3 Prospektplikt

3.1 Gjeldende rett

Krav om prospekt ved offentlig tilbud om å tegne eller kjøpe omsettelige verdipapirer er regulert i vphl. kapittel 5. Reglene gjennomfører rådsdirektiv 89/298/EØF (det første prospektdirektivet) og enkelte bestemmelser i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF (opptaksdirektivet). Det vises til omtale i NOU 1996: 2 om verdipapirhandel kapittel 10 og i Ot.prp. nr 29 (1996-97) om lov om verdipapirhandel kapittel 10.

Prospektplikt ved offentlig tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer

I vphl. § 5-1 første ledd er det fastsatt plikt til å utarbeide prospekt ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet og som gjelder et beløp større enn 40 000 euro. Tilsvarende gjelder ved førstegangs tilbud om kjøp av omsettelige verdipapirer som ikke er børsnoterte og hvor det ikke tidligere er utarbeidet prospekt, jf. vphl. § 5-1 annet ledd. Tilsvarende gjelder også ved tilbud om kjøp av børsnoterte verdipapirer når tilbudet fremsettes før det er gått tre måneder fra verdipapirene ble utstedt, jf. vphl. § 5-1 tredje ledd.

Med tilbud om tegning forstås invitasjon til deltakelse i forbindelse med utstedelse av nye omsettelige verdipapirer. Omsettelige verdipapirer er i vphl. § 1-2 tredje ledd definert som:

1. aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer,

2. obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på lånemarkedet,

3. alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør.

Med «varederivater» menes finansielle termin, opsjons- eller byttekontrakter knyttet til varer eller tjenester, jf. vphl. § 1-2 fjerde ledd. En derivatkontrakt som er gjenstand for omsetning på børs eller autorisert markedsplass regnes alltid som finansiell.

Unntak fra prospektplikt

Det er fastsatt enkelte unntak fra prospektplikten for visse typer tilbud og verdipapirer. Prospektplikten gjelder ikke tilbud som bare rettes til personer som investerer i verdipapirer som ledd i sin yrkesvirksomhet og som er registrert hos børsen som profesjonell investor, jf. vphl. § 5-2 første ledd. Videre gjelder prospektplikten ikke ved tilbud om erverv eller tegning av verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser med pålydende eller krav på vederlag på minst 40 000 euro, jf. vphl. § 5-2 annet ledd.

Prospektplikten kommer videre ikke til anvendelse ved tilbud som gjelder følgende verdipapirer, jf. vphl. § 5-3 første ledd:

1. obligasjoner utstedt av EØS-stat eller EØS-sentralbanker,

2. verdipapirer som utstedes ved bruk av rettigheter som nevnt i § 1-2 tredje ledd nr 3,

3. verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon, eller

4. Euroverdipapirer etter nærmere bestemmelse i forskrift fastsatt av børsen.

Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan gjøre unntak fra reglene i kapittel 5 ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål, jf. vphl. § 5-3 annet ledd.

Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan ifølge vphl. § 5-3 tredje ledd i enkeltvedtak helt eller delvis frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved tilbud som gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer, som

1. utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner,

2. utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol, dersom vedkommende juridiske persons innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti, eller

3. utstedes av juridiske personer som er stiftet i henhold til særlov og hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale regulering med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten.

Unntak som nevnt i vphl. § 5-3 tredje ledd kan også fastsettes av departementet i forskrift, jf. bestemmelsens fjerde ledd.

I vphl. § 5-4 er det fastsatt unntak fra prospektplikt ved tilbud fremsatt av et selskap til selskapets ansatte om kjøp eller tegning på særlige gunstige vilkår av verdipapirer utstedt av selskapet. Opplysninger i prospekt etter vphl. § 5-5 med tilhørende forskrifter skal være tilgjengelige for de ansatte på deres arbeidssted.

Prospektplikt ved opptak til notering og handel av omsettelige verdipapirer på børs og autorisert markedsplass

I børsloven § 5-6 annet ledd og § 6-7 annet ledd er det fastsatt plikt for utsteder som søker opptak til notering på hhv. børs og autorisert markedsplass til å utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnoteringen begynner.

Børsen kan ifølge børsloven § 5-6 annet ledd annet punktum bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.

Det er gitt nærmere regler om prospekter i børsforskrift 17. januar 1994 nr. 30. Prospekter for aksjer er nærmere regulert i børsforskriften del V. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis så langt de passer dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse, jf. børsforskriften § 1-2 første ledd. Børsforskriften kapittel 14 angir alminnelige regler for prospekter for aksjer, herunder regler om prospektets formål, styrets ansvar, kontroll av prospekt, offentliggjøring av prospekt, tillegg til prospekt og samordningsregler. Børsforskriften kapittel 15 inneholder regler om innholdet avprospekter for aksjer. Videre inneholder børsforskriften kapittel 16 til 19 regler om prospekter ved hhv. børsintroduksjoner, fusjoner, kapitalforhøyelser, fisjoner, erverv av virksomhet eller eiendel, tegningsretter til aksjer og kjøpsretter til aksjer.

Børsforskriften del VI inneholder regler om prospekter for lån. Det er gitt alminnelige regler for prospekter for lån i børsforskriften kapittel 20, herunder regler om prospektets formål, styrets ansvar, kontroll av prospekter, offentliggjøring av prospekter, tillegg til prospekter og samordningsregler.

Unntak fra prospektplikt ved opptak til notering

Det følger av børsloven § 5-6 annet ledd at utsteder som søker opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer, som hovedregel skal utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnoteringen begynner. Etter børsloven § 5-6 tredje ledd kan departementet gi nærmere regler om bl.a. utarbeidelse og offentliggjøring av prospekt. Det er fastsatt enkelte unntak fra prospektplikt ved opptak til børsnotering i børsforskriften. Etter børsforskriften § 16-1 annet ledd kan børsen gi fritak for plikten til å utarbeide introduksjonsprospekt for selskap, hvis aksjer har vært børsnotert i annen EØS-stat i minst tre år før søknaden om opptak til børsnotering, dersom selskapet utarbeider et dokument som nevnt i Rdir. 80/390/EØF art. 6 punkt 4 (tilsvarer Rdir. 2001/34/EØF art. 23 punkt 4). Bestemmelsen i børsforskriften § 14-6 om tillegg til prospekt gjelder tilsvarende for dette dokumentet. Tilsvarende dispensasjonsadgang gjelder ved søknad om børsnotering av obligasjoner som utstedes av låntager hvis obligasjoner eller aksjer har vært notert i en annen EØS-stat, se børsforskriften § 20-3 annet ledd. Etter børsforskriften § 20-3 tredje ledd får bestemmelsene i børsforskriften §§ 20-5 (kontroll av prospekt), 20-6 (offentliggjøring av prospekt) og 20-7 (tillegg til prospekt) tilsvarende anvendelse på dokumentet som utarbeides i henhold til § 20-3 annet ledd.

Etter børsforskriften § 18-1 første ledd er det ikke prospektplikt dersom pålydende eller markedsverdien av aksjene som utstedes utgjør mindre enn 10 prosent av tilsvarende verdi av aksjekapitalen av de noterte aksjene i samme klasse. Børsen avgjør i tvilstilfelle om flere kapitalforhøyelser skal anses som én kapitalforhøyelse i forhold til 10 prosents regelen, jf. børsforskriften § 18-1 tredje ledd.

3.2 EØS-rett

Plikt til å utarbeide prospekt

Prospektdirektivet skal bidra til harmonisering av krav til utforming, godkjenning og spredning av det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til omsetning på et regulert market i en medlemsstat, jf. direktivet art. 1 nr. 1.

Medlemslandene kan ikke gi tillatelse til at verdipapirer legges ut til offentlig tegning på deres territorium uten at det på forhånd er utformet et prospekt, jf. direktivet art. 3 nr. 1. Medlemslandene skal også sikre at prospekter offentliggjøres ved hvert opptak av verdipapirer til notering på regulert marked beliggende i eller utøver virksomhet i på deres territorium, jf. direktivet art. 3 nr. 3.

Det er gitt unntak fra prospektplikten etter direktivet for enkelte typer tilbud (jf. direktivet art. 3 nr. 2, se punkt 4.1 nedenfor) og for enkelte typer verdipapirer (jf. direktivet art. 4, se punkt 4.2 nedenfor).

«Verdipapirer» er i direktivet art. 2 nr. 1 a) definert som omsettelige verdipapirer som nevnt i rådsdirektiv 93/22/EØF om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (ISD-direktivet) art. 1 nr. 4. I ISD-direktivet art. 1 nr. 4 defineres «omsettelige verdipapirer» på følgende måte:

• aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer,

• obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på kapitalmarkedet, og

• alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør.

Definisjonen av verdipapirer i prospektdirektivet omfatter ikke pengemarkedsinstrumenter som definert i ISD-direktivet art. 1 nr. 5 med en løpetid på mindre enn 12 måneder. Ifølge ISD-direktivet art. 1 nr. 5 menes med pengemarkedsinstrument «de typer instrumenter som vanligvis omsettes på pengemarkedet».

I prospektdirektivet skilles det mellom to kategorier av verdipapirer, henholdsvis «equity securities» (benevnes her aksjerelaterte verdipapirer) og «non-equity securities» (benevnes her ikke-aksje-relaterte verdipapirer). Som «equity securities» anses ifølge direktivet art. 2 nr. 1 b):

«shares and other transferable securities equivalent to shares in companies, as well as any other type of transferable securities giving the right to acquire any of the aforementioned securities as a consequence of their being converted or the rights conferred by them being exercised, provided that securities of the latter type are issued by the issuer of the underlying shares or by an entity belonging to the group of the said issuer.»

Som «non-equity securities» regnes alle verdipapirer som ikke faller inn under definisjonen av equity securities, jf. direktivet art. 2 nr. 1 c). Definisjonen er bl.a. nærmere omtalt i fortalen punkt 12.

Med «offentlig tilbud» forstås i følge direktivet art. 2 nr. 1 d) henvendelse til personer, uansett form og måte, der det fremlegges tilstrekkelige opplysninger om vilkårene for tilbudet og verdipapirene, til at en investor kan velge å kjøpe eller tegne papirene. Denne definisjonen skal også gjelde ved plassering av verdipapirer gjennom finansielle mellommenn.

Prospektdirektivet erstatter bl.a. prospektreglene i Rdir. 2001/34 om vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på fondsbørs og opplysninger som skal offentliggjøres om disse verdipapirene (børsdirektivet). Gjennom nytt prospektdirektiv utvides prospektplikten til å gjelde ved opptak til notering på andre regulerte markeder enn børs. Med «regulert marked» menes ifølge prospektdirektivet art. 2 nr. 1 j) regulert marked som nevnt i ISD-direktivet art. 1 nr. 13. Ifølge denne bestemmelsen menes med «regulert marked» «et marked for finansielle instrumenter omhandlet i del B i vedlegget, som er oppført på listen omhandlet i artikkel 16, satt opp av den medlemsstat som etter artikkel 1 nr. 6 c) er hjemstaten, som fungerer regelmessig, som karakteriseres ved at det finnes bestemmelser som vedkommende myndigheter har gitt eller godkjent og som fastlegger vilkårene for hvordan markedet skal virke, vilkårene for adgang til markedet samt, når direktiv 79/279/EØF får anvendelse, de vilkår for opptak til notering som der er fastsatt og, når nevnte direktiv ikke får anvendelse, de vilkår et finansielt instrument skal oppfylle for at det faktisk kan omsettes på markedet, der det kreves at alle krav om rapportering og åpenhet fastlagt etter artikkel 20 og 21 blir oppfylt».

Etter prospektdirektivet art. 2 nr. 1 g) menes med «kredittinstitusjon» foretak som definert i Europaparlamentets og rådets direktiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet (det konsoliderte bankdirektivet) art. 1 nr. 1 a). Definisjonen omfatter bl.a. norske institusjoner som har konsesjon som bank eller finansieringsforetak, jf. sparebankloven § 1, forretningsbankloven § 1 og finansieringsvirksomhetsloven § 1-3, jf. § 1-4 og § 1-2.

Med «verdipapirer som utstedes løpende eller gjentatte ganger» menes utstedelser av verdipapirer av samme type og/eller samme klasse, som foretas minst to ganger i løpet av en 12 måneders periode, jf. direktivet art. 2 nr. 1 punkt 1.

Tilbud og opptak til notering som faller utenfor direktivets anvendelsesområde

EØS-prospektplikten gjelder ikke ved følgende verdipapirer, jf. art. 1 nr. 2 (oversettelse hentet fra rapporten punkt 7.1):

1. andeler utstedt av foretak for kollektiv investering av annen type enn «lukket»,

2. ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en medlemsstat, av en medlemsstats lokale myndigheter, offentlige internasjonale organer der én eller flere medlemsstater er medlem, Den europeiske sentralbanken eller medlemsstatenes sentralbanker,

3. kapitalandeler i medlemsstatenes sentralbanker,

4. verdipapirer ubetinget og ugjenkallelig garantert av en medlemsstat eller medlemsstatens lokale myndigheter,

5. verdipapirer utstedt av statsanerkjente organisasjoner med lovbestemte vedtekter eller av statsanerkjente ideelle organisasjoner, med sikte på å innhente midler til allmennyttige formål,

6. ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes løpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner forutsatt at disse verdipapirene:

   1. ikke er ansvarlige lån, konvertible eller ombyttelige

   2. ikke gir rett til å tegne eller erverve andre verdipapirer og ikke er knyttet til et derivat

   3. sikrer tilbakebetaling av innlånet

   4. ikke gir rett til dekning etter innskuddsgarantiordning i henhold til Rdir. 94/19/EF

7. ikke-fungible aksjer hvis hovedformål er å gi innehaveren rett til å benytte en leilighet eller annen form for fast eiendom eller en del av den, og hvor aksjene ikke kan selges uten at denne retten bortfaller,

8. verdipapirer inkludert i et tilbud med et totalbeløp på under 2 500 000 euro, beregnet i en periode på 12 måneder,

9. nærmere angitte «bostadsobligationer» som utstedes av finansinstitusjoner i Sverige, og

10. ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes løpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, og som gjelder et totalbeløp på under 50 000 000 euro beregnet i en periode på 12 måneder, og forutsatt at disse verdipapirene:

    1. ikke er ansvarlige lån, konvertible eller ombyttelige,

    2. ikke gir rett til å tegne eller erverve andre verdipapirer og ikke er knyttet til et derivat.

EØS-prospektplikten får ikke anvendelse på obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter som definert i ISD art. 1 nr. 5 med en løpetid på under 12 måneder, jf. prospektdirektivet art. 1 nr. 1 a).

I prospektdirektivet art. 3 nr. 2 og art. 4 er det fastsatt unntak fra prospektplikten for hhv. enkelte typer tilbud og enkelte verdipapirer. Det vises til omtale i kapittel 4.

