5 Høringsuttalelser

Høringsnotatet ble sendt følgende instanser og organisasjoner:

• Departementene

• Fiskeridirektoratet

• Sametinget

• Fylkeskommunene Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark

• Norges Fiskarkvinnelag

• Norges Fiskarlag

• Norges Kystfiskarlag

• Norsk Sjømannsforbund

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Sør-Norges Trålerlag

• Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening

• Riksantikvaren

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

• Salgslagenes Samarbeidsråd

• Norges naturvernforbund

Det er mottatt 28 høringsuttalelser. Av de som har uttalt seg om realiteten i saken, tas følgende med her:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har uttalt at man er enig i at det ikke skal opprettes eget styre for fondet, og at drøftingene om tildelingskriterier ikke bør knyttes for sterkt opp mot støtteavtalen for fiskerinæringen. Videre foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet at kondemneringsordningen formelt begrenses til 5 år i lovteksten, og at det kanskje bør foretas en første vurdering av effekten av ordningen allerede etter 2-3 år.

For øvrig viser departementet til en uttalelse fra Konkurransetilsynet, som har fremholdt at det bør innføres en ordning der fiskerettigheter gjøres omsettelige for å gi fiskerne insentiv til å si fra seg deltageradganger og konsesjoner, som et alternativt strukturtiltak. Tilsynet har uttalt følgende om dette:

«Etter vår vurdering vil behovet for tilskuddsordningen bli redusert dersom fiskerne får sterkere insentiver til å si fra seg deltageradgang i fisket og konsesjonen som er knyttet til deres fartøyer. Vi mener fiskerne vil få et slikt insentiv dersom det innføres en ordning der fiskerettighetene gjøres omsettelige. De minst effektive fiskerne kan da ta ut grunnrenten i fisket som et engangsbeløp ved å selge fiskerettigheten til de aktører som har høyest betalingsvilje. Disse aktørene vil sannsynligvis også være de som er best i stand til å nyttegjøre seg rettigheten.»

Tilsynet har i sin uttalelse for øvrig påpekt at «på kort sikt vil innføringen av en strukturavgift gi norske fiskere en kostnadsulempe sammenlignet med utenlandske fiskefartøy som lander fangst i Norge». Konkurransetilsynet utelukker ikke at dette vil kunne gi utenlandske fartøy en konkurransefordel i den videre omsetning av fisken. Det fremheves i tillegg at økonomisk teori tilsier at avgiftslegging vil påføre samfunnet et effektivitetstap dersom den ikke innføres som følge av en form for markedssvikt.

Nærings- og handelsdepartementethar uttalt at man er «generelt positivt innstilt til tiltak som kan føre til mer effektiv ressursbruk i næringen», men påpeker likevel at de er usikre på effekten av en slik ordning i forhold til eksempelvis en ordning med omsettelige kvoter. Videre påpeker departementet at loven bør gjøres tidsbegrenset, begrunnet med følgende to forhold:

«En tidsbegrensning vil kunne bidra til bedre måloppnåelse i forhold til ressursinnsatsen. Det vil sannsynligvis være lettere å få næringen til å akseptere en høyere avgiftssats på omsetningsleddet ved en klart tidsbegrenset ordning enn om det er usikkerhet om dette.

Vi kan heller ikke se bort i fra at en slik ordning som er ment å være midlertidig, likevel kan få en mer permanent karakter. Vi viser i den forbindelse til arbeids- og administrasjonsministerens forvaltningspolitiske redegjørelse, hvor det å rydde opp i lover og forskrifter er et sentralt område. I den forbindelse vises det til «Solnedgangsprinsippet», dvs. at forskrifter automatisk utløper på en bestemt dato hvis de ikke fornyes.»

