8 Skatt, pensjon, yrkesskadedekning og arbeidsmiljø

8.1 Skatteplikt

8.1.1 Innledning og gjeldende rett

Skattepliktig inntekt avgrenses etter lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) ved hjelp av begrepet alminnelig inntekt. Hovedregelen om hva som regnes som slik inntekt framgår av § 5-1 første ledd, som angir at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, samt pensjon, føderåd og livrente, er skattepliktig. Når det gjelder pensjoner, periodiske ytelser mv. utfylles hovedregelen i § 5-1 av bestemmelsene i §§ 5-40 til 5-43.

Det fremgår av § 5-42 at bl.a. alders- og uføre­pensjon, sykepenger, dagpenger, attføringspenger og overgangsstønad er skatte­pliktig inntekt. Også introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere er skatte­pliktig etter denne bestemmelsen.

Av § 5-43 framgår det at sosialhjelp ikke er skattepliktig inntekt. Det samme gjelder for visse andre offentlige overføringer til dekning av bestemte sosiale og medisinske utgifter. Heller ikke Arbeids- og velferdsetatens ytelser til livsopphold for deltakere i arbeidsmarkedstiltak er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav b første strekpunkt.

8.1.2 Departementets vurdering og forslag

Kvalifiseringsstønaden har på den ene siden likhetspunkter med introduksjons­stønaden for nyankomne innvandrere (jf. introduksjonsloven) og enkelte av trygdeytelsene til inntektssikring, som er skattepliktige etter skatteloven, jf. skatteloven § 5-42. På den andre siden vil kvalifiserings­stønaden i mange tilfeller erstatte sosialhjelpen, som ikke er skattepliktig, jf. skatteloven § 5-43. Hvorvidt kvalifiseringsstønaden ville være skattepliktig etter en tolkning av eksisterende lov, er derfor ikke helt åpenbart.

Kvalifiseringsstønaden vil utgjøre en inntekt for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Den er ikke behovsprøvd, og utbetalingen forutsetter deltakelse i et arbeidsrettet kvalifiseringsprogram. Stønaden har følgelig mye til felles med andre periodiske ytelser som skal tilsvare en arbeidsinntekt fra det offentlige, og slike ytelser er som regel skattepliktige. Kvalifiseringsstønaden har for eksempel klare likhetstrekk med introduksjonsstønaden etter introduksjonsloven, som er skattepliktig. Departementet finner det derfor rimelig at også kvalifiserings­stønaden inngår i deltakerens skattepliktige inntekt.

Selv om kvalifiseringsstønaden ikke helt kan anses som en vanlig arbeidslønn, legger departementet vekt på at skatteplikten medfører at kvalifiseringsstønaden får flere likhetstrekk med ordinær arbeidslønn. Dette vil kunne bidra til å normalisere deltakernes situasjon og være en hensiktsmessig tilnærming til arbeidslivet.

På denne bakgrunn foreslår departementet at kvalifiseringsstønad skattlegges som alminnelig inntekt. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 5-42. Videre foreslås det at kvalifiserings­stønaden blir skattepliktig som personinntekt. Det vises til utkast til endring i skatteloven § 12-2. For at skatteplikten skal bli korrekt oppfylt samt at deltakere i kvalifiserings­programmet skal kunne motta forhåndsutfylt selvangivelse, foreslås det også innført en innberetningsplikt for den som utbetaler stønaden dvs. kommunen. Det vises til utkast til endring i ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav b. Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet om skatteplikt, støtter departementets syn om at stønaden bør være skattepliktig.

Departementet foreslår at skatteloven endres i tråd med forslaget.

8.2 Opptjening av pensjonspoeng

8.2.1 Innledning og gjeldende rett

Folketrygdloven stiller krav om trygdetid for visse trygdeytelser til inntektssikring, knyttet til bestemte livssituasjoner. Trygdetid opparbeides normalt fra den tid man blir medlem i trygden. Når det gjelder rett til folketrygdens tilleggspensjon, sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet, er det i tillegg til medlemskap i folketrygden, krav om at vedkommende har hatt pensjonsgivende inntekt, som for eksempel arbeidsinntekt.

Pensjonspoeng er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjonen etter folketrygdloven. Et medlem opptjener som hovedregel pensjonspoeng for hvert kalenderår vedkommende har en pensjonsgivende inntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 3-13. Begrepet «pensjonsgivende» er regulert i folketrygdloven § 3-15. Det tar utgangspunkt i begrepet «personinntekt» etter skatteloven § 12-2. All personinntekt er imidlertid ikke pensjonsgivende. Pensjonsgivende inntekt er først og fremst arbeidsinntekt, men også offentlige overføringer som kommer til erstatning for slik inntekt er pensjonsgivende, herunder midlertidige ytelser som sykepenger, dagpenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset utførestønad. Dette har sammenheng med at disse ytelsene skal ses på som midlertidig erstatning for arbeidsinntekt, hvor siktemålet er å komme tilbake i arbeid. Ytelsene er derfor også pensjonsgivende.

