13 Merknader til de enkelte bestemmelser

til § 1-1 Virkeområde

Loven gjelder etter første ledd godkjenning av revisorer, revisors oppgaver og krav til utførelsen av revisors oppgaver.

Annet ledd fastsetter at revisjon av årsregnskap skal foretas i samsvar med bestemmelsene i loven. Etter tredje ledd vil imidlertid enkelte av lovens bestemmelser også gjelde for revisor som utfører rådgivning eller andre tjenester for revisjonspliktige. Dette gjelder regler om uavhengighet, revisors plikt til å utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk, dokumentasjon mv. og taushetsplikt. Skillet mellom revisjon av årsregnskap og rådgivning og andre tjenester revisor utfører, er bl.a. omtalt i pkt. 2.6 og 7.2. For revisor som bekrefter opplysninger overfor offentlige myndigheter er det også stilt visse krav til uavhengighet mv., jf. tredje ledd annet punktum. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 5.3

Etter fjerde leddfastsetter Kongen regler om lovens anvendelse på Svalbard, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Lov om Svalbard 17. juli 1925 nr. 11 § 2 fastsetter at norsk privatrett, strafferett og lovgivning om rettspleien gjelder på Svalbard når ikke annet er fastsatt. Andre lovbestemmelser gjelder ikke for Svalbard, uten når det særskilt er fastsatt. Departementet viser her til Ot.prp. nr. 32 (1995-96) Lov om skatt til Svalbard og lov om skattlegging av personer på Jan Mayen, der det uttales (s. 78):

«Lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer oppstiller nærmere regler om revisjonsplikt for regnskapspliktige. Departementet viser til at denne loven ikke kan anses som «norsk privatrett», jf svalbardloven § 2, og at det således ikke er noen alminnelig presumsjon for at loven får anvendelse på Svalbard.

... Regjeringens resolusjon av 18. desember 1925 ... inneholder ... en bestemmelse om bokettersyn hos regnskapspliktige. Etter bestemmelsen kan Ligningsrådet ved to regnskapskyndige revisorer forlange adgang til skatteyterens regnskap.

... Dette innebærer i praksis en oppfordring til den regnskapspliktige om å innrette regnskapsførselen slik at den ikke kan anses mangelfull fra et revisjonspliktig synspunkt.»

Det antas således at loven gjelder for Svalbard i den grad det er nødvendig for å avklare plikten til å betale skatt. For så vidt gjelder regnskapsplikten på Svalbard er samme sted uttalt:

«Regnskapslovgivningen kan ... ikke anses som norsk privatrett. Det kan derfor ikke på grunnlag av svalbardloven § 2 oppstilles noen alminnelig presumsjon for at norsk regnskapslovgivning får anvendelse på Svalbard.

... Departementet viser imidlertid til at det på annet grunnlag enn svalbardloven § 2 og norsk regnskapslovgivning kan utledes regnskapsplikt på Svalbard.

... Regnskapsplikt er en nødvendig forutsetning for gjennomføring av korrekt beskatning av skattytere med mer komplekse inntekts- og/eller formuesforhold. Departementet legger således til grunn at det på Svalbard gjelder en regnskapsplikt som er avledet av plikten til å svare skatt.»

I de senere år har etableringen av næringer på Svalbard skutt fart. Uavhengig av hva som følger av skattereglene er det behov for å få fastslått i hvilken grad nærings- og selskapslovgivningen skal gjelde på Svalbard, og hvilke særregler som er nødvendige under hensyn til de stedlige forhold.

Departementet foreslår derfor at det inntas en hjemmel for Kongen til å fastsette regler om revisorlovens anvendelse på Svalbard. Inntil Kongen har truffet en slik beslutning må virkeområdet avgjøres etter svalbardloven § 2, som nå.

til § 2-1 Revisjonsplikt

Bestemmelsen fastsetter hvem som er revisjonspliktig og hvem som er fritatt fra revisjonsplikt og er nærmere omtalt i pkt. 4.1.

Revisjonsplikten etter første ledd er knyttet til regnskapspliktige som nevnt i forslaget til ny regnskapslov § 1-2 første ledd, jf. Ot.prp nr. 42 (1997-98) Om lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).