Når det gjelder administrative forhold, er Nærings- og handelsdepartementet enig i at SND bør forvalte ordningen, og presiserer at den foreslåtte styringsmodell innebærer at ordningen formelt sett blir liggende under SNDs styre. Videre presiseres det at dersom ordningen skulle medføre kostnader den ikke selv kan eller bør dekke, må dette dekkes over Fiskeridepartementets budsjettposter.

Fiskeridirektoratet har ingen merknader til det konkrete lovendringsforslaget. Direktoratet er videre opptatt av at det vil være behov for å se reduksjonen av overkapasitet i et lengre perspektiv enn det som fremgår av høringsnotatet, og at teknologisk utvikling tilsier en årlig økning i kapasitet som vil innebære behov for kapasitetsreduserende tiltak også utover en 5-årsperiode. Direktoratet fremholder i den forbindelse følgende:

«I et langsiktig perspektiv kan en strukturavgift betraktes som en forløper til en eventuell permanent ressursavgift, noe som kan være hensiktsmessig å ha i tankene når en utformer de utfyllende bestemmelsene i forhold til lovhjemmelen.»

Troms fylkeskommunepresiserer at det var satt som en forutsetning fra Norges Fiskarlags side at «Staten skal bidra med minst like mye som næringen i finansieringen av et slikt fond». Troms Fylkeskommune er videre opptatt av en avgiftsbelastning på 1% er for høy, og fremholder i den forbindelse at en «realiserbar avgiftssats bør ligge på 0,3 - 0,5 %»

Norges Fiskarlag viser i sin høringsuttalelse til vedtak i sak 7, «Ressursfordelingsutvalgets innstilling - struktur i fiskeflåten», på Norges Fiskarlags Landsmøte i 2001, der det bl.a. heter:

«Landsmøtet mener at bruk av økonomiske midler til å «kjøpe ut» fangstkapasitet fortsatt vil kunne være et effektiv virkemiddel for å tilpasse fiskeflåten bedre til kvotegrunnlaget. Landsmøtet erkjenner at det med utgangspunkt i dagens prioriteringer av penger på statsbudsjettet vil være vanskelig å få staten til alene å bidra med økonomiske bevilgninger for å kondemnere gammel fiskefartøy tonnasje. Landsmøtet har derimot i likhet med utvalget bedre tro på den ideen som Fiskarlaget tidligere har fremmet om Fiskerienes strukturfond, hvor også næringen selv bidrar med penger som kan finansiere en kondemneringsordning.

Landsmøtet går derfor inn for at næringen etablerer et slikt fond, med avgiftstrekk på flåteleddet, under forutsetning av at myndighetene stiller til disposisjon et minst like stort årlig beløp som det fiskerne selv genererer. Landsmøtet ber om at Landsstyret følger opp nærmere detaljer omkring et slikt fond i en nær dialog med myndighetene.»

Norges Fiskarlag understreker at dette er organisasjonens grunnlag for å vurdere innføring av et strukturfond i fiskeflåten.

Fiskarlaget konstaterer at Fiskeridepartementet bruker begrepet «Et næringsfinansiert strukturfond». Laget stiller seg uforstående til dette, idet man fremhever landsmøtets forutsetning om at myndighetene bidrar til fondet minst på lik linje med fiskeflåten. Fiskarlaget forutsetter at regjeringen slår dette fast overfor Stortinget i forbindelse med behandlingen av lovhjemmelen for strukturfondet, og at regjeringen samtidig gir uttrykk for at den har til hensikt å oppfylle denne forutsetningen.

Fiskarlaget presiserer videre at man vil ta stilling til det konkrete regelverket for strukturfondet i forbindelse med egen høringsrunde om forskrifter for ordningen. Norges Fiskarlag understreker at «det er den konkrete utformingen av ordningen som vil være avgjørende for hvorvidt organisasjonen vil akseptere etablering av et strukturfond i fiskeflåten». Fiskarlaget fremholder i den forbindelse følgende:

«Norges Fiskarlag vurderer den foreslåtte ordlyden i forslaget til ny § 9b i Saltvannsfiskeloven som dekkende og å være utformet slik at den gir grunnlag for å etablere et strukturfond i tråd med Landsmøtets vedtak. Fiskarlaget vil likevel gå imot etableringen av denne hjemmelen med mindre myndighetene klart forplikter seg til å bidra til fondet i minst like stor utstrekning som næringen selv.»

