkte pålegg og instrukser. Norges Studentunion og Studentenes Landsforbund mente studentrollen i for liten grad inkluderes i utredningen.

5.3 Departementets vurderinger

5.3.1 Institusjonens styringsbehov og faglig ledelse

Institusjonens strategiske styring av faglig virksomhet

Styret ved universiteter og høyskoler er pålagt å «trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen», jf. universitets- og høyskolelovens § 9-2 første ledd. Det ligger i sakens natur at institusjonene har forskjellig tilnærming til strategisk styring, men noen fellestrekk kan likevel trekkes frem. Blant disse er at de langsiktige målene og overordnete strategiske grep blir utarbeidet i samarbeid med fagmiljøene som utfører undervisning, forskning, utviklingsarbeid og formidling. Utvalgte satsinger blir iverksatt gjennom en blanding av organisatoriske grep som for eksempel forskningssentra, programmer og administrative støttefunksjoner og gjennom kanalisering av ressurser til prioritert aktivitet i ordinære avdelinger og institutter. Mange slike virkemidler krever koordinert innsats som igjen krever faglig ledelse fra prosjektledere, senterledere, instituttledere og dekaner. Konsekvensene for den enkelte forsker, lærer og formidler er ikke entydig. For noen vil strategiske satsinger medføre at mulighetsrommet for den akademiske frihet blir større, mens for andre kan mulighetsrommet bli mindre.

Lovfesting av individuell akademisk frihet og konsekvenser for institusjonens styring

Som i nevnt i kapittel 3 mener departementet at akademisk frihet har gode vilkår i universitets- og høyskolesektoren i Norge. Videre slutter departementet seg i utgangspunktet til Underdalutvalgets vurdering av at prinsippet om akademisk frihet må være å anse som ulovfestet rett. Slik lovforslaget er utformet, er det i hovedsak en kodifisering av gjeldende rett. Av dette følger at gjeldende praksis for styring og ledelse ved institusjonene i utgangspunktet ikke er i konflikt med prinsippet om individuell akademisk frihet. En lovfesting vil imidlertid kunne bidra til å klargjøre roller, rettigheter og plikter for aktørene på alle nivåer og slik styrke virksomheten ved universiteter og høyskoler i Norge, jf. også kapittel 3. Det vises forøvrig til omtale i påfølgende kapitler av i hvilken grad prinsippet om individuell akademisk frihet legger begrensninger på institusjonens styring i faglig ledelse og den enkeltes forskers rettigheter.

5.3.2 Behov for lovfesting av individuell akademisk frihet

Selv om Underdalutvalgets forslag til lovfesting av rettighetene på individnivå i hovedsak svarer til gjeldende ulovfestet rett, er det etter departementets syn en rekke fordeler med lovfesting. Blant annet fordi gjeldende ulovfestet rett ikke fremstår som entydig. En lovfesting vil kunne klargjøre dette. Det er heller ikke gitt at det i styringsorganer i ledelsen og blant de ansatte på universiteter og høyskoler er kunnskap om, og aksept for, at det gjelder et ulovfestet prinsipp om akademisk frihet i arbeidsavtalene for de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, utdanningsstillinger eller stillingen forsker. Grunnlaget for en mulig tvil om eksistensen av disse rettighetene vil bli fjernet ved lovgivning. Som ulovfestet rett, vil innholdet i den individuelle friheten i utgangspunktet måtte betraktes som en rettslig standard, som i stor grad må baseres på gjeldende praksis ved universitetene og høyskolene. Siden praksis er i kontinuerlig utvikling, medfører dette en risiko for utglidning. En slik risiko vil begrenses ved lovfesting.

Departementet vil presisere at en lovfesting ikke vil innebære en endring av dagens rettstilstand, og en lovfesting vil heller ikke få økonomiske konsekvenser i form av rett til økt finansiering eller forskningsressurser til den enkelte ansatte.

En lovfesting av akademisk frihet vil bringe universitets- og høyskoleloven på linje med tilsvarende lovgivning i en rekke land. Departementet vil også vise til The Charter of Fundamental Rights of the European Union (2000), hvor det i artikkel 13 er fastsatt at: «The arts and scientific research shall be free of constraint. Academic freedom shall be respected». I UNESCOs Recommendation concerning the Status of Higher-Education Teaching Personnel (1997), gis det uttrykk for universelle forventninger til landenes lovgivning og praksis knyttet til akademisk frihet, stillingsvern og lignende. Europarådet har også gitt en anbefaling om et lovfestet vern av den akademiske frihet, og dermed bidratt til at prinsippet får en sterkere rettslig forankring og større politisk aksept i de europeiske land hvor det i dag har en mer uklar stilling.

Departementet støtter rammene for utvalgets forslag til ny § 1-5 ved at bestemmelsene om individuelle rettigheter lovteknisk forankres sammen med bestemmelsene som regulerer den institusjonelle autonomi.

Departementet mener at den individuelle akademiske friheten for de som er ansatt i undervisnings- og forskerstillinger, utdanningsstillinger eller stillingen forsker må lovfestes. Dette innebærer at studenter ikke vil være omfattet av lovbestemmelsen.

Stipendiater er begynnende forskere, men også under utdanning. Utvalget mente at prinsippene om akademisk frihet i forskerrollen vil kunne gjøres gjeldende for stipendiatrollen med de begrensninger som ligger i avtalen med doktorgradsprogrammet, herunder plikten om å underkaste seg faglig veiledning. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av akademisk frihet for stipendiater.