1 Proposisjonens hovedinnhold

Justisdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lovgivningen i forbindelse med ikraftsetting av lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Departementet foreslår også når loven bør tre i kraft, og hvilke forutsetninger som da bør være oppfylt. Proposisjonen er en oppfølging av Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) og utgjør en del av en betydelig reform som legger til rette for et kulturskifte i rettspleien og en tidsmessig behandling av sivile rettstvister. Hovedformålet med reformen er å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning og bidrar til rettsavklaring.

Den øvrige lovgivningen har svært mange lovbestemmelser om behandling av sivile tvister. Det er lovregler som innen sitt virkefelt viser til bestemmelsene i tvistemålsloven, eller som supplerer eller korrigerer dem. Departementet foreslår lovendringer som er helt nødvendige som følge av tvisteloven, og har tatt sikte på at de nye synspunktene som tvisteloven hviler på, i størst mulig grad skal få gjennomslag i den øvrige lovgivningen. Departementet har vurdert om nye regler i tvisteloven utløser behov for endringer i andre lover. Det vises til 3.1 til 3.3 i denne proposisjonen.

Tvistelovens begrepsbruk og struktur utløser behov for endringer i andre lover. Departementet har gjennomgått den øvrige lovgivningen – både straffeprosessloven og nærmere 150 andre lover – med sikte på at den nye terminologien i størst mulig grad får gjennomslag, jf. 3.4.

Departementet mener at spørsmålet om eventuelt å gjøre endringer i tvisteloven, bør utstå til den evaluering som skal skje når loven har virket i tre år, jf. Inst. O. nr. 110 (2004-2005). Det foreslås likevel enkelte endringer som i hovedsak gjelder tidsfristen for småkravprosessen og reglene om bevisforbud for betroelser til særlige yrkesutøvere, jf. 3.6.

Departementet behandler i proposisjonens kapittel 4 konsekvensanalyser for den nye tvisteloven og skisserer de viktigste målene som ønskes oppnådd ved loven. Departementet er også i gang med å planlegge en evaluering av loven, og det redegjøres for på hvilken måte departementet tar sikte på å få utført en analyse av om sentrale mål ved loven blir oppnådd. I tillegg vurderes nærmere økonomiske og administrative konsekvenser for domstolene og partene ved den nye loven. Departementet gir også uttrykk for hvilke foreløpige måltall som bør settes for økt effektivitet i domstolene (gevinstrealisering) som følge av tvisteloven.

Kapittel 5 i proposisjonen behandler faktiske forutsetninger for at tvisteloven kan tre i kraft m.m. Det gjøres rede for opplæringsbehov for advokater, dommere mv. som følge av loven. Departementet mener det bør være en prioritert oppgave å skaffe domstolene tilstrekkelige midler til at Domstoladministrasjonen får rom for å prioritere et opplæringsopplegg, jf. 5.1.

Tvisteloven må føre til endring av rutinene for saksbehandling og samhandling i domstolene. Departementet anser det nødvendig at saksflyt og maler i saksbehandlingssystemet for tingrett og lagmannsrett (LOVISA) blir tilpasset den nye loven før den trer i kraft. Den nye loven forutsetter også anskaffelse av teknisk utstyr. Etter departementets syn bør ikke anskaffelse av slikt utstyr gjøres til absolutt forutsetning for iverksetting av loven. Det gjelder også for restansenedarbeiding før loven settes i verk, selv om nedarbeiding av restanser er viktig. Se 5.2 om utviklingsarbeid, 5.3 om teknisk utstyr og 5.4 om restansenedarbeiding.

Selv om forutsetningene for iverksetting begrenses til opplæring og til ajourføring av saksbehandlingssystemet, mener departementet at langt den største delen av det samlede gevinstpotensialet kan tas ut når dommerne og de øvrige aktørene har gjort erfaringer med loven. Usikkerhet om hvor mye ekstra midler domstolene blir tilført, bør ikke føre til at det går lang tid før fastsetting av ikraftsettingstidspunktet. I proposisjonen går departementet inn for 1. januar 2008 som ikraftsettingsdato, jf. 5.5.