4 Opplysningsplikt til sosialtjenesten

4.1 Gjeldende rett

Foruten den opplysningsplikten som gjelder overfor barneverntjenesten, jf. familievernkontorloven § 10, inneholder loven en bestemmelse om at fagpersonell ved kontorene av eget tiltak skal gi sosialtjenesten opplysninger om forhold som kan føre til tiltak fra sosialtjenestens side, jf. § 9. Slike opplysninger kan imidlertid bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt de ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Helsepersonelloven § 32 annet ledd inneholder en egen bestemmelse om opplysningsplikt til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Opplysningsplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt, og omfatter både det å gi opplysninger etter eget tiltak og etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester.

4.2 Forslaget i høringsbrevet

Etter departementets oppfatning vil også familievernkontorene kunne få opplysninger om gravide rusmisbrukere, og av hensyn til barnets beste bør derfor alt fagpersonell ved kontorene, i likhet med for eksempel helsepersonell, kunne gi opplysninger videre til sosialtjenesten. På denne bakgrunn foreslo departementet at en tilsvarende opplysningspliktbestemmelse som den som finnes i helsepersonelloven § 32 og barnevernloven § 6-7 inntas i familievernkontorloven § 9 annet ledd.

4.3 Høringsinstansenes syn

Kun få høringsinstanser har uttalt seg til forslaget. Langt de fleste høringsinstansene, herunder Sosial- og helsedepartementet, støtter forslaget. En høringsinstans, Kirkens Familierådgivning Otta, har innvendinger mot forslaget og mener opplysningsplikten er for bredt anlagt.

4.4 Departementets vurdering

Barne- og familiedepartementet opprettholder forslaget i høringsnotatet, jf. utkast til § 9 annet ledd.