Unntaket fra revisjonsplikt i annet ledd, jf. tredje og fjerde ledd, bygger på gjeldende rett. Unntaket vil bl.a. ikke gjelde ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som tilsammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser.

til § 2-2 Krav om registrert eller statsautorisert revisor

Etter første ledd skal årsregnskapet revideres av minst én registrert eller statsautorisert revisor. Vedkommende må være godkjent i henhold til lovens kap. 3. Det vil være opp til den revisjonspliktige å avgjøre om det skal benyttes en eller flere revisorer til å utføre den lovpålagte årsregnskapsrevisjon. Der det benyttes flere revisorer, blir alle revisorene fullt ut ansvarlige for revisjonen. Kravet om statsautorisert revisor i «store foretak» som nevnt i regnskapslovens § 1-5 er omtalt i pkt. 4.2. Definisjonen bygger på forslaget til ny regnskapslov i Ot.prp.nr. 42 (1997-98). Som store foretak regnes allmennaksjeselskaper, regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, og regnskapspliktige som har en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.

Etter annet leddskal revisjonsselskap utpeke en ansvarlig revisor for oppdraget. Ny ansvarlig revisor må utpekes umiddelbart hvis tidligere utpekt revisor slutter i selskapet, eller ikke lenger fyller lovens krav. Også i de tilfeller revisor f.eks. er syk over lengre tid eller der vedkommende har gått over til en annen stilling i foretaket slik at vedkommende ikke lenger kan ivareta sine revisjonsoppgaver som ansvarlig revisor, må foretaket sørge for å utpeke en ny ansvarlig revisor.

Det vil fremgå av første ledd i hvilke tilfeller ansvarlig revisor må være statsautorisert og i hvilke tilfeller det ikke er noe bestemt krav til hvilken kategori revisor må tilhøre.

til § 3-1 Godkjenning fra Kredittilsynet

Registrert og statsautorisert revisor skal godkjennes av Kredittilsynet. Det samme gjelder revisjonsselskap som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige. Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 6.1. Lovens kap. 9 fastsetter vilkårene for tilbakekall og suspensjon av godkjenning.

til § 3-2 Utdanning

Etter første leddskal revisor ha bestått treårig revisorutdanning etter den til enhver tid fastsatte rammeplan og eventuelle regler gitt av departementet i medhold av fjerde ledd. Statsautorisert revisor må i tillegg til treårig revisorutdanning eller annen utdanning som nevnt i annet ledd ha bestått høyere revisorutdanning.

Kravene til utdanning er omtalt i pkt. 6.2.

Godkjenning av utenlandsk utdanning etter tredje ledd er omtalt i pkt. 6.11.

til § 3-3 Praksis

Etter første ledd skal revisor ha minst tre års variert praksis i revisjon av årsregnskap eller tilsvarende økonomisk oppgjør. Departementet legger til grunn at praksisen skal være variert med hensyn til bransjer, foretaksstørrelser og organisering etter selskapslovgivningen.

Etter annet ledd skal minst to år av praksistiden gjennomføres etter bestått revisorutdanning, juridisk- eller sosialøkonomisk profesjonsutdanning eller annen utdanning som er godkjent av Kredittilsynet etter § 3-2 annet ledd første punktum. Den som søker godkjenning som statsautorisert revisor kan få godkjent praksis som er opparbeidet etter at vedkommende har gjennomgått revisorstudiet eller noen av de øvrige studier som nevnt, men før vedkommende har gjennomgått det høyere revisorstudiet. Revisor vil følgelig ha muligheten til f.eks. etter å ha arbeidet tre år mellom revisorstudiet og høyere revisorutdanning å få godkjenning som statsautorisert revisor umiddelbart etter bestått høyere revisorutdanning, dersom vedkommende består den praktiske prøven som nevnt i femte ledd.

Tredje leddfastsetter at minst to år av praksistiden skal finne sted under ledelse av en person som er registrert eller statsautorisert revisor. Etter fjerde leddkan Kredittilsynet godkjenne inntil ett års praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet eller annen relevant praksis. Også slik praksis vil kunne oppfylle kravet i tredje ledd.

Etter femte ledd skal revisor ha gjennomgått en praktisk prøve som dokumenterer at vedkommende er egnet til å påta seg revisjonsoppdrag. Den praktiske prøven skal gjennomføres i Norge, jf. sjette ledd.

Kravene til praksis er nærmere omtalt i pkt. 6.3.

til § 3-4 Krav til vandel mv.

Kravene i bestemmelsen vil gjelde for alle som søker godkjenning som revisor uavhengig av om vedkommende skal revidere årsregnskap for revisjonspliktig. Bestemmelsens nr. 1 er omtalt i pkt. 6.4 og representerer en videreføring av gjeldende rett.

Bestemmelsens nr. 2 er omtalt i pkt. 6.5.

