7 Om kvalifiseringsstønad

7.1 Innledning

Bak forslaget om en kvalifiseringsstønad ligger de samme hensynene som har begrunnet ordningen med en introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere, jf. introduksjonsloven. Kvalifiseringsstønaden skal stimulere og motivere til at målgruppen vil delta i programmet, og den skal samtidig fremme overgangen til aktiv deltakelse i arbeids­livet. I flere sammenhenger foreslås det at systemet i arbeidslivet følges, slik at stønaden kan være med på å stimulere til tilpasning til dette.

Mange av de problemstillingene som behandles i dette kapitlet er utførlig drøftet i Ot.prp. nr 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, og det vises derfor til denne proposisjonen. Det vises også til NOU 2001:20 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Målgruppen for ordningene er imidlertid forskjellige, og det påvirker utformingen av enkelte av forslagene

7.2 Høringsnotatet

7.2.1 Utformingen av stønaden

7.2.1.1 Stønadsnivå og aldersdifferensiering

Det foreslås at deltakelse i kvalifiseringsprogrammet skal gi rett til kvalifiseringsstønad, se lovforslaget §§ 5A-1 tredje ledd og § 5A-7 første ledd. Den bør fastsettes slik at den primært sikrer den enkelte deltaker dekning av rimelige utgifter til et nøkternt og forsvarlig livsopphold. Det bør legges vekt på at en fast og forutsigbar ytelse både når det gjelder nivå og varighet, vil bidra til en større grad av økonomisk trygghet for deltakerne enn økonomisk sosialhjelp gjør i dag. Stønaden skal motivere den enkelte til aktiv deltakelse og representere et insentiv til å komme seg inn i arbeidslivet. Stønaden bør være tilstrekkelig høy slik at den representerer et reelt alternativ til økonomisk sosialhjelp, det vil si slik at ikke en stor andel av programdeltakerne vil ha behov for supplerende sosialhjelp.

Regjeringen har i stortingsmeldingen foreslått at kvalifiseringsstønaden i likhet med introduksjonsstønaden gjøres standardisert for alle som er stønadsberettiget og at nivået settes likt med introduksjonsstønaden, dvs. 2G i folketrygden, og med 2/3 av 2G til personer under 25 år. Ytelsen til unge under 25 år blir dermed om lag på nivå med summen av lån og stipend fra Statens Lånekasse.

7.2.1.2 Avkortning mot arbeidsinntekt

Regjeringen pekte i stortingsmeldingen på at det bør utformes regler for reduksjon av ytelser på grunn av samtidig arbeid som innebærer at deltakerne på kvalifiseringsprogrammet har økonomiske motiver til å prøve seg i arbeidslivet gjennom deltidsarbeid, se kapittel 13.6.7.

Regjeringen har vurdert spørsmålet om avkorting mot arbeidsinntekt slik:

«Forslaget til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad har viktige likhetspunkter med yrkesrettet attføring og attføringspenger ved at kriteriet for å komme inn på ordningen er knyttet til nedsatt inntektsevne. Dette tilsier at det ikke kan åpnes for ubegrenset inntektsgivende arbeid på fritiden, slik som i introduksjonsordningen. Det foreslås at stønaden på tilsvarende måte som i forslaget til reformert midlertidig inntektssikring i folketrygden, avkortes time for time, basert på et meldekortsystem, jf. kapittel 12. Muligheten til å kombinere deltidsarbeid med deltakelse i programmet begrenses oppad. Kravet til annen aktivitet innfor kvalifiseringsprogrammet reduseres slik at summen av ordinært deltidsarbeid og andre aktiviteter innenfor programmet utgjør full tid.»

I høringsnotatet foreslås det at kvalifiseringsstønaden, inkludert eventuelle barnetillegg (jf. kapittel 7.2.1.3), avkortes time for time når en deltaker har inntektsgivende arbeid.

