6 Utestenging

6.1 Gjeldende rett

Universitets- og høyskoleloven § 4-8 omhandler utestenging og bortvisning. Etter første ledd kan en student utestenges fra institusjonen i inntil ett år hvis studenten opptrer grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers. Bestemmelsen omfatter personer som ved aggressiv eller plagsom opptreden ødelegger arbeidsmiljøet for medstudenter eller ansatte. Vedtak om utvisning etter første ledd kan først skje etter at styret har forsøkt en mildere reaksjonsform, herunder bortvisning fra nærmere bestemte områder på utdanningsinstitusjonen i inntil ett år. I tillegg kreves det etter første ledd at styret skal gi vedkommende student advarsel om både bortvisning og utvisning før vedtak etter første ledd treffes.

Etter annet ledd kan en student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, utestenges fra institusjonene i inntil tre år. Etter annet ledd blir ikke studenten bortvist eller får advarsel fra styret om utestengning som etter første ledd, da det etter annet ledd dreier seg om så grove forhold at vedkommende student fullstendig utestenges fra studiet i inntil tre år.

Vedtak om utestenging ledd treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-1. Styret selv eller klagenemnden er pålagt å vurdere alvorlighetsgraden på opptredenen og tilhørende omstendigheter i forhold til lengden på utestengingsvedtaket.

Etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 tredje ledd kan en student som er tatt i fusk eller som har brukt falskt vitnemål både utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner som går inn under loven, i inntil ett år. Bestemmelsen innebærer at en student som er utestengt ved én institusjon ikke kan gå opp til eksamen ved en annen institusjon i utestengingsperioden.

Når det gjelder en student som blir utestengt etter § 4-8, første og andre ledd, er det etter gjeldende lov ikke adgang til å frata studenten retten til å gå opp til eksamen ved en annen institusjon i utestengingsperioden. På denne bakgrunn kan en student som er utestengt etter disse bestemmelsene fortsette samme studium ved andre institusjoner. Videre foreligger det her ingen tilsvarende hjemmel som i § 4-8 tredje ledd om informasjonsutveksling om vedtak om utestenging.

6.2 Forslag i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet at en student som utestenges med hjemmel i § 4-8 første og annet ledd fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven i utestengingsperioden. Departementet ønsket med forslaget å hindre at studenter som er utestengt etter denne bestemmelsen kan ta eksamen i utestengingsperioden ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven.

I høringsbrevet ble det videre foreslått at andre universiteter og høyskoler kan informeres om disse utestengingsvedtakene. Tilsvarende informasjonsregler gjelder for vedtak om fusk etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 tredje ledd. Det ble særlig påpekt at informasjonsutveksling mellom institusjonene under universitets- og høyskoleloven er vesentlig for at en student som er utestengt etter § 4-8 første eller annet ledd faktisk ikke tar eksamener ved andre institusjoner.

6.3 Høringsinstansens merknader

De aller fleste høringsinstansene støtter forslaget til endringene. Universitetet i miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole ønsker en informasjonsplikt, og ikke bare en informasjonsadgang som det fremgikk av forslaget. Videre ønsker Høgskolen i Stord og Haugesund at karantenetiden i første ledd er på 2 til 3 år, og ikke i ett år som det er i dag og foreslått videreført i forslaget i høringsbrevet. Klagenemnden ved BI mener at det ikke er klart hvem som treffer vedtak om utvidet utestenging, det vil si utestenging fra samtlige institusjoner under loven. Norsk Studentunion mener det bør foreligge tungtveiende grunner for å frata noen studieretten ved en annen institusjon.

6.4 Departementets vurdering

Departementet vil påpeke at universitets- og høyskoleloven § 4-8 første og annet ledd omhandler utestenging basert på ulike forhold når det gjelder en students opptreden og oppførsel, samt at bestemmelsene skal ivareta til dels ulike hensyn.

Vilkårene for å utestenge etter første ledd er at studenten opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers. Her må hensynet til medstudenter og ansatte veies opp mot den belastning et utstengingsvedtak utgjør for studenten.

Etter bestemmelsens annet ledd kan det fattes vedtak om utestenging der en student grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse. Bestemmelsen omfatter studier med klinisk undervisning eller praksisopplæring og formålet er å beskytte pasienter, klienter, barnehagebarn, elever og andre som studenten har med å gjøre under studiet. Etter denne bestemmelsen kreves det ikke at styret skriftlig varsler studenten som etter første ledd før vedtak om utestenging fattes.