3.3 Prospektplikt ved offentlige tilbud og opptak til notering innenfor prospektdirektivets anvendelsesområde

3.3.1 Arbeidsgruppens forslag

3.3.1.1 Generelt

Arbeidsgruppen har foreslått å gjennomføre EØS-forpliktelsene som følger av nytt prospektdirektiv med utfyllende rettsakter fastsatt av Kommisjonen ved endringer i verdipapirhandelloven kapittel 5. Arbeidsgruppen foreslår at utfyllende bestemmelser fastsettes i forskrift.

Når det gjelder forholdet mellom direktivet og nasjonal rett, uttaler arbeidsgruppen bl.a. (rapporten kapittel 2):

«Direktivet er et såkalt fullharmoniseringsdirektiv. Medlemsstatene kan ikke vedta avvikende bestemmelser for de tilbud og/eller søknad om opptak til notering som faller inn under direktivets anvendelsesområde. Dette gjelder uavhengig av om de nasjonale bestemmelsene anses som strengere eller lempeligere enn direktivet. Derimot er det åpent for nasjonal regulering utenfor det som er definert som direktivets anvendelsesområde. Det fremgår også av punkt 15 i fortalen til direktivet, at direktivet ikke er til hinder for at myndighetene eller en markedsplass pålegger andre særskilte opplysningskrav i forbindelse med opptak til omsetning på regulert marked (særlig mht. prinsipper for eierstyring og selskapsledelse). Slike krav kan likevel ikke direkte eller indirekte legge restriksjoner på utarbeidelsen, innholdet eller publiseringen av et prospekt godkjent iht. direktivet.

EU-direktivene, herunder Prospektdirektivet, representerer et felles regelverk for en rekke stater med ulik rettstradisjon og ulike finansmarkeder. Ved gjennomføring av Prospektdirektivet i norsk lovgivning legger arbeidsgruppen til grunn at det skal ses hen til norsk rettstradisjon. Dette gjelder både mht. systematisk oppbygging av regelverket og begrepsbruken ved utformingen av de enkelte bestemmelser.»

3.3.1.2 Prospektplikt

Arbeidsgruppen omtaler direktivets anvendelsesområde når det gjelder prospektplikt ved offentlige tilbud og opptak til notering i rapporten punkt 6.2. Generelt sett finner arbeidsgruppen at direktivets anvendelsesområde i stor grad er det samme som gjeldende bestemmelser i verdipapirhandelloven kapittel 5 og børsregelverket, jf. rapporten punkt 6.2.1. Arbeidsgruppen viser imidlertid til at flere tilbud er prospektpliktige etter direktivet, bl.a. om kjøp av verdipapirer, enn hva som følger av gjeldende rett.

Opptak til notering på regulert marked

Arbeidsgruppen foreslår at det fastsettes krav til utarbeidelse av prospekt ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på norsk børs eller autorisert markedsplass, jf. utkast til vphl. § 5-2. Prospektplikten vil etter forslaget gjelde uavhengig av om slikt opptak forutsetter en søknad. Forslaget innebærer at det ved kapitalforhøyelser i aksjeselskap med noterte aksjer må utarbeides prospekt selv om opptak av de nyutstedte aksjene etter gjeldende regler ikke forutsetter noen søknad fra utsteder. Arbeidsgruppen uttaler bl.a. (jf. rapporten punkt 6.2.2):

«Direktivet fastsetter prospektplikt ved opptak av verdipapirer til notering på regulert marked. Som «regulert marked», regnes autoriserte markedsplasser og børser etter børsloven § 2-1 fjerde ledd, jf ISD art. 1(13). Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr 73 (1999-2000) om lov om børsvirksomhet m.m. s. 37.

I dag er det kun Oslo Børs som er gitt konsesjon som verdipapirbørs etter børsloven § 5-6, og som kan anses som «regulert marked» i ISD»s forstand. Det er ikke gitt konsesjon til autoriserte markedsplasser for verdipapirer. Situasjonen i det norske markedet kan bli endret. Prospektreglene må dermed gjelde ved notering på børs eller autorisert markedsplass. Prospektreglene vil ikke gjelde «opptak av verdipapirer» i informasjonssystemer som ikke anses som regulert marked. Dette gjelder for eksempel Fondsmeglerforbundets informasjonssystem og såkalte «gråmarkedslister» hos informasjonsdistributører.

Børsloven regulerer også markedsplasser for varederivater. Prospektdirektivet vil imidlertid ikke omfatte opptak til notering av varederivater, da disse faller utenfor definisjonen av omsettelige verdipapirer i ISD art. 1(4). På denne bakgrunn legger arbeidsgruppen til grunn at det faller utenfor gruppens mandat å foreslå prospektregler ved notering av slike derivater.»

Offentlige tilbud (tegning og kjøp)

I samsvar med direktivet foreslår arbeidsgruppen at det fastsettes krav til å utarbeide prospekt ved offentlige tilbud om tegning og kjøp av omsettelige verdipapirer, jf. prospektdirektivet art. 2 nr. 1 d) og utkast til vphl. § 5-1. Etter forslaget vil prospektplikten ved tilbud om kjøp av omsettelige verdipapirer gjelde uavhengig av om det gjelder et «førstegangs» tilbud og uavhengig av om verdipapirene er børsnoterte eller om det har gått mindre enn tre måneder fra verdipapirene ble utstedt (jf. rapporten punkt 6.2.3.1).

Persongrense

Arbeidsgruppen foreslår at alle offentlige tilbud som rettes til 100 personer eller flere skal omfattes av prospektreglene. Arbeidsgruppen uttaler (jf. rapporten punkt 6.2.3.2):

«Dagens prospektregler gjelder tilbud som rettes til flere enn 50 personer. Denne begrensningen kan ses som en del av definisjonen av hva som skal anses som et «offentlig» tilbud. Direktivet gjør unntak fra prospektplikten for tilbud som rettes til færre enn 100 personer. Innenfor Prospektdirektivets anvendelsesområde kan altså grensen ikke settes lavere. Spørsmålet her er om samme grense skal gjelde for nasjonale regler. Dette unntaket hører systematisk under pkt. 9.2.3. Arbeidsgruppen har i tråd med gjeldende bestemmelse funnet det hensiktsmessig å omtale spørsmålet her.

Dagens grense på 50 personer er i en viss grad historisk betinget. I utgangspunktet var prospektreglene knyttet til tilbud fremsatt overfor en «ubestemt krets». I praksis ble det da foretatt kontroll av prospekter rettet til flere enn 50 personer. I NOU 1990:6 ble det foreslått en grense på 30 personer. I Ot.prp. nr 72 (1990-91) la imidlertid departementet til grunn at gjeldende praksis med en grense på 50 personer i hovedsak hadde fungert tilfredsstillende, og at denne grensen derfor burde tas inn i verdipapirhandelloven.

Arbeidsgruppen har ikke grunnlag for å vurdere om dagens persongrense kan sies å ha fungert tilfredsstillende eller ikke. I praksis antas imidlertid persongrensen å være mest relevant når det gjelder kapitalutvidelser i aksjeselskaper. Ved utleggelse av obligasjonslån antas det at unntakene for lån som legges ut i enkeltstørrelser over et visst beløp, samt unntak for tilbud rettet mot profesjonelle investorer, i stor grad har medført at prospektreglene ikke har kommet til anvendelse.

For tilbud som faller inn under direktivets anvendelsesområde vil det ikke kunne fastsettes krav til prospekt for tilbud som rettes til færre enn 100 personer. Utstedere og andre tilbydere vil dermed i utgangspunktet unngå kostnadene ved utarbeidelse av prospekt, der prospektet faller inn under direktivets anvendelsesområde, men rettes til færre enn 100 personer. For enkelte typer tilbud antas det likevel at investorene vil forutsette utfyllende informasjon i form av et prospekt.

Arbeidsgruppen antar at også andre EØS-land vil vurdere en persongrense for prospektplikt etter nasjonale regler i samsvar med direktivet. Etter det gruppen er kjent med, er det imidlertid få land som har konkludert med hensyn til hvordan de vil gjennomføre Prospektdirektivet. Det er derfor vanskelig å ha noen sikker formening på dette punktet. I den grad det overhode utvikler seg noen felles persongrense i EØS-området, anses det naturlig at denne blir fastsatt til 100 personer. En eventuell felles regelutvikling på dette punktet tilsier etter arbeidsgruppens syn, at grensen i det norske regelverket fastsettes i samsvar med direktivet.

Etter en helhetsvurdering foreslår arbeidsgruppen at persongrensen settes til 100 personer for alle tilbud som vil omfattes av prospektreglene. Arbeidsgruppen ser ikke grunn til at tilbud som faller utenfor direktivets anvendelsesområde skal behandles annerledes i relasjon til persongrensen enn tilbud som faller innenfor.»

Tilbud

Når det gjelder hva som kan anses som et «tilbud», uttaler arbeidsgruppen bl.a. (jf. rapporten punkt 6.2.3.3):

«I tråd med direktivets definisjon legger arbeidsgruppen til grunn, at enhver henvendelse som inneholder opplysninger som er tilstrekkelig til at en investor kan ta stilling til vilkårene for tilbudet og verdipapirene som tilbys, vil anses som et offentlig tilbud dersom tilbudet er rettet til 100 personer eller flere. Det avgjørende for om det kan sies å foreligge et «tilbud» i verdipapirhandellovens forstand vil være om «tilbudet» inneholder tilstrekkelig informasjon til at mottakeren vil være bundet av en aksept av tilbudet. Dette innebærer at bestemmelsene ikke omfatter mer uformelle henvendelser om fremtidige tilbud hvor en rekke forhold fortsatt er uavklart. Arbeidsgruppen legger til grunn at begrepet «offentlig tilbud som rettes til flere enn 100 personer», vil omfatte enhver henvendelse som gir tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til et tilbud.

Etter art. 4(1)(c) og 4 (2)(d) er det på visse vilkår unntak fra prospektplikten ved tilbud av aksjer i forbindelse med fusjon av selskaper. I dette kan synes å ligge en forutsetning om at aksjer som tilbys ved fusjon kan anses som et offentlig tilbud.

Fusjon etter de norske aksjelovene skjer uten individuelle aksepter, og det foreligger derfor ikke et tilbud om tegning i vanlig språklig forstand. Det «tilbud» som gis ved fusjon er kun en invitasjon til å stemme over forslaget om fusjon. Tegningen skjer automatisk for alle aksjonærene i overdragende selskap dersom fusjonsforslaget oppnår tilstrekkelig flertall på generalforsamlingen. Tilsvarende gjelder ved utstedelse av aksjer ved fisjon med likedeling, fondsemisjoner, aksjesplitt og bytte av aksjer i en aksjeklasse mot aksjer i en annen aksjeklasse uten at aksjekapitalen forhøyes.

Prospektdirektivets unntak for verdipapirer som tilbys i forbindelse med fusjon representerer en videreføring av tilsvarende unntak i Rdir. 89/298. I NOU 1996:2 (se s.149) foreslo Verdipapirlovutvalget et unntak for fusjon i samsvar med direktivet, men uten å ta stilling til om fusjon i utgangspunktet kunne anses som et «tilbud». På den annen side la utvalget til grunn at fondsemisjon ville falle utenfor reglene om emisjonskontroll, idet det ikke innbys til tegning, men kun foretas en generalforsamlingsbeslutning.

Arbeidsgruppen legger til grunn at generalforsamlingsbeslutninger som medfører tildeling av aksjer uten uttrykkelig aksept fra den enkelte aksjeeier/investor ikke kan anses som et tilbud i Prospektdirektivets forstand. I andre land med andre selskapsrettslige regler antas det at fusjon vil kunne gjennomføres for eksempel ved at aksjeeierne gis en valgrett mellom å motta kontanter og å motta nyutstedte aksjer som vederlag. I slike tilfeller, der tildeling av aksjer forutsetter en aksept fra hver enkelt investor, vil også tilbud om aksjer i forbindelse med fusjon anses som et tilbud i relasjon til prospektreglene. Som det fremgår i punkt 9.2.9 har arbeidsgruppen derfor funnet det nødvendig å fastsette et unntak i samsvar med direktivet, selv om fusjon etter norske regler ikke vil anses som et tilbud som medfører prospektplikt.»

Plassering gjennom mellommenn

Når det gjelder prospektplikt ved plassering av verdipapirer gjennom mellommenn, uttaler arbeidsgruppen (jf. rapporten punkt 6.2.3.4):

«I direktivets art. 3(2) siste avsnitt er det presisert at plassering av verdipapirer gjennom finansielle mellommenn også skal anses som offentlig tilbud. Presiseringen skal hindre en omgåelse av prospektplikten. Arbeidsgruppen antar at bestemmelsen kan være aktuell der et verdipapirforetak har tegnet seg i en kapitalforhøyelse for egen regning. Ved videresalg vil dette være å anse som et offentlig tilbud dersom det er rettet til flere enn 100 personer. Tilbudet vil da være prospektpliktig. Arbeidsgruppen anser det derfor unødvendig å ta inn presiseringen i det norske regelverket, se også punkt 9.2.6.

Arbeidsgruppen legger for øvrig til grunn at det må skilles mellom verdipapirforetak som formidlere og verdipapirforetak som aktive forvaltere på vegne av kundene. Dersom et tilbud rettes til et verdipapirforetak, og foretaket deretter formidler tilbudet til sine kunder på individuell basis, vil det antall kunder verdipapirforetaket kontakter måtte medregnes i forhold til den foreslåtte grensen på 100 personer. Dette gjelder uavhengig av om verdipapirforetaket formidler tilbudet direkte til sine kunder eller aksepterer tilbudet for egen regning, for deretter innen kort tid å videreformidle verdipapirene til sine kunder. Situasjonen er imidlertid annerledes dersom et verdipapirforetak har et aktivt forvaltningsmandat fra flere av sine kunder, som innebærer at foretaket etter eget skjønn kan akseptere det aktuelle tilbudet på vegne av kundene. I slike tilfeller mener arbeidsgruppen at verdipapirforetaket skal regnes som én investor i forhold til persongrensen, slik Oslo Børs har tolket bestemmelsen, jf Børssirkulære 18/97.»

3.3.1.3 Omsettelige verdipapirer

Arten av verdipapirer

Etter forslaget vil prospektreglene gjelde omsettelige verdipapirer som definert i ISD art. 1 nr. 4 med unntak av pengemarkedsinstrumenter som nevnt i ISD art. 1 nr. 5, som har en løpetid på mindre enn 12 måneder, jf. direktivet art. 2 nr. 1 a).

Arbeidsgruppen har vurdert om tilbud om kjøp av standardiserte opsjoner og terminer vil omfattes av prospektplikt, jf. prospektdirektivet art. 2 nr. 1 a) og ISD-direktivet art. 1 nr. 4 og 5. Arbeidsgruppen viser til verdipapirlovutvalgets uttalelser NOU 1996: 2 om omfanget av prospektplikten etter Rdir. 89/298, og uttaler bl.a. (jf. rapporten punkt 6.2.4.1):

«Prospektdirektivet har i utgangspunktet det samme anvendelsesområdet som Rdir. 89/298, for så vidt gjelder den generelle definisjonen av «verdipapirer». Verdipapirlovutvalget la til grunn at standardiserte opsjoner og terminer faller utenfor fordi det ikke ble foretatt noen tradisjonell emisjon i disse verdipapirene. De nye prospektreglene vil også gjelde ved tilbud om kjøp av omsettelige verdipapirer. Spørsmålet er derfor om tilbud om kjøp av standardiserte opsjoner og terminer vil omfattes av prospektplikt.