Det er normalt ikke aktuelt for deltakerne i kvalifiseringsprogrammet å ha inntektsgivende arbeid ved oppstarten av et program, jf. målgruppen for ordningen og kriteriene for deltakelse. Det kan imidlertid være aktuelt at arbeidsprøving/lønnet arbeid inngår i programmet etter hvert, f. eks. som en del av avslutning av programmet og innfasing i full stilling. Departementet foreslår at det settes en øvre grense for omfanget av lønnet arbeid ved deltakelse i kvalifiseringsprogram. Kommunen bør likevel innenfor programfastsettelsen utvise et skjønn i det enkelte tilfelle i forhold til hva som skal betraktes som full tid. Forslaget betyr i prinsippet at deltidsarbeid utover et bestemt omfang kan få konsekvenser for fortsatt deltakelse i programmet, se § 5A-6 om stans i programmet når det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid.

Inntektsgivende arbeid i inntil 50 prosent deltidsstilling bør kunne kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Aktivitetene vil da i tråd med regjeringens forutsetninger måtte reduseres avhengig av stillingsstørrelse. Det foreslås ikke at kvalifiseringsstønaden reduseres på grunn av mottatt barnebidrag, jf. tilsvarende bestemmelse i introduksjonsloven.

7.2.1.3 Om barnetillegg og bostøtte

Det ytes ikke barnetillegg til introduksjonsstønaden og i begrunnelsen vises det til betydningen av at denne stønaden skal stimulere begge forsørgere av barn i en husholdning til å delta i introduksjonsordningen. Videre er det lagt vekt på prinsippet om en utgiftsuavhengig stønad som utbetales på grunnlag av deltakelse i introduksjonsprogrammet, og at supplerende sosialhjelp etter sosialtjenesteloven vil måtte vurderes ved behov på linje med andre grupper som har et svakt inntektsgrunnlag.

Regjeringen foreslo i stortingsmeldingen at mottakere av kvalifiseringsstønad skal motta barnetillegg på linje med mottakere av den foreslåtte nye midlertidige inntektssikringen i folketrygden, det vises til forslaget i stortingsmeldingen kapittel 12. På denne bakgrunn foreslår departementet i høringsnotatet at det gis et tillegg med en fast sats per barn i likhet med det som i dag gjelder for attføringspenger og rehabiliteringspenger, jf. forskrift av 11.09.01 nr. 1079 § 3-2 og forskrift av 06.06.97 nr. 591 § 11. Etter disse bestemmelsene ytes det nå barnetillegg med kr 27 pr barn pr dag, det vil si kr. 7020,- pr år. Det vises til utkastets § 5A-7 siste ledd, som gir hjemmel for forskrifter om barnetillegg til kvalifiseringsstønaden.

Bostøtte

Mange i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er i dag berettiget til bostøtte fra Husbanken som følge av at de enten har barn eller at de antas å ha behov for kontinuerlig sosialhjelp i minst ett år, jf. forskrift om bostøtte fra den Norske Stats Husbank § 2 annet ledd. Personer med barn vil kunne få bostøtte også når de deltar på et kvalifiseringsprogram etter gjeldende regler for bostøtte.

Evt. bostøtte vil komme i tillegg til kvalifiseringsstønaden og vil bidra til å heve nivået på de samlede ytelsene på denne ordningen sammenlignet med økonomisk sosialhjelp.

7.2.1.4 Forholdet til andre offentlige ytelser

Det legges til grunn at det er et svært begrenset behov for samordningsbestemmelser mellom kvalifiseringsstønaden og andre offentlige ytelser, jf. inngangsvilkårene for kvalifiseringsprogrammet. Det foreslås likevel i høringsnotatet at kvalifiseringsstønaden, på samme måte som introduksjonsstønaden, reduseres med det beløp en deltaker måtte motta i livsoppholdsytelser fra folketrygden. Det vises til introduksjonsloven § 12.

På samme måte som for introduksjonsstønaden, foreslås det at deltakelse på tiltak som utløser stønad til livsopphold fra Arbeids- og velferdsetaten, fører til at stønaden til livsopphold tilfaller kommunen.