Flere fylkes- og gruppeorganisasjonerhar i tillegg sendt sine uttalelser direkte til Fiskeridepartementet.

Norges Kystfiskarlagstiller seg uforstående til behovet for å innføre et strukturfond for kondemnering av fiskefartøy også i kystflåten, og «kan ikke se at et slikt tiltak vil bidra til å øke lønnsomheten og verdiskapningen i næringen». Kystfiskarlaget uttaler videre at man er «prinsipielt uenig i at norske fiskere skal pålegges en avgift som medfører til dels store tap i omsetningen, og som i praksis betyr at de tvinges til å betale for at de selv eller yrkeskollegaer må gå ut av næringen.» Kystfiskarlaget godtar heller ikke at Norges Fiskarlag sentralt er eneste representant for fiskerne i den videre forvaltningen av fondet.

Norges Sjømannsforbunduttaler at de ikke støtter innføringen av en slik avgift, og at nødvendig strukturering i de mindre flåtegrupper bør komme som resultat av innføring av enhetskvoteordninger og rederikvoteordning, tilsvarende det som er innført i havfiskeflåten. Under alle omstendigheter vil forbundet «motsette seg en avgift som får innvirkning på mannskapslotten».

Norsk Sjøoffisersforbunduttaler at de «ser nødvendigheten av ytterligere strukturering av fiskeflåten», men finner det likevel vanskelig å gå inn for et strukturfond med den inndekning som er foreslått fra Fiskeridepartementet. Sjøoffiserforbundet skriver i den forbindelse følgende:

«Det vil etter Norsk Sjøoffisersforbunds oppfatning være galt å pålegge den vanlige fisker å betale for at en med konsesjon i en bestemt fartøygruppe skal trekke seg ut av fisket. Det vil selvfølgelig øke verdiene for de gjenværende konsesjoner i gruppa så lenge den er lukket. Dette vil da ytterligere vanskeliggjøre for den «vanlige» fisker å skaffe seg sitt eget fartøy innenfor den gruppen han har sitt virke.»

Videre er forbundet opptatt av det ikke skal opprettes eget styre for strukturfondet.

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening - Industri og eksport uttaler på vegne av FHL at man er enig i at det er «fornuftig å strukturere flåten», men mener at dette bør skje på en naturlig måte. Følgelig går FHL sterkt imot at obligatoriske avgifter settes inn i prosessen. Statlige midler må etter FHLs oppfatning «ikke under noen omstendigheter tillates benyttet til et slikt formål». FHL er mer opptatt av alternative strukturtiltak, og skriver i den forbindelse følgende:

«Etter FHLs oppfatning vil det tjene saken bedre å øke aktivitetsterskelen for kvotetildeling og at kravet til utført fiske generelt må skjerpes. Ved slikt alternativ ville man oppnå det samme på sikt, uten kunstige avgiftstiltak».

FHL går på bakgrunn av dette imot - på prinsipielt grunnlag - at det etableres en lovhjemmel for innføring av strukturfond for kondemnering av fiskefartøy.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond slutter seg til at det etableres et strukturfond for fiskeflåten, og er innstilt på å påta seg administrasjonen av tilskuddstildelingen fra fondet. Videre er SND opptatt av at beslutningsstruktur, klageadgang og skatteforhold bør avklares i tilknytning til utformingen av lovhjemmel for ordningen. I den sammenheng skriver SND som følger:

«Det anbefales at SNDs beslutnings-struktur legges til grunn, og at det ikke etableres klageadgang.»