8.2.2 Departementets vurdering og forslag

Kvalifiseringsstønaden skal skattlegges som personinntekt. Departementet foreslår at trygdeavgift for kvalifiseringsstønaden fastsettes med mellomsats etter folketrygdloven. Det vises til utkast til endring i folketrygdloven § 23-3 nr 2. Det foreslås også at ytelsen skal være pensjonsgivende. Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, støtter departementets forslag.

8.3 Arbeidsgiveravgift

Det følger av folketrygdloven § 23-2 at arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Kvalifiseringsstønaden er, i likhet med introduksjonsstønaden, ikke lønn for arbeid. Når det gjelder introduksjonsstønaden, er det imidlertid presisert i folketrygdloven § 23-2 femte ledd annet punktum at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift. Departementet foreslår på denne bakgrunn av § 23-2 femte ledd annet punktum utvides med en presisering av at også kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven faller utenfor plikten til å betale arbeidsgiveravgift. Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet om arbeidsgiveravgift er enig i departementets forslag.

Departementet foreslår at den foreslåtte utvidelsen av § 23-2 femte ledd annet punktum gjennomføres.

8.4 Yrkesskadedekning

8.4.1 Innledning og gjeldende rett

Folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskadedekning gir fordeler ut over folketrygdens ordinære stønadssystem, jf. folketrygdloven § 13-1. For å være dekket av reglene om yrkesskadedekning, er utgangspunktet at vedkommende må være arbeidstaker, jf. folketrygdloven § 13-6, jf. § 1-8. Paragrafene 13-7 til 13-13 utvider imidlertid personkretsen noe. Etter § 13-11 er også medlemmer av trygden som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende i regi av arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten, eller i program i henhold til lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, yrkesskadedekket.

8.4.2 Departementets vurdering og forslag

De forhold som tilsier at det skal være regler om yrkesskadedekning etter folketrygdloven for de virksomheter som er omfattet av disse reglene, gjør seg også gjeldende for virksomheter som kvalifiseringsprogrammet kan komme til å omfatte. Tiltakene i kvalifiseringsprogrammet skal fremme sysselsetting for deltakerne, og har som hovedmål å gjøre deltakere i stand til raskest mulig å delta i yrkeslivet. Det er dermed rimelig at disse deltakerne sikres på linje med andre personer i arbeidslivet. Departementet foreslår at også deltakere i kvalifiseringsprogram skal være omfattet av reglene om yrkesskadeerstatning. Det vises til utkast til endring i folketrygdloven § 13-11 første ledd. Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet om yrkesskadedekning er enig i departementets forslag.

Departementet foreslår at den foreslåtte endringen i folketrygdloven § 13-11 første ledd gjennomføres.

8.5 Forholdet til arbeidsmiljøloven

8.5.1 Innledning og gjeldende rett

Deltakere som gjennomfører et kvalifiseringsprogram vil i varierende grad kunne komme i direkte kontakt med arbeidslivet ved at de i løpet av et avgrenset tidsrom er i arbeid eller under arbeidstrening ved en virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven. Spørsmålet er om deltakere i kvalifiseringsprogram har, eller bør ha samme krav på vern mot arbeidsulykker og helseskader som arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven § 1-6 oppregner visse grupper som i utgangspunktet faller utenfor arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold, men der departementet er gitt fullmakt til å bestemme i hvilken utstrekning lovens regler om helse, miljø og sikkerhet likevel skal gjelde når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven. Det gjelder bl.a. elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål, personer som i opplærings- eller attføringsøyemed utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere, og personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak. Det er med hjemmel i denne bestemmelsen gitt forskrifter som gir visse deler av arbeidsmiljøloven knyttet til helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen anvendelse på grupper nevnt i arbeidsmiljøloven § 1-6.

8.5.2 Departementets vurdering og forslag

Deltakelse i kvalifiseringsprogram er ikke et arbeidsforhold. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesvern kommer derfor ikke til anvendelse. Departementet er imidlertid kommet til at deltakere i kvalifiseringsprogram bør ha samme krav på vern mot arbeidsulykker og helseskader etter arbeidsmiljøloven som arbeidstakere. Lovens regler om helse, miljø og sikkerhet gjelder for gruppene som regnes opp i bestemmelsen, når disse utfører arbeid i virksomheter som hører inn under loven. Deltakere i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven regnes for å være omfattet av opplistingen i § 1-6 f og g. Bokstav h i den gamle § 3 nr. 2 i arbeidsmiljøloven (1977) om personer som deltar i introduksjonsprogram ble derfor strøket i forbindelse med innføringen av ny arbeidsmiljølov.

Personer som deltar i kvalifiseringsprogram vil etter departementets vurdering falle inn under en eller flere av persongruppene i bokstav a til g i § 1-6 arbeidsmiljøloven. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å tilføye en egen bokstav i bestemmelsen for denne persongruppen. Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, er enig med departementets forslag. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ser det som positivt at departementet klargjør at arbeidsmiljøloven ikke kommer til anvendelse for deltakere i kvalifiseringsprogram annet enn hva gjelder vern mot arbeidsulykker og helseskader.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at personer som deltar i kvalifiseringsprogram må ansees som omfattet av en eller flere persongrupper i bokstav a til g i § 1-6 i arbeidsmiljøloven.