Bestemmelsens nr. 3 er omtalt i pkt. 6.6.

til § 3-5 Godkjenning av revisjonsselskaper

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 6.10. Dersom revisor driver virksomhet i form av enkeltmannsforetak må revisor være godkjent etter § 3-1 første ledd, jf. §§ 3-2 til 3-4.

til § 3-6 Godkjenning av revisorer fra andre land

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 6.11.

Det vil i første rekke være praktisk med godkjenning av revisorer som har godkjenning fra andre EØS-land. Bestemmelsen åpner imidlertid for at også godkjennelse fra andre land skal kunne legges til grunn her i landet. En forutsetning er at Norge har inngått avtale med det aktuelle landet om gjensidig godkjenning av revisorer.

til § 3-7 Krav til etterutdanning

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 6.9. Dersom revisor ikke gjennomgår etterutdanning, vil godkjenningen kunne tilbakekalles etter § 9-1.

til § 3-8 Tilleggskrav til revisor som reviderer årsregnskap for en revisjonspliktig

Første ledd nr. 1 og 2 er omtalt i pkt. 6.7.

Første ledd nr. 3 er omtalt i pkt. 6.8.

Annet ledd er omtalt i pkt. 6.7.

til § 4-1 Generelle krav til uavhengighet og objektivitet

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 7.1.

Første ledd er en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen gjelder i tillegg til den konkrete oppregning i annet ledd.

Dersom det foreligger forhold som nevnt i annet ledd kan vedkommende revisor ikke revidere årsregnskapet for den revisjonspliktige. Dette gjelder uavhengig av om det konkrete forholdet anses å kunne svekke tilliten til revisor etter første ledd. Bestemmelsen i annet ledd nr. 2er ikke til hinder for at revisor har andel i verdipapirfond selv om fondet eier aksjer i det revisjonspliktige foretaket. Bestemmelsen i annet ledd nr. 5 er ikke til hinder for at revisor yter «teknisk bistand» dersom denne er av en slik karakter at den ikke er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Spørsmålet om hva som skal regnes som teknisk bistand er nærmere omtalt i pkt. 7.2.

I tredjeog fjerde ledd gis det regler om hvilke forhold hos revisors nærstående som er til hinder for at revisor reviderer årsregnskap.

til § 4-2 Revisjonsselskap

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 7.1.

Både den ansvarlige revisor og revisjonsselskapet vil ha ansvar for å påse at kravene til uavhengighet overholdes.

til § 4-3 Bruk av medarbeidere

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 7.1.

Bestemmelsen vil omfatte medarbeidere i revisjonsselskap og medarbeidere som benyttes av andre godkjente revisorer.

til § 4-4 Deltakelse i annen virksomhet

Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 7.2.

Bestemmelsen gjelder generelt for all virksomhet en godkjent revisor utøver.

til § 4-5 Rådgivningstjenester mv.

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 7.2.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at revisor yter «teknisk bistand» i forbindelse med utarbeidelse av årsregnskap.

til § 4-6 Andre forhold

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 7.3. Spørsmålet om honoraret fra en klient utgjør en så stor del av revisors honorar at det er egnet til å reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet må avgjøres konkret.

til § 4-7 Samarbeidsavtaler, eierandeler mv.

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 7.2. Bestemmelsen vil gjelde samarbeid mv. med både norske og utenlandske revisorer og foretak. Departementet kan i forskrift bestemme at reglene i kap. 4 om revisors uavhengighet og objektivitet skal gjelde når det foreligger en samarbeidsavtale som nevnt i bestemmelsen. Departementet kan herunder bestemme at deler av kapittelet skal gjelde.

til § 4-8 Unntak

Bestemmelsen gir hjemmel for Kredittilsynet til i enkeltvedtak å gjøre unntak fra reglene om revisors uavhengighet i § 4-1 annet og tredje ledd, § 4-2 samt § 4-3. Unntak kan bare gjøres når «særlige grunner» tilsier det.

til § 5-1 Revisjonens innhold

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 5.1.

til § 5-2 Revisors plikter

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 5.1. og 5.2.

Forhold som etter fjerde ledd skal påpekes skriftlig overfor den revisjonspliktiges ledelse, skal etter § 5-4 nummereres fortløpende.

til § 5-3 Dokumentasjon av oppdrag

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 5.4. Revisor skal kunne dokumentere hele revisjonsprosessen fra revisor har påtatt seg oppdraget til det er avsluttet gjennom avgivelse av revisjonsberetning etter § 5-6.

til § 5-4 Nummererte brev

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 5.2.

til § 5-5 Oppbevaring

Bestemmelsen omtales i pkt. 5.4.

til § 5-6 Revisjonsberetning

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 5.5 og samsvarer i hovedsak med de krav som stilles til revisjons innhold i § 5-1. Revisjonsberetning skal avgis uansett om årsregnskap foreligger eller ikke. Hvem revisjonsberetningen skal avgis til vil følge av bl.a. selskapslovgivningen. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gjelder egne frister for avgivelse av revisjonsberetningen, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 7-4.

til § 6-1 Revisors taushetsplikt

Bestemmelsen er nærmere omtalt i pkt. 8.1. og 8.2.

