5 Utvalgets beskrivelse av eksisterende kvalitetssikringstiltak

Departementet understreket i utvalgets mandat at sakkyndiges arbeid i barnevernsaker i dag kvalitetssikres på flere måter. Utvalget viser i NOU 2006: 9 kapittel 5 Eksisterende kvalitetssikringstiltak, til at målsettingen for slike tiltak kan være å heve de sakkyndiges generelle faglige standard (generelle kvalitetssikringstiltak), eller å vurdere den enkelte sakkyndiges arbeid og dennes rapport/erklæring i en enkelt sak (saksspesifikk kvalitetskontroll). Utvalget beskriver flere ulike ordninger som utvalget anser som eksisterende kvalitetssikringstiltak.

5.1 Generelle kvalitetssikringstiltak

Når det gjelder de generelle kvalitetssikringstiltakene peker utvalget for det første på opplæringsprogrammet for sakkyndige. På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet tilbyr Norsk psykologforening i samarbeid med Legeforeningen et utdanningsprogram for barnepsykiatere og psykologer som arbeider som sakkyndige i barnesaker. For å kunne tas opp i programmet må søkerne enten være spesialist i barnepsykiatri eller psykolog med minst tre år veiledet klinisk arbeid, hvorav minst to år med barn. Leger og psykologer, eller andre med utdanning minst tilsvarende hovedfag, med tilsvarende arbeidserfaring kan tas opp etter individuell vurdering.

For det andre viser utvalget til registeret for sakkyndige i barne- og familiesaker. Personer som har gjennomført opplæringsprogrammet for sakkyndige i barnesaker blir oppført i et register. Register for sakkyndige i barne- og familiesaker er etablert i regi av Barne- og likestillingsdepartementet, og som for utdanningsprogrammet er det satt ut i oppdrag til Norsk Psykologforening å administrere. Per utvalgets rapport sto 167 oppført i registeret. I tillegg til de 110 som har gjennomført utdanningen var 57 tatt inn på overgangsordningen. Av de 167 var 9 barnepsykiatere. Antallet sakkyndige på listen var 179 per mars 2008.

Utvalget viser for det tredje til at det også drives annen kvalitetssikring i regi av profesjonene. Forum for sakkyndige psykologer (FOSAP) er en interessegruppe for psykologer som påtar seg oppdrag som sakkyndige. Formålet med forumet er å utvikle sakkyndigrollen i tråd med tidens krav, samt å belyse faglige vansker og problemstillinger.

Enhver psykiater og psykolog har også plikt til å foreta en kvalitetssikring av eget arbeid. Plikten omfatter både den generelle faglige oppdateringen og kvaliteten på det konkrete arbeidet. I det ligger at vedkommende har plikt til ikke å påta seg oppdrag der hennes/hans kompetanse er svak. På det generelle nivå har imidlertid ikke leger og psykologer som påtar seg sakkyndigutredninger særskilte krav ut over det som følger av det å ha offentlig godkjenning etter helsepersonelloven 2. juli 1999 nr. 64, og de krav til god fagskikk som er utarbeidet innenfor den enkelte profesjonsforening.

5.2 Saksspesifikk kvalitetskontroll

Utvalget viser til den kvalitetsvurdering som nødvendigvis blir foretatt av den sakkyndige rapport av henholdsvis barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen. Ansatte i barnevernet har kompetanse til å vurdere barnevernfaglige spørsmål som den uavhengige utrederen har besvart. I de fleste tilfeller vil barnevernet også kjenne til barnet og de andre personene som utredningen omhandler. Dermed kan de vurdere om eget inntrykk stemmer overens med den sakkyndiges beskrivelser og vurderinger.

En sakkyndig rapport kan bli framlagt i fylkesnemnda gjennom tre kanaler: Den kan være utarbeidet på oppdrag av fylkesnemnda selv, og den kan være lagt fram av den private part. Mest vanlig er det imidlertid at den legges fram av kommunen som del av saksmaterialet. Den sakkyndige vil i de fleste tilfeller bli ført som vitne i nemnda. Vanligvis vil sakkyndigrapporten være kjent for barneverntjenesten, den private part og deres prosessfullmektiger forut for nemndbehandlingen. Det vil si at rapporten blir vurdert av minst to jurister i tillegg til barneverntjenestens fagpersonell og de private partene saken gjelder. Disse har hatt anledning til å danne seg en oppfatning av kvaliteten ved den sakkyndiges arbeid, og de vil legge fram sitt syn under de muntlige forhandlingene i nemnda. Fylkesnemndslederen har på samme måte hatt saken til gjennomsyn før forhandlingene starter. Hun/han har anledning til å fremlegge og drøfte sin vurdering av den sakkyndiges arbeid for nemnda i nemndas rådslagning. Utvalget peker også på at i tillegg til fylkesnemndslederen, som er jurist, består fylkesnemnda som hovedregel av ett medlem fra det alminnelige utvalget og ett fra det fagkyndige utvalget.

Når en barnevernsak kommer opp i tingretten, skjer en overprøving av fylkesnemndas vedtak. Dette innebærer at sakkyndige rapporter som har blitt benyttet i fylkesnemndsbehandlingen også er en del av saksdokumentene for domstolen. Tingretten kan også bli forelagt nye rapporter fra sakkyndige. Dette skjer ved at tingretten selv har oppnevnt en sakkyndig, eller ved at en av partene har engasjert sakkyndig som ikke har vært inne i saken tidligere. I noen tilfeller har barneverntjenesten selv tatt initiativ til at tidligere sakkyndige har foretatt oppdaterte undersøkelser, for eksempel utredninger av små barn. I forberedelsen til tingrettsbehandlingen vil sakkyndigrapporter bli behandlet av de samme aktørene som for fylkesnemnda; det vil si den/de private part(er), barneverntjenesten og deres prosessfullmektiger. Da forhandlingene ved domstolen foregår på samme måte som i fylkesnemnd, vil den sakkyndiges arbeid oppnå omtrent den samme kvalitetssikring som i fylkesnemnda.

Utvalget framhever også at profesjonsforeningene for leger og psykologer har fagetiske råd som behandler klager på deres medlemmer. Utvalget viser til at Fagetisk råd i Norsk psykologforening har vært hyppig brukt som klageinstans på sakkyndige psykologers arbeid og deres rapporter i barnesaker. Utvalget legger til grunn at i de senere årene har rundt halvparten av alle tilmeldte saker til rådet vært klager på sakkyndig arbeid. Langt færre rapporter er skrevet av barnepsykiatere, med tilsvarende færre klager. Vurdering av sakkyndig arbeid i et fagetisk råd gjøres bare etter relevante etiske prinsipper og kun en mindre del har fått medhold i klagen på fagetisk grunnlag. Det fagetiske rådet har ikke mandat og er ikke sammensatt med spesiell kompetanse for å vurdere rent faglige spørsmål knyttet til sakkyndighet. Rådets vurdering berører derfor ikke rapportenes faglighet som sådan. En fagetisk klage kommer dessuten vanligvis etter at rapporten har vært brukt til saksbehandling.

Utvalget drøfter i NOU 2006: 9 også om medias rolle i barnevernsaker kan innebære noen form for kvalitetssikring eller rettssikkerhetsgaranti. For nærmere omtale av utvalgets redegjørelse for eksisterende kvalitetssikringstiltak, se utredningen kapittel 5.