4 Behov for forskriftsendringer

De tidligere direktivene som har regulert godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for dyrehelsepersonell, er implementert i norsk rett gjennom to forskrifter. Forskrift 17. desember 1993 nr. 1203 om autorisasjon og adgang til å utøve virksomhet som veterinær i Norge for statsborgere fra EØS som er utdannet i andre land innen EØS og forskrift 12. mai 2005 nr. 429 om autorisering av dyrehelsepersonell fra andre EØS-land. I førstnevnte forskrift § 8 er retten til midlertidig tjeneste fastsatt, herunder også informasjonskrav som stilles til utøveren i forkant av tjenesten. Denne forskriften gjelder bare for veterinærer. Det nye yrkeskvalifikasjons-direktivet innebærer at også annet dyrehelsepersonell enn veterinærer skal ha rett til å arbeide her midlertidig.

Mattilsynet arbeider med en ny forskrift for å implementere yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Den nye forskriften vil erstatte begge de tidligere forskriftene. Forskriften vil implementere alle detaljene i direktivet. Mye vil være en videreføring av gjeldende bestemmelser siden direktivet også er en videreføring av de tidligere direktivene.

Loven er overordnet og har en rekke forskriftshjemler. Det foreslås utvidelse av forskriftshjemmelen i § 6 Internasjonale avtaler. Ved forskrift kan det dermed gis nærmere regulering av kontroll, plikter og rettigheter for dyrehelsepersonell med utenlandske yrkeskvalifikasjoner.

Etter direktivet skal dyrehelsehelsepersonell ha språkkunnskaper som er nødvendige for å praktisere yrket i vertslandet. Forskriften vil også implementere dette språkkravet. Det er en plikt for dyrehelsepersonell med utenlandske yrkeskvalifikasjoner å ha nødvendige språkkunnskaper. Språkkrav vil også være en del av kravet til dyrehelsepersonell om forsvarlig virksomhet.

Personer som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon, blir definert som dyrehelsepersonell og kommer inn under lovens sanksjonsbestemmelser der bestemmelsene passer. Lovens straffebestemmelse vil også gjelde for dyrehelsepersonell. Forskriften vil ikke kunne gi utfyllende regler på dette området.

Direktivet har også administrative bestemmelser om bl.a. utveksling av informasjon mellom godkjenningsmyndighetene. Krav til myndighetene om samarbeid og informasjonsutveksling har tidligere ikke vært lovhjemlet. Departementet foreslår ingen endringer i denne praksis.

For øvrig anser departementet forskriftshjemlene i loven for å være dekkende for implementering av direktivets detaljerte bestemmelser.