Revisors rett til å avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdraget til politiet og retten til å underrette politiet ved mistanke om straffbare handlinger som fremkommer av tredje ledd, gjelder uten hinder både av taushetsplikten etter første ledd og avtalt taushetsplikt.

til § 6-2 Revisors opplysningssplikt

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 8.2.

Opplysningsplikten etter første ledd vil gjelde overfor de alminnelige selskapsorganene, daglig leder samt gransker og kontrollkomité. Som gransker regnes den som er oppnevnt av skifteretten etter reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven. Det er stilt krav til kontrollkomité for bl.a. banker og forsikringsselskaper.

til § 7-1 Revisors rett og plikt til å si fra seg et revisoroppdrag

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 5.6.

til § 7-2 Ny revisor

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 5.6.

til § 8-1 Erstatningsansvar

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 11.3.

til § 8-2 Lemping

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 11.3.

til § 9-1 Tilbakekall av godkjenning

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 11.1. Adgangen til å fatte vedtak for en tidsbegrenset periode vil gjelde både der Kredittilsynet skal tilbakekalle godkjenning som følge av at vilkårene for godkjenning er bortfalt og der Kredittilsynet kan tilbakekalle godkjenningen etter annet og tredje ledd.

til § 9-2 Suspensjon av godkjenning

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 11.1.

til § 9-3 Straff

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 11.2.

til § 10-1 Revisorregisteret

Bestemmelsen er omtalt i kap. 10. For revisorer som er bosatt i annet EØS-land vil registeret inneholde opplysninger om D-nummer, jf. lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering § 4.

til § 10-2 Meldeplikt

Bestemmelsen er omtalt i kap. 10. Det legges til grunn at revisor og revisjonsselskap i minst mulig grad skal måtte melde fra om forhold som allerede fremgår av andre offentlige registre.

til § 10-3 Opplysninger fra revisorregisteret

Bestemmelsen er omtalt i kap. 10.

til § 10-4 Sletting av opplysninger

Bestemmelsen er omtalt i kap. 10.

til § 10-5 Forskrifter

Det legges til grunn at det i forskrift bør gis regler som sikrer en hensiktsmessig samordning med andre offentlige registre.

til § 11-1 Overgangsregler

Det vil ikke kreves ny godkjenning for revisor som har godkjenning etter gjeldende regelverk. Det vil kunne gis nærmere regler om godkjenning av utdanning og praksis som er gjennomført før lovens ikrafttredelse.

til § 11-2 Ikrafttredelse

Departementet legger til grunn at loven settes i kraft på samme tidspunkt eller senere enn ikrafttredelse av nye aksjelover og ny regnskapslov.

til § 11-3 Endring i andre lover

Lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer foreslås opphevet. Endringene som foreslås i andre lover er i hovedsak tekniske tilpasninger som følge av forslaget til ny revisorlov.

Ny revisorlov vil i stor grad erstatte reglene om revisor i aksjeloven og i allmennaksjeloven. De fleste av disse lovenes regler om revisor blir som følge av dette foreslått opphevet.

Regler om revisor er i dag inntatt i en rekke lover, bl.a. stiftelsesloven og lov om boligbyggelag. I forslaget til ny revisorlov har en tatt sikte på å oppheve de bestemmelser i særlovgivningen som regulerer tilsvarende forhold som det som vil fremgå av revisorloven.

Som omtalt under punkt 2.6 foreslår departementet å endre betegnelsen «valgt revisor» til «revisor som reviderer årsregnskapet». Dette medfører behov for endringer i en rekke andre lover som innholder regler om valgt revisor.

