6 Bruk av tittel ved midlertidig arbeid

6.1 Gjeldende rett

Dyrehelsepersonelloven § 16 regulerer bruk av beskyttet tittel. Bestemmelsens første ledd lyder:

«Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i medhold av denne loven har, med unntaket som fremgår av § 11, rett til å benytte slik tittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell.»

For å bruke tittelen veterinær eller for eksempel fiskehelsebiolog, må vedkommende ha søkt og fått norsk autorisasjon. Det har vært autorisasjonen som har gitt retten til å bruke yrkestittelen. Bestemmelsen omfatter alt dyrehelsepersonell.

Veterinærer fra EØS-området har etter gjeldende bestemmelser i forskriftene rett til å arbeide her midlertidig uten autorisasjon. Retten til midlertidig arbeid /tjenesteyting har ikke gitt dem noen rettigheter til bruk av norsk yrkestittel. De har måttet bruke sin utenlandske tittel fra etableringslandet. For å arbeide her midlertidig, har det vært krav om at de dokumenterer sine kvalifikasjoner overfor myndighetene. Da dokumentasjonskravet er omtrent tilsvarende det som skal følge en søknad om norsk autorisasjon, har de like gjerne søkt om norsk autorisasjon. Etter gjeldende bestemmelser er det derfor trolig få som har arbeidet her midlertidig uten norsk autorisasjon.

6.2 Direktivets bestemmelser

Direktiv 2005/36/EF artikkel 7 står under avdeling II Fri ytelse av tjenester. Artikkel 7 regulerer erklæringer som skal gis på forhånd dersom tjenesteyteren flytter, men den har også bestemmelser om bruk av tittel. Artikkel 7 nr. 3 har følgende ordlyd:

«Tjenesten skal ytes under yrkestittelen i etableringsstaten, i den grad en slik tittel eksisterer i vedkommende medlemsstat for den aktuelle yrkesvirksomheten. Denne tittelen skal angis på det offisielle språket eller på ett av de offisielle språkene i etableringsstaten på en slik måte at det unngås forveksling med yrkestittelen i vertsstaten. Der det ikke finnes noen yrkestittel i etableringsstaten, skal tjenesteyteren angi sitt kvalifikasjonsbevis på det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i vedkommende medlemsstat. Unntaksvis kan tjenesten ytes under yrkestittelen i bruk i vertsstaten når det gjelder tilfeller som vist til i avdeling III kapittel III.»

Hovedregelen for tjenesteyters bruk av tittel ved tjenesteyting er at man skal benytte den yrkestittelen som brukes i etableringslandet og på etableringslandets språk. Tjenesteyting forstås her som midlertidig tjenesteyting og/eller midlertidig arbeid. Dyrehelsepersonell unntatt veterinærer, vil komme inn under hovedregelen.

For veterinærer og en rekke andre yrker med gjensidig godkjenning etter minimumskrav (bl.a. lege, tannlege og jordmor), er det gjort unntak fra hovedregelen om å bruke etableringslandets tittel ved midlertidig tjenesteyting i et annet EU-land. Dette fremgår av siste setning i artikkel 7 nr. 3 der det vises til avdeling III kapittel III. I avdeling III kapittel III gis bestemmelser for godkjenning på grunnlag av samordning av minstekrav for utdanning. Veterinærer kommer inn under disse bestemmelsene. Etter dette unntaket skal veterinærer kunne yte tjeneste i et annet land under vertslandet yrkestittel. Veterinærer fra EØS området skal derfor ha lov til å kalle seg veterinær ved midlertidig tjenesteyting og arbeid i Norge.

6.3 Forslag i høringen

Dyrehelsepersonellovens § 16 har bestemmelser om bruk av beskyttet tittel. Norsk tittel for dyrehelsepersonell kan bare brukes av dem som har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter dyrehelsepersonelloven. Bestemmelsen i § 16 vil være dekkende og i tråd med direktivets bestemmelser for fiskehelsebiologer og dyrepleiere, men den vil ikke være dekkende for veterinærer.

Norsk tittel som veterinær skal etter unntaket i direktivets artikkel 7 nr. 3, kunne benyttes av veterinærer fra EØS-området uten norsk autorisasjon når de har rett til å yte midlertidig tjeneste her. Etter dette vil lovens bestemmelse derfor være i motstrid med det nye direktivet når dette kommer inn i EØS-avtalen.

Veterinærer kommer inn under bestemmelser i tidligere direktiver der veterinærutdannelsene i EØS har felles minimumskrav og ut fra dette grunnlaget, gjensidige godkjenningsordninger. En veterinær vil kunne bli godkjent i alle de andre EØS-landene og få rett til å praktisere som veterinær på lik linje med vertslandets egne veterinærer. Fellesgrunnlaget med minimumskrav for veterinærutdannelsene blir videreført i det nye direktivet. Felles minimumskrav til utdannelsen gir grunnlaget og bakgrunnen for større rettigheter ved midlertidig tjenesteyting.

Det er ingen betenkeligheter ved at f.eks en engelsk eller tysk veterinær kaller seg veterinær i Norge når vedkommende er her og tilbyr sine tjenester midlertidig. Hvis veterinæren hadde ønsket å bli autorisert som veterinær i Norge, ville han eller hun ved å søke om godkjenning, fått innvilget autorisasjon hvis de felles minimumskravene var oppfylt. Norsk autorisasjonen ville uten videre gitt rett til å bruke den norske tittelen veterinær. Dette fremgår av dyrehelsepersonelloven § 16 som sier at bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter dyrehelsepersonelloven, har rett til å benytte norsk yrkestittel.