Etter arbeidsgruppens syn vil ikke standardiserte opsjoner og terminer, slik disse handles på Oslo Børs i dag, anses som «omsettelige verdipapirer» etter definisjonen i ISD. Dette fordi de ikke handles som verdipapirer hvor det utstedes et bestemt antall i førstehåndsmarkedet som siden handles i annenhåndsmarkedet. Hver termin/opsjonskontrakt oppstår først når kjøper (tegner) finner en selger (utsteder) på børsen eller utenom børs, og inngår en avtale om kjøp/salg. Etter inngåelse løper kontrakten til bortfall, innløsning, eller til stengning gjennom kjøp av en motsatt posisjon. Noen annenhåndshandel av disse foregår således ikke.

Behovet for prospekter synes heller ikke å være tilstede ettersom kontraktsspesifikasjonene vil være uttømmende regulert i derivatregelverket, mens underliggende verdipapir eller indeks vil være opplyst gjennom den underliggende notering, jf vilkåret for børsnotering i børsloven § 5-6 første ledd fjerde pkt.

Dersom standardiserte opsjoner eller terminer gjøres omsettelige vil de omfattes av definisjonen i vphl § 1-2, tredje ledd nr 3 (andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til kontantoppgjør). Arbeidsgruppen legger til grunn at omsettelige opsjoner og terminer kan anses å gi rett til å erverve det underliggende verdipapiret ved «ombytting» eller gi rett til kontantoppgjør.

Arbeidsgruppen antar at standardiserte opsjoner og terminer som gjøres omsettelige vil kunne omfattes både av definisjonen av omsettelige verdipapirer i vphl § 1-2 tredje ledd nr 3 og av definisjonene av finansielle terminkontrakter (§ 1-2 annet ledd nr 4) og opsjoner (§ 1-2 annet ledd nr 7). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at denne vurderingen ikke synes å være fullt i samsvar med Finansdepartementets uttalelser i Ot. prp. Nr 39 (2001-2002) punkt 18.4.

I motsetning til etter Rdir. 89/298 omfattes også kjøpsretter som gir rett til kontantoppgjør av Prospektdirektivet. I vphl § 5-1 annet ledd er det i dag gitt et uttrykkelig unntak for slike kjøpsretter, se NOU 1996:2 s. 142-143. Arbeidsgruppen legger til grunn at dette unntaket må oppheves for så vidt gjelder tilbud som omfattes av direktivets anvendelsesområde. Gruppen finner ikke grunn til å legge en annen definisjon av verdipapirer til grunn for tilbud som faller utenfor direktivets anvendelsesområde.

Arbeidsgruppen foreslår at bestemmelsen i vphl kapittel 5 skal gjelde offentlige tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer slik disse er definert i vphl § 1-2 tredje ledd.

Prospektreglene vil dermed omfatte offentlige tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige opsjoner, terminer og tegningsretter som gir rett til å erverve eller tegne et omsettelig verdipapir eller som gir rett til et kontantoppgjør. Det innføres dermed prospektkrav bl.a. for såkalte warrants, som omsettes på Oslo Børs i dag.

I direktivet skilles det for øvrig mellom «equity securities» og «non-equity securities». Skillet er relevant i forhold til bestemmelser om avgrensning av direktivets anvendelsesområde, unntak fra direktivet, krav til opplysninger i prospekt og i relasjon til hvilket lands myndighet som skal kontrollere prospektet. Som nevnt i punkt 6.1.4 bruker arbeidsgruppen begrepet «aksjerelaterte verdipapirer» om «equity securities» og «ikke-aksjerelaterte verdipapirer» om «non-equity securities». Arbeidsgruppen legger til grunn at aksjerelaterte verdipapirer blant annet vil omfatte aksjer, grunnfondsbevis (verdipapir sidestilt med aksjer), konvertible obligasjoner, og kjøps- og tegningsretter til aksjer utstedt av selskapet selv. Ikke-aksjerelaterte verdipapirer vil blant annet omfatte obligasjoner og kjøps- og tegningsretter utstedt av andre enn utsteder av det underliggende verdipapiret.»

Adgangen til å begrense omsetteligheten

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at det er en forutsetning for prospektplikt at de aktuelle verdipapirene er omsettelige. Arbeidsgruppen uttaler bl.a. (jf. rapporten punkt 6.2.4.2):

«Aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer faller inn under definisjonen av «omsettelige verdipapirer». Tilsvarende gjelder obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på lånemarkedet. Når det gjelder andre verdipapirer som gir rett til å erverve de nevnte instrumenter er det en uttrykkelig forutsetning at disse «normalt omsettes». Ved praktiseringen av dagens prospektregler er det reist spørsmål ved i hvilken grad aksjer, obligasjoner og verdipapirer som gir rett til erverv av disse, i tegningsvilkår, vedtekter eller avtale, kan gjøres uomsettelige og dermed falle utenfor prospektplikten. Spørsmålet er bl.a. praktisk ved etablering av kommandittselskaper der det i mange tilfeller er vedtektsfestet at aksjene i komplementarselskapet bare kan selges sammen med kommandittandelen. Spørsmålet har vært diskutert i arbeidsmøte med EU-kommisjonen 26. april 2004, hvor det ble muntlig bekreftet av representanter fra Kommisjonen at verdipapirer hvis omsettelighet er begrenset, ikke faller inn under definisjonen av omsettelige verdipapirer i Prospektdirektivet. Arbeidsgruppen legger etter dette til grunn at det er en forutsetning for prospektplikt at de aktuelle verdipapirene er omsettelige. Dette gjelder uavhengig av om verdipapirene er aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer.»

3.3.2 Høringsinstansenes merknader

Generelle merknader

FNH er positive til arbeidsgruppens forslag, og uttaler bl.a.:

«... generelle inntrykket at arbeidsgruppen med sin rapport og forslag til implementering har gjort et solid juridisk håndverk. Det ser også ut til at man har vært seg bevisst de kommersielle interessene og behovene som gjør seg gjeldende for å sikre næringslivets konkurranseevne. Dette virker betryggende, og innebærer at FNH i hovedsak ser positivt på arbeidsgruppens forslag til implementering av EU-direktivet.»

FNH mener det bør sees hen til hvilke løsninger andre land velger ved gjennomføring av direktivet i norsk rett. FNH uttaler bl.a.:

«Vi registrerer at prospektdirektivet er et såkalt fullharmoniseringsdirektiv som altså innebærer at Norge som hovedregel ikke kan innføre strengere eller mer lempelige krav enn det som følger av direktivet. Likevel dreier det seg ikke bare om et rent oversettelsesarbeid. Direktivet skal innpasses i et allerede eksisterende og omfattende regelverk innenfor særlig verdipapir- og børslovgivning, og vi har oppfattet det slik at man tar sikte på å følge opp norske rettstradisjoner. FNH er opptatt av at man bør, der det finnes valgmuligheter, så langt mulig se hen til løsninger for eksempel valgt i andre land vi har mye økonomisk samkvem med, kanskje særlig de nordiske land.»

FNH mener det ville være en fordel at alle prospektreglene som omhandler nasjonale prospekter, blir samlet i en og samme forskrift, og da i prospektforskriften, jf. forslaget til slik forskrift under punkt 27.3 side 98 i arbeidsgruppens rapport.

Den Norske Advokatforening har merknader til forslagets redaksjonelle utforming og uttaler bl.a.:

«Etter vårt syn kunne lovendringene med hell vært bygget opp slik at man klarere skilte mellom EØS-prospekter (prospekter som etter direktivet skal underlegges prospektplikt) og nasjonale prospekter.

Dette ville hatt en klargjørende og pedagogiske effekt, både for norske og utenlandske aktører. Flere norske aktorer vil erfaringsmessig gjennomføre emisjoner som berører flere jurisdiksjoner, og en norsk implementeringslov vil her kunne bidra til en enkel tilgang til det som er felles i de europeiske regimer. Sett fra utenlandske aktørers side er det bl.a. viktig at disse oppfatter det norske regelverket som «EØS-tilpasset». Nettopp for små land som Norge, kan betydningen av dette neppe undervurderes.

En annen systematikk ville tilsi at man for EØS-prospektkravene i større grad la til grunn direktivets egen systematikk hva angår prospektplikt og unntaksbestemmelser, jf direktivets artikler 1 (2), 2 (1) a, 3 (2) og 4. Her går det et skille mellom (1) generelt anvendelsesområde med tilhørende generelle unntak, (2) prospektplikten for tilbud med tilhørende særskilte unntak og (3) prospektplikten med noteringer i regulert marked med tilhørende unntak. Videre er det en rekke andre direktivbestemmelser som vi tror man mer bokstavrett kunne implementert i norsk rett, jf. nedenfor.

En mer direktivtilpasset struktur vil total sett medføre flere norske lovbestemmelser, selv om det ville gi en viss forenkling av utkastets § 5-3 og 5-4. Vi mener imidlertid at det vesentligste er å sikre en implementeringslovgivning som på en enkel måte viser hvordan den norske loven forholder seg til direktivets fullharmoniseringskrav, herunder hvor man finner de særlige nasjonale regler, jf. merknader nedenfor.

Etter vårt syn er det således grunn til redaksjonelt å klarere markere gjennom egne paragrafer og definisjoner hvilke bestemmelser som fastsetter nasjonale prospektkrav og hvilke som implementerer direktivets fullharmoniseringsbestemmelser. Behovet for slik klarhet har bl.a. bakgrunn i at direktivet, slik vi leser det, legger opp til en modell med gjensidig anerkjennelse («E0S-pass» for prospekter) kun så langt det gjelder prospekter som omfattes av direktivets bestemmelser, samt visse, men ikke alle, andre prospekter. En slik struktur vil også få klarere frem enkelte tolkingsmessige problemstillinger som knytter seg til forslaget, jf. nedenfor.»

Den norske Revisorforeningviser til at innføring av prospektdirektivet i Norge får konsekvenser for revisors bekreftelser og arbeidsoppgaver, men at dette ikke er vurdert i høringsnotatet. De uttaler bl.a.:

«Revisor har for prospekter vedrørende ulike verdipapirer oppgaver og plikter knyttet til bekreftelse av historisk finansiell informasjon, proformatall, delårsrapporter og resultatprognoser for fremtiden. Vi kan ikke se at disse forholdene er vurdert i høringsforslaget.

Revisors bekreftelser fremkommer ikke direkte av loven, men følger av forslaget til endret § 5-12 annet ledd i verdipapirhandelloven «EØS-prospekt skal inneholde de opplysninger som fremgår av EU-kommisjonens forordning nr 809/2004.» Som vedlegg til høringsforslaget følger oversettelser av enkelte deler av forordningen. Vi er noe usikker på oversettelsen og status til disse vedleggene. Revisorbekreftet informasjon er en sentral del av den finansielle informasjonen i et prospekt og har dermed stor betydning for tillit til informasjonen og hvordan kapitalmarkedet vil reagere på prospektene. Vi ber derfor om at revisors oppgaver og plikter blir nærmere drøftet av departementet.»

Prospektplikt ved offentlige tilbud og opptak til notering innenfor prospektdirektivets anvendelsesområde

Brønnøysundregistrene har reist spørsmål om begrepet «omsettelige verdipapirer» må tolkes slik at det omfatter kommandittistens andel i et kommandittselskap, og ber om en avklaring av dette i forbindelse med gjennomføringen av det nye prospektdirektivet med tilhørende forordning. Dersom kommandittandeler ikke omfattes, uttaler Brønnøysundregistrene at bestemmelsene i foretaksregisterloven §§ 4-4 bokstav g) femte punktum og 5-1 fjerde ledd første punktum bør endres tilsvarende.

Brønnøysundregistrene har videre reist spørsmål om enhver begrensing av verdipapirets omsettelighet (for eksempel gjennom vedtekter eller aksjonæravtale) innebærer at verdipapiret ikke kan anses som et «omsettelig verdipapir» i forhold direktivet. Brønnøysundregistrene viser til at arbeidsgruppen ser ut til å besvare dette bekreftende, og bemerker at det strider mot dagens ordning. De foreslår derfor at spørsmålet vurderes nærmere.

Advokatforeningen bemerker at det i definisjonen i § 1-2 bør vises til «andre omsettelige verdipapirer». Advokatforeningen uttaler at det neppe er korrekt å oversette begrepet «credit institutions» med «finansinstitusjon», jf. særdefinisjonen av kredittinstitusjoner i lov om finansieringsvirksomhet. Det vises til at ikke alle finansinstitusjoner omfattes av denne definisjonen, men at det motsatte fremgår av utkast til vphl. §§ 5-3 og 5-4.

Advokatforeningen har videre reist spørsmål om det ved beregningen av personkretsen et tilbud rettes mot, er grunnlag for å regne flere kunder representert av samme forvalter som en person, jf. rapporten side 21 og direktivet art. 3 nr. 2 bokstav b). Advokatforeningen mener det ikke er åpenbart at en aktiv forvalter faller utenfor.

Personkretsen

Advokatforeningenuttaler bl.a.:

«Unntaket skal i følge direktivets artikkel 3 (2) (b) gjelde for et tilbud «addressed to fewer than 100 natural or legal persons per Member State, other than qualified investors». Lovforslaget i § 5-1 er derimot utformet slik at det kun er dersom et tilbud «rettes til flere enn 100 personer» i det norske verdipapirmarkedet, at prospektplikt foreligger. Her er det altså ikke samsvar. Dersom et tilbud rettes mot akkurat 100 personer, så vil dette generelt gå fri fra prospektplikt etter den norske loven, mens direktivet kun hjemler fritak for tilbud rettet mot 99 eller færre. Dette kan synes som en detalj, men kan i praksis meget vel komme på spissen når spørsmålet er om en investor til kan kontaktes av den som ønsker å «fylle» en emisjon.

Dette viser etter vårt syn farene med en implementeringsteknikk der man fraviker direktivets system og ordlyd. Dette viser seg også på et annet punkt i forhold til dette kriteriet: Slik de norske bestemmelsene er utformet vil man heller ikke prospektfritt kunne invitere 99 ikke-kvalifiserte investorer sammen med et stort eller lite antall kvalifiserte investorer. Dette er en konsekvens av at personkretsen i det norske forslaget ikke er utformet som en unntaksbestemmelse som kan kombineres med andre unntak, men som en del av prospektplikten. Etter direktivet fremgår det klart at det kun er i forhold til ikke-kvalifiserte personer at det går en grense på 99; man kan altså kombinere 99 ikke-kvalifiserte med et ukjent antall kvalifiserte investorer. Etter det norske forslaget § 5-1 utløses prospektplikt dersom tilbudet rettes mot 101 eller flere personer, mens unntaket i § 5-3 (h) kun gjelder tilbud rettet mot «profesjonelle investorer».