Enkelte av de lover som foreslås endret som følge av forslaget til ny revisorlov, ble tidligere endret ved lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 21-3. De endringer som foreslås i forslaget til ny revisorlov er basert på bestemmelsene slik de lyder etter vedtagelsen av aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44, jfr. omtalen av dette under pkt. 2.7.

til nr. 1 lov av 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet

Det foreslås tekniske endringer i § 9 for å bringe teksten i overensstemmelse med terminologien i forslaget til ny revisorlov. Endringen i § 10 har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket og at en del av bestemmelsene i aksjeloven er flyttet til revisorloven.

til nr. 2 lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet)

Endringen i § 3a har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov. Endringene i § 1 og 9 er nærmere omtalt i kap. 9.

til nr. 3 lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag

Endringen i § 67a har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket.

til nr. 4 lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag

Endringen i § 68 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov. Endringen i § 87a har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket.

til nr. 5 lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker

Endringen i § 13 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov, samt at en en del av bestemmelsene i aksjeloven er flyttet til revisorloven slik at henvisningen må endres.

Opphevelsen av § 36 første ledd og § 38 har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket. Endringen i § 37 innebærer at bestemmelsen flyttes fra § 38 femte ledd til § 37 nytt annet ledd, samtidig som det tas inn en henvisning til bestemmelsen i revisorloven § 5-2 fjerde ledd for å presisere hva som omfattes av plikten etter § 37 annet ledd.

til nr. 6 lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker

Endringen i § 14 har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket.

til nr. 7 lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer

Den nye revisorloven vil fullt ut avløse gjeldende revisorlov. Lov 14. juni 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer foreslås derfor opphevet.

til nr. 8 lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m.

Endringene i § 11 har for det vesentligste sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket. For øvrig er endringene i § 11 og i § 28 av teknisk karakter.

til nr. 9 lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

Endringen i § 3-13 nr. 2 bokstav b er en teknisk endring for å bringe lovteksten i overensstemmelse med gjeldende terminologi. Endringen i § 6-14 nr. 3 er en teknisk endring som følge av endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov. At en ikke foreslår formuleringen «revisor som revidere årsregnskapet» skyldes at det ikke er gitt at alle de selskap, foreninger, institusjoner eller innretninger som er nevnt i ligningsloven § 6-14 nr. 3 plikter å levere årsregnskap etter regnskapsloven.

til nr. 10 lov av 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral

Endringen i § 2-12 annet ledd har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket.

til nr. 11 lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet

Endringen i § 6-2 har sin bakgrunn i at en del av reglene i aksjeloven er flyttet til revisorloven.

til nr. 12 lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak

Endringen i § 44 er en teknisk endring som følge av forslaget til ny revisorlov. Endringen i § 45 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov.

til nr. 13 lov av 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket

Endringen i § 2-1, § 9-2 første ledd og § 11 har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket. Det er dessuten foreslått en teknisk endring som følge av forslaget til ny revisorlov.

til nr. 14 lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger

Endringen i § 3-11 har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket. Videre er det foretatt en endring i bestemmelsen som følge av endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov.

til nr. 15 lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og utviklingsfond

Det foreslås tekniske endringer i § 33. Endringen i § 34 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov.

til nr. 16 lov av 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader

De foreslås tekniske endringer i § 10 første ledd.

til nr. 17 lov av 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap

Endringene i § 34 og § 66 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov. Det foreslås tekniske endringer i § 39 og § 40 annet ledd.

til nr. 18 lov av 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap

Endringen i § 34 og § 66 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov. Det foreslås tekniske endringer i § 39 og § 40 annet ledd.

til nr. 19 lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner

Endringen i § 45 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov.

til nr. 20 lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

Reglene i aksjelovens kap. 7 blir i stor grad foreslått opphevet i forslaget til ny revisorlov. Disse foreslås erstattet av regler i revisorloven. De reglene som foreslås beholdt i aksjelovens kap. 7 er i hovedsak regler av selskapsrettslig karakter knyttet til revisor. Endringen i § 2-6 og § 5-26 er tekniske endringer som følge av at en del av bestemmelsene i aksjeloven er foreslått flyttet til revisorloven. Endringen i § 17-1 har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket. Endringen i § 20-5 og § 20-6 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov.

til nr. 21 lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

Reglene i allmennaksjelovens kap. 7 blir i stor grad foreslått opphevet i forslaget til ny revisorlov. Disse foreslås erstattet av regler i revisorloven. De reglene som foreslås beholdt i aksjelovens kap. 7 er i hovedsak regler av selskapsrettslig karakter knyttet til revisor. Endringen i § 2-6 og § 5-26 er tekniske endringer som følge av at en del av bestemmelsene i aksjeloven er foreslått flyttet til revisorloven. Endringen i § 17-1 har sin bakgrunn i at en vil unngå dobbeltbehandling i lovverket. Endringen i § 20-5 og § 20-6 har sin bakgrunn i endret begrepsbruk i forslaget til ny revisorlov.