Departementet mener som foreslått i høringsbrevet at det skal være adgang til å frata en student rett til å gå opp til eksamen i utestengingsperioden der det foreligger et vedtak om utestenging etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 første eller annet ledd, men at det må skilles mellom første og annet ledd når det gjelder hva studenten skal utestenges fra. Utestenging etter første ledd er ment å beskytte medelever og ansatte fra grovt forstyrrende og aggressiv opptreden, mens utestenging etter annet ledd er ment å beskytte en særskilt gruppe mennesker som studenten har kontakt med i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Det er et vilkår for utestenging etter annet ledd av opptredenen har skapt fare for liv eller helse for mennesker studenten har med å gjøre som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, og det er altså tale om en grovere overtredelse enn beskrevet i først ledd.

Departementet mener at utestenging på grunn av oppførsel og opptreden beskrevet i første ledd skal kunne omfatte utestenging fra samtlige institusjoner under universitets- og høyskoleloven i tillegg til at studenten kan fratas retten til å gå opp til alle typer eksamener ved universiteter og høyskoler. Utestengingsperioden er begrenset til ett år, og departementet mener at det i denne perioden vil være i tråd med bestemmelsen hensikt, om å beskytte medelever og ansatte, at det er adgang til å utestenge vedkommende fra samtlige institusjoner og eksamener i utestengingsperioden.

Vedtak om utestenging etter § 4-8 annet ledd er ment å beskytte personer som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Departementet mener at det i disse tilfellene ikke er grunnlag for å utestenge studenten fra samtlige studier og eksamener under universitets- og høyskoleloven, men at det er tilstrekkelig for å ivareta bestemmelsens formål at studenten blir utestengt fra studier med klinisk undervisning eller praksisopplæring, samt eksamener i disse studiene. Etter annet ledd kan det fattes vedtak om utestenging i inntil tre år, så hensynet til å beskytte pasienter, klienter, barnehagebarn mv. i annet ledd er etter departementets syn i tilstrekkelig grad ivaretatt.

Departementet presiserer at bestemmelsene om utestenging etter § 4-8 første og annet ledd i likhet med utestenging etter § 4-8 tredje ledd kun gir styret eller institusjonens klagenemnd en mulighet til å utestenge en student som har oppført seg slik som beskrevet i den aktuelle bestemmelse. Det er således ikke pålagt å utestenge studenten selv om vilkårene for utestenging er oppfylt. I vurderingen av om en student skal utestenges etter § 4-8 første eller annet ledd må styret eller institusjonens klagenemnd vurdere alvoret i den handling som foreligger og avpasse graden og varigheten av utestengingen til forholdet. Det er viktig å huske på at hensikten bak utestenging etter første og annet ledd ikke er å ilegge studenten en sanksjon, slik det er ved utestenging på grunn av fusk etter tredje ledd. Hensikten er å beskytte andre mennesker, og utestengingen bør derfor ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta dette hensynet. Styret eller institusjonens klagenemnd, som fatter vedtak om utestenging, er forpliktet til å foreta en individuell vurdering av hvert enkelt tilfellene og fatte vedtak med et innhold som er tilpasset forholdene som ligger til grunn for utestengingen. Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med minst to tredels flertall og departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet etter § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans, jf. § 4-8 fjerde ledd.

Når det gjelder forslaget om å åpne for at institusjonene under universitets- og høyskoleloven kan informere hverandre var det enkelte av høringsinstansene som ønsket en informasjonsplikt, og ikke bare en informasjonsadgang.

Departementet er av den oppfatning av at informasjonsutveksling om vedtak om utestengelse er en hensiktsmessig måte å sikre at institusjonene blir oppdatert på hvilke utestengingsvedtak som fattes i sektoren, og på denne måten hindre at vedkommende kan ta eksamener ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven i utestengingsperioden.

Departementet mener at det bør foreligge en informasjonsplikt, og ikke bare en informasjonsadgang til å utveksle informasjon om utestengingsvedtakene. Dette vil etter departementets syn sikre at informasjonen blir utvekslet, samt at formålet om å hindre at en utestengt student kan ta eksamen eller fortsette på studiet ved en annen institusjon i utestengingsperioden i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. For å sikre at det blir etablert gode og sikre rutiner rundt informasjonsutvekslingen, går departementet inn for at det gis hjemmel til at departementet nærmere kan fastsette rutiner for informasjonsutvekslingen i forskrift.

Det vises til lovforslaget § 4-8 første og annet ledd.