6 Institusjonens ansvar for tilrettelegging (utvalgets første ledd)

6.1 Utvalgets forslag

Utvalget viste til at en lovfesting av institusjonens plikt til å fremme og verne akademisk frihet må sees i sammenheng med lovens formål om å legge til rette for at universiteter og høyskoler kan tilby utdanning og utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Koblingen i første ledd andre setning av faglige og etiske prinsipper anses å være i samsvar med internasjonale normer.

Utvalget skrev i sin merknad til lovforslagets første ledd:

«Når det gjelder de etiske krav må det skilles mellom vitenskapelig uredelighet på den ene siden og god praksis på den annen. Etter den vedtatte, men ennå ikke ikrafttrådte, lov om forskningsetikk skal det opprettes et nasjonalt utvalg som skal uttale seg om hvorvidt forskning har vært vitenskapelig uredelig.»

Utvalget viste videre til forskningsetikkloven som i § 5 andre ledd definerer uredelighet slik:

«Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd som god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»

Utvalget understrekte at:

«Henvisningen i ny § 1-5 til anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper vil stille langt høyere fagetiske krav enn grensen mot vitenskapelig uredelighet slik den fremgår av forskningsetikkloven. Det er heller ikke tilstrekkelig at det foreligger en faglig praksis som skjærer klar av uredelighet. Den faglige praksis må være anerkjent, det vil da bli oppfattet som god praksis i lys av anerkjente nasjonale og internasjonale faglige og etiske prinsipper for virksomheten.»

6.2 Høringsinstansenes merknader

De fleste høringsinstansene slutter seg til forslaget til ny bestemmelse i første ledd og mener at det er viktig at dette ansvaret nå presiseres. Noen få høringsinstanser mener at et tilsvarende ansvar også bør lovfestes for de ansatte.

Universitetet i Oslo ønsker å utrykke de sentrale prinsippene i den akademiske frihet på en mer prinsipiell måte enn i utvalgets forslag og foreslår blant annet et nytt første ledd: «Akademisk frihet er grunnleggende for forskning, undervisning og kunstnerisk utviklingsarbeid».

NTNU slutter seg til bestemmelsen, men viser til at universiteter og høyskoler driver en omfattende profesjonsutdanning. Dette vil bli bedre ivaretatt dersom man i oppramsningen «...anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige og etiske prinsipper» også tar med «profesjonsfaglige».

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab støtter forslaget om at institusjonene skal fremme og verne den akademiske friheten og presiserer at dette innebærer blant annet at ledelsen har plikt til å legge til rette for at ansatte kan forske, undervise og formidle i tråd med sine tilsettingsvilkår.

Det Norske Videnskaps-Akademi mener at første ledd andre setning gir institusjonens ledelse autoritet til å definere hva som er anerkjente vitenskapelige prinsipper. De mener dette er en uakseptabel begrensning av den individuelle friheten formulert i fjerde ledd. De viser videre til at mange vitenskapelige gjennombrudd har skjedd på grunn av avvik fra anerkjente prinsipper. Setningen bør derfor erstattes med UNESCOs definisjon av akademisk frihet, og første ledd bør ha en setning som omtaler nødvendigheten av kunnskapens frie tilgjengelighet.

De nasjonale forskningsetiske komiteer er skeptiske til formuleringen «anerkjente prinsipper» fordi også nyskapning bør være forskeres ambisjon. Komiteene foreslår derfor at formuleringen anerkjente prinsipper erstattes av formuleringen «grunnleggende prinsipper».

6.3 Departementets vurderinger

Departementet mener det er viktig at universiteter og høyskolers ansvar for å fremme og verne om den akademiske friheten fremgår tydelig i loven.

Enkelte høringsinstanser har vært skeptiske til formuleringen «anerkjente prinsipper». Departementet viser til at «anerkjent» ikke viser til innholdet i forskningen. «Anerkjente vitenskapelige prinsipper» må i denne sammenheng forstås som skikkelighet i utføringen av forskningen, herunder en frihet til å ha avvikende prinsipper. Departementet mener det er viktig at nyskaping er en del av en forskers ambisjon.

Departementet mener at det er overflødig å ta med «profesjonsfaglige» inn i lovteksten fordi også profesjonsutdanninger er forskningsbaserte.

Departementets forslag pålegger universiteter og høyskoler en positiv plikt til å fremme og verne om den akademiske friheten, herunder en plikt til å sikre at virksomheten utøves i samsvar med «anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper».

Det vises til lovforslaget § 1-5 første ledd.