3.3.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å gjennomføre EØS-forpliktelsene som svarer til prospektdirektivet og prospektforordningen ved endringer i verdipapirhandelloven kapittel 5. I likhet med arbeidsgruppens forslag legges det opp til å fastsette nærmere regler i forskrift. De konkrete forpliktelser som følger av EØS-reglene drøftes nærmere nedenfor.

Prospektplikt ved opptak til notering

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å fastsette prospektplikt ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på norsk børs eller autorisert markedsplass. Prospektplikten vil gjelde ved ethvert opptak til notering, uavhengig av om opptaket forutsetter en søknad. Forslaget innebærer bl.a. krav til utarbeidelse av prospekt ved kapitalforhøyelser i aksjeselskap med noterte aksjer av prospektplikten, selv om opptak av de nyutstedte aksjene ikke forutsetter en søknad om opptak fra utsteder.

I tråd med direktivet foreslås at plikten til å utarbeide prospekt også gjelder ved opptak til notering på andre regulerte markedsplasser enn børs. Arbeidsgruppen har vist til at prospektdirektivet ikke omfatter opptak til notering av varederivater, da disse faller utenfor definisjonen av omsettelige verdipapirer i direktiv 93/22/EØF (ISD-direktivet) art. 1 nr. 4. Departementet viser i den forbindelse til at regjeringen 2. juli 2004 oppnevnte et lovutvalg som skal vurdere gjennomføring av direktiver på verdipapirmarkedsområdet, herunder direktiv 2004/39/EF (verdipapirmarkedsdirektivet) i norsk rett. Lovutvalget skal avgi en utredning innen 20. august 2005. Gjennomføringen av verdipapirmarkedsdirektivet i norsk rett kan innebære endringer i gjeldende definisjon av omsettelige verdipapirer, herunder for spørsmålet om varederivater anses å falle innenfor definisjonen av omsettelige verdipapirer.

Prospektplikt ved tilbud om tegning og kjøp

Departementet foreslår i samsvar med direktivet og arbeidsgruppens forslag prospektkrav ved tilbud om kjøp og tegning av omsettelige verdipapirer, jf. lovforslaget § 5-2. Ved tilbud om kjøp av omsettelige verdipapirer, vil prospektkravene gjelde uavhengig av om det gjelder et «førstegangs» tilbud, om verdipapirene er børsnoterte, eller om det har gått mindre enn tre måneder fra verdipapirene ble utstedt.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at gjennomføring av prospektdirektivet medfører at gjeldende unntak fra prospektkrav for kjøpsretter som gir rett til kontant oppgjør (vphl. § 5-1 annet ledd) må oppheves. Departementet anser i likhet med arbeidsgruppen at det er hensiktsmessig å legge samme definisjon av verdipapirer til grunn for prospektkrav utenfor direktivets anvendelsesområde.

Departementet foreslår i tråd med arbeidsgruppens forslag og direktivet unntak fra prospektkrav for tilbud som rettes til færre enn 100 personer, jf. lovforslaget § 5-2. Ved beregning av persongrensen, medregnes ikke tilbud til profesjonelle investorer som faller inn under nærmere angitt unntak fra prospektreglene, jf. omtale i punkt 4.1.4. Det vises i den forbindelse til at unntakene fra prospektplikten i direktivet kan kombineres. Når det gjelder grensen for prospektplikt knyttet til beløp, vises til omtale i punkt 3.4.3.

Tilsvarende prospektplikt foreslås å gjelde i de tilfeller en tilbyder hjemmehørende i Norge fremsetter tilbud i annen EØS-stat og prospektet skal godkjennes etter bestemmelsene om godkjenning av EØS-prospekt (jf. lovforslaget § 5-7 og § 5-8, og omtale i kapittel 7 nedenfor).

I likhet med arbeidsgruppen legges det til grunn at «tilbud» vil omfatte enhver henvendelse som inneholder opplysninger som er tilstrekkelige til at en investor kan ta stilling til vilkårene for tilbudet, jf. arbeidsgruppens rapport punkt 6.2.3.3. Departementet mener i likhet med arbeidsgruppen at beslutninger på generalforsamling som medfører tildeling av aksjer uten uttrykkelig aksept fra den enkelte aksjeeier/investor ikke kan anses som et tilbud.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at plassering av verdipapirer via finansielle mellommenn vil kunne anses som offentlig tilbud. Departementet er enig i arbeidsgruppens vurdering av at det ikke anses nødvendig å lovfeste dette. Departementet legger i likhet med arbeidsgruppen til grunn at mellommenn (forvalter) som tegner på vegne av flere investorer i utgangspunktet anses som én person i forhold til beregning av personkretsen, dersom verdipapirforetaket har et aktivt forvaltningsmandat fra flere kunder, som innebærer at foretaket etter eget skjønn kan akseptere det aktuelle tilbudet på vegne av kundene. Hensynene bak prospektreglene gjør seg ikke like sterkt gjeldende overfor kunden i slike tilfeller, i og med at det allerede er gitt et aktivt forvaltningsmandat.

Omsettelige verdipapirer

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at prospektkravene vil gjelde omsettelige verdipapirer slik disse er definert i vphl § 1-2 tredje ledd. Dette vil bl.a. omfatte offentlige tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige opsjoner, terminer og tegningsretter som gir rett til å erverve eller tegne et omsettelig verdipapir eller som gir rett til et kontantoppgjør. Gjennom dette foreslås å innføre prospektkrav bl.a. for såkalte warrants som omsettes på Oslo Børs i dag.

Arbeidsgruppen antar at standardiserte opsjoner og terminer som gjøres omsettelige vil kunne omfattes av definisjonen av omsettelige verdipapirer i vphl. § 1-2 tredje ledd nr. 3 og av definisjonen av finansielle terminkontrakter (vphl. § 1-2 annet ledd nr. 4) og opsjoner (vphl. § 1-2 annet ledd nr. 7). Departementet antar at de nevnte definisjoner og begreper i verdipapirhandelloven etter behov vil kunne bli nærmere vurdert av lovutvalget som skal vurdere gjennomføring av direktiver på verdipapirmarkedsområdet, jf. omtale ovenfor.

Bestemmelser om omsetningsbegrensninger, f.eks. gjennom vedtekter eller aksjonæravtale, er etter departementets oppfatning ikke avgjørende for om verdipapiret faller inn under kategorien «omsettelige verdipapirer» i vphl. § 1-2 tredje ledd.

Departementet viser for øvrig til at det etter gjeldende rett ikke er prospektplikt ved omsetning av andeler i kommandittselskap. Det vises til NOU 1995: 1 pkt. 4.2.1.3 og pkt. 4.4.5.1. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å foreta en endring av rettstilstanden på dette punktet på det nåværende tidspunkt.

Ikke-aksjerelaterte verdipapirer

Departementet viser i likhet med arbeidsgruppen til at direktivet skiller mellom «equity securities» og «non-equity securities». Skillet er relevant bl.a. ved bestemmelser om avgrensning av prospektdirektivets anvendelsesområde, unntak fra direktivet, krav til opplysninger i prospekt og for hvilket lands myndighet som skal kontrollere prospekt. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å innta en definisjon av ikke-aksjerelaterte verdipapirer i verdipapirhandelloven. Som ikke-aksjerelaterte verdipapirer anses etter forslaget andre omsettelige verdipapirer enn aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, og omsettelige verdipapirer som gir rett til å erverve aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, dersom slike rettigheter er utstedt av utsteder av det underliggende verdipapiret eller av selskap i samme konsern. Departementet foreslår at definisjonen av ikke-aksjerelaterte verdipapirer inntas i vphl. kapittel 5, jf. lovforslaget § 5-1.

Revisjon mv.

Revisorforeningen har uttalt at konsekvenser av prospektdirektivet for revisors bekreftelser og arbeidsoppgaver mv. ikke er vurdert i høringsnotatet. Etter departementets oppfatning ligger vurderingen av konsekvensene av nye prospektregler innenfor revisjonsbransjens ansvarsområde. I den forbindelse vises det til at det pågående arbeidet i FEE (The European Federation of Accountants) mht. nye prospektreglers konsekvenser for revisorer.

3.4 Prospektplikt ved offentlige tilbud og opptak til notering som faller utenfor prospektdirektivets anvendelsesområde

3.4.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at medlemsstatene ikke kan fastsette regler om nasjonale prospekter dersom det aktuelle tilbudet eller opptak til notering faller inn under direktivets anvendelsesområde, men er eksplisitt unntatt fra EØS-prospektplikten. Arbeidsgruppen har videre lagt til grunn at medlemsstatene kan fastsette regler om nasjonal prospektplikt for tilbud og noteringer som faller utenfor direktivets anvendelsesområde, jf. direktivet art. 1, med mindre andre EU-direktiv må anses som uttømmende regulering av de aktuelle tilbudene (eksempelvis UCITS-direktivet for andeler i verdipapirfond). Arbeidsgruppen har derfor foretatt en nærmere vurdering av om det i norsk rett bør videreføres/fastsettes prospektplikt for tilfeller av offentlig tilbud og opptak til notering som faller utenfor prospektdirektivets anvendelsesområde.

Sertifikater

Arbeidsgruppen foreslår i utgangspunktet at prospektplikten for sertifikatlån videreføres, med en adgang for kontrollmyndigheten til å gi dispensasjon, jf. lovutkastet § 5-1 og § 5-5 bokstav e). Arbeidsgruppen uttaler følgende om dette i rapporten punkt 7.2.1:

«Obligasjoner med en løpetid på under 12 måneder (sertifikater) omfattes ikke av Prospektdirektivets regler, jf art. 1(1) sammenholdt med unntaket i definisjonen av verdipapirer i art. 2(1)(a).

Verdipapirhandelloven inneholder ikke noe generelt unntak fra prospektplikten for sertifikater. I NOU 1996:2 viser utvalget til at begrunnelsen for eventuelt å unnta sertifikater fra prospektplikten måtte være at sertifikater i hovedsak tegnes av større institusjonelle investorer, som normalt antas å ikke ha behov for den særlige beskyttelse prospektreglene gir. Det ble vist til at dersom investorene ikke allerede har dekket sitt informasjonsbehov, må det antas at de ved utleggelse av sertifikatlån ville kreve prospekt uavhengig av om dette fulgte av regelverket, og at markedet dermed ville være selvregulerende. Utvalget fant likevel ikke grunn til å fastsette noe generelt unntak, men viste til at unntakene for tilbud til profesjonelle investorer, samt tilbud som gjelder statslån og verdipapirer som bare kan erverves mot et vederlag på minst 40 000 ecu (euro), vil ivareta de nevnte hensyn.

Erfaringer fra det norske markedet har vist at det er meget sjeldent at det legges ut sertifikatlån med pålydende eller minstetegning under 40 000 euro som er rettet mot flere enn 50 tegnere. En ikke uvanlig minstetegning er 1 000 000 kroner. Tegnerne i sertifikatlån er normalt profesjonelle investorer og deres behov for informasjon om låntager oppfylles ved at tilrettelegger (verdipapirforetak) utarbeider en kortfattet presentasjon av låntager, eventuelt en kredittanalyse, sammen med spesifikke opplysninger om lånets betingelser. Låntagerne vil ofte være selskaper/foretak som er godt kjent for investorene ved at de har børsnoterte verdipapirer og dermed gir løpende informasjon til markedet. Ved utgangen av 2003 var det 500 sertifikatlån i det norske markedet med utestående på til sammen 139 milliarder kroner. 25 av sertifikatlånene var børsnoterte mens resten var unoterte sertifikatlån. Oslo Børs har opplyst til Kredittilsynet at børsen kontrollerte 27 slike lån i 2002, 19 i 2001 og 10 i 2000. Fullt prospekt, i betydningen låntakerbeskrivelse, ble ikke utarbeidet for noen av disse lånene. Dette fordi låntaker allerede hadde andre lån notert på Oslo Børs.

Selv om sertifikatmarkedet for tiden er et marked for i hovedsak profesjonelle investorer, kan det selvsagt ikke utelukkes at potensielle låntagere vil henvende seg til ikke-profesjonelle investorer ved å legge ut sertifikatlån med pålydende eller minste tegningsbeløp som er tilpasset «massemarkedet» og med rentebetingelser bedre enn hva banker tilbyr for innskudd. Slike sertifikatlån (tilpasset massemarkedet) var nokså vanlige på begynnelsen av 1990-tallet. Det finnes flere eksempler fra denne tiden på konkurs hos låntagere med påfølgende tap for ikke-profesjonelle investorer (for eksempel konkursen i Investa i august 1992). Arbeidsgruppen mener på denne bakgrunn at prospektplikten bør videreføres. Det er ingen formelle begrensinger i hvilke typer selskap/foretak som kan legge ut sertifikatlån og det er heller ingen begrensninger i muligheten for selskap/foretak til å tilpasse låneopptaket til «massemarkedet». Kravet om utarbeidelse av prospekt har sitt utspring i behovet for å beskytte de ikke-profesjonelle investorer, og dette behovet gjelder også ved tilbud om tegning i sertifikatlån.

Ut fra ovennevnte foreslår arbeidsgruppen i utgangspunktet at prospektplikten for sertifikatlån videreføres. Prospektplikten vil gjelde ved tilbud om tegning eller kjøp av sertifikater samt ved opptak til notering av disse. Ettersom disse instrumentene faller utenfor direktivet, og rettsutviklingen i de øvrige EØS-land kan ha betydning for norske sertifikatutstederes konkurransesituasjon, foreslår gruppen likevel at det gis adgang til å gjøre unntak fra prospektplikten. Som det vil fremgå i punkt 17 vil for øvrig en låntaker som har et notert lån, i stor grad kunne benytte prospektet som er utarbeidet ved noteringen også ved tilbud/notering av senere sertifikatlån.»

Andeler i verdipapirfond

Arbeidsgruppen foreslår å videreføre gjeldende regler hvoretter andeler i verdipapirfond reguleres av prospektregler i verdipapirfondloven. Arbeidsgruppen uttaler i rapporten punkt 7.2.2 bl.a. følgende:

«Etter direktivets art. 1(2)(a) faller «andeler utstedt av foretak for kollektiv investering av annen type enn lukket» utenfor direktivets virkeområde. I art. 2(1)(o) er «foretak for kollektiv investering av annen type enn lukket» definert som investeringsfond og investeringsselskap, hvis formål er kollektiv investering av kapital fra offentligheten, og der virksomheten bygger på prinsipper om risikospredning, samt at andelseierne har rett til innløsning av sine andeler.

Det samme unntaket fulgte av Rdir. 89/298. I NOU 1996:2 side 142 uttaler Verdipapirlovutvalget følgende:

«Utvalget viser til at andeler i verdipapirfond anses unntatt etter gjeldende regelverk, idet særlige regler om innbydelse til tegning av andeler er gitt i verdipapirfondloven. Det foreslås en videreføring av rettstilstanden på dette punktet. Utvalget legger til grunn at de særskilte reglene i verdipapirfondloven i tilstrekkelig grad ivaretar forbrukerhensyn».

