2 Forholdet til forvaltningsloven

2.1 Gjeldende rett

I henhold til forvaltningsloven § 1 regnes som forvaltningsorgan «et hvert organ for stat eller kommune». Det fremgår videre at privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. I forarbeidene til familievernkontorloven, Ot. prp. nr. 6 (1996-97), uttales det at det kan reises tvil om de kirkelige kontorene omfattes av definisjonen i forvaltningsloven § 1, og det oppsummeres slik: «De kirkelige kontorene må således sies å befinne seg i en gråsone i forhold til om de omfattes av lovens definisjon av forvaltningsorgan.»

I nevnte proposisjon fremgår det at det er særlig når det gjelder arbeidsgiveransvar at spørsmålet vil ha aktualitet. Ifølge forvaltningsloven § 2 annet ledd vil avgjørelser om bl.a. ansettelse og suspensjon regnes som enkeltvedtak og behandles etter reglene i loven. De kirkelige familievernkontorene praktiserte imidlertid på lovgivningstidspunktet et selvstendig arbeidsgiveransvar, og det ble lagt til grunn at en annen løsning ville være å gripe for sterkt inn i eiers rettigheter. Man valgte derfor å ikke gjøre forvaltningslovens bestemmelser fullt ut gjeldende for de kirkelige kontorene, men avgrenset den til å gjelde i klientsaker. Når det gjelder begrepet «klientsaker» var departementet klar over at det kunne oppstå tvil om avgrensningen. Det ble derfor avklart i proposisjonen at det i tvilstilfeller skulle legges en vid fortolkning av begrepet til grunn.

2.2 Forslaget i høringsbrevet

Departementet har i høringsnotatet foreslått at familievernkontorloven § 13 endres slik at det klart går frem at forvaltningsloven gjelder for alle kontorer, med unntak av forvaltningsloven § 2 annet ledd hva gjelder de kontorene som ikke anses som forvaltningsorgan i forvaltningslovens forstand. Dette ble begrunnet med at de kirkelige kontorene som ikke omfattes av definisjonen i forvaltningsloven § 1 fremdeles bør ha et selvstendig arbeidsgiveransvar, men bør omfattes av de øvrige bestemmelser i forvaltningsloven. Lovens avgrensning mot annet enn «klientsaker» kunne skape tvil om anvendelsen av forvaltningsloven, og departementet ønsket derfor å presisere bestemmelsen ytterligere.

2.3 Høringsinstansenes syn

Kun få høringsinstanser har hatt kommentarer til forslaget, men av de som har uttalt seg stiller de fleste seg positive til departementets forslag. Justisdepartementet mener imidlertid at den foreslåtte formuleringen bør vurderes grundig, slik at den ikke medfører utilsiktede endringer i forhold til dagens rettstilstand.

2.4 Departementets vurdering

Etter departementets oppfatning tilsier hensynet til klientene og forvaltningsrettslige likhetsprinsipper at forvaltningslovens regler gis anvendelse med det unntak som er inntatt i vårt forslag. Departementet kan ikke se noen hensyn som tilsier at de ulike typer kontorer skal ha forskjellige regler å forholde seg til utover dette.

Barne- og familiedepartementet vil etter dette foreslå en bestemmelse i samsvar med høringsutkastet, jf. utkastet til § 13.