8 Valg av emne og metode (utvalgets fjerde ledd)

8.1 Utvalgets forslag

Utvalget kom frem til at retten for den enkelte ansatte til å velge emne, definere problemstilling og bestemme metode for forskning, er kjernen i den akademiske frihet på individnivå. Ansatte må i denne sammenheng forstås som både fast og midlertidig vitenskapelige ansatte, herunder også stipendiater. Forslaget skal ikke omfatte studenter direkte, men etiske prinsipper som etterrettelighet og kreditering av kilder, vil også gjelde for studentenes selvstendige arbeider med for eksempel masteroppgaver.

Utvalget skriver at individuell akademisk frihet innebærer en ufravikelig begrensning i avtalefriheten når det gjelder ansettelse ved universiteter og høyskoler. «Rett til å velge» i forslagets fjerde ledd er ment å markere denne individuelle og ufravikelige rettigheten «innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale». Så lenge den ansatte oppfyller sine forpliktelser etter den «særskilte avtale» har hun eller han rett til å gjennomføre sin forskning uten inngrep fra avtalepartene, selv om konklusjonen skulle komme til å stride mot oppdragsgivers ønske eller interesser, eller komme i konflikt med resultater som andre forskere tilknyttet prosjektet har lagt frem. Utvalget skrev i utredningen at:

«...viktige deler av utviklingen av de enkelte fag og forskningsområder skjer ved overskridelse av tradisjonelle faggrenser, eller ved sammenkobling av elementer fra ulike disipliner. Retten til å velge tema og metode må derfor omfatte også grenseoverskridende forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, så lenge innretting og arbeidsform viser at dette springer ut av og ses i sammenheng med stillingens kjerneområde. Utvalget vil videre mene at den enkelte ansatte ikke bare har en rett, men også en plikt til å tilpasse seg slike faglige overskridelser og sammenkoblinger når utviklingen i faget tilsier det. Tilsvarende har den enkelte institusjon både rett og plikt til å ta initiativ for å sikre at den kan være på høyde med - og helst bidra til - den faglige utvikling, også når utviklingen tar nye og uforutsette veier.»

8.2 Høringsinstansenes merknader

De fleste høringsinstansene støtter balansen mellom institusjonens styringsrett og den enkelte forskers individuelle frihet som følger av lovteksten, men noen mener at grensedragningen ikke er tydelig nok og at bestemmelsen vil kunne skape konflikter.

Universitetet i Oslo støtter forslaget og presiserer at når det gjelder «særskilt avtale» som kan utfylle «de rammer som følger av ansettelsesforholdet» er det viktig å skjelne mellom avaler som inngås i kollegialt samarbeid innenfor tilsettingsavtalens rammer, og avtaler om mer omfattende samarbeid.

Universitetet for miljø- og biovitenskap viser til at det kan oppstå interessekonflikter mellom universitets behov for strategisk faglig styring og den enkelte forskers frihet. Dette er forhold som utvalget ikke gir tydelige svar på. Samtidig sier de at de ikke har høstet erfaringer som tilsier at en lovfesting av den individuelle akademiske friheten vil utfordre institusjonens styringsbehov på en måte som ikke er håndterbar.

Norges Handelshøyskole har ingen konkrete merknader til selve lovteksten, men de har noen kommentarer når det gjelder merknadene til fjerde ledd i utredningen. I merknadene hvor utvalget blant annet tar opp spørsmålet om begrensning av den akademiske frihet som følger av «særskilt avtale», berøres ikke spørsmålet om bindinger som kan følge av eksternt finansierte stillinger, for eksempel gaveprofessorater. NHH viser til at man kanskje ubevisst vil være tilbakeholdende med å formulere konklusjoner som kan virke negative for giveren, herunder kan en oppleve å komme i konflikt mellom egne faglige prioriteringer og hensynet til ressurstilgangen for egen institusjon.

Høgskolen i Hedmark setter spørsmålstegn ved om det fremgår tydelig nok i merknadene til fjerde ledd at utvalget legger «fagområdet» til grunn for sitt forslag til formuleringen « rammer som følger av ansettelsesforhold».

Høgskolen i Lillehammer savner en lovfesting av ansattes plikt til å ivareta sin uavhengighet også i forhold til eksterne instanser ved for eksempel eksternt finansiert virksomhet. De forslår at et ansvar tilsvarende det institusjonene pålegges i første ledd også knyttes til de ansattes rettigheter og plikter. De etterlyser en bedre avklaring av balanseforholdet mellom den enkeltes frihet og institusjonens premisser i lovteksten.

Politihøgskolen mener at fjerde ledd vil kunne skape konflikter og åpne for vanskelige fortolkninger. Bestemmelsen vil kunne bidra til å svekke institusjonenes muligheter til å foreta samlede, helhetlige prioriteringer.