Arbeidsgruppen legger til grunn at andeler i verdipapirfond fortsatt skal falle utenfor verdipapirhandellovens prospektregler. Gruppen finner imidlertid grunn til å gi en nærmere omtale av avgrensningen mot de såkalte «lukkede» fondene som vil falle inn under direktivets anvendelsesområde.

På det tidspunkt dagens prospektregler ble fastsatt, hadde andelseiere i verdipapirfond regulert av verdipapirfondloven (vpfl), rett til løpende innløsning av sine andeler. Ved lovendring 15. juni 2001 ble det tatt inn en bestemmelse i vpfl § 6-9 siste ledd om at tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset tidsperiode. Kredittilsynet har gitt samtykke til etablering av flere slike fond. Det fremgår av vpfl § 7-3 annet ledd at fondene skal betegnes som «verdipapirfond med lukket utgang».

Etter lovendringen i 2001 ble det også åpnet for unntak fra lovens krav til at verdipapirfond skal være åpent for utstedelse av andeler på alle dager der børser, som er relevante for fondet, er åpne for handel. Etter vpfl § 6-7 kan tilsynsmyndigheten gi samtykke til etablering av fond som er åpent for utstedelse av andeler i en begrenset periode. Etter vpfl § 7-3 annet ledd skal slike fond betegnes som «verdipapirfond med lukket inngang».

Kredittilsynet har videre gitt samtykke til etablering av fond som både har lukket inngang og utgang. Slike fond betegnes som «lukket verdipapirfond», jf § 7-3.

Lukkede fond, fond med lukket inngang og fond med lukket utgang må alle følge prospektkravene i verdipapirfondloven med tilhørende forskrifter. Arbeidsgruppen antar at «lukkede fond» i Prospektdirektivets forstand vil være «fond» der andelseierne ikke har rett til innløsning av andeler; i praksis investeringsselskap. De nevnte fond som reguleres av verdipapirfondloven er ikke av denne typen. Arbeidsgruppen legger derfor til grunn at andeler i verdipapirfond som er regulert av verdipapirfondloven fortsatt bør falle utenfor anvendelsesområdet for prospektreglene etter verdipapirhandelloven. Hvorvidt et verdipapirfond betegnes som lukket eller åpent anses ikke av avgjørende betydning i denne sammenheng. Såkalte «closed-end» fond kan være fond som ikke tilfredsstiller kravene i UCITS-direktivet, og som i realiteten er organisert som et investeringsselskap, med begrenset ansvar. Slike investeringsselskaper bør etter arbeidsgruppens syn omfattes av prospektreglene.

Arbeidsgruppen foreslår etter dette en videreføring av gjeldende regler der andeler i verdipapirfond reguleres av de prospektregler som fremgår av verdipapirfondloven. Arbeidsgruppen finner ikke grunn til å gjøre noe unntak fra prospektreglenes anvendelsesområde for investeringsselskaper. Ved tilbud eller søknad om notering som gjelder slike investeringsselskaper og som faller inn under direktivets anvendelsesområde (normalt ved tilbud på mer enn 2 500 000 euro), vil norske myndigheter for øvrig måtte fastsette prospektregler i samsvar med direktivet.»

Verdipapirer utstedt av medlemsstatene, medlemsstatenes sentralbanker og Den europeiske sentralbank

Arbeidsgruppen foreslår unntak fra prospektplikt for obligasjoner utstedt av EØS-stat, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank, jf. utkast til § 5-3 a) og § 5-4 b). Det uttales i rapporten punkt 7.2.3.1 bl.a. følgende:

«Unntak fra prospektplikten ved tilbud som gjelder obligasjoner utstedt av EØS-stat eller EØS-sentralbank følger av vphl § 5-3 første ledd nr 1. Tilsvarende unntak gjelder ved søknad om notering av slike obligasjoner, jf børsforskriften § 20-3 første ledd. Verdipapirhandelloven har imidlertid ikke noe unntak for ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av Den europeiske sentralbank, idet denne ble opprettet etter at reglene i vphl kapittel 5 ble fastsatt.

Arbeidsgruppen legger til grunn at unntaket for obligasjoner utstedt av EØS-stat eller EØS-sentralbank bør videreføres. Direktivets unntak er videre i og med at det omfatter «ikke-aksjerelaterete verdipapirer». Selv om gruppen antar at unntaket i praksis vil være mest aktuelt for obligasjoner utstedt av de nevnte institusjoner, foreslås at det fastsettes et unntak i tråd med direktivets bestemmelse. Unntaket foreslås tatt inn i vphl § 5-3 og § 5-4, og vil gjelde både ved tilbud om tegning eller kjøp og ved søknad om notering. Unntaket foreslås gjort gjeldende også for Den europeiske sentralbank.

Det følger av direktivets art. 1(2)(c) at også tilbud om eller opptak til notering av «shares in the capital of» medlemsstatenes sentralbanker faller utenfor direktivets anvendelsesområde. Norges Bank kan ikke utstede andre verdipapirer enn obligasjoner. Direktivbestemmelsen bygger på at sentralbanker i enkelte medlemsstater er organisert som aksjeselskap. Arbeidsgruppen har ikke funnet grunn til å innhente nærmere opplysninger om omfanget av slik organisering. Ettersom aksjer utstedt av EØS-sentralbanker faller utenfor direktivets anvendelsesområde, står norske myndigheter fritt mht. om de skal omfattes av de norske reglene om prospektplikt. Arbeidsgruppen legger til grunn at tilbud om tegning og kjøp av aksjer bør omfattes av prospektplikt uavhengig av utsteder, med mindre aksjene er statsgaranterte. Det samme gjelder ved notering av disse.»

Ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en medlemsstats lokale myndigheter

Arbeidsgruppen viser til at direktivet ikke kommer til anvendelse på ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av statens lokale myndigheter, jf. art. 1 nr. 2 b), og at dette i Norge vil gjelde kommuner og fylkeskommuner. Arbeidsgruppen bemerker at det ikke er gitt et tilsvarende unntak i gjeldende norsk rett.

Arbeidsgruppen foreslår å videreføre en adgang til å i forskrift eller ved enkeltvedtak å gjøre unntak fra prospektplikt ved obligasjoner utstedet av kommuner og fylkeskommuner, jf. utkast til § 5-5 bokstav b). Arbeidsgruppe uttaler videre (rapporten punkt 7.2.3.2):

«Spørsmålet om dispensasjon skal gis ved obligasjoner utstedt av andre EØS-staters lokale myndigheter, bør vurderes på bakgrunn av organiseringen av, og den konkrete insolvensrisiko som er knyttet til disse myndighetene. Arbeidsgruppen har ikke hatt mulighet til å foreta en nærmere vurdering på dette punktet. Det foreslås imidlertid at dispensasjon også kan gis ved obligasjoner som utstedes av tilsvarende myndigheter i andre EØS-stater som norske kommuner og fylkeskommuner. Dispensasjonsadgangen foreslås tatt inn i vphl § 5-5. Dispensasjon kan etter forslaget gis både ved tilbud om tegning eller kjøp og ved opptak til notering. Arbeidsgruppen legger til grunn at kompetansen til å gi dispensasjon bør ligge hos den myndighet som skal kontrollere eller registrere prospektet. Det vises til nærmere omtale i kap 24.»

Verdipapirer garantert av en medlemsstat eller av en medlemsstats lokale myndigheter

Arbeidsgruppen antar at verdipapirer garantert av staten, på lik linje med det som gjelder verdipapirer utstedt av staten, bør falle utenfor prospektreglenes anvendelsesområde, og foreslår at unntak fra prospektplikten tas inn i utkast til vphl. § 5-3 bokstav b) og § 5-4 bokstav c). Arbeidsgruppen uttaler følgende om dette i punkt 7.2.2.3:

«Verdipapirer garantert av en medlemsstat eller av medlemsstaters lokale myndigheter faller utenfor direktivets anvendelsesområde, jf art. 1(2)(d). Tilsvarende unntak fulgte ikke av Rdir. 89/298 og er heller ikke tatt inn i verdipapirhandelloven kapittel 5 eller børsforskriften. Det følger imidlertid av vphl § 5-3 tredje ledd nr 2 at prospektplikten ikke gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer som «utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol, dersom vedkommende juridiske persons innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti». Bestemmelsen bygger på en tilsvarende dispensasjonsadgang etter Rdir. 89/298 art. 5(b).

Arbeidsgruppen legger til grunn at verdipapirer garantert av staten, på lik linje med det som gjelder verdipapirer utstedt av staten, bør falle utenfor prospektreglenes anvendelsesområde. Det foreslås at unntak fra prospektplikten tas inn i vphl § 5-3 og § 5-4. Forslaget innebærer at det ikke vil være prospektplikt ved offentlige tilbud om tegning eller kjøp av slike verdipapirer eller ved opptak til notering av disse. Unntaket vil gjelde ved verdipapirer garantert av EØS-stat.

Når det gjelder verdipapirer garantert av medlemsstatenes lokale myndigheter, legger arbeidsgruppen til grunn at disse fortsatt bør omfattes av prospektregler, men at det bør fastsettes en dispensasjonsadgang for disse verdipapirene på lik linje med det som er forelått for obligasjoner utstedt av slike myndigheter. Dispensasjonsadgangen foreslås tatt inn i vphl § 5-5 og vil gjelde både ved offentlige tilbud om tegning eller kjøp og ved opptak til notering.

Adgangen til å frita fra prospektplikten etter vphl § 5-3 tredje ledd nr 2 for verdipapirer utstedt av juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol, og der innlånene er dekket av statsgaranti, vil erstattes av bestemmelsene som beskrevet over. Adgangen til dispensasjon har omfattet statsforetakene (jf lov 30. august 1991 om statsforetak) og statsbankene når disse utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol. Som påpekt av Verdipapirlovutvalget i NOU 1996:2 s. 152, gjelder statens gjeldsansvar etter statsforetaksloven § 53 kun subsidiært, dvs. etter at selskapet er oppløst. Dette gjør at investorene etter omstendighetene vil kunne ha en betydelig likviditetsrisiko, noe som har medført at børsen har vært tilbakeholden med å benytte sin dispensasjonsadgang. Arbeidsgruppen antar derfor at en oppheving av dispensasjonsadgangen for disse institusjonene ikke vil ha særlig praktisk betydning.»

Offentlige internasjonale organer

Etter forslaget omfattes tilbud fremsatt av offentlige internasjonale organer av prospektplikten. Det foreslås imidlertid en adgang til å gjøre unntak fra reglene i forskrift eller ved enkeltvedtak, jf. utkast til § 5-5 første ledd bokstav d). Arbeidsgruppen uttaler følgende om dette i rapporten punkt 7.2.3.4:

«Tilbud eller notering som gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av offentlige internasjonale organer, der ett eller flere medlemsland er medlem av organet, faller utenfor direktivets anvendelsesområde, jf art. 1(2)(b). Tilsvarende unntak fremgikk av Rdir. 89/298 art. 2(d), men er ikke tatt inn i verdipapirhandelloven.

Arbeidsgruppen finner i likhet med Verdipapirlovutvalget ikke grunn til å behandle offentlige internasjonale organer på annen måte enn andre utstedere. Hvilke risikoelementer som er knyttet til slike organer vil avhenge av den konkrete organisering og finansiering av det enkelte organ. Det at ett eller flere medlemsland er medlem av organet, vil i seg selv ikke ha avgjørende betydning for risikoelementene.

Arbeidsgruppen foreslår på den bakgrunn at tilbud fremsatt av offentlige internasjonale organer, i likhet med i dag, skal omfattes av prospektreglene. Dette gjelder både ved tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer og ved søknad om notering. Ettersom tilbud fremsatt av offentlige organer som nevnt faller utenfor direktivet, og rettsutviklingen i de øvrige EØS-land kan ha betydning for den fremtidige vurderingen av prospektplikten, foreslår gruppen likevel at det gis en adgang til å gjøre unntak fra prospektplikten.»

Verdipapirer utstedet av ideelle organisasjoner

Etter forslaget omfattes tilbud som gjelder verdipapirer utstedet av ideelle organisasjoner med sikte på å innhente midler til allmennyttige formål av prospektplikten. Arbeidsgruppen foreslår å videreføre den gjeldende adgangen til å ved enkeltvedtak eller forskrift å gjøre unntak fra prospektplikten, jf. utkast til § 5-5 første ledd bokstav a). De uttaler i rapporten punkt 7.2.4:

«Direktivet omfatter ikke tilbud eller søknad om notering som gjelder verdipapirer utstedt av statsanerkjente organisasjoner med lovbestemte vedtekter, eller av statsanerkjente ideelle organisasjoner med sikte på å innhente nødvendige midler til allmennyttige formål, jf art. 1(2)(e).

Etter vphl § 5-3 annet ledd kan børsen eller Foretaksregisteret dispensere fra prospektreglene ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål. Unntaket bygger på Rdir 89/289 art. 2(2)(j) som tilsvarer Prospektdirektivets art. 1(2)(e). Tilsvarende dispensasjonsadgang foreligger ikke ved søknad om børsnotering.

Ettersom tilbud eller opptak til notering som gjelder verdipapirer utstedt av ideelle organisasjoner faller utenfor direktivets anvendelsesområde, vil norske myndigheter stå fritt i sin vurdering av om det bør fastsettes prospektplikt

I NOU 1996:2 punkt 10.3.4.7 drøfter utvalget unntaket for ideelle foreninger. Utvalget viser til at det vil avhenge av den enkelte organisasjons virksomhet og formål i hvilken grad det bør gjøres unntak fra prospektreglene. Arbeidsgruppen slutter seg til at det bør foretas en konkret vurdering av i hvilken grad det bør gjøres unntak fra prospektreglene ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål. Det foreslås derfor ikke noe generelt unntak for ideelle organisasjoner.

Oslo Børs har og Foretaksregisteret har opplyst at de ikke har mottatt søknader om dispensasjon etter gjeldende regler (i tidsrommet 1998 - 1. juni 2004). Selv om dagens dispensasjonsadgang ikke har vært benyttet, kan arbeidsgruppen ikke se grunn til å oppheve denne. Det foreslås en bestemmelse i vphl § 5-5 om at det i forskrift eller enkeltvedtak kan gjøres unntak fra prospektreglene for tilbud som gjelder verdipapirer utstedt av ideelle organisasjoner med sikte på å innhente nødvendige midler til allmennyttige formål. Dispensasjonsadgangen foreslås også å gjelde ved søknader om notering av verdipapirer utstedt av slike ideelle organisasjoner. Dispensasjonsadgangen vil gjelde ideelle organisasjoner uavhengig av nasjonalitet.»

Ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av kredittinstitusjoner - dekket av innskuddsgaranti

Arbeidsgruppen foreslår unntak fra prospektkrav for ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av kredittinstitusjoner på nærmere angitte vilkår, herunder at verdipapirenes hovedstol fullt ut er dekket av en innskuddsgarantiordning, jf. utkastet §§ 5-3 og 5-4. I rapporten punkt 7.2.5 uttales følgende til dette:

«Det følger av art. 1(2)(f) at tilbud og notering som gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, og som ikke er ansvarlige lån, konvertible eller ombyttelige, ikke gir rett til å tegne eller erverve andre typer verdipapirer og ikke er knyttet til et derivat, faller utenfor direktivets virkeområde. Vilkåret er at verdipapirene sikrer innlån som skal tilbakebetales og at innlånet er dekket av en innskuddsgarantiordning i henhold til Rdir. 94/19/EF om innskuddsgarantiordninger. Rdir. 94/19/EF art. 1 definerer blant annet innskudd som «fordring i form av et gjeldsinstrument utstedt av en kredittinstitusjon. Slike «gjeldsinstrumenter» skal være dekket av en garantiordning med mindre medlemsstatene har unntatt dem fra dekning.

I Norge har vi ikke den type verdipapirer som er beskrevet over og som er dekket av en innskuddsgarantiordning. Det vises i denne forbindelse til lov 6. desember 1996 nr 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner. Det fremgår av lovens § 2-10 at sikringsfondene, opp til et visst beløp, plikter å dekke de tap en innskyter kan ha på innskudd i finansinstitusjoner. Som innskudd regnes også tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring eller andre vanlige banktjenester, samt ikke forfalt rente.

Ettersom de aktuelle verdipapirene faller utenfor direktivets anvendelsesområde står norske myndigheter fritt i sin vurdering av om det skal være prospektplikt. I den grad de aktuelle produktene tilbys i Norge, kan arbeidsgruppen ikke se betenkeligheter med at disse kan tilbys eller noteres uten krav til prospekt. Behovet for opplysninger om risiko mv. anses å være forholdsvis begrenset i tilfeller der verdipapirene er dekket av en innskuddsgarantiordning. Det må være opp til den aktuelle kredittinstitusjon å vurdere om det samlede engasjement for de aktuelle kundene er slik at verdipapirene fullt ut er dekket av ordningen. Arbeidsgruppen foreslår derfor et unntak fra de norske prospektreglene for ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner og som er betinget av vilkår som angitt i art. 1(2)(f) (i-iv), og der verdipapirenes hovedstol fullt ut er dekket av en innskuddsgarantiordning iht. Rdir. 94/19/EF. Unntaket vil gjelde ved tilbud om tegning og kjøp, samt ved opptak til notering av slike verdipapirer, jf lovforslaget §§ 5-3 og 5-4.»

Beløpsgrense

Arbeidsgruppen har vurdert hvilken beløpsgrense som bør gjelde for prospektplikt ved tilbud under 2 500 000 euro. Arbeidsgruppen uttaler bl.a. (rapporten punkt 7.2.6.1):

«Tilbud som gjelder et totalbeløp på mindre enn 2 500 000 euro, beregnet i en periode på 12 måneder, faller utenfor direktivets anvendelsesområde, jf art. 1(2)(h). Medlemsstatene står fritt til å fastsette «nasjonale» prospektregler for tilbud under 2 500 000 euro.

Direktivets art. 1(2)(h) omhandler «tilbud». Etter sin ordlyd er beløpsgrensen derfor ikke relevant for direktivets anvendelsesområde for så vidt gjelder opptak til notering på regulert markedsplass. Direktivet bygger på at kapitalutvidelse i et selskap som allerede har børsnoterte aksjer forutsetter en plikt til søknad om børsnotering av de nyutstedte aksjene, med mindre de automatisk tas opp til notering. På Oslo Børs vil nyutstedte aksjer noteres «automatisk» uten noen ny søknad. Prospektplikten etter direktivet er imidlertid knyttet til opptak til notering, uavhengig av om slikt opptak forutsetter en søknad. Utgangspunktet er dermed at det ved kapitalforhøyelser i børsnoterte selskap må utarbeides prospekt, uavhengig av direktivets beløpsgrense. Det vil imidlertid være unntak fra prospektplikt der de nyutstedte aksjene utgjør mindre enn 10 prosent av det antall aksjer som allerede er notert. Dette unntaket vil bli nærmere omtalt i punkt 10.2.1.

Som det vil fremgå av punkt 9.2.5 er Prospektdirektivet art. 3 tolket slik at det er satt en absolutt nedre grense for prospektplikt ved tilbud som gjelder beløp under 100 000 euro. Det vil derfor ikke kunne opprettholdes prospektregler for tilbud under 100 000 euro. Etter gjeldende regler er beløpsgrensen for prospektplikt satt til 40 000 euro, jf vphl § 5-1 første ledd. Ut fra de investorhensyn som prospektreglene bl.a. skal ivareta, anser arbeidsgruppens flertall det lite hensiktsmessig å oppheve ethvert krav til prospekt for tilbud som gjelder et lavere beløp enn 2 500 000 euro.

Arbeidsgruppen har begrenset statistisk materiale å legge til grunn for sin vurdering av hva som må anses som en riktig beløpsgrense for prospektplikt. I verdipapirhandelloven av 1985 var grensen satt til 2 000 000 kroner. Gjeldende grense på 40 000 euro er fastsatt på bakgrunn av Rdir. 89/298. Ved praktiseringen av prospektreglene antar gruppen at tilbyderne i noen grad tilrettelegger tilbudene, slik at de faller inn under lovens unntaksbestemmelser. Det tallmaterialet gruppen har mottatt kan dermed være påvirket av dette. Arbeidsgruppen vil likevel redegjøre for det materialet som er innhentet fra Brønnøysundregistrene, for så vidt gjelder kapitalutvidelser i norske aksjeselskaper.

I følge tall fra Brønnøysundregistrene ble det i 2003 foretatt kapitalforhøyelser i 28 635 selskaper. Av disse selskapene hadde 25 132 (88%) et emisjonsvolum under 100 000 euro (800 000 kroner) og 28 307 (99%) et emisjonsvolum ca under 2 500 000 euro (20 000 000 kroner). Det var flere selskaper enn normalt som emitterte mindre beløp i 2003 pga kravet i den nye aksjeloven om forhøyelse av aksjekapitalen til minimum 100 000 kroner. I snitt emitterte 8 825 selskaper for beløp mindre enn 800 000 kroner de fire foregående årene. Gjennomsnittlig emisjonsbeløp for selskapene som emitterte for under 800 000 kroner i 2003 var 101 000 kroner sammenlignet med 169 000 kroner i snitt for de fire foregående årene.

Det ble kun registrert 120 prospekter i Brønnøysund i 2003. Av disse var det kun 4 prospekter (3%) med maksimalt tegningsbeløp under 100 000 euro, og 58 prospekter (48%) med maksimalt tegningsbeløp på mindre enn 2 500 000 euro. Det betyr at de aller fleste emisjoner ikke krever prospekt eller at de fleste selskaper unngår prospektplikt ved å benytte seg av unntakene. Forholdet mellom emisjonsvolum og antall prospekter viser at prospekt i mindre grad blir utarbeidet ved lave beløp enn ved høye.»

Arbeidsgruppen er delt i synet på om det bør videreføres prospektplikt (såkalt nasjonalt prospekt) for tilbud mellom 100 000 og 2 500 000 euro. Flertallet i arbeidsgruppen foreslår prospektplikt ved tilbud over 100 000 euro opp til grensen for EØS-prospekt (2 500 000 euro), jf. utkast til § 5-1. Flertallet uttaler:

«Ved tilbud som gjelder et beløp mellom 100 000 og 2 500 000 euro foreslås vesentlig mindre omfattende krav til innholdet i et prospekt enn hva som følger av direktivet. Det foreslås en videreføring av dagens prospektforskrift med enkelte små justeringer. Ved tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer som faller innenfor direktivets anvendelsesområde, må det fastsettes innholdskrav til prospekt i samsvar med direktivet.

Arbeidsgruppens flertall antar for øvrig at også andre land vil vurdere en lavere grense for prospektplikten enn 2 500 000 euro. Hvor grensen vil fastsettes antas å avhenge av de nasjonale kapitalmarkedene, samt de prospektregler som nå skal vurderes i forhold til Prospektdirektivet. Ettersom prospektplikten etter Rdir. 89/298 var knyttet til 40 000 euro, kan det anses naturlig å sette nedre grense på 100 000 euro også i andre EØS-land. På uformell basis har arbeidsgruppen fått opplyst fra de nordiske tilsynsmyndighetene at disse har tatt det samme utgangspunktet. På den annen side kan de ulike nasjonale markedene være av en slik art at myndighetene velger kun å fastsette ett regelverk for prospekter, og da for de tilbud som gjelder beløp over 2 500 000 euro. Arbeidsgruppen finner det derfor vanskelig å ha noen mening om hvilken grense i det norske regelverket som vil være hensiktsmessig i forhold til ønsket om en felles regelutvikling.»

Arbeidsgruppens mindretall (Næringslivet Hovedorganisasjon) mener at det er lite hensiktsmessig å ha egne nasjonale regler for prospekter for tilbud mellom 100 000 og 2 500 000 euro, og mener derfor at det ikke bør være prospektplikt ved tilbud som gjelder beløp mindre enn 2 500 000 euro. Mindretallet ser det som en forenkling at selskaper slipper å forholde seg til særegne nasjonale regler i tillegg til relativt kompliserte regler som følge av direktivet.

Arbeidsgruppen legger til grunn at beløpsgrensen er knyttet til det vederlag som betales for de aktuelle verdipapirene, slik dette er forutsatt for 40 000 euro grensen i vphl. § 5-1, jf. NOU 1996: 2 s.145 og Rdir. 89/298 art. 2 nr. 1 c), og uttaler:

«Ved et tilbud om tegningsretter, der samlet premie for tegningsrettene er mindre enn 100 000 euro, vil det derfor ikke måtte utarbeides prospekt. Dette gjelder uavhengig av det samlede tegningsbeløpet for de underliggende instrumentene. Prospektplikten er dermed knyttet til det reelle beløpet de aktuelle investorene tilbys å tegne/kjøpe, uavhengig av hvilke beløp de må investere i fremtiden, dersom de velger å benytte de aktuelle rettighetene.»

Beregning av 12 måneders periode

Arbeidsgruppen viser til at beløpsgrensen på 2 500 000 euro skal beregnes i en 12 måneders periode. Arbeidsgruppen uttaler følgende om beregningen av denne perioden:

«Etter direktivet skal beløpsgrensen på 2 500 000 euro beregnes i en 12 måneders periode. Arbeidsgruppen legger til grunn at 12 måneders perioden er rullerende, dvs. at perioden regnes fra det siste tilbudet blir fremsatt. Av hensyn til et mest mulig enhetlig regelverk, foreslår arbeidsgruppen at den samme beregning legges til grunn ved tilbud som gjelder beløp mellom 100 000 og 2 500 000 euro.

Direktivets beløpsgrense er knyttet til «securities included in an offer where the total considerations of the offer is less than EUR 2 500 000».En vanlig språklig forståelse av dette tilsier, etter arbeidsgruppens vurdering, at beløpsgrensen vil gjelde i forhold til hvert enkelt konkrete tilbud. Eksempelvis vil et tilbud om tegning av aksjer ikke kunne vurderes i sammenheng med et senere tilbud om tegning av obligasjoner. Et selskap vil etter dette kunne legge ut et obligasjonslån på 2 499 999 euro i januar og forhøye aksjekapitalen med 2 499 999 euro i desember samme år, uten at det ville oppstå prospektplikt. I et arbeidsmøte i EU-kommisjonen 26. april 2004 opplyste imidlertid representanter fra Kommisjonen at grensen etter deres vurdering gjelder i forhold til alle typer verdipapirer tilbudt av samme tilbyder i den aktuelle perioden. Vedkommende representanter syntes dermed å legge til grunn at beløpsgrensen skal knyttes til den totale kapital en tilbyder innhenter fra offentligheten i løpet av 12 måneder, uavhengig av hvilken type verdipapirer kapitalen er knyttet til. En slik forståelse medfører at en utsteder som forhøyer aksjekapitalen med 2 400 000 euro i januar og legger ut obligasjonslån på 200 000 euro i november, vil måtte utarbeide prospekt for obligasjonslånet etter Prospektdirektivets bestemmelser.

Arbeidsgruppen kan se hensyn som taler for både den løsning som følger av en alminnelig språklig forståelse av direktivet og den løsning EU-kommisjonen synes å ha lagt til grunn. Etter gruppens syn er det imidlertid behov for en nærmere avklaring av hvordan direktivet skal forstås på dette punktet. Spørsmålet om tilbud som fremsettes av samme tilbyder, om tegning eller kjøp av ulike typer verdpapirer, skal anses som ett offentlig tilbud i direktivets forstand kan være relevant også i forhold til andre bestemmelser i direktivet enn beløpsgrensen. Arbeidsgruppen foreslår at beløpsgrensen i samsvar med direktivet skal beregnes over en periode på 12 måneder. Dersom en slik bestemmelse på bakgrunn av europeiske direktivtolkninger skulle anses å gjelde uavhengig av hvilke verdipapirer som tilbys, mener arbeidsgruppen at grensen ikke bør gjelde for tilbud som gjelder beløp mellom 100 000 og 2 500 000 euro.»

Ikke-fungible aksjer som gir ihendehaveren en rett til fast eiendom.

Arbeidsgruppen finner det ikke nødvendig å foreslå unntak i samsvar med direktivet vedrørende ikke-fungible aksjer hvis hovedformål er å gi innehaveren rett til å benytte leilighet eller lignende, og hvor aksjene ikke kan skilles fra denne retten, jf. art. 1 nr. 2 g) (rapporten punkt 7.2.7). Arbeidsgruppen viser til at unntaket er tatt inn på initiativ fra bl.a. Finland. Arbeidsgruppen antar unntaket vil omfatte aksjer i boligaksjeselskaper og andeler i borettslag. Etter arbeidsgruppens syn vil imidlertid ikke denne type andeler anses som omsettelige verdipapirer som omfattes av prospektreglene, og det anses derfor ikke nødvendig å fastsette noe unntak i samsvar med direktivet.

«Bostadsobligationer»

Arbeidsgruppen ser ikke behov for å regulere «bostadsobligationer» i det norske regelverket. Arbeidsgruppen uttaler følgende (jf. rapporten punkt 7.2.8):

«Direktivet omfatter ikke «bostadsobligationer» som utstedes av svenske kredittinstitusjoner. Dette er et spesialunntak for Sverige. Utsteder av slike obligasjoner kan velge å utarbeide prospekt i samsvar med direktivet, jf art. 1(3) Blir tilbudet rettet mot det norske markedet, vil norske myndigheter også måtte anerkjenne prospektet. Arbeidsgruppen ser ikke noe behov for spesielt å regulere «bostadsobligationer» i det norske regelverket. Dersom svenske finansinstitusjoner henvender seg i det norske markedet med tilbud om slike verdipapirer, mener arbeidsgruppen at det bør utarbeides prospekt etter de alminnelige prospektreglene.»

Ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner

Arbeidsgruppen viser til at ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner og som gjelder et totalbeløp mindre enn 50 000 000 euro, beregnet i løpet av en 12 måneders periode, faller utenfor direktivets anvendelsesområde, jf. art. 1 nr. 2 j. Opptak til notering av slike verdipapirer på regulert marked faller imidlertid innenfor anvendelsesområdet. Arbeidsgruppen foreslår å videreføre prospektplikt, men foreslår at det kan gis unntak i forskrift eller ved enkeltvedtak, jf. utkast til vphl. § 5-5 første ledd bokstav e). Arbeidsgruppen uttaler bl.a.

«En forutsetning for at det ikke er prospektplikt, er at verdipapirene ikke er ansvarlige lån, konvertible eller ombyttelige, ikke gir rett til å tegne eller erverve andre verdipapirer og ikke er knyttet til et derivat, jf art 1(2)(j)((i) og (ii). Unntaket er begrunnet i at mindre tilbud av obligasjoner utstedt av kredittinstitusjoner mest hensiktsmessig bør reguleres på nasjonalt plan, på grunn av tilbudenes «lokale beskaffenhet». Arbeidsgruppen legger til grunn at 12 måneders perioden er rullerende, slik at totalbeløpet beregnes fra siste gang tilbud ble fremsatt og 12 måneder tilbake.

Etter vphl § 5-3 tredje ledd nr 1 kan det gjøres unntak fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved tilbud som gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner. For obligasjoner som søkes børsnotert gjelder et selvstendig krav om å utarbeide prospekt etter børsforskriften kapittel 20 og 21. Børsforskriften § 21-3 gir imidlertid hjemmel for børsen til å tillate at bare enkelte begrensede opplysninger skal inntas i prospektet for utstedere som nevnt i blant annet vphl § 5-3 tredje ledd nr 1. I praksis innvilger Oslo Børs rutinemessig delvis fritak fra prospektplikten ved tilbud som nevnt. Børsens praksis er nærmere beskrevet i Børssirkulære nr 3/98. Det fremgår der at det som minimum må utarbeides prospekt som omfatter lånebeskrivelse, eventuell låneavtale mellom utsteder og tillitsmann, styreerklæringer, samt siste årsrapport og eventuell delårsrapport.

Arbeidsgruppen foreslår en videreføring av gjeldende regler om at det kan gjøres unntak fra prospektplikten ved tilbud om verdipapirer som nevnt over. Det vises til at kredittinstitusjoner er under tilsyn av myndighetene og at det normalt stilles særskilte krav til institusjonenes regnskapsrapportering. Et unntak fra prospektplikten kan være viktig av hensyn til norske bankers mulighet til å innhente kapital i det europeiske kapitalmarkedet og for det norske kapitalmarkedet generelt. Dispensasjonsadgangen forslås tatt inn i vphl § 5-5.

Unntaksbestemmelsen i direktivet gjelder etter sin ordlyd tilbud og ikke notering på børs eller autorisert markedsplass. Representanter for EU-kommisjonen har på et arbeidsmøte bekreftet denne forståelsen. Den mulighet finansinstitusjoner i dag har til å bruke mindre omfattende prospekt ved børsnotering, vil etter denne tolkning ikke kunne videreføres. Arbeidsgruppen viser til at prospektregler kan være et viktig kostnads- og konkurranseparameter mellom markedsplasser, og anser det som viktig at disse reglene er de samme i Norge som i andre EU-land. Ut fra en forutsetning om at kommisjonens tolkning også legges til grunn ved gjennomføringen av direktivet i andre medlemsland, foreslås det imidlertid en dispensasjonshjemmel ved børsnotering.

Arbeidsgruppen antar for øvrig at dispensasjonsadgangen i praksis vil ha liten betydning. Dette fordi ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes i løpet av en 12 måneders periode med totalbeløp i størrelsesorden 50 000 000 euro normalt må antas å utstedes i enkeltstørrelser som medfører at de uansett faller utenfor prospektplikten.

Dispensasjonsadgangen foreslås i samsvar med direktivet å skulle gjelde ved tilbud som totalt beløper seg til under 50 000 000 euro i løpet av en 12 måneders periode, forutsatt at verdipapirene oppfyller kravene i Rdir. 2003/71 art. 1(2)(j). Adgangen til å dispensere fra prospektplikten ved notering, jf børsforskriften § 21-3, må i samsvar med direktivet oppheves.»

3.4.2 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynetog Norges Fondsmeglerforbund støtter forslaget fra flertallet i arbeidsgruppen om at det fastsettes prospektkrav for tilbud mellom 100 000 euro og 2 500 000 euro. Kredittilsynet viser til flertallets vurdering. Norges Fondsmeglerforbund uttaler bl.a.:

«De krav til opplysninger som følger av dagens forskrift om innholdet i «småprospekter», er ikke særlig tyngende og kan således videreføres uten at selskapene dermed pålegges nye byrder. Informasjonen som legges frem i prospektene er selvsagt viktig informasjon, men kanskje enda viktigere med å ha krav til prospekt ved tilbud som rettes til en bred krets, er at selskapenes styrer ansvarliggjøres. Styret må stå inne for at informasjonen er korrekt og kan i ettertid risikere erstatningsplikt dersom ukorrekt informasjon er gitt i prospekt. Det vil i sin tur lede til at selskapenes styrer må arbeide grundig med kvaliteten av den informasjon som spres til markedet.»

Sparebankforeningen aksepterer forslaget om prospektplikt ved minstebeløp på 100 000 euro, men ber om at denne grensen relateres til tilsvarende reguleringer i andre land. Foreningen uttaler bl.a.:

«Prospektplikten vil i henhold til forslagene fortsatt være meget omfattende ved notering av verdipapirene på børs (eller autorisert markedsplass). Dette er rimelig for verdipapirer som tilbys allmennheten.

Prospektdirektivet unntar imidlertid selskaper som utsteder verdipapir til en begrenset krets eller til profesjonelle investorer fra plikten til å utarbeide prospekt. Prospektdirektivet omhandler kun tilbud om tegning eller kjøp utover 2 500 000 som rettes til 100 personer eller mer. Flertallet foreslår nasjonal prospektplikt (registreringsprospekter) i intervallet 100 000 og 2 500 000, mens et mindretall foreslår at vi ikke innfører strengere krav enn nødvendig.

Totalt sett innebærer omleggingen en liberalisering ved at minstebeløp uansett er vesentlig mer liberal enn det som følger av dagens bestemmelser. Blant annet økes minstebeløpet til krav til prospekt til 100 000 og minstetallet for antall personer til 100. På denne bakgrunn kan vi akseptere den foreslåtte endring, men vi vil be om at dette relateres til utviklingen i andre land slik at vi på dette området ikke får særnorske bestemmelser.»

FNH, NHO og Advokatforeningen har innvendinger til den foreslåtte beløpsgrensen for nasjonal prospektplikt på 100 000 euro. FNH mener den foreslåtte beløpsgrensen er for lav, og uttaler:

«For brukerne vil det være praktisk å kunne forholde seg til kun ett regelverk. Det blir enklere og mer oversiktelig. På den andre side kan man hevde at alle investorer vil ha behov for den informasjon som et prospekt gir for å kunne gjøre fornuftige investeringsbeslutninger, også i tilfeller der utstedt beløp er mindre enn 2 500 000 Euro.

Likevel synesbeløpetpå 100 000 Euro å være ganske lavt. Med minimum 100 investorer resulterer dette kun i et beløp på 1000 Euro eller NOK 8000 pr. investor. Det kan synes å være et for lite beløp til å forsvare alt arbeidet med å følge prospektreglene og hertil forbundne omkostninger, som til sjuende og sist investorene blir belastet med. Ved en emisjon i et selskap av en viss størrelse, vil prospektplikt gjerne medføre at det må foretas en uavhengig juridisk og finansiell gjennomgang av selskapet, en såkalt due diligence. Vi har fått opplyst at prospektkostnader for emisjoner mellom 100 000 og 2 500 000 Euro, inklusive kostnader til juridisk og finansiell due diligence og tilretteleggers honorar for utarbeidelse av prospekt, regelmessig vil være i størrelsesorden NOK 1- 1,5 millioner. En uheldig virkning av en lav beløpsmessig grense for prospektplikt, vil kunne bli at man leter etter muligheter for å unngå prospektplikten, for eksempel ved å rette emisjonen mot profesjonelle investorer eller operere med et høyt beløp pr. andel, fremfor å gi eksisterende aksjonærer fortrinnsrett til tegning. Dette kan virke ekskluderende særlig for mindre aksjonærer. En illustrasjon på at beløpet er lavt kan være det faktum at minimumsbeløpet for prospektplikten etter verdipapirhandelloven av 1985 var på 2 millioner kroner, mens det nå altså foreslås et beløp som tilsvarer 800 000 kroner.

Arbeidsgruppen har en grei drøftelse av relevant hensyn på sidene 33-35. Vi er enige med arbeidsgruppen at det her er relevant å se hen til hvordan andre land, særlig i Norden, vil innrette seg på dette området. Vi oppfatter det slik at arbeidsgruppen her har inntatt et foreløpig standpunkt for valg av minimumsstørrelsen på 100 000 Euro. Direktivet skal ikke være implementert før 01.07.05, slik at det ikke er nødvendig å låse seg til et bestemt beløp allerede nå. Vi vil derfor oppfordre departementet, i forbindelse med forberedelsen av det videre lovarbeid, å ha kontakt med andre lands myndigheter for å undersøke hvordan dette spørsmålet blir håndtert der etter hvert, slik at man vurderer en høyere grense for prospektplikt enn 100 000 Euro. Ut fra våre overveielser bør dette beløpet heves vesentlig.»

FNH mener en utfordring for myndighetene i forbindelse med revisjonen av dette regelverket er å vurdere flere forenklinger knyttet til de såkalte nasjonale prospektene, slik at omkostningene ved prospektutarbeidelsen kan bli lavere, og uttaler bl.a.:

«Det antas at dette vil stimulere til større bruk av slike prospekter, og at utstedere ikke vil være så opptatt av å komme inn under de unntaksmulighetene som regelverket gir for å unngå prospektplikten. I så fall vil dette også bidra til større grad av transparens i markedet med større grad av investorbeskyttelse, som er et helt sentralt motiv bak reglene for prospekter.»

FNH viser til at prospektplikten etter direktivet og forslaget til nye regler vil utvides til å omfatte tilbud om kjøp, dvs. omsetninger i annenhåndsmarkedet, i større grad enn i dag.

FNH uttaler at dersom en bestemmelse tilvarende verdipapirhandleloven § 5-6 nr. 3 ikke videreføres for nasjonale prospekter, bør det vurderes om også prospektforskriften bør tilpasses situasjoner der tilbyder ikke er utsteder av verdipapirene.

Når det gjelder begrepsbruk, uttaler FNH at det kan virke forvirrende at to ulike dokumenter begge omtales som prospekt. De antyder at prospektbegrepet kan forbeholdes EØS-prospekt, som indikerer at det stilles mer omfattende krav til opplysninger som gis i dokumentet, og at andre typer prospekt kan benevnes for eksempel «informasjonsdokument» eller et «begrenset prospekt».

FNH reiser videre spørsmål om det kan gjøres klarere hvilke bestemmelser som gjelder hhv. EØS-prospekter og nasjonale prospekter i lovforslaget. Advokatforeningen har gitt uttrykk for lignende synspunkter.

NHO går imot forslaget om krav om prospektplikt for tilbud som gjelder beløp større enn 100 000 euro. Etter NHOs oppfatning er det lite hensiktsmessig å ha egne nasjonale regler, og det vil være forenklende for alle parter å ha kun en beløpsgrense å forholde seg til.

Advokatforeningen mener det prinsipielt er naturlig at selskapene som benytter seg av kapitalmarkedene og investorene som investerer i selskapene, selv avklarer behovet for ev. informasjon i tillegg til den regnskapsinformasjon som foreligger, og uttaler videre bl.a.:

«I visse tilfeller vil det være naturlig å utarbeide et informasjonsmemorandum eller prospekt, men i mange tilfeller vil dette neppe være det store praktiske behov for et registreringsprospekt.

At det ikke innføres nasjonale krav vil både forenkle regelverket, og generelt medføre besparelser for selskapene, som slipper utgifter til advokater m.m. ved utarbeidelse av prospekt. Det bør ikke underslås at prospektplikt gjerne bidrar til større oppmerksomhet om informasjonsprosessen i forhold til investorer i emisjoner, men vi vil stille spørsmålet om omkostningene ved registreringsprospekter oppveies av disse fordelene. En mulig løsning er å la markedet håndtere disse avveininger knyttet til investorenes informasjonsbehov.

I forhold til et eventuelt senere offentlig sertifikatmarked gjør også det hensyn seg gjeldende, at behovet for prospektplikt kan tas opp til vurdering dersom det skulle utvikle seg et norsk marked der informasjonsbehov ikke ivaretas på adekvat måte.»

Sertifikatlån

Norges Fondsmeglerforbund er enig i at det fortsatt bør være prospektplikt ved utleggelse av sertifikatlån, og uttaler:

«Det vil nok sikkert være slik i fremtiden at de fleste sertifikatlån legges ut i partialstørrelser over 50 000 euro, og dermed unntas fra prospektplikt. Likevel mener vi at det er viktig at prospektplikten ligger fast. Dersom en låntager skulle ønske å henvende seg til «alminnelige sparere» ved å legge ut lån med lave partialstørrelser, så bør potensielle sparere få den informasjon om låntager som kreves etter prospektreglene.»

Norsk Tillitsmann ASA viser til at det burde videreføres en forenklet prospektplikt for sertifikater, og uttaler bl.a.:

«Sertifikater omfattes ikke av prospektplikten i direktivet. Arbeidsgruppen foreslår likevel en slik regulering i tråd med gjeldende rett. Sertifikater utstedt av finansinstitusjoner kunne tenkes å være et effektivt instrument for massemarkedet. Omkostningene etter dagens regler vil imidlertid forhindre dette. Tatt i betraktning at den forenklede prospektplikten fjernes for finansinstitusjoner, burde en slik ordning kunne videreføres når det gjelder sertifikater.»

Sparebankforeningen er skeptisk til innføring av en restriksjon (prospektplikt) for obligasjoner og sertifikater. De anfører at behovet ikke er tilstede, samt at det under enhver omstendighet først bør skaffes klarhet i hva som er praksis i andre land der sertifikatlån og obligasjonslån har en større betydning i massemarkedet. Sparebankforeningen foreslår et ny bokstav d) i utkast til vphl. § 5-4 (om unntak fra prospektplikt ved opptak til notering) som skal lyde «obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid på under 12 måneder».