Introduksjonsloven inneholder bestemmelser om samordning mellom introduksjonsstønaden og uførepensjon, attføringspenger og overgangsstønad, jf § 12 første og tredje ledd. Målgruppen for kvalifiseringsstønad omfatter ikke de som har rett til disse ytelsene, og det er derfor ikke foreslått tilsvarende samordningsbestemmelser i dette lovutkastet.

7.2.2 Beregning, trekk for fravær og ­utbetaling av kvalifiseringsstønad

7.2.2.1 Beregning

I høringsnotatet foreslås det at stønadsnivået settes likt med introduksjonsstønaden, det vil si 2G, med 2/3 av 2G til deltakere under 25 år. På samme måte foreslås det at kvalifiseringsstønaden baserer seg på systemet i den statlige hovedtariffavtalen hvor månedslønnen utgjør 1/12, daglønnen 1/30 av månedslønnen og timelønnen 1/1850 av årslønnen, jf. hovedtariffavtalen § 2 nr. 2. Systemet bygger på at det også utbetales lønn under ferie og på høytids- og helligdager. Tilsvarende gjelder for kommunesektoren. Departementet forutsetter, i likhet med det som gjelder for introduksjonsordningen, at stønaden løper under ferie eller ved opphold i programmet som er et resultat av hvordan programmet er organisert.

På denne bakgrunn foreslås det å følge introduksjonslovens bestemmelser, se utkastets § 5A-7. Etter dette forslaget vil utbetaling av full stønad for én måned (2G/12) forutsette at deltakeren har deltatt i programmet hele kalendermåneden. Dersom vedkommende starter i programmet etter den 1. i måneden, betales stønad per kalenderdag til utløpet av måneden, som alltid regnes som 30 dager.

7.2.2.2 Fravær og permisjoner

Med hjemmel i introduksjonsloven har Kommunal- og regionaldepartementet gitt forskrift av 8. juli 2003 nr. 80 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsprogrammet (nå Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvar). Reglene i forskriften gjelder kommunenes håndtering av disse spørsmålene. De innebærer f. eks. at deltakere i kvalifiseringsprogrammet som får fravær på grunn av egen sykdom eller skade, i utgangspunktet ville beholde kvalifiseringsstønaden. Det foreslås tilsvarende bestemmelser for deltakerne i kvalifiseringsordningen.

Illegitimt fravær bør etter departementets forslag som hovedregel føre til trekk i stønaden uansett varighet. Det vises til utkastets § 5A-8 første punktum, som bestemmer at stønaden reduseres ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner og som det ikke er gitt tillatelse til.

7.2.2.3 Utbetaling, tilbakebetaling og refusjon

I høringsnotatet foreslås det å følge introduksjonsordningens system med utbetaling av kvalifiseringsstønad etterskuddsvis. Denne utbetalingsformen gjør det klart at illegitimt fravær har direkte konsekvenser og ordningen vil også være administrativt enklere å gjennomføre. Den krever imidlertid at deltakerne må få dekket utgifter som må betales før vedkommende mottar første stønadsutbetaling, og det kan for eksempel skje gjennom forskuttering av kvalifiseringsstønad eller gjennom økonomisk stønad etter kapittel 5 i en begrenset periode. Det vises til utkastets § 5A-11 som overlater det til kommunen å beslutte hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.

Det kan oppstå spørsmål om tilbakebetaling av for mye utbetalt kvalifiseringsstønad, f. eks. hvis kommunen gjør en feil ved beregningen av stønaden eller deltakeren gir uriktige opplysninger av betydning for beregningen/utbetalingen. Det kan også oppstå spørsmål om å kreve tilbake for mye utbetalt kvalifiseringsstønad pga. avsluttet programdeltakelse.

Høringsnotatets forslag følger systemet i introduksjonsloven. Det vises til lovforslagets § 5A-12 som sier at kommunen kan trekke det overskytende i framtidig kvalifiseringsstønad når en person har fått utbetalt for mye. Regelen tilsvarer vanlig praksis i arbeidslivet. Sosialtjenesteloven § 5-6 om konsekvensene for stønaden når det er gitt uriktige opplysninger, foreslås endret slik at den også omfatter kvalifiseringsstønad.