BI mener presiseringen i forslaget «...innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale» er viktig. Det må ligge innenfor institusjonens styringsrett å påse at ansatte i stilling hvor FoU inngår, faktisk driver forskning innenfor de fagområdene som institusjonen dekker. De ønsker at lovteksten ikke bare understreker retten til å utføre forskning etter de normer som gjelder innenfor akademia, men også understreker plikten den faglige ansatte har til en slik atferd. Dette vil kunne bidra til å styrke forskningssamfunnet i forhold til mistanker om at det er mulig for oppdragsgivere å «kjøpe seg forskningsresultater». Diakonhjemmet Høgskole mener også at loven bør utformes på en slik måte at de ansatte plikter å ivareta sin uavhengighet også i forhold til ekstern forskningsvirksomhet.

Dronning Mauds Minne bemerker at der hvor akademisk frihet for den enkelte og institusjonens styringsrett synes å stå mot hverandre, må det være klare rutiner for hvordan en skal unngå uklarheter, for eksempel et dialogfremmende forum ved den enkelte institusjon med representanter for partene det gjelder. Dronning Mauds Minne viser til at utvalget slår fast at den enkelte forskers og lærers frihet ikke kan være ubegrenset, og at dette er noe som fordrer en avklaring av hvilke begrensninger som kan ansees som legitime.

Norges Tekniske Vitenskapsakademi mener fjerde ledd bør revideres kritisk. Slik det er utformet kan det komme til å virke negativ på en balansert kulturutvikling i sektoren. «Rett til å velge emne» kan lett komme i konflikt med begrensninger i tilgjengelige ressurser og de krav til ledelse dette innebærer.

NAVO kommenterer at forskning innen medisin og helse ofte foregår i grenseflaten mellom universiteter og helseforetak, og at forskere kan være ansatt i begge virksomheter samtidig. I slike tilfeller er det viktig at retten til å velge emne og metode ikke griper inn i arbeidsgivers styringsrett ved helseforetakene, og dermed også griper inn i helseforetakenes muligheter for å organisere forskningen i tråd med sine mål. Akademikerne påpeker også at kombinerte stillinger kan skape avgreningsproblemer.

UNIO er av den oppfatning at når det ligger en forskningsdel til en stilling, skal denne forskningen utføres på det fagområdet som er definert i ansettelsesvilkårene. De ønsker det presisert i lovteksten at den enkelte ansatte skal ha full frihet til å velge forskningsemne så sant emnet er en del av det aktuelle fagområdet.

8.3 Departementets vurdering

Departementet mener det er en grunnleggende forutsetning for akademisk frihet ved universiteter og høyskoler at den som er ansatt i stilling hvor forskning inngår, har rett til å velge emne og metode for sin forskning innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale. Lovfesting av et slikt vern for den enkelte ansatte innebærer en videreføring av ulovfestet rett, og vil dermed ikke få direkte konsekvenser for hvordan institusjonene innretter seg i forhold til individuelle avtaler med den enkelte forsker.

Departementet mener at en slik lovfesting vil gi tydeligere rammer for det arbeidsrettslige forholdet mellom den enkelte ansatte og institusjonen som arbeidsgiver. Bestemmelsen gir uttrykk for et overordnet ideal som all faglig virksomhet ved institusjonen må forholde seg til, også virksomhet basert på ekstern finansiering, og setter grenser for hvor langt institusjonen eller den ansatte kan gå i retning av å fraskrive seg disse grunnleggende akademiske rettighetene.

Enkelte høringsinstanser har tatt opp spørsmålet om hvilken betydning bestemmelsene om akademisk frihet vil ha for ansatte i kombinerte stillinger. Med kombinerte stillinger menes en kombinasjon av hovedstilling hos annen arbeidsgiver sammen med undervisnings- og forskerstilling i bistilling eller deltidsstilling ved universitet eller høyskole eller omvendt. Kombinerte stillinger kan også være en tilsvarende kombinasjon av stillinger ved to institusjoner under universitets- og høgskoleloven. Som bistilling regnes undervisnings- og forskerstilling som nevnt i universitets- og høyskoleloven § 6-6; det vil si inntil 20 % av full undervisnings- og forskerstilling. Slik bistilling er først og fremst professor II-stilling eller tilsvarende stilling som førsteamanuensis.

For den stillingsdel som innehavere av kombinert stilling har ved institusjon under universitets- og høyskoleloven, vil lovens bestemmelser om akademisk frihet gjelde. Det samme vil naturligvis være tilfellet for dem som har kombinert stilling ved flere institusjoner under loven. Universitets- og høyskolelovens bestemmelser om akademisk frihet vil ikke gjelde for en stillingsdel ved en institusjon som ikke er omfattet av loven, med mindre arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalt at prinsippet om akademisk frihet skal gis tilsvarende anvendelse i arbeidsforholdet.

Det vises til lovforslaget § 1-5 femte ledd.