Statistisk Sentralbyrå uttaler bl.a.:

«SSB er usikre på sammenhengene mellom prospektplikt, krav til offentlig tegning og registreringsplikt når det gjelder obligasjoner og ihendehaverobligasjoner. Vi har problemer med å lese dette klart ut av lovgivningen og vi kan ikke se at disse forholdene fremgår av høringsnotatet. SSB tolker det nye direktivet dit hen at det gjøres unntak fra prospektplikten og krav til offentlig tegning for tilbud som rettes til færre enn 100 personer (jf. s19, punkt 6.2.3.2). Dersom det er sammenheng mellom offentlig tilbud og plikt til registrering, spør vi om dette innebærer at det gjøres unntak for registrering i verdipapirregistre for obligasjoner som rettes mot færre enn 100 personer.»

3.4.3 Departementets vurdering

EØS-reglene inneholder både krav om og forbud mot nasjonale krav om prospekt. EØS-reglene som svarer til prospektdirektivet stiller også på visse områder medlemsstatene fritt med henhold til å ha nasjonale krav om prospekter eller ikke. Departementet forstår i likhet med arbeidsgruppen direktivet slik at det kan fastsettes krav i norsk rett til utarbeidelse av prospekt for tilbud og noteringer som faller utenfor direktivets anvendelsesområde, jf. direktivet art. 1, med mindre andre EØS-forpliktelser anses for å uttømmende regulere de aktuelle tilbudene (f.eks. UCITS-direktivet for andeler i verdipapirfond).

Prospekt som faller innenfor EØS-reglenes anvendelsesområde betegnes her som EØS-prospekt. Prospekt som kreves utarbeidet etter nasjonale regler (utover EØS-prospekter), omtales som nasjonale prospekt.

Departementet foreslår i samsvar med direktivet og arbeidsgruppens forslag prospektplikt ved offentlig tilbud om kjøp og tegning av omsettelige verdipapirer, jf. lovforslaget § 5-2 og omtale i punkt 3.3.3 ovenfor. Etter prospektdirektivet faller offentlig tilbud om kjøp og tegning av omsettelige verdipapirer som gjelder et totalbeløp på mindre enn 2 500 000 euro, beregnet i en periode på 12 måneder, utenfor direktivets anvendelsesområde, jf. direktivet art. 1 nr. 2 bokstav h). Departementet legger i likhet med arbeidsgruppen til grunn at det kan fastsettes krav om utarbeidelse av prospekt i norsk rett ved tilbud under 2 500 000 euro. Videre legges det til grunn at det ikke er adgang til å fastsette prospektplikt ved tilbud som gjelder beløp under 100 000 euro i norsk rett, jf. direktivet art. 3. Sentrale spørsmål er derfor om det bør videreføres nasjonale krav om å utarbeide prospekt ved tilbud som gjelder beløp mellom 100 000 euro og 2 500 000 euro, samt hvilken beløpsgrense en slik prospektplikt eventuelt skal knyttes til.

Prospektkravene skal i første rekke sikre at investor gis tilstrekkelig informasjon i forbindelse med offentlige tilbud. Etter gjeldende verdipapirhandellov (§ 5-1) er det prospektplikt for tilbud over 40 000 euro. Denne grensen ble fastsatt på bakgrunn av direktiv 89/298. Arbeidsgruppen har i utgangspunktet foreslått at beløpsgrensen settes til 100 000 euro beregnet i en 12 måneders periode. Flere høringsinstanser har innvendinger til dette forslaget.

Enkelte høringsinstanser har reist spørsmål om hvilke løsninger som er valgt i andre EØS-lands når det gjelder nasjonale prospektkrav for tilbud som gjelder totalbeløp under 2 500 000 euro. I Danmark er det lovfestet krav om godkjent prospekt ved første gangs tilbud av verdipapirer til offentligheten mellom 100 000 euro og 2 500 000 euro, jf. lov om ændring af lov om værdipapirhandel m.v. og lov om finansiel virksomhed (Gennemførelse af markedsmisbrugs- og prospektdirektivet) nr. 1460 av 22. desember. I Sverige er forslag om gjennomføring av prospektreglene utredet i SOU 2004: 95 fra 1. oktober 2004. I utredningen foreslås i utgangpunktet et unntak fra kravet til prospektplikt offentlige tilbud av finansielle instrumenter for et beløp på høyst 100 000 euro beregnet i en 12 måneders periode, jf. förslag till lag om ändring i lagen (1991:980) om handel med finansiella instrument kapittel 2 § 2 nr. 5.

I samsvar med forslaget fra flertallet i arbeidsgruppen, foreslår departementet etter en konkret vurdering å heve beløpsgrensen for prospektplikt ved tilbud fra 40 000 euro til 100 000 euro beregnet i en periode på 12 måneder. Det legges til grunn at 12 måneders perioden er rullerende, slik at perioden regnes fra det siste tilbudet blir fremsatt. Videre legges det til grunn at beløpsgrensen skal beregnes i forhold til den type verdipapirer som tilbys.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at krav til utarbeidelse av prospekt som gjelder andeler i verdipapirfond som faller utenfor anvendelsesområdet for prospektreglene i verdipapirhandelloven reguleres i verdipapirfondloven. Departementet finner i likhet med arbeidsgruppen ikke grunn til å foreslå unntak fra prospektreglenes anvendelsesområde for investeringsselskaper hvis virksomhet omhandler fond som ikke tilfredsstiller kravene i UCITS-direktivet. Det kan være visse grensedragninger mellom prospektplikt og forenklet prospektplikt for verdipapirfondsandeler. Det vil kunne være aktuelt å vurdere dette nærmere i forbindelse med oppfølgingen av et forslag om å innføre spesialfond, som ble sendt på høring 17. januar 2005.

I samsvar med arbeidsgruppens forslag foreslås et unntak fra prospektplikt for obligasjoner mv. utstedt av en EØS-stat, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbanken. Det vises til lovforslaget § 5-4 nr. 1 og § 5-5 nr. 2.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om unntak fra prospektplikt for verdipapirer som er garantert av en EØS-stat, jf. lovforslaget § 5-4 nr. 2 og § 5-5 nr. 3

Departementet slutter seg videre til forslaget om at verdipapirer garantert av medlemsstatenes lokale myndigheter fortsatt skal omfattes av prospektregler, men at det kan gis dispensasjon fra prospektreglene på lik linje med det som foreslås for obligasjoner utstedt av slike myndigheter, jf. nedenfor. Det vises til lovforslaget § 5-6 første ledd nr. 3. Bestemmelsen vil gjelde både for tilbud om tegning eller kjøp og ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om unntak fra prospektkrav for ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av kredittinstitusjoner dersom verdipapirene er dekket av innskuddsgarantiordning og oppfyller nærmere krav fastsatt av departementet i forskrift. Det vil være aktuelt å fastsette krav på linje med direktivet art. 1 nr. 2 f). Det vises til lovforslaget §§ 5-4 nr. 3 og 5-5 nr. 4.

I likhet med arbeidsgruppen foreslås å videreføre en adgang for prospektmyndigheten til å ved enkeltvedtak eller forskrift gjøre unntak fra prospektreglene i lovforslaget kapittel 5 for tilbud om og opptak til notering av verdipapirer utstedt av ideelle organisasjoner med sikte på å innhente midler til allmennyttige formål, jf. lovforslaget § 5-6 første ledd nr. 1.

Tilsvarende dispensasjonsadgang foreslås for obligasjoner utstedt av fylkeskommune eller kommune eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS-stat, jf. lovforslaget § 5-6 første ledd nr. 2, samt for ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av offentlige internasjonale organer der en eller flere EØS-stater er medlem, jf. lovforslaget § 5-6 første ledd nr. 4.

Sertifikatlån

Departementet slutter seg til forslaget om å videreføre krav til utarbeidelse av prospekt for sertifikatlån. Prospektplikten vil gjelde ved tilbud om tegning eller kjøp av sertifikater samt ved opptak til notering av disse. Det foreslås samtidig å videreføre en adgang for prospektmyndigheten til å gi unntak fra prospektreglene for tilbud om og opptak til notering av obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid på under 12 måneder. Det vises til lovforslaget § 5-2 og § 5-6 første ledd nr. 5.

Ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner

Departementet legger i likhet med arbeidsgruppen til grunn at det etter EØS-reglene som svarer til prospektdirektivet er adgang til å kreve utarbeidelse av prospekt ved opptak til notering på regulert markedsplass av ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner og som gjelder et totalbeløp mindre enn 50 000 000 euro, beregnet i løpet av en 12 måneders periode.

Departementet slutter seg til forslaget om å videreføre prospektplikt for nevnte instrumenter så lenge emisjonsvolumet er over den nedre grensen på 100 000 euro. Det foreslås at prospektmyndigheten i forskrift eller ved enkeltvedtak kan gjøres unntak fra prospektreglene ved tilbud om ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner og som gjelder et totalbeløp på mindre enn 50 000 000 euro beregnet over en periode på 12 måneder. Det vil være aktuelt å fastsette krav på linje med prospektdirektivet artikkel 1 nr. 2 bokstav j). Det vises til lovforslaget § 5-6 annet ledd.

Ikke-fungible aksjer som gir ihendehaveren en rett til fast eiendom

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at det ikke anses nødvendig å foreslå unntak for ikke-fungible aksjer hvis hovedformål er å gi innehaveren rett til å benytte leilighet eller lignende, og hvor aksjene ikke kan skilles fra denne retten i norsk rett (jf. art. 1 nr. 2 g). Det vises i likhet med arbeidsgruppen til at aksjer i boligaksjeselskaper og andeler i borettslag vil kunne omfattes av unntaket. Slike andeler vil neppe anses som omsettelige verdipapirer som omfattes av prospektreglene, og det anses derfor ikke nødvendig å fastsette særlig unntak fra prospektplikten.

«Bostadsobligationer»

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at det ikke er behov for å regulere «bostadsobligationer» i norsk rett. Det vises til at dette er spesielle obligasjoner som utstedes av svenske kredittinstitusjoner. Utstedere av slike obligasjoner kan velge å utarbeide prospekt i samsvar med EØS-reglene. Dersom et tilbud som gjelder slike obligasjoner rettes mot det norske markedet, må norske myndigheter anerkjenne prospektet. Dersom svenske kredittinstitusjoner henvender seg i det norske markedet med tilbud om slike obligasjoner, legges det grunn at det skal utarbeides prospekt etter de alminnelige prospektreglene.

3.5 Rett til å utforme prospekt i tråd med direktivet ved tilbud og opptak til notering som faller utenfor prospektdirektivets anvendelsesområde

3.5.1 EØS-regler

Kravene til å utarbeide prospekt etter EØS-reglene gjelder ikke verdipapirer som er nevnt i direktivet art. 1 nr. 2 (se omtale i punkt 3.3). Tilbud og opptak til notering av slike verdipapirer anses for å faller utenfor direktivets anvendelsesområde. Ifølge direktivet art. 1 nr. 3, kan en utsteder, tilbyder eller person som søker om opptak til handel på regulert marked utarbeide prospekt i samsvar med direktivets krav, selv om tilbudet eller noteringen faller utenfor direktivets virkeområde, uten at dette berører direktivet art. 1 nr. 2 bokstav b), d), h), i) og j), jf. direktivet art. 1 nr. 3. Prospektet vil gi vedkommende utsteder, tilbyder eller person som søker opptak til notering, de rettigheter som følger av direktivet, herunder rett til gjensidig anerkjennelse av prospektet etter direktivets art. 17. Retten til å utarbeide prospekt gjelder etter direktivet for:

• ikke-aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en medlemsstat, av en medlemsstats lokale myndigheter, offentlige internasjonale organer der én eller flere medlemsstater er medlem, Den europeiske sentralbanken eller medlemsstatenes sentralbanker,

• verdipapirer garantert av en medlemsstat eller av medlemsstatens lokale myndigheter,

• tilbud som gjelder et totalbeløp på under 2 500 000 euro,

• svenske «bostadsobligationer», og

• tilbud som gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer som utstedes løpende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner som gjelder et totalbeløp på under 50 000 000 euro, beregnet i løpet av en 12 måneders periode, og som oppfyller vilkårene i prospektdirektivets art. 1 nr. 2 bokstav j)

3.5.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen uttaler i rapporten punkt 7.2.10:

«Ettersom arbeidsgruppen foreslår en noe bredere prospektplikt enn det som følger av direktivet, vil enkelte av de nevnte verdipapirene falle inn under de norske prospektreglenes anvendelsesområde. Dette gjelder bl.a. tilbud som gjelder et totalbeløp på under 2 500 000 euro. Arbeidsgruppen forstår direktivets art. 1(3) slik at det ved tilbud eller søknad om notering av de nevnte verdipapirer, gis en rett til å utarbeide prospekt etter direktivets regler og få dette godkjent av hjemlandsmyndighetene eller i enkelte tilfeller i det EØS-land tilbudet rettes til, uavhengig av om tilbudet også omfattes av prospektregler i hjemlandet. Ved tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer som gjelder beløp under 2 500 000 euro, vil dermed norsk tilbyder kunne utarbeide prospekt etter direktivets bestemmelser og få dette godkjent i annen EØS-stat. Norske myndigheter kan i slike tilfeller ikke kreve å få prospekt til kontroll eller godkjenning. Tilsvarende vil gjelde ved tilbud om tegning eller kjøp eller opptak til notering av verdipapirer utstedt av en medlemsstats regionale myndigheter.

Arbeidsgruppen foreslår at adgangen til å utarbeide prospekt i samsvar med direktivet for ovennevnte tilbud/noteringer, innarbeides i definisjonen av EØS-prospekt i lovforslaget § 5-6.»

3.5.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har gitt særlige merknader til dette punktet.

3.5.4 Departementets vurdering

Ifølge EØS-reglene som svarer til prospektdirektivet skal det tillates at det utarbeides EØS-prospekt som skal godkjennes av hjemlandsmyndigheteneved tilbud og notering av enkelte verdipapirer som i utgangspunktet er unntatt fra direktivets anvendelsesområde.

Departementet legger i likhet med arbeidsgruppen til grunn at det ved tilbud eller søknad om notering av de verdipapirer som nevnt i direktivet art. 1 nr. 3 (jf. punkt 3.5.1), skal gis en rett til å utarbeide prospekt etter direktivets regler som kan godkjennes av hjemlandsmyndighetene eller i enkelte tilfeller i det EØS-land tilbudet rettes til, uavhengig av om tilbudet også omfattes av nasjonale prospektkrav.

Forslaget medfører at en norsk tilbyder som fremmer tilbud om tegning eller kjøp av verdipapirer som gjelder beløp under 2 500 000 euro, kan velge å utarbeide prospekt etter direktivets bestemmelser og få dette godkjent i annen EØS-stat. Norske myndigheter kan i slike tilfeller ikke kreve at det fremlegges prospekt til kontroll eller godkjenning. Tilsvarende vil gjelde ved tilbud om tegning eller kjøp eller opptak til notering av verdipapirer utstedt av en medlemsstats regionale myndigheter.

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at adgangen til å utarbeide EØS-prospekt for slike verdipapirer gjennomføres ved at de inntas i definisjonen av EØS-prospekt. Det vises til lovforslaget § 5-7.