Departementet foreslår etter dette en tilføyelse til § 16 første ledd. Da vil veterinærer fra EØS-området som kommer inn under reglene om gjensidig godkjenning, ha rett til å benytte norsk tittel og kalle seg veterinær når de yter midlertidig tjeneste her.

Ved at loven får et nytt unntak i første ledd, bør det også gjøres en redigering på plasseringen av henvisningen som viser til unntaket i § 11 som gjelder retten til å benytte yrkesbetegnelsen etter oppnådd aldersgrense.

Videre bør det fremgå klart av loven at andre enn veterinærer som har rett til å arbeide her midlertidig uten autorisasjon, skal bruke sin utenlandske tittel. Denne presiseringen foreslås som et nytt annet ledd i § 16. Selv om det fremgår av dagens bestemmelser i § 16 at de ikke kan bruke norsk tittel uten autorisasjon, er det etter departementets vurdering en fordel hvis det fremgår direkte av loven at andre enn veterinærer som har rett til å arbeide her midlertidig, skal bruke sin utenlandske tittel.

Departementet foreslo følgende endringer i § 16:

«Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning i medhold av denne loven, har rette til å benytte slik tittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell. Unntak gjøres for veterinærer som etter internasjonal avtale har rett til å utøve midlertidig tjeneste uten autorisasjon og for dyrehelsepersonell over 75 år, jf.§ 11.»

Nytt annet ledd:

«Andre enn veterinærer som etter internasjonal avtale har rett til å utøve midlertidig tjeneste som dyrehelsepersonell uten autorisasjon, skal benytte sin utenlandske tittel.»

Tidligere § 16 annet ledd blir tredje ledd.

6.4 Høringsinstansenes syn

Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i sin høringsmerknad at det bør stå «norsk autorisasjon» i stedet for «autorisasjon» i første og annet ledd i § 16.

Justis- og politidepartementet har en merknad til bruk av uttrykket «internasjonal avtale»:

«Slik §§ 2 og 16 er foreslått utformet, får man inntrykk av at internasjonale avtaler i seg selv skal gi utenlandsk dyrehelsepersonell adgang til å opptre i Norge. Av utkastet punkt 2 siste avsnitt får man inntrykk av at gjennomføringen av direktivet og forutsetningsvis andre internasjonale avtaler skal skje gjennom forskrift. Den siste innfallsvinkelen er etter vår mening den beste, og lovforslaget bør justeres slik at det ikke gir inntrykk av noe annet.»

Mattilsynet har følgende merknad til endringsforslaget i § 16:

«I følge direktivet artikkel 7 nummer 3 skal dyrehelsepersonell som hovedregel benytte sin tittel fra etableringslandet. Vi støtter at dette fastsettes som et nytt annet ledd i § 16. Semantikken i den foreslåtte ordlyden gjør imidlertid bestemmelsen uklar. Vi foreslår i stedet en slik ordlyd:

Dyrehelsepersonell som ikke er veterinærer, men som etter internasjonal avtale har rett til å utøve midlertidig tjeneste som dyrehelsepersonell uten autorisasjon, skal benytte sine utenlandske titler.

Hovedregelen om bruk av utenlandsk tittel gjelder ikke veterinærer. Personer med rett til å utøve midlertidig tjeneste som veterinær i Norge, skal ha rett til å kalle seg «veterinær» og «dyrlege», jf. Direktivet artikkel 52. Vi støtter at dette gjøres gjennom et unntak i § 16 første ledd.»

6.5 Departementets vurdering og forslag

Helse- og omsorgsdepartementets forslag er relevant og en presisering av at det er norsk autorisasjon bestemmelsen gjelder. Departementet tar derfor denne merknaden til følge, og bestemmelsene endres i tråd med dette.

Internasjonale avtaler blir implementert i regelverket gjennom forskrifter. Loven skal gi tilstrekkelige og dekkende hjemler. Merknaden fra Justis- og politidepartementet er derfor relevant siden det skal gis forskrift for implementering av direktivet. Lovbestemmelsen behøver ikke vise til og ta med «etter internasjonal avtale». Paragraf 16 første og nytt annet ledd endres i tråd med innspillet.

Mattilsynet foreslår en endret ordlyd i et nytt § 16 annet ledd. Departementet ser at forslaget er en forbedring og tar deler av forslaget til følge. Nytt annet ledd blir derfor endret ut fra forslagene både fra Mattilsynet og Justis- og politidepartementet.

Departementet har i tillegg vurdert unntaket i ordlyden i § 16 første ledd som viser til dyrehelsepersonell over 75 år. Dyrehelsepersonell over 75 år kan etter § 11 første ledd fortsette å benytte sin yrkesbetegnelse selv om autorisasjonen er opphørt ved nådd aldersgrense. Etter nøyere vurdering er departementet kommet til at det ikke er nødvendig å ta med henvisningen til dette unntaket i § 16. Første ledd blir enklere uten denne dobbelhjemlingen.

I høringsutkastet ble betegnelsen «å utøve midlertidig tjeneste» brukt. Under det videre arbeidet med lovutkastet er det påpekt at det i stedet er bedre å bruke uttrykket «å arbeide midlertidig». Dette er også en formulering som er brukt i forslaget til endring av definisjonen av dyrehelsepersonell. Departementet mener at «å arbeide midlertidig» vil dekke « å utøve midlertidig tjeneste» og være dekkende for implementering av direktivet. Ordlyden i § 16 første og annet ledd blir derfor endret i tråd med dette.