7.2.3 Forholdet til økonomisk sosialhjelp

Målet med kvalifiseringsprogrammet er at deltakerne skal kunne komme i arbeid, og departementet legger til grunn at en del vil lykkes i dette allerede før programmet er avsluttet. I god tid før utløpet av en programperiode skal NAV-kontoret foreta en ny vurdering av deltakerens arbeidsevne og muligheter på arbeidsmarkedet. Programdeltakere som vurderes å ha behov for ytterligere tiltak, og som har gått ut den maksimale tiden for program, skal vurderes og følges opp i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet som NAV-kontoret rår over. Departementet regner med at det vil være en del som etter avsluttet program fortsatt vil trenge økonomisk sosialhjelp som midlertidig livsoppholdsytelse. Kommunen bør da vurdere å stille vilkår om at de det gjelder fortsatt søker arbeid. Samtidig mener departementet at en velfungerende kvalifiseringsordning vil redusere antallet langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp.

7.3 Høringsinstansenes syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet sier seg enig i departementets forslag og understreker at en fast og forutsigbar livsoppholdsytelse vil bidra til større grad av økonomisk trygghet enn økonomisk stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven § 5-1. Næringslivets Hovedorganisasjon stiller seg også bak departementets forslag og viser til at en standardisert stønad virker normaliserende og derved vil være et godt arbeidsforberedende tiltak.

På den andre siden er det et stort flertall av høringsinstansene som påpeker at stønadsnivået er for lavt, herunder Fellesorganisasjonen, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, Forum for Arbeidstrening, JussBuss, Mølla kompetansesenter, Norsk Helse- og Sosiallederlag (Nordland), Velferdsalliansen, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, KS, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, NAV Asker, Bærum kommune, Fredrikstad kommune, Kongsvinger kommune, Lier kommune, Moss kommune, Porsgrunn kommune, Stange kommune, Stavanger kommune, Vefsn kommune, Verdal kommune, Kristiansand kommune, Narvik kommune, Vardø kommune, Bergen kommune.

Fylkesmannen i Hordaland uttaler at stønadsbeløpet kan medføre behov for en supplerende sosial stønad for en forholdsvis stor andel i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet. Dette gjelder særlig for personer med forsørgeransvar og som bor i områder med høye boutgifter. Fylkesmannen i Hedmark peker på at stønaden slik den nå er utformet, vil kunne bli lavere enn ved tradisjonell sosialhjelp for barnefamilier, selv om mottakerne beholder barnetrygd og kontantstøtte sammen med stønaden.

Husbanken foreslår at deltakere i kvalifiseringsprogrammet får rett til bostøtte på samme måte som deltakere i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Sosial- og helsedirektoratet viser til at med rett til bostøtte vil man i mange tilfeller unngå at deltakerne får behov for supplerende sosialhjelp på grunn av høye boutgifter.

Verdal kommune understreker at en økonomisk gevinst i forhold til en tilværelse på økonomisk stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven § 5-1, er en forutsetning for å motivere og stimulere programdeltakeren til å gjennomføre kvalifiseringsprogrammet på en god måte. Videre heter det at et av hovedmålene for NAV-reformen er å få til en mer effektiv forvaltning som frigjør ressurser til oppfølging og tiltak. Hvis man nå innfører en ny livsoppholdsytelse som skal forvaltes på en ryddig måte og som kommer i tillegg til den forvaltningen man har allerede, så vil man måtte bruke mer ressurser på forvaltningsoppgaver og mindre på oppfølging og tiltak.

Kongsvinger kommune påpeker at erfaringer fra introduksjonsloven viser at stønadsnivået som det legges opp til for unge deltakere i kvalifiseringsprogrammet er for begrenset til å gi en reell økonomisk uavhengighet.

