2 Bakgrunn for saken

Spørsmålet om strukturtiltak for kystflåten har vært gjenstand for oppmerksomhet de siste årene.

I et vedtak 4. mai 1999 ba Stortinget om at det ble foretatt en utredning om hvorvidt enhetskvoteordninger kunne iverksettes for fartøy under 28 meter. På bakgrunn av dette vedtaket ble det i Vedlegg I til Fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2000, St.prp. nr. 1 1999-2000, gjort rede for en del spørsmål vedrørende bruk av enhetskvoteordninger innenfor kystflåten, og andre strukturtiltak som ville kunne nyttes. Her ble det blant annet lagt følgende føringer for det videre arbeid med strukturtiltak for kystflåten:

«Fiskeridepartementet legger i budsjettet opp til kapasitetstilpasning gjennom kondemneringsordninger kombinert med fornyelse for kystflåten under 28 meter og for enkelte grupper av havfiskeflåten. Til en viss grad vil bruken av reguleringssystemet og kondemneringstilskudd være alternative virkemidler, eller kunne supplere hverandre, i arbeidet med å utvikle et reguleringssystem som fremmer de fiskeripolitiske målsettingene om blant annet flåtefornyelse i ulike grupper. Bruken av disse virkemidlene må således sees i sammenheng.

Det vil derfor måtte vurderes reguleringsmodeller som kan legge til rette for at fartøy i gruppen under 28 meter også selv kan ta ansvar for tilpasning av antall fartøy i gruppen til ressursgrunnlaget, ved at reguleringsformen kan tilpasses innføring av en enhetskvoteordning eller andre former for strukturtilpasning, slik næringskomiteen har bedt om.

Det vil også kunne gi muligheter for nye eller i det minste justerte reguleringsordninger for de mindre fartøyene, idet disse ikke vil kunne representere det samme press mot ressursene som større fartøy. Her kan man tenke seg både lempeligere adgangsvilkår og ordninger for fellesdrift, investeringsfellesskap eller lignende, dersom det også for denne gruppen gis adgang til å dele gruppekvoten i et antall kvoter som kan være større enn antall fartøy som faktisk skal delta i fisket, og fordele disse ulikt mellom de deltakende fartøy innenfor gruppen basert på en tidligere opparbeidet adgang til å delta i dette fisket.»

Man ønsket således å kombinere ulike strukturvirkemidler overfor kystflåten.

Dette har senere blitt fulgt opp ved fortsatt bruk av statlig finansierte kondemneringsordninger, det har blitt fulgt opp i arbeidet med utviklingen av reguleringssystemet, både av offentlige myndigheter og ved forslag fra organisasjonene i næringen, og det har blitt arbeidet for å utvikle spesielle kvoteordninger for kystflåten etter at saltvannsfiskeloven § 5a nå gir hjemmel for slike ordninger også for fartøy under 28 meter. I proposisjonen til denne lovendringen, Ot.prp. nr. 39 (2000-2001), heter det blant annet følgende:

«Særlig er det viktig at kvoteordningene utformes slik at det enkelte rederi gis muligheter til å finansiere den nødvendige fornying av fartøyet, og gis muligheter til å legge opp en drift som sikrer virksomhet over en størst mulig del av året. Dette krever at det på en eller annen måte gis mulighet til å utvide kvotegrunnlaget for et fartøy. Innenfor rammen av en mer eller mindre fast fordeling av totalkvotene mellom ulike fartøy- og størrelsesgrupper, krever det en reduksjon av antall fartøy som faktisk deltar i fiske.»

Departementet vil derfor påpeke at det er viktig at ulike strukturvirkemidler sees i sammenheng for å realisere de fiskeripolitiske målsettingene, og at man også tar i betraktning hvordan de alminnelige reguleringstiltakene innvirker på strukturen i fiskeflåten. Arbeid med spesielle kvoteordninger, forslag om lukking av flere fiskerier for flere fartøygrupper og forslag om deling av grupper som hittil har vært samregulerte, jf. for eksempel den såkalte «Finnmarksmodellen», må derfor sees i sammenheng med tiltak som kondemneringsordninger.

Enhetskvoteordningene innenfor havfiskeflåten er i realiteten privatfinansierte struktur- og kondemneringsordninger. Slike ordninger kan gi god effekt i grupper hvor antall enheter ikke er større enn at det gir merkbare resultater for de gjenværende, ved at et forholdsvis lite antall fartøy blir tatt ut av fiske. For kystflåten kan dette stille seg annerledes, også i de adgangsbegrensede gruppene. Et flertall av de adgangsbegrensede gruppene i kystflåten består av et såvidt stort antall fartøy, at det over en periode vil være grunn til å supplere både spesielle kvoteordninger og statlige kondemneringsordninger, med ytterligere tiltak for å redusere antall fartøy.

Dette er i hovedtrekk bakgrunnen for forslaget om å etablere et strukturfond for fiskeflåten. Forslaget har også vært fremmet fra næringen, idet Landsmøtet i Norges Fiskarlag 14. oktober 2001 vedtok et forslag om å etablere et slikt strukturfond til kondemnering i fiskeflåten, som et tiltak for kapasitetstilpasning.

Landsmøtet la til grunn at bruk av økonomiske midler til å kjøpe ut fangstkapasitet vil være et effektivt virkemiddel for å tilpasse fiskeflåten bedre til ressursgrunnlaget, og gikk derfor inn for at næringen etablerer et slikt fond gjennom avgiftstrekk på flåteleddet, under forutsetning av at myndighetene stiller til disposisjon et minst like stort årlig beløp som det fiskerne selv genererer.

Forslaget om et slikt strukturfond ble videre behandlet under forhandlingene om fiskeriavtalen for 2002. I protokoll til avtalen mellom Norges Fiskarlag og Arbeids- og administrasjonsdepartementet om støttetiltak for fiskerinæringa for 2002 av 7. november 2001 heter det følgende:

«Partane er samde om at det framleis er stor overkapasitet både i havfiskeflåten og kystflåten. Det er viktig å føre vidare arbeidet med kapasitetsreduserande tiltak gjennom fleire heilskaplege grep, for å få ei effektiv strukturering av flåten. Det vil bli sett i gang ein nær dialog mellom Norges Fiskarlag og Fiskeridepartementet med sikte på å etablere ei ordning med eit strukturfond som kan finansiere ei kondemneringsordning. Dette vil krevje eit eige regelverk. Siktemålet er å få på plass eit lovbestemt avgiftstrekk på flåteleddet gjeldande frå 1. januar 2003.

Partane viser til at det innanfor dei seinare års avtaler er sett av midlar til strukturtiltak, og at det er til disposisjon om lag 30 mill. kroner til kondemnering for 2002, jf. § 3.»

Spørsmålet om et strukturfond er også tatt opp i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet, boks 6.6, hvor det heter:

«Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om spørsmålet om et strukturfond i fiskeflåten på en egnet måte etter at landsmøtet har behandlet saken.»