Når det gjelder departementets forslag om samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt, mener Arbeids- og velferdsdirektoratet at det bør vurderes om grensen før fullstendig bortfall bør være 60 prosent arbeid og ikke 50 prosent som foreslått av departementet. Samtidig understreker Arbeids- og velferdsdirektoratet at grensen før fullstendig bortfall bør være tilsvarende varslede regler om reformert midlertidig inntektssikring. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker dessuten på at det bør legges opp til at det er den samlede ytelsen av grunnytelse og barnetillegg som er gjenstand for avkortningen mot arbeidsinntekt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet bemerker også at forholdet til ytelser etter folketrygdloven kap. 15 ikke er uttømmende behandlet i lovforslaget. Det kan oppstå særlige problemstillinger knyttet til enslige forsørgere som mottar overgangsstønad etter oppstart på kvalifiseringsprogram. Kvalifiseringsstønaden er høyere enn overgangsstønaden som er 1,85 G. Arbeids- og velferdsdirektoratet bemerker videre at det ikke er forslått samordningsbestemmelser mot engangsstønad og svangerskapspenger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet tilrår at antall stønadsdager per år settes til 260, dvs. utmåles i forhold til 5 dagers arbeidsuke. Dette samsvarer med folketrygdytelsene i arbeids- og helseaksen. Direktoratet understreker dessuten at departementets forslag i §5A-12 om at feil ved utbetaling skal gi adgang til trekk i framtidige utbetalinger uten hensyn til om mottaker er noe å bebreide eller burde forstått at det dreide seg om en feilutbetaling, innebærer en objektiv tilbakekrevingsregel. De materielle vilkårene for tilbakekreving bør da framgå av selve lovteksten og ikke bare omtales.

7.4 Departementets vurdering og ­forslag

Departementet har merket seg at en rekke høringsinstanser stiller spørsmål ved nivået på kvalifiseringsstønaden. Ved utformingen av stønaden har departementet lagt vekt på at en standardisert ytelse vil bidra til økonomisk forutsigbarhet og gi den enkelte økonomisk motivasjon til å prøve seg i arbeidslivet.

Departementet vil i denne sammenheng vise til forslagene om barnetillegg og at evt. barnetrygd og kontantstøtte vil komme i tillegg til kvalifiseringsstønaden. Forslaget om barnetillegg bidrar til likebehandling mellom mottakere av kvalifiseringsstønad og mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger fra folketrygden.

Med det nivået på grunnbeløpet i folketrygden som etter enigheten i trygdeoppgjøret vil gjelde fra 1. mai 2007 vil en enslig med to barn etter forslaget motta om lag 147 500 kroner før skatt i kvalifiseringsstønad inkludert barnetillegg. Til sammenligning er de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven fastsatt med følgende satser per måned per 1. januar 2007: Enslige 4600 kroner, ektepar/samboere 7650 kroner (for 2 personer), barn 0-5 år 1760 kroner, barn 6-10 år 2330 kroner og barn 11-17 år 2930 kroner. For en enslig med to barn i alderen 6-10 år tilsvarer dette 111 120 på årsbasis. I tillegg til dette kan det utmåles stønad til boutgifter m.v. Barnetrygd og kontantstøtte kan medregnes på linje med andre inntekter ved vurdering av søkers behov for økonomisk sosialhjelp og evt. bostøtte fra Husbanken vil bli tatt hensyn til ved kommunens utmåling av økonomisk sosialhjelp. Departementet er oppmerksomme på at samlet økonomisk sosialhjelp likevel i enkelte tilfeller kan bli høyere enn summen av den foreslåtte for kvalifiseringsstønaden inkludert barnetillegg og evt. barnetrygd og kontantstøtte.

På denne bakgrunn legges det til grunn at deltakerne i kvalifiseringsprogrammet inngår i personkretsen for statlig bostøtte. At dette ikke ble foreslått i høringsnotatet skyldtes at bostøtteordningen er under vurdering. Denne gjennomgangen er ikke ferdig.

Mange i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er i dag berettiget til bostøtte fra Husbanken som følge av at de enten har barn eller at de antas å ha behov for kontinuerlig sosialhjelp i minst ett år, jf. forskrift om bostøtte fra den Norske Stats Husbank § 2 annet ledd. Personer med barn vil kunne få bostøtte også når de deltar på et kvalifiseringsprogram etter de reglene som gjelder i dag. Det vises til at flere høringsinstanser mener at deltakere på kvalifiseringsprogrammet bør få rett på bostøtte fra Husbanken.

Samlet innebærer forslagene at stønaden etter departementets syn vil være tilstrekkelig høy til å representere et reelt alternativ til økonomisk sosialhjelp, slik at en stor andel av programdeltakerne ikke vil ha behov for supplerende sosialhjelp.

Når det gjelder ytelsen til unge under 25 år, legger departementet vekt på at det er viktig å unngå at ungdom som har forutsetninger for å kunne gjennomføre ordinære utdanningsløp i stedet trekkes inn i en stønadskarriere. En slik avgrensning av ordningen vil i stor grad sikres gjennom de foreslåtte vilkårene for å få programmet, men departementet mener at dette i tillegg bør understøttes gjennom at kvalifiseringsstønaden for unge under 25 år settes på nivå med summen av lån og stipend fra Statens Lånekasse.

Departementet foreslår noen mindre justeringer i bestemmelsene om samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. i § 5A-9 i forhold til forslaget i høringsnotatet. Dette er gjort for å åpne for at summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet i spesielle situasjoner kan strekke seg ut over full tid. Eksempelvis kan det være hensiktsmessig at en deltaker mot slutten av et program kan få anledning til å kombinere opplæring eller lignende på full tid med en mindre deltidsstilling. Det presiseres videre at den foreslåtte avkortingen mot arbeidsinntekt gjelder kvalifiseringsstønaden inkludert eventuelle barnetillegg, jf. merknad fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Departementet mener at muligheten for å kombinere inntektsgivende arbeid og deltakelse i kvalifiseringsprogrammet bør begrenses til 50 prosent stilling, jf. blant annet at det kreves vesentlig redusert arbeids- og inntektsevne for å få programmet.

På bakgrunn av merknadene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår departementet at antall stønadsdager per år settes til 260, dvs. utmåles i forhold til 5 dagers arbeidsuke. Dette sam­svarer med folketrygdytelsene i arbeids- og helse­aksen.

Dersom programdeltakeren ved en feil har fått utbetalt for mye i kvalifiseringsstønad, kan beløpet trekkes i framtidige utbetalinger, jf. § 5A-12. Det er ikke en forutsetning at deltakeren kan bebreides for feilen, eller at vedkommende burde ha oppdaget den. Regelen er objektiv i den forstand at det overskytende beløp kan kreves tilbake selv om det er kommunens feil at det er utbetalt. Regelen tilsvarer det som er vanlig i arbeidslivet. Vilkårene for å kreve tilbakebetaling følger av lovens § 5-6.

Høringsuttalelsene påpeker noen uklarheter i forslaget til bestemmelser om samordning mellom kvalifiseringsstønad og ytelser fra folketrygden. På denne bakgrunn foreslås § 5A-10 utformet slik at bestemmelsen sier at kvalifiseringsstønaden reduseres med det beløp en deltaker måtte motta til livsopphold etter folketrygdloven i form av dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, foreldrepenger og rehabiliteringspenger. Samordning skal foretas uavhengig av om retten til slike livsoppholdsytelser er opparbeidet før eller etter at kvalifiseringsprogrammet startet.

På denne bakgrunn foreslår departementet at stønadsnivået settes til 2G, med 2/3 av 2G til del­takere under 25 år. Det foreslås at det gis et tillegg med en fast sats per barn i likhet med det som i dag gjelder for attføringspenger og rehabiliterings­penger. Videre legges det til grunn at deltakerne på kvalifiseringsprogrammet inngår i personkretsen for statlig bostøtte. Det vises til §§ 5A-7 og 5A-10 i lovutkastet.